< Markus 14 >

1 No var det berre tvo dagar att til påske- og søtebrødhelgi. Og dei øvste prestarne og dei skriftlærde leita etter ei råd til å gripa Jesus med list og slå honom i hel.
La Pâque et les Azymes devaient avoir lieu deux jours après; et les Princes des prêtres et les scribes cherchaient les moyens de se saisir de Jésus par ruse, afin de le faire mourir.
2 «For på høgtidi torer me ikkje gjera det, » sagde dei; «elles kunde det verta upplaup blant folket!»
« Mais, disaient-ils, que ce ne soit pas pendant la fête, de peur qu’il n’y ait du tumulte parmi le peuple. »
3 Med Jesus var i Betania, hjå Spilte-Simon, og sat til bords, kom det inn ei kvinna med ei alabaster-krukka full av egte, dyr nardesalve. Ho braut sund krukka og helte salven ut yver hovudet hans.
Comme Jésus était à Béthanie, dans la maison de Simon le lépreux, une femme entra pendant qu’il se trouvait à table. Elle tenait un vase d’albâtre plein d’un parfum de nard pur d’un grand prix; et ayant brisé le vase, elle répandit le parfum sur sa tête.
4 Då var det nokre som vart harme og sagde seg imillom: «Kva skulde den salve-øydingi vera til?
Plusieurs de ceux qui étaient là en témoignaient entre eux leur mécontentement: « Pourquoi perdre ainsi ce parfum?
5 Salven kunde vore seld for yver femti dalar og gjeven til dei fatige.» Og dei tala kvast til henne.
On aurait pu le vendre plus de trois cents deniers, et les donner aux pauvres. » Et ils se fâchaient contre elle.
6 Då sagde Jesus: «Lat henne vera i fred! Kvi er de so leide med henne? Det var vænt gjort det ho gjorde med meg.
Mais Jésus dit: « Laissez-la; pourquoi lui faites-vous de la peine? C’est une bonne action qu’elle a faite à mon égard.
7 Dei fatige hev de alltid hjå dykk, og når de vil, kann de gjera vel imot deim; men meg hev de ikkje alltid.
Car vous avez toujours les pauvres avec vous, et toutes les fois que vous voulez, vous pouvez leur faire du bien; mais moi, vous ne m’avez pas toujours.
8 Ho gjorde det ho kunde; med denne salven budde ho likamen min fyre jordferdi.
Cette femme a fait ce qu’elle a pu; elle a d’avance embaumé mon corps pour la sépulture.
9 Og det segjer eg dykk for visst: Kvar i verdi evangeliet vert kunngjort, der skal dei og nemna det ho hev gjort, til minne um henne.»
Je vous le dis, en vérité, partout où sera prêché cet évangile, dans le monde entier, on racontera aussi ce qu’elle a fait, en mémoire d’elle. »
10 Judas Iskariot, den eine av dei tolv, gjekk til dei øvste prestarne og baud seg til å gjeva Jesus i henderne deira.
Or, Judas l’Iscariote, l’un des Douze, alla vers les Princes des prêtres pour livrer Jésus.
11 Då dei høyrde det, vart dei glade, og lova dei skulde gjeva honom pengar, og sidan lurde han korleis han med tid og høve skulde få gjeve Jesus yver til deim.
Après l’avoir entendu, ils furent dans la joie et promirent de lui donner de l’argent. Et Judas cherchait une occasion favorable pour le livrer.
12 Den fyrste dagen i søtebrødhelgi - då påskelambet vart slagta - sagde læresveinarne med Jesus: «Kvar vil du me skal ganga av og laga til påskemålet for deg?»
Le premier jour des Azymes, où l’on immolait la Pâque, ses disciples dirent à Jésus: « Où veux-tu que nous allions te préparer ce qu’il faut pour manger la Pâque? »
13 Då sende han tvo av læresveinarne i veg, og sagde til deim: «Gakk inn i byen! Der møter de ein mann som ber ei krukka med vatn; honom skal de fylgja,
Et il envoya deux de ses disciples, et leur dit: « Allez à la ville; vous rencontrerez un homme portant une cruche d’eau, suivez-le.
