< Markus 15 >
1 Det tok alt til å dagast då dei øvste prestarne med styresmennerne og dei skriftlærde - heile den Høgste Retten - var ferdige med rådleggjingi si. Då batt dei Jesus og førde honom burt og gav honom yver til Pilatus.
Et confestim, mane consilium facientes summi sacerdotes cum senioribus, et scribis, et universo concilio, vincientes Iesum, duxerunt, et tradiderunt Pilato.
2 Pilatus spurde honom: «Er du kongen yver jødarne?» - «Det er dine ord, » svara Jesus.
Et interrogavit eum Pilatus: Tu es rex Iudæorum? At ille respondens, ait illi: Tu dicis.
3 Dei øvste prestarne kom med mange klagemål mot honom.
Et accusabant eum summi sacerdotes in multis.
4 Då spurde Pilatus honom att: «Svarar du ingen ting? Høyr alt det dei klagar deg for!»
Pilatus autem rursum interrogavit eum, dicens: Non respondes quidquam? Vide in quantis te accusant.
5 Men Jesus svara ikkje eit ord meir, so Pilatus tok til å undrast.
Iesus autem amplius nihil respondit, ita ut miraretur Pilatus.
6 Kvar høgtid gav Pilatus deim ein fange fri, den som dei sjølve bad um.
Per diem autem festum solebat dimittere illis unum ex vinctis, quemcumque petissent.
7 Og ein som heitte Barabbas sat då fengsla i hop med nokre ufredsmenner; dei hadde gjort eit upplaup og drepe nokon.
Erat autem qui dicebatur Barrabas, qui cum seditiosis erat vinctus, qui in seditione fecerat homicidium.
8 So kom folket upp og tok til å beda um det som Pilatus var van med å gjera for deim.
Et cum ascendisset turba, cœpit rogare, sicut semper faciebat illis.
9 Då svara han deim: «Vil de eg skal gjeva dykk jødekongen fri?»
Pilatus autem respondit eis, et dixit: Vultis dimittam vobis regem Iudæorum?
10 for han skyna det var av ovund dei øvste prestarne hadde gjeve Jesus yver til honom.
Sciebat enim quod per invidiam tradidissent eum summi sacerdotes.
11 Men dei øvste prestarne fekk eggja upp folket, so dei bad at han heller skulde gjeva deim Barabbas fri.
Pontifices autem concitaverunt turbam, ut magis Barabbam dimitteret eis.
12 Då tok Pilatus til ords att og sagde: «Kva vil de då eg skal gjera med honom som de kallar kongen yver jødarne?»
Pilatus autem iterum respondens, ait illis: Quid ergo vultis faciam regi Iudæorum?
13 Dei svara med å ropa: «Krossfest honom!»
At illi iterum clamaverunt: Crucifige eum.
14 «Kva vondt hev han då gjort?» sagde Pilatus. Men dei ropa berre endå sterkare: «Krossfest honom!»
Pilatus vero dicebat illis: Quid enim mali fecit? At illi magis clamabant: Crucifige eum.
15 Pilatus vilde gjerne gjera folket til lags. Han gav deim Barabbas fri, men Jesus let han piskast, og gav honom yver til hermennerne sine, so dei skulde krossfesta honom.
Pilatus autem volens populo satisfacere, dimisit illis Barabbam, et tradidit Iesum flagellis cæsum, ut crucifigeretur.
16 Hermennerne førde Jesus inn i garden, i borgi, og kalla i hop heile vakti.
Milites autem duxerunt eum in atrium prætorii, et convocant totam cohortem,
17 Dei klædde honom i ei purpurkåpa, og sette på honom ein klungerkrans som dei hadde fletta,
et induunt eum purpura, et imponunt ei plectentes spineam coronam.
18 og tok til å helsa honom: «Heil deg, jødekonge!»
Et cœperunt salutare eum: Ave rex Iudæorum.
19 So slo dei honom i hovudet med ei røyr, og sputta på honom, og lagde seg på kne og hyllte honom.
Et percutiebant caput eius arundine: et conspuebant eum, et ponentes genua, adorabant eum.
20 Då dei hadde spotta honom som dei vilde, klædde dei av honom purpurkåpa, og hadde på honom hans eigne klæde, og so leidde dei honom ut og skulde krossfesta honom.
Et postquam illuserunt ei, exuerunt illum purpura, et induerunt eum vestimentis suis: et educunt illum ut crucifigerent eum.
21 Då gjekk det ein mann framum, som kom frå marki; det var Simon frå Kyrene, far åt Aleksander og Rufus; honom nøydde dei til å bera krossen hans.
Et angariaverunt prætereuntem quempiam, Simonem Cyrenæum venientem de villa, patrem Alexandri, et Rufi, ut tolleret crucem eius.
22 Dei førde honom til den staden som heiter Golgata - det er det same som Skallestaden -.
Et perducunt illum in Golgotha locum: quod est interpretatum Calvariæ locus.
23 Der baud dei honom vin med myrra i; men han vilde ikkje hava det.
Et dabant ei bibere myrrhatum vinum: et non accepit.
24 So feste dei honom til krossen. Klædi hans skifte dei millom seg, og drog strå um kva kvar skulde hava.
Et crucifigentes eum, diviserunt vestimenta eius, mittentes sortem super eis, quis quid tolleret.
25 Det var i den tridje timen dei krossfeste honom.
Erat autem hora tertia: et crucifixerunt eum.
