Markus 14
1 No var det berre tvo dagar att til påske- og søtebrødhelgi. Og dei øvste prestarne og dei skriftlærde leita etter ei råd til å gripa Jesus med list og slå honom i hel.
After two days was the feast of the passover, and of unleavened bread. And the chief priests and the scribes were contriving how they might take Jesus by surprise, and kill him.
2 «For på høgtidi torer me ikkje gjera det, » sagde dei; «elles kunde det verta upplaup blant folket!»
They said, however, Not during the festival, for fear of an insurrection among the people.
3 Med Jesus var i Betania, hjå Spilte-Simon, og sat til bords, kom det inn ei kvinna med ei alabaster-krukka full av egte, dyr nardesalve. Ho braut sund krukka og helte salven ut yver hovudet hans.
Now being at table in Bethany, in the house of Simon, formerly a leper, there came a woman with an alabaster box of the balsam of spikenard, which was very costly; and she broken open the box, and poured the liquor upon his head.
4 Då var det nokre som vart harme og sagde seg imillom: «Kva skulde den salve-øydingi vera til?
There were some present, who said with indignation, Why this profusion of the balsam?
5 Salven kunde vore seld for yver femti dalar og gjeven til dei fatige.» Og dei tala kvast til henne.
For it could have been sold for more than three hundred denarii, which might have been given to the poor. And they murmured against her.
6 Då sagde Jesus: «Lat henne vera i fred! Kvi er de so leide med henne? Det var vænt gjort det ho gjorde med meg.
But Jesus said, Let her alone. Why do you molest her? She has done me a good office.
7 Dei fatige hev de alltid hjå dykk, og når de vil, kann de gjera vel imot deim; men meg hev de ikkje alltid.
For you will have the poor always amongst you, and can do them good whenever you please; but me you will not always have.
8 Ho gjorde det ho kunde; med denne salven budde ho likamen min fyre jordferdi.
She has done what she could. She has beforehand embalmed my body for the funeral.
9 Og det segjer eg dykk for visst: Kvar i verdi evangeliet vert kunngjort, der skal dei og nemna det ho hev gjort, til minne um henne.»
Indeed, I say to you, in whatsoever corner of the world the glad tidings shall be proclaimed, what this woman has now done, shall be mentioned to her honor.
10 Judas Iskariot, den eine av dei tolv, gjekk til dei øvste prestarne og baud seg til å gjeva Jesus i henderne deira.
Then Judas Iscariot, one of the twelve, repaired to the chief priests, to betray Jesus to them.
11 Då dei høyrde det, vart dei glade, og lova dei skulde gjeva honom pengar, og sidan lurde han korleis han med tid og høve skulde få gjeve Jesus yver til deim.
And they listened to him with joy, and promised to give him money. Afterward he sought a favorable opportunity to deliver him up.
12 Den fyrste dagen i søtebrødhelgi - då påskelambet vart slagta - sagde læresveinarne med Jesus: «Kvar vil du me skal ganga av og laga til påskemålet for deg?»
Now the first day of unleavened bread, when the passover is sacrificed, his disciples said to him, Whither shall we go to prepare for your eating the passover?
13 Då sende han tvo av læresveinarne i veg, og sagde til deim: «Gakk inn i byen! Der møter de ein mann som ber ei krukka med vatn; honom skal de fylgja,
Then he sent two of his disciples, saying to them, Go into the city, where you will meet a man carrying a pitcher of water; follow him;
14 og der han gjeng inn, skal de segja med husbonden: «Meisteren helsar: Kvar er romet mitt, der eg kann eta påskemålet med læresveinarne mine?»
and wherever he shall enter, say to the master of the house, The Teacher says, Where is the guest chamber, in which I may eat the passover with my disciples?
15 Då syner han dykk ein stor sal, som stend ferdig med duka bord; der skal de stella til måltidi for oss.»
And he will show you a large upper room ready furnished. There prepare for us.
16 So gjekk læresveinarne av stad, og då dei kom inn i byen, fann dei det so som han hadde sagt, og dei laga til påskelambet.
Accordingly, his disciples went away, and being come into the city, found everything as he had told them, and prepared the passover.