14 og der han gjeng inn, skal de segja med husbonden: «Meisteren helsar: Kvar er romet mitt, der eg kann eta påskemålet med læresveinarne mine?»
Quelque part qu’il entre, dites au propriétaire de la maison: Le Maître te fait dire: Où est la salle où je pourrai manger la Pâque avec mes disciples?
15 Då syner han dykk ein stor sal, som stend ferdig med duka bord; der skal de stella til måltidi for oss.»
Et il vous montrera un grand cénacle meublé et tout prêt: faites-nous là les préparatifs. »
16 So gjekk læresveinarne av stad, og då dei kom inn i byen, fann dei det so som han hadde sagt, og dei laga til påskelambet.
Ses disciples partirent et allèrent à la ville; et ils trouvèrent les choses comme il le leur avait dit, et ils préparèrent la Pâque.
17 Då det leid mot kvelden, kom Jesus med dei tolv,
Sur le soir, Jésus vint avec les Douze.
18 og då dei hadde sett seg til bords, sagde han: «Det segjer eg dykk for sant: Ein av dykk kjem til å svika meg, ein som et i lag med meg.»
Pendant qu’ils étaient à table et mangeaient, Jésus dit: « Je vous le dis en vérité, un de vous me trahira; celui qui mange avec moi! »
19 Då tok dei til å stura, og spurde honom, ein for ein: «Det er vel’kje eg?»
Et ils se mirent à s’attrister et à lui dire l’un après l’autre: « Est-ce moi? »
20 «Det er ein av dykk tolv, svara han, «den som duppar med meg i fatet.
Il leur répondit: « C’est un des Douze, qui met avec moi la main dans le plat.
21 Menneskjesonen gjeng fulla burt, soleis som det er skrive um honom, men ve yver den mannen som veld at Menneskjesonen vert gjeven i fiendehand! Best for den mannen um han aldri var fødd!»
Pour le Fils de l’homme, il s’en va, ainsi qu’il est écrit de lui; mais malheur à l’homme par qui le Fils de l’homme est trahi! Mieux vaudrait pour cet homme qu’il ne fût pas né. »
22 Med dei sat til bords, tok han brødet, signa det og braut det, og gav deim og sagde: «Tak det! Dette er likamen min.»
Pendant le repas, Jésus prit du pain, et après avoir prononcé une bénédiction, il le rompit, et le leur donna, en disant: « Prenez, ceci est mon corps. »
23 So tok han ein kalk, takka og gav deim, og dei drakk alle av kalken.
Il prit ensuite la coupe, et, ayant rendu grâces, il la leur donna, et ils en burent tous.
24 Og han sagde med deim: Dette er blodet mitt, paktblodet, som renn for mange.
Et il leur dit: « Ceci est mon sang, le sang de la nouvelle alliance, répandu pour la multitude.
25 Det segjer eg dykk for sant: Eg skal ikkje oftare drikka av druvesafti, fyrr den dagen kjem då eg drikk henne ny i Guds rike.»
Je vous le dis, en vérité, je ne boirai plus jamais du fruit de la vigne, jusqu’au jour où je le boirai nouveau dans le royaume de Dieu. »
26 Då dei hadde sunge lovsongen, gjekk dei ut til Oljeberget.
Après le chant de l’hymne, ils s’en allèrent au mont des Oliviers.
27 Og Jesus sagde: «De kjem alle til å styggjast ved meg. For det stend skrive: «Hyrdingen slær eg i hel, og sauern’ skal spreidast ikring.»
Alors Jésus leur dit: « Je serai pour vous tous, cette nuit, une occasion de chute, car il est écrit: Je frapperai le berger, et les brebis seront dispersées.
