Markus 14
1 No var det berre tvo dagar att til påske- og søtebrødhelgi. Og dei øvste prestarne og dei skriftlærde leita etter ei råd til å gripa Jesus med list og slå honom i hel.
And after two days, was the passover of unleavened cakes. And the chief priests and the Scribes sought how they might take him by stratagem, and kill him.
2 «For på høgtidi torer me ikkje gjera det, » sagde dei; «elles kunde det verta upplaup blant folket!»
But they said: Not on the festival, lest there be commotion among the people.
3 Med Jesus var i Betania, hjå Spilte-Simon, og sat til bords, kom det inn ei kvinna med ei alabaster-krukka full av egte, dyr nardesalve. Ho braut sund krukka og helte salven ut yver hovudet hans.
And when he was at Bethany in the house of Simon the leper, as he reclined, a woman came having an alabaster box of precious ointment of spikenard, of great price; and she opened and poured upon the head of Jesus.
4 Då var det nokre som vart harme og sagde seg imillom: «Kva skulde den salve-øydingi vera til?
And there were certain of the disciples, who were dissatisfied among themselves, and said: Why was this waste of the ointment?
5 Salven kunde vore seld for yver femti dalar og gjeven til dei fatige.» Og dei tala kvast til henne.
For it might have been sold for more than three hundred denarii, and been given to the poor. And they were indignant at her.
6 Då sagde Jesus: «Lat henne vera i fred! Kvi er de so leide med henne? Det var vænt gjort det ho gjorde med meg.
But Jesus said: Let her alone; why trouble ye her? She hath done an excellent act towards me.
7 Dei fatige hev de alltid hjå dykk, og når de vil, kann de gjera vel imot deim; men meg hev de ikkje alltid.
For the poor ye have always with you; and when ye please, ye can do them kind offices: but I am not always with you.
8 Ho gjorde det ho kunde; med denne salven budde ho likamen min fyre jordferdi.
What was in her power, she hath done; and by anticipation, hath perfumed my body, as if for burial.
9 Og det segjer eg dykk for visst: Kvar i verdi evangeliet vert kunngjort, der skal dei og nemna det ho hev gjort, til minne um henne.»
Verily I say to you, That wherever this my gospel shall be proclaimed, in all the world, this also which she hath done shall be told in memory of her.
10 Judas Iskariot, den eine av dei tolv, gjekk til dei øvste prestarne og baud seg til å gjeva Jesus i henderne deira.
And Judas Iscariot, one of the twelve, went to the chief priests, in order to betray Jesus to them.
11 Då dei høyrde det, vart dei glade, og lova dei skulde gjeva honom pengar, og sidan lurde han korleis han med tid og høve skulde få gjeve Jesus yver til deim.
And when they heard him, they rejoiced; and they promised to give him money. And he sought for opportunity to betray him.
12 Den fyrste dagen i søtebrødhelgi - då påskelambet vart slagta - sagde læresveinarne med Jesus: «Kvar vil du me skal ganga av og laga til påskemålet for deg?»
And on the first day of unleavened cakes, on which the Jews slay the passover, his disciples said to him: Where wilt thou that we go, and prepare for thee to eat the passover?
13 Då sende han tvo av læresveinarne i veg, og sagde til deim: «Gakk inn i byen! Der møter de ein mann som ber ei krukka med vatn; honom skal de fylgja,
And he sent two of his disciples, and said to them: Go ye to the city, and behold, there will meet you a man bearing a pitcher of water. Go ye after him,
14 og der han gjeng inn, skal de segja med husbonden: «Meisteren helsar: Kvar er romet mitt, der eg kann eta påskemålet med læresveinarne mine?»
and where he entereth in, say ye to the lord of the house: Our Rabbi saith, Where is the place of refreshment, in which I may eat the passover with my disciples?
15 Då syner han dykk ein stor sal, som stend ferdig med duka bord; der skal de stella til måltidi for oss.»
And lo, he will show you a large upper room, furnished and prepared: there make ready for us.
16 So gjekk læresveinarne av stad, og då dei kom inn i byen, fann dei det so som han hadde sagt, og dei laga til påskelambet.