17 Då det leid mot kvelden, kom Jesus med dei tolv,
In the evening he went thither with the twelve.
18 og då dei hadde sett seg til bords, sagde han: «Det segjer eg dykk for sant: Ein av dykk kjem til å svika meg, ein som et i lag med meg.»
As they were at table eating, Jesus said, Indeed, I say to you, that one of you who eats with me, will betray me.
19 Då tok dei til å stura, og spurde honom, ein for ein: «Det er vel’kje eg?»
Upon this they became very sorrowful; and asked him, all of them, one after another, Is it I?
20 «Det er ein av dykk tolv, svara han, «den som duppar med meg i fatet.
He answering, said to them, It is one of the twelve; he who dips his morsel in the dish with me.
21 Menneskjesonen gjeng fulla burt, soleis som det er skrive um honom, men ve yver den mannen som veld at Menneskjesonen vert gjeven i fiendehand! Best for den mannen um han aldri var fødd!»
The Son of Man departs in the manner foretold in the scripture concerning him; but alas for that man! by whom the Son of Man is betrayed: it had been better for that man never to have been born.
22 Med dei sat til bords, tok han brødet, signa det og braut det, og gav deim og sagde: «Tak det! Dette er likamen min.»
While they were at supper, Jesus took bread, and after blessing, broke it, and gave it to them, saying, Take; this is my body.
23 So tok han ein kalk, takka og gav deim, og dei drakk alle av kalken.
Then he took the cup, and having given thanks, gave it to them; and they all drank of it.
24 Og han sagde med deim: Dette er blodet mitt, paktblodet, som renn for mange.
And he said to them, This is my blood, the blood of the new institution, shed for many.
25 Det segjer eg dykk for sant: Eg skal ikkje oftare drikka av druvesafti, fyrr den dagen kjem då eg drikk henne ny i Guds rike.»
Indeed, I say to you, that I will drink no more of the product of the vine, till that day when I shall drink it new in the kingdom of God.
26 Då dei hadde sunge lovsongen, gjekk dei ut til Oljeberget.
And after the hymn, they went to the Mount of Olives.
27 Og Jesus sagde: «De kjem alle til å styggjast ved meg. For det stend skrive: «Hyrdingen slær eg i hel, og sauern’ skal spreidast ikring.»
And Jesus said to them, This night I shall prove a stumbling stone to you all; for it is written, "I will smite the Shepherd, and the sheep shall be dispersed."
28 Men når eg hev stade upp att, skal eg ganga fyre dykk til Galilæa.»
Nevertheless, after I am raised again, I will go before you to Galilee.
29 Då sagde Peter: «Um so alle styggjest, so skal ikkje eg.»
Peter then said to him, Though they all should stumble, I never will.
30 «Det segjer eg deg for sant, » svara Jesus: «No i denne natt, fyrr hanen hev gale tvo gonger, skal du avneitta meg tri gonger.»
Jesus answered him, Indeed, I say to you, that to-day, this very night, before the cock crow twice, even you will disown me thrice.
31 Men han tok endå sterkare i og sagde: «Um eg so lyt døy med deg, skal eg ikkje avneitta deg!» Det same sagde dei alle.
But Peter insisted on it, adding, Although I should die with you, I will never disown you. And all the rest said the same.
32 So kom dei til ein stad som heiter Getsemane. Då segjer han til læresveinarne sine: «Sit her med eg bed!»
Then they came to a place named Gethsemane, where he said to his disciples, Stay here while I pray.
33 Og han tok med seg Peter og Jakob og Johannes, og tok til å ottast og kvida seg.
And he took with him Peter, and James, and John, and being seized with grief and horror,
34 Og han sagde til deim: «Hjarta mitt er so fullt av sorg - det er som det vilde bresta. Ver her og vak!»
said to them, My soul is overwhelmed with a deadly anguish; tarry here and watch.
35 So gjekk han eit lite stykke fram og kasta seg ned på jordi, og bad at denne stundi måtte skrida framum honom, um det var råd.