28 Men når eg hev stade upp att, skal eg ganga fyre dykk til Galilæa.»
Mais, après que je serai ressuscité, je serai à votre tête, en Galilée. »
29 Då sagde Peter: «Um so alle styggjest, so skal ikkje eg.»
Pierre lui dit: « Quand tu serais pour tous une occasion de chute, tu ne le serais jamais pour moi. »
30 «Det segjer eg deg for sant, » svara Jesus: «No i denne natt, fyrr hanen hev gale tvo gonger, skal du avneitta meg tri gonger.»
Jésus lui dit: « Je te le dis, en vérité, aujourd’hui, cette nuit même, avant que le coq ait chanté deux fois, trois fois tu me renieras. »
31 Men han tok endå sterkare i og sagde: «Um eg so lyt døy med deg, skal eg ikkje avneitta deg!» Det same sagde dei alle.
Mais Pierre insistait encore plus: « Quand il me faudrait mourir avec toi, je ne te renierai pas. » Et tous dirent de même.
32 So kom dei til ein stad som heiter Getsemane. Då segjer han til læresveinarne sine: «Sit her med eg bed!»
Ils arrivèrent à un domaine appelé Gethsémani, et il dit à ses disciples: « Asseyez-vous ici pendant que je prierai. »
33 Og han tok med seg Peter og Jakob og Johannes, og tok til å ottast og kvida seg.
Et ayant pris avec lui Pierre, Jacques et Jean, il commença à sentir de la frayeur et de l’abattement.
34 Og han sagde til deim: «Hjarta mitt er so fullt av sorg - det er som det vilde bresta. Ver her og vak!»
Et il leur dit: « Mon âme est triste jusqu’à la mort; restez ici et veillez. »
35 So gjekk han eit lite stykke fram og kasta seg ned på jordi, og bad at denne stundi måtte skrida framum honom, um det var råd.
S’étant un peu avancé, il se jeta contre terre; et il priait que cette heure, s’il se pouvait, s’éloignât de lui.
36 «Abba» - Fader - sagde han, «alt er mogelegt for deg; tak denne skåli frå meg! Men ikkje som eg vil, berre som du vil!»
Et il disait: « Abba (Père), tout t’est possible, éloigne de moi ce calice; cependant, non pas ma volonté, mais la tienne! »
37 Då han kom attende, såg han at dei hadde sovna. Då sagde han til Peter: «Simon, søv du? Var du’kje god til å vaka ein time?
Il vint ensuite et trouva ses disciples endormis; et il dit à Pierre: « Simon, tu dors! Tu n’as pu veiller une heure!
38 Vak og bed, so de ikkje skal koma i freisting! Åndi er viljug, men kjøtet er veikt.»
Veillez et priez afin que vous n’entriez pas en tentation. L’esprit est prompt, mais la chair est faible. »
39 So gjekk han burt att og bad den same bøni.
Et, s’éloignant de nouveau, il pria, disant les mêmes paroles.
40 Då han kom attende, såg han at dei hadde sovna til att, for augo deira var tunge av svevn. Og dei visste ikkje kva dei skulde svara honom.
Puis, étant revenu, il les trouva encore endormis; car leurs yeux étaient appesantis, et ils ne savaient que lui répondre.
41 So kom han tridje gongen, og sagde til deim: «De søv og kviler, de! Det er nok! Timen er komen. No skal Menneskjesonen gjevast i henderne på syndarar.
Il revint une troisième fois et leur dit: « Dormez maintenant, et reposez-vous. — C’est assez! L’heure est venue; voici que le Fils de l’homme est livré aux mains des pécheurs.
42 Statt upp og lat oss ganga! Svikaren er’kje langt undan!»
Levez-vous, allons; celui qui me trahit est près d’ici. »
43 Og straks - fyrr han hadde tala ut, kjem Judas, ein av dei tolv, og med honom ein flokk med sverd og stavar; dei kom frå dei øvste prestarne og dei skriftlærde og styresmennerne.