And his disciples went, and entered the city, and found as he had told them: and they made ready the passover.
17 Då det leid mot kvelden, kom Jesus med dei tolv,
And when it was evening, he came with his twelve.
18 og då dei hadde sett seg til bords, sagde han: «Det segjer eg dykk for sant: Ein av dykk kjem til å svika meg, ein som et i lag med meg.»
And as they reclined and ate, Jesus said: Verily I say to you, That one of you that eateth with me, will betray me.
19 Då tok dei til å stura, og spurde honom, ein for ein: «Det er vel’kje eg?»
And they began to be distressed. And they said to him, one by one, Is it I?
20 «Det er ein av dykk tolv, svara han, «den som duppar med meg i fatet.
And he said to them: It is one of the twelve that dippeth with me in the dish.
21 Menneskjesonen gjeng fulla burt, soleis som det er skrive um honom, men ve yver den mannen som veld at Menneskjesonen vert gjeven i fiendehand! Best for den mannen um han aldri var fødd!»
And the Son of man goeth, as it is written of him: but woe to that man, by whom the Son of man is betrayed. Better would it have been for that man, if he had not been born.
22 Med dei sat til bords, tok han brødet, signa det og braut det, og gav deim og sagde: «Tak det! Dette er likamen min.»
And as they were eating, Jesus took bread, and blessed, and brake, and gave to them, and said to them: Take; this is my body.
23 So tok han ein kalk, takka og gav deim, og dei drakk alle av kalken.
And he took the cup, and gave thanks, and blessed, and gave to them. And they all drank of it.
24 Og han sagde med deim: Dette er blodet mitt, paktblodet, som renn for mange.
And he said to them: This is my blood of the new testament, which is shed in behalf of many.
25 Det segjer eg dykk for sant: Eg skal ikkje oftare drikka av druvesafti, fyrr den dagen kjem då eg drikk henne ny i Guds rike.»
Verily I say to you, That I will not drink again of the product of the vine, until the day in which I shall drink it anew in the kingdom of God.
26 Då dei hadde sunge lovsongen, gjekk dei ut til Oljeberget.
And they sang praise, and went out to the mount of Olives.
27 Og Jesus sagde: «De kjem alle til å styggjast ved meg. For det stend skrive: «Hyrdingen slær eg i hel, og sauern’ skal spreidast ikring.»
And Jesus said to them: All of you will this night be stumbled in me: for it is written, " I will smite the shepherd, and his sheep will be scattered."
28 Men når eg hev stade upp att, skal eg ganga fyre dykk til Galilæa.»
And when I am risen, I will precede you into Galilee.
29 Då sagde Peter: «Um so alle styggjest, so skal ikkje eg.»
And Cephas said to him: Though they all should be stumbled, yet I will not be.
30 «Det segjer eg deg for sant, » svara Jesus: «No i denne natt, fyrr hanen hev gale tvo gonger, skal du avneitta meg tri gonger.»
Jesus said to him: Verily I say to thee, That this day, on this night, before the cock shall crow twice, thou wilt thrice deny me.
31 Men han tok endå sterkare i og sagde: «Um eg so lyt døy med deg, skal eg ikkje avneitta deg!» Det same sagde dei alle.
And he said, in addition: If I were to die with thee, I will not deny thee, my Lord. And like him, spake all the disciples.
32 So kom dei til ein stad som heiter Getsemane. Då segjer han til læresveinarne sine: «Sit her med eg bed!»
And they came to the place called Gethsemane; and he said to his disciples, Sit ye here, while I pray.
33 Og han tok med seg Peter og Jakob og Johannes, og tok til å ottast og kvida seg.
And he took with him Cephas and James and John, and began to be gloomy and distressed.
34 Og han sagde til deim: «Hjarta mitt er so fullt av sorg - det er som det vilde bresta. Ver her og vak!»
And he said to them: My soul hath anguish, even to death. Wait for me here, and be watchful.
35 So gjekk han eit lite stykke fram og kasta seg ned på jordi, og bad at denne stundi måtte skrida framum honom, um det var råd.
And he advanced a little, and fell upon the ground, and prayed that, if it were possible, the hour might pass from him.
