Markus 14
1 No var det berre tvo dagar att til påske- og søtebrødhelgi. Og dei øvste prestarne og dei skriftlærde leita etter ei råd til å gripa Jesus med list og slå honom i hel.
Now the Passover and the Feast of Unleavened Bread were two days away, and the chief priests and the scribes were looking for a way to arrest Jesus secretly and kill him.
2 «For på høgtidi torer me ikkje gjera det, » sagde dei; «elles kunde det verta upplaup blant folket!»
But they said, “Not during the feast, otherwise there will be a riot among the people.”
3 Med Jesus var i Betania, hjå Spilte-Simon, og sat til bords, kom det inn ei kvinna med ei alabaster-krukka full av egte, dyr nardesalve. Ho braut sund krukka og helte salven ut yver hovudet hans.
Meanwhile Jesus was in Bethany, reclining at the table in the house of Simon the leper, and a woman came with an alabaster jar of very expensive ointment made of pure nard. She broke the alabaster jar and poured the ointment on his head.
4 Då var det nokre som vart harme og sagde seg imillom: «Kva skulde den salve-øydingi vera til?
But some were expressing indignation to one another, saying, “Why has this ointment been wasted?
5 Salven kunde vore seld for yver femti dalar og gjeven til dei fatige.» Og dei tala kvast til henne.
It could have been sold for more than three hundred denarii, and the money could have been given to the poor.” So they began scolding her.
6 Då sagde Jesus: «Lat henne vera i fred! Kvi er de so leide med henne? Det var vænt gjort det ho gjorde med meg.
But Jesus said, “Leave her alone. Why are you causing trouble for her? She has done a good deed to me.
7 Dei fatige hev de alltid hjå dykk, og når de vil, kann de gjera vel imot deim; men meg hev de ikkje alltid.
For you always have the poor with you, and you can do good to them whenever you want, but you will not always have me.
8 Ho gjorde det ho kunde; med denne salven budde ho likamen min fyre jordferdi.
She has done what she could; she has anointed my body beforehand to prepare me for burial.
9 Og det segjer eg dykk for visst: Kvar i verdi evangeliet vert kunngjort, der skal dei og nemna det ho hev gjort, til minne um henne.»
Truly I say to you, wherever this gospel is preached in the whole world, what this woman has done will also be spoken of as a memorial to her.”
10 Judas Iskariot, den eine av dei tolv, gjekk til dei øvste prestarne og baud seg til å gjeva Jesus i henderne deira.
Then Judas Iscariot, one of the twelve, went to the chief priests to deliver Jesus up to them.
11 Då dei høyrde det, vart dei glade, og lova dei skulde gjeva honom pengar, og sidan lurde han korleis han med tid og høve skulde få gjeve Jesus yver til deim.
When they heard why he had come, they were glad and promised to give him money. So he was looking for a way to betray Jesus at an opportune time.
12 Den fyrste dagen i søtebrødhelgi - då påskelambet vart slagta - sagde læresveinarne med Jesus: «Kvar vil du me skal ganga av og laga til påskemålet for deg?»
On the first day of the Feast of Unleavened Bread, when the Passover lamb is sacrificed, Jesus' disciples said to him, “Where do yoʋ want us to go and make preparations for yoʋ to eat the Passover?”
13 Då sende han tvo av læresveinarne i veg, og sagde til deim: «Gakk inn i byen! Der møter de ein mann som ber ei krukka med vatn; honom skal de fylgja,
So he sent two of his disciples and said to them, “Go into the city, and a man carrying a jug of water will meet you. Follow him.
14 og der han gjeng inn, skal de segja med husbonden: «Meisteren helsar: Kvar er romet mitt, der eg kann eta påskemålet med læresveinarne mine?»
Wherever he enters, tell the master of the house, ‘The Teacher asks, “Where is the guest room where I may eat the Passover with my disciples?”’
15 Då syner han dykk ein stor sal, som stend ferdig med duka bord; der skal de stella til måltidi for oss.»
He will then show you a large upper room, furnished and prepared; make preparations for us there.”
16 So gjekk læresveinarne av stad, og då dei kom inn i byen, fann dei det so som han hadde sagt, og dei laga til påskelambet.
So his disciples left, went into the city, and found it just as Jesus had told them, and they prepared the Passover.
