Markus 14
1 No var det berre tvo dagar att til påske- og søtebrødhelgi. Og dei øvste prestarne og dei skriftlærde leita etter ei råd til å gripa Jesus med list og slå honom i hel.
After two days was the feast of the passover, and of unleavened bread: and the chief priests and the scribes sought how they might take him by craft, and put him to death.
2 «For på høgtidi torer me ikkje gjera det, » sagde dei; «elles kunde det verta upplaup blant folket!»
But they said, Not on the feast day, lest there should be an uproar of the people.
3 Med Jesus var i Betania, hjå Spilte-Simon, og sat til bords, kom det inn ei kvinna med ei alabaster-krukka full av egte, dyr nardesalve. Ho braut sund krukka og helte salven ut yver hovudet hans.
And being in Bethany in the house of Simon the leper, as he sat eating, there came a woman having an alabaster box of ointment of spikenard very precious; and she broke the box, and poured it on his head.
4 Då var det nokre som vart harme og sagde seg imillom: «Kva skulde den salve-øydingi vera til?
And there were some that had indignation within themselves, and said, Why was this waste of the ointment made?
5 Salven kunde vore seld for yver femti dalar og gjeven til dei fatige.» Og dei tala kvast til henne.
For it might have been sold for more than three hundred pence, and have been given to the poor. And they murmured against her.
6 Då sagde Jesus: «Lat henne vera i fred! Kvi er de so leide med henne? Det var vænt gjort det ho gjorde med meg.
And Jesus said, Let her alone; why trouble ye her? she hath wrought a good work on me.
7 Dei fatige hev de alltid hjå dykk, og når de vil, kann de gjera vel imot deim; men meg hev de ikkje alltid.
For ye have the poor with you always, and whenever ye will ye may do them good: but me ye have not always.
8 Ho gjorde det ho kunde; med denne salven budde ho likamen min fyre jordferdi.
She hath done what she could: she is come beforehand to anoint my body for the burial.
9 Og det segjer eg dykk for visst: Kvar i verdi evangeliet vert kunngjort, der skal dei og nemna det ho hev gjort, til minne um henne.»
Verily I say to you, Wherever this gospel shall be preached throughout the whole world, this also that she hath done shall be spoken of for a memorial of her.
10 Judas Iskariot, den eine av dei tolv, gjekk til dei øvste prestarne og baud seg til å gjeva Jesus i henderne deira.
And Judas Iscariot, one of the twelve, went to the chief priests, to betray him to them.
11 Då dei høyrde det, vart dei glade, og lova dei skulde gjeva honom pengar, og sidan lurde han korleis han med tid og høve skulde få gjeve Jesus yver til deim.
And when they heard it, they were glad, and promised to give him money. And he sought how he might conveniently betray him.
12 Den fyrste dagen i søtebrødhelgi - då påskelambet vart slagta - sagde læresveinarne med Jesus: «Kvar vil du me skal ganga av og laga til påskemålet for deg?»
And the first day of unleavened bread, when they killed the passover, his disciples said to him, Where wilt thou that we go and prepare that thou mayest eat the passover?
13 Då sende han tvo av læresveinarne i veg, og sagde til deim: «Gakk inn i byen! Der møter de ein mann som ber ei krukka med vatn; honom skal de fylgja,
And he sendeth two of his disciples, and saith to them, Go ye into the city, and there shall meet you a man bearing a pitcher of water: follow him.
14 og der han gjeng inn, skal de segja med husbonden: «Meisteren helsar: Kvar er romet mitt, der eg kann eta påskemålet med læresveinarne mine?»
And wherever he shall go in, say ye to the master of the house, The Master saith, Where is the guestchamber, where I may eat the passover with my disciples?
15 Då syner han dykk ein stor sal, som stend ferdig med duka bord; der skal de stella til måltidi for oss.»
And he will show you a large upper room furnished and prepared: there make ready for us.
16 So gjekk læresveinarne av stad, og då dei kom inn i byen, fann dei det so som han hadde sagt, og dei laga til påskelambet.
And his disciples went, and came into the city, and found as he had said to them: and they made ready the passover.