36 «Abba» - Fader - sagde han, «alt er mogelegt for deg; tak denne skåli frå meg! Men ikkje som eg vil, berre som du vil!»
And he said: Father, my Father, thou canst do all things. Let this cup pass from me. Yet not my pleasure, but thine.
37 Då han kom attende, såg han at dei hadde sovna. Då sagde han til Peter: «Simon, søv du? Var du’kje god til å vaka ein time?
And he came and found them sleeping. And he said to Cephas: Sleepest thou, Simon? Couldst thou not watch with me one hour?
38 Vak og bed, so de ikkje skal koma i freisting! Åndi er viljug, men kjøtet er veikt.»
Watch and pray, lest ye enter into temptation. The spirit is willing and ready, but the body is weak.
39 So gjekk han burt att og bad den same bøni.
And he went again and prayed, speaking the same language.
40 Då han kom attende, såg han at dei hadde sovna til att, for augo deira var tunge av svevn. Og dei visste ikkje kva dei skulde svara honom.
And returning he came again and found them sleeping, for their eyes were heavy. And they knew not what to say to him.
41 So kom han tridje gongen, og sagde til deim: «De søv og kviler, de! Det er nok! Timen er komen. No skal Menneskjesonen gjevast i henderne på syndarar.
And he came the third time, and said to them: Sleep on now, and take rest. The end is near; the hour is come; and lo, the Son of man is betrayed into the hands of sinners.
42 Statt upp og lat oss ganga! Svikaren er’kje langt undan!»
Arise ye; let us go. Lo, he that betrayeth me is at hand.
43 Og straks - fyrr han hadde tala ut, kjem Judas, ein av dei tolv, og med honom ein flokk med sverd og stavar; dei kom frå dei øvste prestarne og dei skriftlærde og styresmennerne.
And while he was yet speaking, Judas Iscariot, one of the twelve, arrived, and much people, with swords and clubs, from before the chief priests and Scribes and Elders
44 Svikaren hadde avtala eit teikn med deim og sagt: «Den som eg kysser, han er det: tak honom, og før honom trygt burt!»
And the traitor who betrayed him, had given them a sign, and said: He whom I shall kiss is the man. Seize promptly, and lead him away
45 Og med det same han kom, gjekk han fram til honom og sagde: «Rabbi!» og kysste honom.
And immediately he came up, and said to him: Rabbi, Rabbi; and kissed him.
46 Då lagde dei hand på honom og tok honom.
And they laid hands on him and took him.
47 Men ein av deim som stod innmed, drog sverdet sitt og hogg øyra av tenaren åt øvstepresten.
And one of them that stood by, drew a sword, and smote a servant of the high priest, and cut off his ear.
48 Og Jesus tok til ords og sagde: «De kjem med sverd og stavar og tek meg, som eg skulde vera ein røvar.
And Jesus answered and said to them: Have ye come out against me, as against a robber; with swords and clubs, to apprehend me?
49 Dag etter dag var eg hjå dykk i templet og lærde folket; då tok de meg ikkje. Men soleis laut skrifterne sannast.»
I was daily with you, while I taught in the temple, and ye seized me not. But this occurs, that the scriptures may be fulfilled.
50 Då tok dei alle ut ifrå honom og rømde.
Then his disciples left him and fled.
51 Ein ung mann fylgde etter honom, og hadde sveipt eit linklæde kring berre kroppen; dei vilde taka honom,
And a young man followed after him, who was clad with a linen cloth on his naked body: and they laid hold of him.
52 men han slepte linklædet og rømde naken.
And he left the linen cloth, and fled naked.
53 Dei førde Jesus til øvstepresten, og der samla dei seg alle dei øvste prestarne og styresmennerne og dei skriftlærde.
And they led away Jesus to Caiaphas the high priest. And with him were assembled all the chief priests and the Scribes and the Elders.
54 Peter fylgde eit langt stykke etter, til han kom inn i garden åt øvstepresten; der vart han sitjande hjå tenarane og vermde seg ved elden.
And Simon followed after him, at a distance; into the hall of the high priest; and he sat with the servants, and warmed himself by the fire.