Au même moment, comme il parlait encore, arrive Judas, l’un des Douze, et avec lui une grande troupe armée d’épées et de bâtons, envoyée par les Princes des prêtres, par les scribes et par les Anciens.
44 Svikaren hadde avtala eit teikn med deim og sagt: «Den som eg kysser, han er det: tak honom, og før honom trygt burt!»
Le traître leur avait donné ce signe: « Celui que je baiserai, c’est lui, saisissez-le, et emmenez-le sûrement. »
45 Og med det same han kom, gjekk han fram til honom og sagde: «Rabbi!» og kysste honom.
Dès qu’il fut arrivé, s’approchant de Jésus, il dit: « Maître! » et il le baisa.
46 Då lagde dei hand på honom og tok honom.
Les autres jetèrent les mains sur lui et l’arrêtèrent.
47 Men ein av deim som stod innmed, drog sverdet sitt og hogg øyra av tenaren åt øvstepresten.
Un de ceux qui étaient là, tirant l’épée, en frappa le serviteur du grand prêtre, et lui enleva l’oreille.
48 Og Jesus tok til ords og sagde: «De kjem med sverd og stavar og tek meg, som eg skulde vera ein røvar.
Jésus, prenant la parole, leur dit: « Vous êtes venus comme à un brigand, avec des épées et des bâtons pour me prendre.
49 Dag etter dag var eg hjå dykk i templet og lærde folket; då tok de meg ikkje. Men soleis laut skrifterne sannast.»
Tous les jours j’étais parmi vous, enseignant dans le temple, et vous ne m’avez pas arrêté; mais c’est afin que les Écritures s’accomplissent. »
50 Då tok dei alle ut ifrå honom og rømde.
Alors tous ses disciples l’abandonnèrent et prirent la fuite.
51 Ein ung mann fylgde etter honom, og hadde sveipt eit linklæde kring berre kroppen; dei vilde taka honom,
Un jeune homme le suivait, couvert seulement d’un drap; on se saisit de lui;
52 men han slepte linklædet og rømde naken.
mais il lâcha le drap, et s’enfuit nu de leurs mains.
53 Dei førde Jesus til øvstepresten, og der samla dei seg alle dei øvste prestarne og styresmennerne og dei skriftlærde.
Ils emmenèrent Jésus chez le grand prêtre, où s’assemblèrent tous les Princes des prêtres, les scribes et les Anciens.
54 Peter fylgde eit langt stykke etter, til han kom inn i garden åt øvstepresten; der vart han sitjande hjå tenarane og vermde seg ved elden.
Pierre le suivit de loin, jusque dans l’intérieur de la cour du grand prêtre, et s’étant assis près du feu avec les serviteurs, il se chauffait.
55 Dei øvste prestarne og heile det Høge Rådet leita etter vitnemål mot Jesus, so dei kunde få dømt honom frå livet; men dei fekk’kje noko på honom.
Cependant les Princes des prêtres et tout le conseil cherchaient un témoignage contre Jésus pour le faire mourir, et ils n’en trouvaient pas.
56 Det var mange som vitna rangt imot honom, men vitnemåli høvde ikkje i hop.
Car plusieurs déposèrent faussement contre lui, mais les dépositions ne s’accordaient pas.
57 Då stod det fram nokre som og vitna rangt imot honom og sagde:
Enfin quelques-uns se levant, portèrent contre lui ce faux témoignage:
58 «Me høyrde honom segja: «Eg skal riva ned dette templet som er gjort med hender, og på tri dagar skal eg byggja eit anna som ikkje er gjort med hender.»»
« Nous l’avons entendu dire: Je détruirai ce temple fait de main d’homme, et en trois jours j’en rebâtirai un autre qui ne sera pas fait de main d’homme. »
59 Men endå høvde’kje vitnemåli deira i hop.
Mais sur cela même leurs témoignages ne s’accordaient pas.
