Markus 14
1 No var det berre tvo dagar att til påske- og søtebrødhelgi. Og dei øvste prestarne og dei skriftlærde leita etter ei råd til å gripa Jesus med list og slå honom i hel.
It was now two days before Passover and the Feast of Unleavened Bread. The chief priests and the religious leaders were trying to find a surreptitious way to arrest Jesus and have him killed.
2 «For på høgtidi torer me ikkje gjera det, » sagde dei; «elles kunde det verta upplaup blant folket!»
“But not during Passover,” they said to themselves, “otherwise the people may riot.”
3 Med Jesus var i Betania, hjå Spilte-Simon, og sat til bords, kom det inn ei kvinna med ei alabaster-krukka full av egte, dyr nardesalve. Ho braut sund krukka og helte salven ut yver hovudet hans.
Meanwhile Jesus was in Bethany, eating a meal at Simon the leper's home. A woman came in with an alabaster jar of very expensive pure nard perfume. She broke the jar open and poured the perfume on Jesus' head.
4 Då var det nokre som vart harme og sagde seg imillom: «Kva skulde den salve-øydingi vera til?
Some of those who were there became annoyed and said, “Why waste this perfume?
5 Salven kunde vore seld for yver femti dalar og gjeven til dei fatige.» Og dei tala kvast til henne.
It could've been sold for a year's wages and the money given to the poor.” They were angry with her.
6 Då sagde Jesus: «Lat henne vera i fred! Kvi er de so leide med henne? Det var vænt gjort det ho gjorde med meg.
But Jesus replied, “Leave her alone! Why are you criticizing her for doing something beautiful to me?
7 Dei fatige hev de alltid hjå dykk, og når de vil, kann de gjera vel imot deim; men meg hev de ikkje alltid.
You'll always have the poor with you, and you can help them whenever you want. But you won't always have me with you.
8 Ho gjorde det ho kunde; med denne salven budde ho likamen min fyre jordferdi.
She did what she could: she anointed my body in anticipation of my burial.
9 Og det segjer eg dykk for visst: Kvar i verdi evangeliet vert kunngjort, der skal dei og nemna det ho hev gjort, til minne um henne.»
I tell you the truth: wherever the good news is spread in the world, people will remember what she did.”
10 Judas Iskariot, den eine av dei tolv, gjekk til dei øvste prestarne og baud seg til å gjeva Jesus i henderne deira.
Then Judas Iscariot, one of the twelve disciples, went to the chief priests and arranged to betray Jesus to them.
11 Då dei høyrde det, vart dei glade, og lova dei skulde gjeva honom pengar, og sidan lurde han korleis han med tid og høve skulde få gjeve Jesus yver til deim.
When they heard this, they were delighted, and promised to pay him. So Judas began to look for an opportunity to betray Jesus.
12 Den fyrste dagen i søtebrødhelgi - då påskelambet vart slagta - sagde læresveinarne med Jesus: «Kvar vil du me skal ganga av og laga til påskemålet for deg?»
On the first day of the Feast of Unleavened Bread, the time when the Passover lamb is sacrificed, Jesus' disciples asked him, “Where do you want us to go and prepare the Passover meal for you?”
13 Då sende han tvo av læresveinarne i veg, og sagde til deim: «Gakk inn i byen! Der møter de ein mann som ber ei krukka med vatn; honom skal de fylgja,
He sent two of his disciples, telling them, “Go into the city and there you'll meet a man carrying a water pot. Follow him,
14 og der han gjeng inn, skal de segja med husbonden: «Meisteren helsar: Kvar er romet mitt, der eg kann eta påskemålet med læresveinarne mine?»
and when he goes into a house, ask the owner where I and my disciples can celebrate the Passover.
15 Då syner han dykk ein stor sal, som stend ferdig med duka bord; der skal de stella til måltidi for oss.»
He will take you to a large upstairs room that is furnished and ready. You can make preparations for us there.”
16 So gjekk læresveinarne av stad, og då dei kom inn i byen, fann dei det so som han hadde sagt, og dei laga til påskelambet.
The disciples went into the city, and found things just as he'd described them. They prepared the Passover meal.
17 Då det leid mot kvelden, kom Jesus med dei tolv,
In the evening Jesus went there with the twelve disciples.
18 og då dei hadde sett seg til bords, sagde han: «Det segjer eg dykk for sant: Ein av dykk kjem til å svika meg, ein som et i lag med meg.»
While they were sitting eating, Jesus said, “I tell you the truth: one of you is going to betray me; one who is eating with me now.”