26 På krossen var det sett ei innskrift som nemnde skuldi hans; ho lydde so: Kongen yver jødarne.
Et erat titulus causæ eius inscriptus: REX IUDÆORUM.
27 Saman med honom krossfeste dei tvo røvarar, ein på hans høgre og ein på hans vinstre sida;
Et cum eo crucifigunt duos latrones: unum a dextris, et alium a sinistris eius.
28 og då sannast det skriftordet som segjer: «Og han vart rekna millom brotsmenner.»
Et impleta est scriptura, quæ dicit: Et cum iniquis reputatus est.
29 Dei som gjekk framum, hædde honom og riste på hovudet og sagde: «Å, du som riv ned templet og byggjer det upp att på tri dagar!
Et prætereuntes blasphemabant eum, moventes capita sua, et dicentes: Vah qui destruis templum Dei, et in tribus diebus reædificas:
30 Hjelp deg no sjølv, og stig ned av krossen!»
salvum fac temetipsum descendens de cruce.
31 Sameleis spotta dei øvste prestarne og, både dei og dei skriftlærde, og sagde seg imillom: «Andre hev han hjelpt, seg sjølv kann han ikkje hjelpa!
Similiter et summi sacerdotes illudentes, ad alterutrum cum scribis dicebant: Alios salvos fecit, seipsum non potest salvum facere.
32 Lat no Messias, Israels konge, stiga ned av krossen, so me kann sjå det og tru!» Dei som var krossfeste med honom, gav seg og til å skjella honom ut.
Christus rex Israel descendat nunc de cruce, ut videamus, et credamus. Et qui cum eo crucifixi erant, convitiabantur ei.
33 Då den sette timen var komen, vart det myrkt yver heile landet, alt til den niande timen.
Et facta hora sexta, tenebræ factæ sunt per totam terram usque in horam nonam.
34 Og i den niande timen ropa Jesus med høg røyst: «Elo’i, Elo’i, lama sabaktani?» det er: «Min Gud, min Gud, kvi hev du forlate meg?»
Et hora nona exclamavit Iesus voce magna, dicens: Eloi, eloi, lamma sabacthani? quod est interpretatum: Deus meus, Deus meus, ut quid dereliquisti me?
35 Nokre av deim som stod der sagde, då dei høyrde det: «No ropar han på Elia!»
Et quidam de circumstantibus audientes, dicebant: Ecce Eliam vocat.
36 Då sprang det ein fram, duppa ein svamp i vineddik, sette honom på ei tein og let Jesus få drikka og sagde: «Venta! Lat oss sjå um Elia kjem og vil taka honom ned!»
Currens autem unus, et implens spongiam aceto, circumponensque calamo, potum dabat ei, dicens: Sinite, videamus si veniat Elias ad deponendum eum.
37 Og Jesus gav ifrå seg eit høgt rop, og andast.
Iesus autem emissa voce magna expiravit.
38 Då rivna forhenget i templet midt i tvo, ovantil og radt ned.
Et velum templi scissum est in duo, a summo usque deorsum.
39 Og då hovudsmannen som stod der midt framfyre honom, såg korleis han andast, sagde han: «Den mannen var visst og sant Guds Son!»
Videns autem Centurio, qui ex adverso stabat, quia sic clamans expirasset, ait: Vere hic homo Filius Dei erat.
40 Det var og nokre kvinnor der, som stod eit stykke undan og såg på. Millom deim var både Maria Magdalena, og Maria mor åt Jakob den yngre og Joses, og Salome,
Erant autem et mulieres de longe aspicientes: inter quas erat Maria Magdalene, et Maria Iacobi minoris, et Ioseph mater, et Salome:
41 som alle hadde fylgt honom med han var i Galilæa, og tent honom, og mange andre kvinnor, som hadde vore med honom upp til Jerusalem.
et cum esset in Galilæa, sequebantur eum, et ministrabant ei, et aliæ multæ, quæ simul cum eo ascenderant Ierosolymam.
42 Det var då fyrebuingsdagen eller dagen fyre kviledagen, og då det alt leid mot kvelden,
Et cum iam sero esset factum (quia erat parasceve, quod est ante Sabbatum)
43 kom Josef frå Arimatæa, ein gjæv rådsherre, som og venta på Guds rike; han våga seg til å ganga inn til Pilatus og beda um likamen åt Jesus.
venit Ioseph ab Arimathæa nobilis decurio, qui et ipse erat expectans regnum Dei, et audacter introivit ad Pilatum, et petiit corpus Iesu.
44 Pilatus undrast på um han alt var slokna;
Pilatus autem mirabatur si iam obiisset. Et accersito centurione, interrogavit eum si iam mortuus esset.
45 han kalla hovudsmannen til seg, og spurde um Jesus nyst var slokna, og då han hadde fenge vissa um det av hovudsmannen, let han Josef få liket.
Et cum cognovisset a centurione, donavit corpus Ioseph.
46 So kjøpte Josef linty og tok honom ned, sveipte honom i lintyet og lagde honom i ei grav som var hoggi ut i berget, og so velte han ein stein attfor gravopningi.
Ioseph autem mercatus sindonem, et deponens eum involvit sindone, et posuit eum in monumento, quod erat excisum de petra, et advolvit lapidem ad ostium monumenti.
47 Og Maria Magdalena og Joses-Maria såg staden der han vart lagd.
Maria autem Magdalene, et Maria Ioseph aspiciebant ubi poneretur.