Markus 15
1 Det tok alt til å dagast då dei øvste prestarne med styresmennerne og dei skriftlærde - heile den Høgste Retten - var ferdige med rådleggjingi si. Då batt dei Jesus og førde honom burt og gav honom yver til Pilatus.
As soon as it was morning, the chief priests took counsel with the elders, scribes, and the whole Sanhedrin. They bound Jesus, led him away, and handed him over to Pilate.
2 Pilatus spurde honom: «Er du kongen yver jødarne?» - «Det er dine ord, » svara Jesus.
So Pilate asked him, “Are yoʋ the king of the Jews?” Jesus answered him, “Yoʋ have said it yoʋrself.”
3 Dei øvste prestarne kom med mange klagemål mot honom.
Then the chief priests accused him of many things.
4 Då spurde Pilatus honom att: «Svarar du ingen ting? Høyr alt det dei klagar deg for!»
So Pilate asked him again, “Do yoʋ make no answer? See how many things they are testifying against yoʋ!”
5 Men Jesus svara ikkje eit ord meir, so Pilatus tok til å undrast.
But Jesus made no further answer, so Pilate was amazed.
6 Kvar høgtid gav Pilatus deim ein fange fri, den som dei sjølve bad um.
Now at the feast Pilate would release one prisoner for the people, whomever they requested.
7 Og ein som heitte Barabbas sat då fengsla i hop med nokre ufredsmenner; dei hadde gjort eit upplaup og drepe nokon.
And there was a man named Barabbas who was in prison with his fellow insurrectionists who had committed murder in the insurrection.
8 So kom folket upp og tok til å beda um det som Pilatus var van med å gjera for deim.
So the crowd cried out and began to ask Pilate to do what he had always done for them.
9 Då svara han deim: «Vil de eg skal gjeva dykk jødekongen fri?»
Pilate answered them, “Do you want me to release for you the king of the Jews?”
10 for han skyna det var av ovund dei øvste prestarne hadde gjeve Jesus yver til honom.
(For he knew that the chief priests had handed Jesus over out of envy.)
11 Men dei øvste prestarne fekk eggja upp folket, so dei bad at han heller skulde gjeva deim Barabbas fri.
But the chief priests stirred up the crowd to have Pilate release for them Barabbas instead.
12 Då tok Pilatus til ords att og sagde: «Kva vil de då eg skal gjera med honom som de kallar kongen yver jødarne?»
In response Pilate said to them again, “What then do you want me to do with the man you call King of the Jews?”
13 Dei svara med å ropa: «Krossfest honom!»
They cried out again, “Crucify him!”
14 «Kva vondt hev han då gjort?» sagde Pilatus. Men dei ropa berre endå sterkare: «Krossfest honom!»
Pilate said to them, “Why? What evil has he done?” But they cried out all the more, “Crucify him!”
15 Pilatus vilde gjerne gjera folket til lags. Han gav deim Barabbas fri, men Jesus let han piskast, og gav honom yver til hermennerne sine, so dei skulde krossfesta honom.
Then Pilate, wishing to satisfy the crowd, released for them Barabbas. But he scourged Jesus and handed him over to be crucified.
16 Hermennerne førde Jesus inn i garden, i borgi, og kalla i hop heile vakti.
So the soldiers led him away into the palace (that is, the governor's headquarters) and called together the entire cohort of soldiers.
17 Dei klædde honom i ei purpurkåpa, og sette på honom ein klungerkrans som dei hadde fletta,
They clothed him with a purple robe, and they twisted together a crown of thorns and put it on him.
18 og tok til å helsa honom: «Heil deg, jødekonge!»
Then they began to salute him: “Hail, King of the Jews!”
19 So slo dei honom i hovudet med ei røyr, og sputta på honom, og lagde seg på kne og hyllte honom.
They kept beating him on the head with a reed, spitting on him, and bending down on their knees to pay homage to him.
20 Då dei hadde spotta honom som dei vilde, klædde dei av honom purpurkåpa, og hadde på honom hans eigne klæde, og so leidde dei honom ut og skulde krossfesta honom.
When they had finished mocking him, they stripped him of the purple robe and put his own garments back on him. Then they led him out to crucify him.
21 Då gjekk det ein mann framum, som kom frå marki; det var Simon frå Kyrene, far åt Aleksander og Rufus; honom nøydde dei til å bera krossen hans.
Now a certain man from Cyrene, Simon, the father of Alexander and Rufus, was passing by on his way in from the countryside. The soldiers pressed him into service, forcing him to carry Jesus' cross,
22 Dei førde honom til den staden som heiter Golgata - det er det same som Skallestaden -.
and they brought Jesus to the place called Golgotha (which means, “Place of the Skull”).
23 Der baud dei honom vin med myrra i; men han vilde ikkje hava det.
Then they gave him wine to drink, mixed with myrrh, but he did not take it.
24 So feste dei honom til krossen. Klædi hans skifte dei millom seg, og drog strå um kva kvar skulde hava.
And they crucified him. Then they divided his garments, casting lots for them to see who would take what.
25 Det var i den tridje timen dei krossfeste honom.
It was the third hour when they crucified him.