And going a little before, he threw himself on the ground, and prayed that, if it were possible, he might be delivered from that hour,
36 «Abba» - Fader - sagde han, «alt er mogelegt for deg; tak denne skåli frå meg! Men ikkje som eg vil, berre som du vil!»
and said, Abba, (that is, Father, ) all things are possible to thee; take this cup away from me; yet not what I would, but what thou wilt.
37 Då han kom attende, såg han at dei hadde sovna. Då sagde han til Peter: «Simon, søv du? Var du’kje god til å vaka ein time?
Then he returned, and finding them asleep, said to Peter, Simon, do you sleep? Could you not keep awake a single hour?
38 Vak og bed, so de ikkje skal koma i freisting! Åndi er viljug, men kjøtet er veikt.»
Watch and pray, that you be not overcome by temptation: the spirit indeed is willing, but the flesh is weak.
39 So gjekk han burt att og bad den same bøni.
Again, he retired and prayed, using the same words.
40 Då han kom attende, såg han at dei hadde sovna til att, for augo deira var tunge av svevn. Og dei visste ikkje kva dei skulde svara honom.
When he returned, he again found them sleeping; for their eyes were overpowered, and they knew not what to answer him.
41 So kom han tridje gongen, og sagde til deim: «De søv og kviler, de! Det er nok! Timen er komen. No skal Menneskjesonen gjevast i henderne på syndarar.
A third time he came, and said to them, Do you now sleep, and take your rest? All is over: the hour is come: and the Son of Man is delivered into the hands of sinners.
42 Statt upp og lat oss ganga! Svikaren er’kje langt undan!»
Arise. Let us be going. Lo! he who betrays me is drawing near.
43 Og straks - fyrr han hadde tala ut, kjem Judas, ein av dei tolv, og med honom ein flokk med sverd og stavar; dei kom frå dei øvste prestarne og dei skriftlærde og styresmennerne.
Immediately, before he had done speaking, appeared Judas, one of the twelve, with a great multitude armed with swords and clubs, who were sent by the chief priests, the scribes, and the elders.
44 Svikaren hadde avtala eit teikn med deim og sagt: «Den som eg kysser, han er det: tak honom, og før honom trygt burt!»
Now the betrayer had given them this signal: The man whom I shall kiss, is he; seize him, and lead him away safely.
45 Og med det same han kom, gjekk han fram til honom og sagde: «Rabbi!» og kysste honom.
He was no sooner come, than accosting Jesus, he said, Rabbi, Rabbi, and kissed him.
46 Då lagde dei hand på honom og tok honom.
Then they laid hands on him and seized him.
47 Men ein av deim som stod innmed, drog sverdet sitt og hogg øyra av tenaren åt øvstepresten.
But one of those who were present, drew his sword, and smiting the high priest's servant, cut off his ear.
48 Og Jesus tok til ords og sagde: «De kjem med sverd og stavar og tek meg, som eg skulde vera ein røvar.
Then Jesus addressing them, said, Do you come with swords and clubs to apprehend me, like people in pursuit of a robber?
49 Dag etter dag var eg hjå dykk i templet og lærde folket; då tok de meg ikkje. Men soleis laut skrifterne sannast.»
I was daily amongst you, teaching in the temple, and you did not arrest me. But in this the scriptures are accomplished.
50 Då tok dei alle ut ifrå honom og rømde.
Then they all forsook him and fled.
51 Ein ung mann fylgde etter honom, og hadde sveipt eit linklæde kring berre kroppen; dei vilde taka honom,
Now there followed him a youth, who had only a linen cloth wrapped about his body; the soldiers having laid hold of him,
52 men han slepte linklædet og rømde naken.
he left the cloth, and fled from them naked.
53 Dei førde Jesus til øvstepresten, og der samla dei seg alle dei øvste prestarne og styresmennerne og dei skriftlærde.
Then they took Jesus away to the high priest, with whom all the chief priests, the elders, and the scribes, were convened.
54 Peter fylgde eit langt stykke etter, til han kom inn i garden åt øvstepresten; der vart han sitjande hjå tenarane og vermde seg ved elden.
And Peter followed him at a distance, as far as the court of the high priest's house, and sat there with the officers, warming himself at the fire.