17 Då det leid mot kvelden, kom Jesus med dei tolv,
When it was evening, Jesus came with the twelve.
18 og då dei hadde sett seg til bords, sagde han: «Det segjer eg dykk for sant: Ein av dykk kjem til å svika meg, ein som et i lag med meg.»
As they were reclining at the table and eating, Jesus said, “Truly I say to you, one of you who is eating with me will betray me.”
19 Då tok dei til å stura, og spurde honom, ein for ein: «Det er vel’kje eg?»
So they began to be sorrowful and to say one after another, “Surely not I?” and, “Surely not I?”
20 «Det er ein av dykk tolv, svara han, «den som duppar med meg i fatet.
Jesus answered them, “It is one of the twelve, one who is dipping bread with me into the dish.
21 Menneskjesonen gjeng fulla burt, soleis som det er skrive um honom, men ve yver den mannen som veld at Menneskjesonen vert gjeven i fiendehand! Best for den mannen um han aldri var fødd!»
The Son of Man indeed goes just as it is written of him, but woe to that man by whom the Son of Man is betrayed. It would have been better for that man if he had not been born.”
22 Med dei sat til bords, tok han brødet, signa det og braut det, og gav deim og sagde: «Tak det! Dette er likamen min.»
As they were eating, Jesus took bread, and when he had blessed it, he broke it, gave it to them, and said, “Take and eat this bread; this is my body.”
23 So tok han ein kalk, takka og gav deim, og dei drakk alle av kalken.
Then he took the cup, and when he had given thanks, he gave it to them, and they all drank of it.
24 Og han sagde med deim: Dette er blodet mitt, paktblodet, som renn for mange.
He said to them, “This is my blood of the new covenant, which is poured out for many.
25 Det segjer eg dykk for sant: Eg skal ikkje oftare drikka av druvesafti, fyrr den dagen kjem då eg drikk henne ny i Guds rike.»
Truly I say to you, I will certainly not drink again from the fruit of the vine until that day when I drink it anew in the kingdom of God.”
26 Då dei hadde sunge lovsongen, gjekk dei ut til Oljeberget.
And after singing a hymn, they went out to the Mount of Olives.
27 Og Jesus sagde: «De kjem alle til å styggjast ved meg. For det stend skrive: «Hyrdingen slær eg i hel, og sauern’ skal spreidast ikring.»
Then Jesus said to them, “All of you will fall away because of me this night. For it is written, ‘I will strike the shepherd, and the sheep will be scattered.’
28 Men når eg hev stade upp att, skal eg ganga fyre dykk til Galilæa.»
However, after I have been raised up, I will go ahead of you to Galilee.”
29 Då sagde Peter: «Um so alle styggjest, so skal ikkje eg.»
But Peter said to him, “Even if everyone else falls away, I will not.”
30 «Det segjer eg deg for sant, » svara Jesus: «No i denne natt, fyrr hanen hev gale tvo gonger, skal du avneitta meg tri gonger.»
Jesus said to him, “Truly I say to yoʋ that today, on this night, before a rooster crows twice, yoʋ will deny me three times.”
31 Men han tok endå sterkare i og sagde: «Um eg so lyt døy med deg, skal eg ikkje avneitta deg!» Det same sagde dei alle.
But Peter said all the more vehemently, “Even if I must die with yoʋ, I will certainly not deny yoʋ.” And they all said the same thing.
32 So kom dei til ein stad som heiter Getsemane. Då segjer han til læresveinarne sine: «Sit her med eg bed!»
Then they went to a place called Gethsemane, and Jesus said to his disciples, “Sit here while I go and pray.”
33 Og han tok med seg Peter og Jakob og Johannes, og tok til å ottast og kvida seg.
He took with him Peter, James, and John, and began to be greatly disturbed and distressed.
34 Og han sagde til deim: «Hjarta mitt er so fullt av sorg - det er som det vilde bresta. Ver her og vak!»
He said to them, “My soul is very sorrowful, even to the point of death; stay here and keep watch.”
35 So gjekk han eit lite stykke fram og kasta seg ned på jordi, og bad at denne stundi måtte skrida framum honom, um det var råd.
Going a little farther, he fell on the ground and prayed that, if it were possible, the hour might pass from him.