17 Då det leid mot kvelden, kom Jesus med dei tolv,
And in the evening he cometh with the twelve.
18 og då dei hadde sett seg til bords, sagde han: «Det segjer eg dykk for sant: Ein av dykk kjem til å svika meg, ein som et i lag med meg.»
And as they sat and were eating, Jesus said, Verily I say to you, One of you who eateth with me shall betray me.
19 Då tok dei til å stura, og spurde honom, ein for ein: «Det er vel’kje eg?»
And they began to be sorrowful, and to say to him one by one, Is it I? and another said, Is it I?
20 «Det er ein av dykk tolv, svara han, «den som duppar med meg i fatet.
And he answered and said to them, It is one of the twelve, that dippeth with me in the dish.
21 Menneskjesonen gjeng fulla burt, soleis som det er skrive um honom, men ve yver den mannen som veld at Menneskjesonen vert gjeven i fiendehand! Best for den mannen um han aldri var fødd!»
The Son of man indeed goeth, as it is written concerning him: but woe to that man by whom the Son of man is betrayed! good were it for that man if he had never been born.
22 Med dei sat til bords, tok han brødet, signa det og braut det, og gav deim og sagde: «Tak det! Dette er likamen min.»
And as they were eating, Jesus took bread, and blessed, and broke it, and gave to them, and said, Take, eat: this is my body.
23 So tok han ein kalk, takka og gav deim, og dei drakk alle av kalken.
And he took the cup, and when he had given thanks, he gave it to them: and they all drank of it.
24 Og han sagde med deim: Dette er blodet mitt, paktblodet, som renn for mange.
And he said to them, This is my blood of the new testament, which is shed for many.
25 Det segjer eg dykk for sant: Eg skal ikkje oftare drikka av druvesafti, fyrr den dagen kjem då eg drikk henne ny i Guds rike.»
Verily I say to you, I will drink no more of the fruit of the vine, until that day that I drink it new in the kingdom of God.
26 Då dei hadde sunge lovsongen, gjekk dei ut til Oljeberget.
And when they had sung an hymn, they went out to the mount of Olives.
27 Og Jesus sagde: «De kjem alle til å styggjast ved meg. For det stend skrive: «Hyrdingen slær eg i hel, og sauern’ skal spreidast ikring.»
And Jesus saith to them, All ye shall be offended because of me this night: for it is written, I will smite the shepherd, and the sheep shall be scattered.
28 Men når eg hev stade upp att, skal eg ganga fyre dykk til Galilæa.»
But after that I am risen, I will go before you into Galilee.
29 Då sagde Peter: «Um so alle styggjest, so skal ikkje eg.»
But Peter said to him, Although all shall be offended, yet will not I.
30 «Det segjer eg deg for sant, » svara Jesus: «No i denne natt, fyrr hanen hev gale tvo gonger, skal du avneitta meg tri gonger.»
And Jesus saith to him, Verily I say to thee, That this day, even in this night, before the cock shall crow twice, thou shalt deny me three times.
31 Men han tok endå sterkare i og sagde: «Um eg so lyt døy med deg, skal eg ikkje avneitta deg!» Det same sagde dei alle.
But he spoke the more vehemently, If I should die with thee, I will not deny thee in any way. Likewise also said they all.
32 So kom dei til ein stad som heiter Getsemane. Då segjer han til læresveinarne sine: «Sit her med eg bed!»
And they came to a place which was named Gethsemane: and he saith to his disciples, Sit ye here, while I shall pray.
33 Og han tok med seg Peter og Jakob og Johannes, og tok til å ottast og kvida seg.
And he taketh with him Peter and James and John, and began to be greatly amazed, and to be very heavy;
34 Og han sagde til deim: «Hjarta mitt er so fullt av sorg - det er som det vilde bresta. Ver her og vak!»
And saith to them, My soul is exceeding sorrowful to death: tarry ye here, and watch.
35 So gjekk han eit lite stykke fram og kasta seg ned på jordi, og bad at denne stundi måtte skrida framum honom, um det var råd.
And he went forward a little, and fell on the ground, and prayed that, if it were possible, the hour might pass from him.