55 Dei øvste prestarne og heile det Høge Rådet leita etter vitnemål mot Jesus, so dei kunde få dømt honom frå livet; men dei fekk’kje noko på honom.
Meanwhile, the chief priests, and all the Sanhedrin, sought for evidence against Jesus, in order to condemn him to die, but found none:
56 Det var mange som vitna rangt imot honom, men vitnemåli høvde ikkje i hop.
for many gave false testimony against him, but their testimonies were insufficient.
57 Då stod det fram nokre som og vitna rangt imot honom og sagde:
The some arose, who testified falsely against him, saying,
58 «Me høyrde honom segja: «Eg skal riva ned dette templet som er gjort med hender, og på tri dagar skal eg byggja eit anna som ikkje er gjort med hender.»»
We heard him say, I will demolish this temple made with hands, and in three days will build another without hands.
59 Men endå høvde’kje vitnemåli deira i hop.
But even here their testimony was defective.
60 Og øvstepresten reiste seg og steig fram ibland deim og sagde til Jesus: «Svarar du inkje på det som desse vitnar imot deg?»
Then the high priest, standing up in the midst, interrogated Jesus, saying, Do you answer nothing to what these men testify against you?
61 Men Jesus tagde og svara ikkje eit ord. Då tok øvstepresten til ords att og spurde honom: «Er du Messias, son åt den Høglova?»
But he was silent, and gave no answer. Again, the high priest interrogating him, said, Are you the Messiah, the Son of the blessed One?
62 «Ja, det er eg, » svara Jesus, «og de skal sjå Menneskjesonen sitja ved høgre handi åt Allmagti og koma med himmelskyerne.»
Jesus answered, I am; nay, you shall see the Son of Man sitting at the right hand of the Almighty, and coming in the clouds of heaven.
63 Då reiv øvstepresten sund klædi sine og sagde: «Kva skal me med fleire vitne?
Then the high priest rent his garments, saying, What further need have we of witnesses?
64 No høyrde de gudsspottingi! Kva tykkjer de?» Dei dømde alle at han var skuldig til å døy.
You have heard the blasphemy. What is your opinion? And they all pronounced him worthy of death.
65 Og sume tok til å sputta på honom, og lagde eit plagg yver andlitet hans og slo honom med nevarne og sagde: «Seg kven det var!» Og tenarane tok imot honom med hogg.
Then some began to spit on him; others to cover his face and buffet him, saying to him, Divine who it is. And the officers gave him blows on the cheeks.
66 Med Peter var nedi gardsromet, kjem ei av tenestgjentorne hjå øvstepresten,
Now Peter being below in the court, one of the maids of the high priest came thither,
67 og då ho såg Peter, som sat og vermde seg, stirde ho på honom og sagde: «Du var og med denne nasaræaren, Jesus!»
who seeing Peter warming himself, looked on him, and said, You also were with the Nazarene Jesus.
68 Men han neitta og sagde: «Eg veit ikkje og skynar ikkje kva du talar um.» So gjekk han ut i fyregarden. Då gol hanen.
But he denied it, saying, I know him not: nor do I understand what you mean. Immediately he went out into the portico, and the cock crew.
69 Sidan fekk gjenta sjå honom att, og tok til å segja med deim som stod innmed: «Han der er ein av deim!»
The maid seeing him again, said to the bystanders, This is one of them.
70 Men han neitta på nytt lag. Eit lite bel etter sagde dei som stod der på nytt til Peter: «Ja menn er du ein av deim! Du er då ein galilæar!»
Again he denied. And a little after, those who were present said to Peter, You are certainly one of them; for you are a Galilean, your speech shows it.
71 Då tok han til å banna og sverja: «Eg kjenner ikkje den mannen de talar um.»
Upon this he affirmed, with imprecations, and oaths, that he did not know the man of whom they spoke.
72 Og i det same gol hanen andre gongen. Då kom Peter i hug det ordet som Jesus hadde sagt til honom: Fyrr hanen hev gale tvo gonger, skal du avneitta meg tri gonger. Og han tok det til hjarta og gret.
The cock crew the second time: and Peter recollected the word which Jesus had said to him, Before the cock crow twice, you will disown me thrice. And reflecting upon this, he wept.