26 På krossen var det sett ei innskrift som nemnde skuldi hans; ho lydde so: Kongen yver jødarne.
The inscription of the charge against him was written as follows: “The King of the Jews.”
27 Saman med honom krossfeste dei tvo røvarar, ein på hans høgre og ein på hans vinstre sida;
With him they crucified two robbers, one on his right and one on his left.
28 og då sannast det skriftordet som segjer: «Og han vart rekna millom brotsmenner.»
So the Scripture was fulfilled that says, “He was numbered with the lawless.”
29 Dei som gjekk framum, hædde honom og riste på hovudet og sagde: «Å, du som riv ned templet og byggjer det upp att på tri dagar!
Those who passed by reviled him, shaking their heads and saying, “Ha! Yoʋ who would destroy the temple and build it in three days,
30 Hjelp deg no sjølv, og stig ned av krossen!»
save yoʋrself and come down from the cross!”
31 Sameleis spotta dei øvste prestarne og, både dei og dei skriftlærde, og sagde seg imillom: «Andre hev han hjelpt, seg sjølv kann han ikkje hjelpa!
In the same way the chief priests also, along with the scribes, were mocking him among themselves, saying, “He saved others, but he cannot save himself.
32 Lat no Messias, Israels konge, stiga ned av krossen, so me kann sjå det og tru!» Dei som var krossfeste med honom, gav seg og til å skjella honom ut.
Let the Christ, the king of Israel, come down now from the cross, so that we may see it and believe him.” The men who were crucified with him were also insulting him.
33 Då den sette timen var komen, vart det myrkt yver heile landet, alt til den niande timen.
From the sixth hour until the ninth hour, there was darkness over the whole land.
34 Og i den niande timen ropa Jesus med høg røyst: «Elo’i, Elo’i, lama sabaktani?» det er: «Min Gud, min Gud, kvi hev du forlate meg?»
And at the ninth hour Jesus cried out with a loud voice, “Eloi, Eloi, lima sabachthani?” which means, “My God, my God, why have yoʋ forsaken me?”
35 Nokre av deim som stod der sagde, då dei høyrde det: «No ropar han på Elia!»
When some of those standing nearby heard this, they said, “Behold, he is calling for Elijah.”
36 Då sprang det ein fram, duppa ein svamp i vineddik, sette honom på ei tein og let Jesus få drikka og sagde: «Venta! Lat oss sjå um Elia kjem og vil taka honom ned!»
Then a man ran and filled a sponge with sour wine, put it on a reed, and gave it to him to drink, saying, “Leave him alone. Let us see if Elijah comes to take him down.”
37 Og Jesus gav ifrå seg eit høgt rop, og andast.
But Jesus let out a loud cry and breathed his last breath.
38 Då rivna forhenget i templet midt i tvo, ovantil og radt ned.
Then the veil of the temple was torn in two from top to bottom.
39 Og då hovudsmannen som stod der midt framfyre honom, såg korleis han andast, sagde han: «Den mannen var visst og sant Guds Son!»
Now when the centurion who was standing in front of Jesus saw how he cried out and breathed his last breath, he said, “Truly this man was the Son of God.”
40 Det var og nokre kvinnor der, som stod eit stykke undan og såg på. Millom deim var både Maria Magdalena, og Maria mor åt Jakob den yngre og Joses, og Salome,
There were also some women looking on from a distance, among whom were Mary Magdalene, Mary the mother of James the younger and of Joses, and Salome.
41 som alle hadde fylgt honom med han var i Galilæa, og tent honom, og mange andre kvinnor, som hadde vore med honom upp til Jerusalem.
These women had followed Jesus and provided for him when he was in Galilee. There were also many other women who had come up with him to Jerusalem.
42 Det var då fyrebuingsdagen eller dagen fyre kviledagen, og då det alt leid mot kvelden,
When evening had come, since it was the day of Preparation (that is, the day before the Sabbath),
43 kom Josef frå Arimatæa, ein gjæv rådsherre, som og venta på Guds rike; han våga seg til å ganga inn til Pilatus og beda um likamen åt Jesus.
Joseph of Arimathea, a respected council member, who was himself also waiting for the kingdom of God, came and boldly went in before Pilate to ask for Jesus' body.
44 Pilatus undrast på um han alt var slokna;
Pilate was surprised that Jesus was already dead, so he called the centurion over and asked him if Jesus had been dead for some time.
45 han kalla hovudsmannen til seg, og spurde um Jesus nyst var slokna, og då han hadde fenge vissa um det av hovudsmannen, let han Josef få liket.
When he found out from the centurion that it was so, he granted the body to Joseph.
46 So kjøpte Josef linty og tok honom ned, sveipte honom i lintyet og lagde honom i ei grav som var hoggi ut i berget, og so velte han ein stein attfor gravopningi.
After buying a linen cloth and taking him down, Joseph wrapped him in the linen cloth and laid him in a tomb that had been hewn in a rock. Then he rolled a stone against the entrance of the tomb.
47 Og Maria Magdalena og Joses-Maria såg staden der han vart lagd.
And Mary Magdalene and Mary the mother of Joses saw where he was laid.