36 «Abba» - Fader - sagde han, «alt er mogelegt for deg; tak denne skåli frå meg! Men ikkje som eg vil, berre som du vil!»
And he said, Abba, Father, all things are possible to thee; take away this cup from me: nevertheless not what I will, but what thou wilt.
37 Då han kom attende, såg han at dei hadde sovna. Då sagde han til Peter: «Simon, søv du? Var du’kje god til å vaka ein time?
And he cometh, and findeth them sleeping, and saith to Peter, Simon, sleepest thou? couldest not thou watch one hour?
38 Vak og bed, so de ikkje skal koma i freisting! Åndi er viljug, men kjøtet er veikt.»
Watch ye and pray, lest ye enter into temptation. The spirit truly is ready, but the flesh is weak.
39 So gjekk han burt att og bad den same bøni.
And again he went away, and prayed, and spoke the same words.
40 Då han kom attende, såg han at dei hadde sovna til att, for augo deira var tunge av svevn. Og dei visste ikkje kva dei skulde svara honom.
And when he returned, he found them asleep again, ( for their eyes were heavy, ) neither knew they what to answer him.
41 So kom han tridje gongen, og sagde til deim: «De søv og kviler, de! Det er nok! Timen er komen. No skal Menneskjesonen gjevast i henderne på syndarar.
And he cometh the third time, and saith to them, Sleep on now, and take your rest: it is enough, the hour is come; behold, the Son of man is betrayed into the hands of sinners.
42 Statt upp og lat oss ganga! Svikaren er’kje langt undan!»
Rise up, let us go; lo, he that betrayeth me is at hand.
43 Og straks - fyrr han hadde tala ut, kjem Judas, ein av dei tolv, og med honom ein flokk med sverd og stavar; dei kom frå dei øvste prestarne og dei skriftlærde og styresmennerne.
And immediately, while he was yet speaking, cometh Judas, one of the twelve, and with him a great multitude with swords and staffs, from the chief priests and the scribes and the elders.
44 Svikaren hadde avtala eit teikn med deim og sagt: «Den som eg kysser, han er det: tak honom, og før honom trygt burt!»
And he that betrayed him had given them a sign, saying, Whomever I shall kiss, that same is he; take him, and lead him away safely.
45 Og med det same han kom, gjekk han fram til honom og sagde: «Rabbi!» og kysste honom.
And as soon as he was come, he goeth immediately to him, and saith, Master, master; and kissed him.
46 Då lagde dei hand på honom og tok honom.
And they laid their hands on him, and took him.
47 Men ein av deim som stod innmed, drog sverdet sitt og hogg øyra av tenaren åt øvstepresten.
And one of them that stood by drew a sword, and smote a servant of the high priest, and cut off his ear.
48 Og Jesus tok til ords og sagde: «De kjem med sverd og stavar og tek meg, som eg skulde vera ein røvar.
And Jesus answered and said to them, Have ye come out, as against a thief, with swords and with staffs to take me?
49 Dag etter dag var eg hjå dykk i templet og lærde folket; då tok de meg ikkje. Men soleis laut skrifterne sannast.»
I was daily with you in the temple teaching, and ye took me not: but the scriptures must be fulfilled.
50 Då tok dei alle ut ifrå honom og rømde.
And they all forsook him, and fled.
51 Ein ung mann fylgde etter honom, og hadde sveipt eit linklæde kring berre kroppen; dei vilde taka honom,
And there followed him a certain young man, having a linen cloth cast about his naked body; and the young men laid hold on him:
52 men han slepte linklædet og rømde naken.
And he left the linen cloth, and fled from them naked.
53 Dei førde Jesus til øvstepresten, og der samla dei seg alle dei øvste prestarne og styresmennerne og dei skriftlærde.
And they led Jesus away to the high priest: and with him were assembled all the chief priests and the elders and the scribes.
54 Peter fylgde eit langt stykke etter, til han kom inn i garden åt øvstepresten; der vart han sitjande hjå tenarane og vermde seg ved elden.
And Peter followed him afar off, even into the courtyard of the high priest: and he sat with the servants, and warmed himself at the fire.