55 Dei øvste prestarne og heile det Høge Rådet leita etter vitnemål mot Jesus, so dei kunde få dømt honom frå livet; men dei fekk’kje noko på honom.
And the chief priests and all the assembly sought for testimony against Jesus, to put him to death: but they found it not.
56 Det var mange som vitna rangt imot honom, men vitnemåli høvde ikkje i hop.
For while many testified against him, their testimonies were inadequate.
57 Då stod det fram nokre som og vitna rangt imot honom og sagde:
And some false witnesses stood up against him, and said:
58 «Me høyrde honom segja: «Eg skal riva ned dette templet som er gjort med hender, og på tri dagar skal eg byggja eit anna som ikkje er gjort med hender.»»
We have heard him say: I will destroy this temple, which is made with hands; and in three days I will build another not made with hands.
59 Men endå høvde’kje vitnemåli deira i hop.
Nor even thus were their testimonies adequate.
60 Og øvstepresten reiste seg og steig fram ibland deim og sagde til Jesus: «Svarar du inkje på det som desse vitnar imot deg?»
And the high priest arose in the midst, and interrogated Jesus and said: Returnest thou no answer? What do these testify against thee?
61 Men Jesus tagde og svara ikkje eit ord. Då tok øvstepresten til ords att og spurde honom: «Er du Messias, son åt den Høglova?»
And Jesus was silent, and made no reply. And again the chief priest interrogated him, and said: Art thou the Messiah, the Son of the Blessed?
62 «Ja, det er eg, » svara Jesus, «og de skal sjå Menneskjesonen sitja ved høgre handi åt Allmagti og koma med himmelskyerne.»
And Jesus said to him: I am. And ye will see the Son of man sitting on the right hand of power, and he will come on the clouds of heaven.
63 Då reiv øvstepresten sund klædi sine og sagde: «Kva skal me med fleire vitne?
And the high priest rent his tunic, and said: What need of witnesses have we, any more?
64 No høyrde de gudsspottingi! Kva tykkjer de?» Dei dømde alle at han var skuldig til å døy.
Behold, from his own mouth ye have heard blasphemy. How doth it appear to you? And they all decided, that he deserved to die.
65 Og sume tok til å sputta på honom, og lagde eit plagg yver andlitet hans og slo honom med nevarne og sagde: «Seg kven det var!» Og tenarane tok imot honom med hogg.
And some began to spit in his face, and to buffet him, saying: Prophesy thou. And the servants smote him on the cheeks.
66 Med Peter var nedi gardsromet, kjem ei av tenestgjentorne hjå øvstepresten,
And as Simon was below in the court, a maid of the high priest came,
67 og då ho såg Peter, som sat og vermde seg, stirde ho på honom og sagde: «Du var og med denne nasaræaren, Jesus!»
and saw him warming himself; and she looked upon him, and said to him: And thou too wast with Jesus the Nazarean.
68 Men han neitta og sagde: «Eg veit ikkje og skynar ikkje kva du talar um.» So gjekk han ut i fyregarden. Då gol hanen.
But he denied, and said: l know not what thou sayest. And he went out into the porch; and the cock crew.
69 Sidan fekk gjenta sjå honom att, og tok til å segja med deim som stod innmed: «Han der er ein av deim!»
And the maid saw him again, and she began to say to those standing by, This man also is one of them.
70 Men han neitta på nytt lag. Eit lite bel etter sagde dei som stod der på nytt til Peter: «Ja menn er du ein av deim! Du er då ein galilæar!»
And he again denied it. And a little after, those standing there said again to Cephas: Surely, thou art one of them; for thou art likewise a Galilean, and thy speech answers to it.
71 Då tok han til å banna og sverja: «Eg kjenner ikkje den mannen de talar um.»
And he began to imprecate, and swore: I know not that man, of whom ye speak.
72 Og i det same gol hanen andre gongen. Då kom Peter i hug det ordet som Jesus hadde sagt til honom: Fyrr hanen hev gale tvo gonger, skal du avneitta meg tri gonger. Og han tok det til hjarta og gret.
And immediately the cock crew the second time. And Simon remembered the declaration of Jesus, who said to him: Before the cock shall crow twice, thou wilt thrice deny me. And he began to weep.