36 «Abba» - Fader - sagde han, «alt er mogelegt for deg; tak denne skåli frå meg! Men ikkje som eg vil, berre som du vil!»
He said, “Abba, Father, all things are possible for yoʋ. Take this cup away from me; nevertheless, not what I will, but what yoʋ will.”
37 Då han kom attende, såg han at dei hadde sovna. Då sagde han til Peter: «Simon, søv du? Var du’kje god til å vaka ein time?
Then he came and found them sleeping, and said to Peter, “Simon, are yoʋ sleeping? Could yoʋ not keep watch for one hour?
38 Vak og bed, so de ikkje skal koma i freisting! Åndi er viljug, men kjøtet er veikt.»
Keep watch and pray, lest you enter into temptation. The spirit indeed is willing, but the flesh is weak.”
39 So gjekk han burt att og bad den same bøni.
Once again he went away and prayed the same prayer.
40 Då han kom attende, såg han at dei hadde sovna til att, for augo deira var tunge av svevn. Og dei visste ikkje kva dei skulde svara honom.
When he returned, he found them sleeping again, for their eyes were heavy, and they did not know what to say in response.
41 So kom han tridje gongen, og sagde til deim: «De søv og kviler, de! Det er nok! Timen er komen. No skal Menneskjesonen gjevast i henderne på syndarar.
Then he came a third time and said to them, “Sleep on now and take your rest! It is enough; the hour has come. Behold, the Son of Man is delivered up into the hands of sinners.
42 Statt upp og lat oss ganga! Svikaren er’kje langt undan!»
Rise, let us go! Behold, my betrayer has drawn near.”
43 Og straks - fyrr han hadde tala ut, kjem Judas, ein av dei tolv, og med honom ein flokk med sverd og stavar; dei kom frå dei øvste prestarne og dei skriftlærde og styresmennerne.
Immediately, as he was still speaking, Judas arrived, who was one of the twelve. With him was a large crowd with swords and clubs, sent by the chief priests, the scribes, and the elders.
44 Svikaren hadde avtala eit teikn med deim og sagt: «Den som eg kysser, han er det: tak honom, og før honom trygt burt!»
Now his betrayer had given them a signal, saying, “Whomever I kiss, he is the one; arrest him and lead him away under guard.”
45 Og med det same han kom, gjekk han fram til honom og sagde: «Rabbi!» og kysste honom.
When Judas came, he immediately went up to Jesus and said to him, “Rabbi! Rabbi!” And he kissed him.
46 Då lagde dei hand på honom og tok honom.
Then they took hold of Jesus and arrested him.
47 Men ein av deim som stod innmed, drog sverdet sitt og hogg øyra av tenaren åt øvstepresten.
But one of the bystanders drew his sword and struck the servant of the high priest, cutting off his ear.
48 Og Jesus tok til ords og sagde: «De kjem med sverd og stavar og tek meg, som eg skulde vera ein røvar.
Then Jesus said to them, “Have you come out to arrest me with swords and clubs as you would against a robber?
49 Dag etter dag var eg hjå dykk i templet og lærde folket; då tok de meg ikkje. Men soleis laut skrifterne sannast.»
I was with you daily, teaching in the temple courts, and you did not arrest me. But these things are happening so that the Scriptures may be fulfilled.”
50 Då tok dei alle ut ifrå honom og rømde.
Then they all left him and fled.
51 Ein ung mann fylgde etter honom, og hadde sveipt eit linklæde kring berre kroppen; dei vilde taka honom,
Now a certain young man was following Jesus, wearing nothing but a linen cloth. The young men tried to seize him,
52 men han slepte linklædet og rømde naken.
but he left the linen cloth behind and ran away from them naked.
53 Dei førde Jesus til øvstepresten, og der samla dei seg alle dei øvste prestarne og styresmennerne og dei skriftlærde.
Then they led Jesus away to the high priest, and all the chief priests, the elders, and the scribes were assembled together with him.
54 Peter fylgde eit langt stykke etter, til han kom inn i garden åt øvstepresten; der vart han sitjande hjå tenarane og vermde seg ved elden.
Peter had followed Jesus at a distance, right into the courtyard of the high priest. There he sat with the officers, warming himself in the light of the fire.
55 Dei øvste prestarne og heile det Høge Rådet leita etter vitnemål mot Jesus, so dei kunde få dømt honom frå livet; men dei fekk’kje noko på honom.
