Markus 15
1 Det tok alt til å dagast då dei øvste prestarne med styresmennerne og dei skriftlærde - heile den Høgste Retten - var ferdige med rådleggjingi si. Då batt dei Jesus og førde honom burt og gav honom yver til Pilatus.
Al mattino i sommi sacerdoti, con gli anziani, gli scribi e tutto il sinedrio, dopo aver tenuto consiglio, misero in catene Gesù, lo condussero e lo consegnarono a Pilato.
2 Pilatus spurde honom: «Er du kongen yver jødarne?» - «Det er dine ord, » svara Jesus.
Allora Pilato prese a interrogarlo: «Sei tu il re dei Giudei?». Ed egli rispose: «Tu lo dici».
3 Dei øvste prestarne kom med mange klagemål mot honom.
I sommi sacerdoti frattanto gli muovevano molte accuse.
4 Då spurde Pilatus honom att: «Svarar du ingen ting? Høyr alt det dei klagar deg for!»
Pilato lo interrogò di nuovo: «Non rispondi nulla? Vedi di quante cose ti accusano!».
5 Men Jesus svara ikkje eit ord meir, so Pilatus tok til å undrast.
Ma Gesù non rispose più nulla, sicché Pilato ne restò meravigliato.
6 Kvar høgtid gav Pilatus deim ein fange fri, den som dei sjølve bad um.
Per la festa egli era solito rilasciare un carcerato a loro richiesta.
7 Og ein som heitte Barabbas sat då fengsla i hop med nokre ufredsmenner; dei hadde gjort eit upplaup og drepe nokon.
Un tale chiamato Barabba si trovava in carcere insieme ai ribelli che nel tumulto avevano commesso un omicidio.
8 So kom folket upp og tok til å beda um det som Pilatus var van med å gjera for deim.
La folla, accorsa, cominciò a chiedere ciò che sempre egli le concedeva.
9 Då svara han deim: «Vil de eg skal gjeva dykk jødekongen fri?»
Allora Pilato rispose loro: «Volete che vi rilasci il re dei Giudei?».
10 for han skyna det var av ovund dei øvste prestarne hadde gjeve Jesus yver til honom.
Sapeva infatti che i sommi sacerdoti glielo avevano consegnato per invidia.
11 Men dei øvste prestarne fekk eggja upp folket, so dei bad at han heller skulde gjeva deim Barabbas fri.
Ma i sommi sacerdoti sobillarono la folla perché egli rilasciasse loro piuttosto Barabba.
12 Då tok Pilatus til ords att og sagde: «Kva vil de då eg skal gjera med honom som de kallar kongen yver jødarne?»
Pilato replicò: «Che farò dunque di quello che voi chiamate il re dei Giudei?».
13 Dei svara med å ropa: «Krossfest honom!»
Ed essi di nuovo gridarono: «Crocifiggilo!».
14 «Kva vondt hev han då gjort?» sagde Pilatus. Men dei ropa berre endå sterkare: «Krossfest honom!»
Ma Pilato diceva loro: «Che male ha fatto?». Allora essi gridarono più forte: «Crocifiggilo!».
15 Pilatus vilde gjerne gjera folket til lags. Han gav deim Barabbas fri, men Jesus let han piskast, og gav honom yver til hermennerne sine, so dei skulde krossfesta honom.
E Pilato, volendo dar soddisfazione alla moltitudine, rilasciò loro Barabba e, dopo aver fatto flagellare Gesù, lo consegnò perché fosse crocifisso.
16 Hermennerne førde Jesus inn i garden, i borgi, og kalla i hop heile vakti.
Allora i soldati lo condussero dentro il cortile, cioè nel pretorio, e convocarono tutta la coorte.
17 Dei klædde honom i ei purpurkåpa, og sette på honom ein klungerkrans som dei hadde fletta,
Lo rivestirono di porpora e, dopo aver intrecciato una corona di spine, gliela misero sul capo.
18 og tok til å helsa honom: «Heil deg, jødekonge!»
Cominciarono poi a salutarlo: «Salve, re dei Giudei!».
19 So slo dei honom i hovudet med ei røyr, og sputta på honom, og lagde seg på kne og hyllte honom.
E gli percuotevano il capo con una canna, gli sputavano addosso e, piegando le ginocchia, si prostravano a lui.
20 Då dei hadde spotta honom som dei vilde, klædde dei av honom purpurkåpa, og hadde på honom hans eigne klæde, og so leidde dei honom ut og skulde krossfesta honom.
Dopo averlo schernito, lo spogliarono della porpora e gli rimisero le sue vesti, poi lo condussero fuori per crocifiggerlo.
21 Då gjekk det ein mann framum, som kom frå marki; det var Simon frå Kyrene, far åt Aleksander og Rufus; honom nøydde dei til å bera krossen hans.
Allora costrinsero un tale che passava, un certo Simone di Cirene che veniva dalla campagna, padre di Alessandro e Rufo, a portare la croce.
22 Dei førde honom til den staden som heiter Golgata - det er det same som Skallestaden -.
Condussero dunque Gesù al luogo del Gòlgota, che significa luogo del cranio,
23 Der baud dei honom vin med myrra i; men han vilde ikkje hava det.
e gli offrirono vino mescolato con mirra, ma egli non ne prese.
24 So feste dei honom til krossen. Klædi hans skifte dei millom seg, og drog strå um kva kvar skulde hava.
Poi lo crocifissero e si divisero le sue vesti, tirando a sorte su di esse quello che ciascuno dovesse prendere.