60 Og øvstepresten reiste seg og steig fram ibland deim og sagde til Jesus: «Svarar du inkje på det som desse vitnar imot deg?»
Alors le grand prêtre se leva, et venant au milieu, il interrogea Jésus, disant: « Ne réponds-tu rien à ce que ces hommes déposent contre toi? »
61 Men Jesus tagde og svara ikkje eit ord. Då tok øvstepresten til ords att og spurde honom: «Er du Messias, son åt den Høglova?»
Mais Jésus garda le silence et ne répondit rien. Le grand prêtre l’interrogea de nouveau et lui dit: « Es-tu le Christ, le Fils de celui qui est Béni? »
62 «Ja, det er eg, » svara Jesus, «og de skal sjå Menneskjesonen sitja ved høgre handi åt Allmagti og koma med himmelskyerne.»
Jésus lui dit: « Je le suis, et vous verrez le Fils de l’homme siéger à la droite de la Puissance, et venir avec des nuées du ciel. »
63 Då reiv øvstepresten sund klædi sine og sagde: «Kva skal me med fleire vitne?
Alors le grand prêtre déchira ses vêtements et dit: « Qu’avons-nous donc besoin de témoins?
64 No høyrde de gudsspottingi! Kva tykkjer de?» Dei dømde alle at han var skuldig til å døy.
Vous avez entendu le blasphème; que vous en semble? » Tous prononcèrent qu’il méritait la mort.
65 Og sume tok til å sputta på honom, og lagde eit plagg yver andlitet hans og slo honom med nevarne og sagde: «Seg kven det var!» Og tenarane tok imot honom med hogg.
Et quelques-uns se mirent à cracher sur lui, et, lui voilant le visage, ils le frappaient du poing, en lui disant: « Fais le prophète! »; et les gardes le rouèrent de coup.
66 Med Peter var nedi gardsromet, kjem ei av tenestgjentorne hjå øvstepresten,
Pendant que Pierre était en bas, dans la cour, il vint une des servantes du grand prêtre;
67 og då ho såg Peter, som sat og vermde seg, stirde ho på honom og sagde: «Du var og med denne nasaræaren, Jesus!»
et voyant Pierre qui se chauffait, elle le regarda et lui dit: « Toi aussi, tu étais avec Jésus de Nazareth. »
68 Men han neitta og sagde: «Eg veit ikkje og skynar ikkje kva du talar um.» So gjekk han ut i fyregarden. Då gol hanen.
Mais il le nia, en disant: « Je ne sais, ni ne comprends ce que tu veux dire. » Puis il s’en alla, gagnant le vestibule; et le coq chanta.
69 Sidan fekk gjenta sjå honom att, og tok til å segja med deim som stod innmed: «Han der er ein av deim!»
La servante l’ayant aperçu de nouveau, se mit à dire aux assistants: « Voilà un de ces gens-là. »
70 Men han neitta på nytt lag. Eit lite bel etter sagde dei som stod der på nytt til Peter: «Ja menn er du ein av deim! Du er då ein galilæar!»
Et il le nia de nouveau. Un peu après, ceux qui étaient là dirent à Pierre: « Tu es certainement des leurs, car tu es Galiléen. »
71 Då tok han til å banna og sverja: «Eg kjenner ikkje den mannen de talar um.»
Alors il se mit à faire des imprécations et à dire avec serment: « Je ne connais pas l’homme dont vous parlez. »
72 Og i det same gol hanen andre gongen. Då kom Peter i hug det ordet som Jesus hadde sagt til honom: Fyrr hanen hev gale tvo gonger, skal du avneitta meg tri gonger. Og han tok det til hjarta og gret.
Et aussitôt, pour la seconde fois, le coq chanta. Et Pierre se souvint de la parole que Jésus lui avait dite: « Avant que le coq ait chanté deux fois, trois fois tu me renieras »; et il se mit à pleurer.

< Markus 14 >