55 Dei øvste prestarne og heile det Høge Rådet leita etter vitnemål mot Jesus, so dei kunde få dømt honom frå livet; men dei fekk’kje noko på honom.
And the chief priests and all the council sought for testimony against Jesus to put him to death; and found none.
56 Det var mange som vitna rangt imot honom, men vitnemåli høvde ikkje i hop.
For many bore false testimony against him, but their testimony agreed not together.
57 Då stod det fram nokre som og vitna rangt imot honom og sagde:
And there arose certain, and bore false testimony against him, saying,
58 «Me høyrde honom segja: «Eg skal riva ned dette templet som er gjort med hender, og på tri dagar skal eg byggja eit anna som ikkje er gjort med hender.»»
We heard him say, I will destroy this temple that is made with hands, and within three days I will build another made without hands.
59 Men endå høvde’kje vitnemåli deira i hop.
But neither so did their testimony agree together.
60 Og øvstepresten reiste seg og steig fram ibland deim og sagde til Jesus: «Svarar du inkje på det som desse vitnar imot deg?»
And the high priest stood up in the midst, and asked Jesus, saying, Answerest thou nothing? what is it which these testify against thee?
61 Men Jesus tagde og svara ikkje eit ord. Då tok øvstepresten til ords att og spurde honom: «Er du Messias, son åt den Høglova?»
But he held his peace, and answered nothing. Again the high priest asked him, and said to him, Art thou the Christ, the Son of the Blessed?
62 «Ja, det er eg, » svara Jesus, «og de skal sjå Menneskjesonen sitja ved høgre handi åt Allmagti og koma med himmelskyerne.»
And Jesus said, I am: and ye shall see the Son of man sitting on the right hand of power, and coming in the clouds of heaven.
63 Då reiv øvstepresten sund klædi sine og sagde: «Kva skal me med fleire vitne?
Then the high priest tore his clothes, and saith, What need we any further witnesses?
64 No høyrde de gudsspottingi! Kva tykkjer de?» Dei dømde alle at han var skuldig til å døy.
Ye have heard the blasphemy: what think ye? And they all condemned him to be guilty of death.
65 Og sume tok til å sputta på honom, og lagde eit plagg yver andlitet hans og slo honom med nevarne og sagde: «Seg kven det var!» Og tenarane tok imot honom med hogg.
And some began to spit on him, and to cover his face, and to buffet him, and to say to him, Prophesy: and the soldiers struck him with the palms of their hands.
66 Med Peter var nedi gardsromet, kjem ei av tenestgjentorne hjå øvstepresten,
And as Peter was down in the courtyard, there cometh one of the maids of the high priest:
67 og då ho såg Peter, som sat og vermde seg, stirde ho på honom og sagde: «Du var og med denne nasaræaren, Jesus!»
And when she saw Peter warming himself, she looked upon him, and said, And thou also wast with Jesus of Nazareth.
68 Men han neitta og sagde: «Eg veit ikkje og skynar ikkje kva du talar um.» So gjekk han ut i fyregarden. Då gol hanen.
But he denied, saying, I know not, neither do I understand what thou sayest. And he went out into the porch; and the cock crowed.
69 Sidan fekk gjenta sjå honom att, og tok til å segja med deim som stod innmed: «Han der er ein av deim!»
And a maid saw him again, and began to say to them that stood by, This is one of them.
70 Men han neitta på nytt lag. Eit lite bel etter sagde dei som stod der på nytt til Peter: «Ja menn er du ein av deim! Du er då ein galilæar!»
And he denied it again. And a little after, they that stood by said again to Peter, Surely thou art one of them: for thou art a Galilaean, and thy speech showeth it.
71 Då tok han til å banna og sverja: «Eg kjenner ikkje den mannen de talar um.»
But he began to curse and to swear, saying, I know not this man of whom ye speak.
72 Og i det same gol hanen andre gongen. Då kom Peter i hug det ordet som Jesus hadde sagt til honom: Fyrr hanen hev gale tvo gonger, skal du avneitta meg tri gonger. Og han tok det til hjarta og gret.
And the second time the cock crowed. And Peter called to mind the word that Jesus said to him, Before the cock shall crow twice, thou shalt deny me three times. And when he thought about it, he wept.