25 Det var i den tridje timen dei krossfeste honom.
Erano le nove del mattino quando lo crocifissero.
26 På krossen var det sett ei innskrift som nemnde skuldi hans; ho lydde so: Kongen yver jødarne.
E l'iscrizione con il motivo della condanna diceva: Il re dei Giudei.
27 Saman med honom krossfeste dei tvo røvarar, ein på hans høgre og ein på hans vinstre sida;
Con lui crocifissero anche due ladroni, uno alla sua destra e uno alla sinistra.
28 og då sannast det skriftordet som segjer: «Og han vart rekna millom brotsmenner.»
29 Dei som gjekk framum, hædde honom og riste på hovudet og sagde: «Å, du som riv ned templet og byggjer det upp att på tri dagar!
I passanti lo insultavano e, scuotendo il capo, esclamavano: «Ehi, tu che distruggi il tempio e lo riedifichi in tre giorni,
30 Hjelp deg no sjølv, og stig ned av krossen!»
salva te stesso scendendo dalla croce!».
31 Sameleis spotta dei øvste prestarne og, både dei og dei skriftlærde, og sagde seg imillom: «Andre hev han hjelpt, seg sjølv kann han ikkje hjelpa!
Ugualmente anche i sommi sacerdoti con gli scribi, facendosi beffe di lui, dicevano: «Ha salvato altri, non può salvare se stesso!
32 Lat no Messias, Israels konge, stiga ned av krossen, so me kann sjå det og tru!» Dei som var krossfeste med honom, gav seg og til å skjella honom ut.
Il Cristo, il re d'Israele, scenda ora dalla croce, perché vediamo e crediamo». E anche quelli che erano stati crocifissi con lui lo insultavano.
33 Då den sette timen var komen, vart det myrkt yver heile landet, alt til den niande timen.
Venuto mezzogiorno, si fece buio su tutta la terra, fino alle tre del pomeriggio.
34 Og i den niande timen ropa Jesus med høg røyst: «Elo’i, Elo’i, lama sabaktani?» det er: «Min Gud, min Gud, kvi hev du forlate meg?»
Alle tre Gesù gridò con voce forte: Eloì, Eloì, lemà sabactàni?, che significa: Dio mio, Dio mio, perché mi hai abbandonato?
35 Nokre av deim som stod der sagde, då dei høyrde det: «No ropar han på Elia!»
Alcuni dei presenti, udito ciò, dicevano: «Ecco, chiama Elia!».
36 Då sprang det ein fram, duppa ein svamp i vineddik, sette honom på ei tein og let Jesus få drikka og sagde: «Venta! Lat oss sjå um Elia kjem og vil taka honom ned!»
Uno corse a inzuppare di aceto una spugna e, postala su una canna, gli dava da bere, dicendo: «Aspettate, vediamo se viene Elia a toglierlo dalla croce».
37 Og Jesus gav ifrå seg eit høgt rop, og andast.
Ma Gesù, dando un forte grido, spirò.
38 Då rivna forhenget i templet midt i tvo, ovantil og radt ned.
Il velo del tempio si squarciò in due, dall'alto in basso.
39 Og då hovudsmannen som stod der midt framfyre honom, såg korleis han andast, sagde han: «Den mannen var visst og sant Guds Son!»
Allora il centurione che gli stava di fronte, vistolo spirare in quel modo, disse: «Veramente quest'uomo era Figlio di Dio!».
40 Det var og nokre kvinnor der, som stod eit stykke undan og såg på. Millom deim var både Maria Magdalena, og Maria mor åt Jakob den yngre og Joses, og Salome,
C'erano anche alcune donne, che stavano ad osservare da lontano, tra le quali Maria di Màgdala, Maria madre di Giacomo il minore e di ioses, e Salome,
41 som alle hadde fylgt honom med han var i Galilæa, og tent honom, og mange andre kvinnor, som hadde vore med honom upp til Jerusalem.
che lo seguivano e servivano quando era ancora in Galilea, e molte altre che erano salite con lui a Gerusalemme.
42 Det var då fyrebuingsdagen eller dagen fyre kviledagen, og då det alt leid mot kvelden,
Sopraggiunta ormai la sera, poiché era la Parascève, cioè la vigilia del sabato,
43 kom Josef frå Arimatæa, ein gjæv rådsherre, som og venta på Guds rike; han våga seg til å ganga inn til Pilatus og beda um likamen åt Jesus.
Giuseppe d'Arimatèa, membro autorevole del sinedrio, che aspettava anche lui il regno di Dio, andò coraggiosamente da Pilato per chiedere il corpo di Gesù.
44 Pilatus undrast på um han alt var slokna;
Pilato si meravigliò che fosse gia morto e, chiamato il centurione, lo interrogò se fosse morto da tempo.
45 han kalla hovudsmannen til seg, og spurde um Jesus nyst var slokna, og då han hadde fenge vissa um det av hovudsmannen, let han Josef få liket.
Informato dal centurione, concesse la salma a Giuseppe.
46 So kjøpte Josef linty og tok honom ned, sveipte honom i lintyet og lagde honom i ei grav som var hoggi ut i berget, og so velte han ein stein attfor gravopningi.
Egli allora, comprato un lenzuolo, lo calò giù dalla croce e, avvoltolo nel lenzuolo, lo depose in un sepolcro scavato nella roccia. Poi fece rotolare un masso contro l'entrata del sepolcro.
47 Og Maria Magdalena og Joses-Maria såg staden der han vart lagd.
Intanto Maria di Màgdala e Maria madre di Ioses stavano ad osservare dove veniva deposto.