Now the chief priests and the whole Sanhedrin were seeking testimony against Jesus so that they could put him to death, but they did not find any.
56 Det var mange som vitna rangt imot honom, men vitnemåli høvde ikkje i hop.
For many were giving false testimony against him, but their testimonies did not agree.
57 Då stod det fram nokre som og vitna rangt imot honom og sagde:
Then some stood up and gave false testimony against him, declaring,
58 «Me høyrde honom segja: «Eg skal riva ned dette templet som er gjort med hender, og på tri dagar skal eg byggja eit anna som ikkje er gjort med hender.»»
“We heard him say, ‘I will destroy this man-made temple, and in three days I will build another not made by man.’”
59 Men endå høvde’kje vitnemåli deira i hop.
Yet even then their testimony did not agree.
60 Og øvstepresten reiste seg og steig fram ibland deim og sagde til Jesus: «Svarar du inkje på det som desse vitnar imot deg?»
Then the high priest stood up before them and asked Jesus, “Do yoʋ make no answer? What are these men testifying against yoʋ?”
61 Men Jesus tagde og svara ikkje eit ord. Då tok øvstepresten til ords att og spurde honom: «Er du Messias, son åt den Høglova?»
But he was silent and made no answer. Again the high priest asked him, “Are yoʋ the Christ, the Son of the Blessed One?”
62 «Ja, det er eg, » svara Jesus, «og de skal sjå Menneskjesonen sitja ved høgre handi åt Allmagti og koma med himmelskyerne.»
Jesus said, “I am. And you will see the Son of Man sitting at the right hand of Power and coming with the clouds of heaven.”
63 Då reiv øvstepresten sund klædi sine og sagde: «Kva skal me med fleire vitne?
Then the high priest tore his garments and said, “What further need do we have of witnesses?
64 No høyrde de gudsspottingi! Kva tykkjer de?» Dei dømde alle at han var skuldig til å døy.
You have heard his blasphemy. What seems right to you?” And they all condemned him as deserving death.
65 Og sume tok til å sputta på honom, og lagde eit plagg yver andlitet hans og slo honom med nevarne og sagde: «Seg kven det var!» Og tenarane tok imot honom med hogg.
Then some began to spit on him, to blindfold him, and to beat him, saying to him, “Prophesy!” And the officers kept striking him with the palms of their hands.
66 Med Peter var nedi gardsromet, kjem ei av tenestgjentorne hjå øvstepresten,
Now as Peter was in the courtyard below, one of the servant girls of the high priest came.
67 og då ho såg Peter, som sat og vermde seg, stirde ho på honom og sagde: «Du var og med denne nasaræaren, Jesus!»
When she saw Peter warming himself, she looked at him and said, “Yoʋ also were with Jesus of Nazareth.”
68 Men han neitta og sagde: «Eg veit ikkje og skynar ikkje kva du talar um.» So gjekk han ut i fyregarden. Då gol hanen.
But he denied it, saying, “I neither know nor understand what yoʋ are talking about!” Then he went outside to the gateway, and a rooster crowed.
69 Sidan fekk gjenta sjå honom att, og tok til å segja med deim som stod innmed: «Han der er ein av deim!»
When the servant girl saw him again, she began saying to the people standing nearby, “This man is one of them.”
70 Men han neitta på nytt lag. Eit lite bel etter sagde dei som stod der på nytt til Peter: «Ja menn er du ein av deim! Du er då ein galilæar!»
But again he denied it. After a little while, the people standing nearby said to Peter once again, “Truly yoʋ are one of them, for yoʋ also are a Galilean, and yoʋr accent is like theirs.”
71 Då tok han til å banna og sverja: «Eg kjenner ikkje den mannen de talar um.»
But he began to invoke curses and to swear: “I do not know this man of whom you speak.”
72 Og i det same gol hanen andre gongen. Då kom Peter i hug det ordet som Jesus hadde sagt til honom: Fyrr hanen hev gale tvo gonger, skal du avneitta meg tri gonger. Og han tok det til hjarta og gret.
Then a rooster crowed a second time, and Peter remembered what Jesus had said to him: “Before a rooster crows twice, yoʋ will deny me three times.” And he broke down and wept.