19 Då tok dei til å stura, og spurde honom, ein for ein: «Det er vel’kje eg?»
They were shocked, and they each asked, “It's not me, is it?”
20 «Det er ein av dykk tolv, svara han, «den som duppar med meg i fatet.
“It's one of the Twelve, one of you sharing this food with me,” he replied.
21 Menneskjesonen gjeng fulla burt, soleis som det er skrive um honom, men ve yver den mannen som veld at Menneskjesonen vert gjeven i fiendehand! Best for den mannen um han aldri var fødd!»
“The Son of man will die, just as the Scriptures predicted. But how terrible it will be for the man who betrays the Son of man! It would be better for that man if he'd never been born.”
22 Med dei sat til bords, tok han brødet, signa det og braut det, og gav deim og sagde: «Tak det! Dette er likamen min.»
As they were eating, Jesus picked up some bread. He blessed it, and gave it to them. “Take it. This is my body,” he told them.
23 So tok han ein kalk, takka og gav deim, og dei drakk alle av kalken.
Then he picked up the cup. He blessed it, and gave it to them. They all drank from it.
24 Og han sagde med deim: Dette er blodet mitt, paktblodet, som renn for mange.
“This is my blood,” he told them, “the agreement that's being poured out for many.
25 Det segjer eg dykk for sant: Eg skal ikkje oftare drikka av druvesafti, fyrr den dagen kjem då eg drikk henne ny i Guds rike.»
I tell you the truth, I won't drink of the fruit of the vine until the day I drink it fresh in God's kingdom.”
26 Då dei hadde sunge lovsongen, gjekk dei ut til Oljeberget.
After they had sung a psalm, they left for the Mount of Olives.
27 Og Jesus sagde: «De kjem alle til å styggjast ved meg. For det stend skrive: «Hyrdingen slær eg i hel, og sauern’ skal spreidast ikring.»
“All of you will abandon me,” Jesus told them. “For as the Scriptures say, ‘I will attack the shepherd, and the sheep will be completely scattered.’
28 Men når eg hev stade upp att, skal eg ganga fyre dykk til Galilæa.»
But after I have risen from the dead, I will go before you to Galilee.”
29 Då sagde Peter: «Um so alle styggjest, so skal ikkje eg.»
“I won't abandon you even if everyone else does,” Peter replied.
30 «Det segjer eg deg for sant, » svara Jesus: «No i denne natt, fyrr hanen hev gale tvo gonger, skal du avneitta meg tri gonger.»
Jesus answered him, “I tell you the truth that today, this very night, before the rooster crows twice, you will deny that you even know me three times.”
31 Men han tok endå sterkare i og sagde: «Um eg so lyt døy med deg, skal eg ikkje avneitta deg!» Det same sagde dei alle.
But Peter was totally adamant, saying, “Even if I have to die with you, I will never deny you.” All of them said the same.
32 So kom dei til ein stad som heiter Getsemane. Då segjer han til læresveinarne sine: «Sit her med eg bed!»
They arrived at a place called Gethsemane, where Jesus told his disciples, “Sit here while I go and pray.”
33 Og han tok med seg Peter og Jakob og Johannes, og tok til å ottast og kvida seg.
He took Peter, James, and John with him. He began to be very disturbed and troubled.
34 Og han sagde til deim: «Hjarta mitt er so fullt av sorg - det er som det vilde bresta. Ver her og vak!»
Jesus told them, “My agony is so painful it feels like I'm dying. Please, remain here and stay awake.”
35 So gjekk han eit lite stykke fram og kasta seg ned på jordi, og bad at denne stundi måtte skrida framum honom, um det var råd.
He went a little farther on and then fell to the ground. He prayed, asking to be spared the time that was coming, if it were possible.
36 «Abba» - Fader - sagde han, «alt er mogelegt for deg; tak denne skåli frå meg! Men ikkje som eg vil, berre som du vil!»
“Abba, Father! You can do everything,” he said. “Please, take this cup of suffering away from me. Yet it's not what I want, but what you want.”
37 Då han kom attende, såg han at dei hadde sovna. Då sagde han til Peter: «Simon, søv du? Var du’kje god til å vaka ein time?
Then Jesus returned and found the disciples asleep. “Simon, are you sleeping?” he asked Peter. “Couldn't you stay awake for just an hour?
38 Vak og bed, so de ikkje skal koma i freisting! Åndi er viljug, men kjøtet er veikt.»
Stay awake, and pray so you won't fall into temptation. The spirit is willing, but the body is weak.”
39 So gjekk han burt att og bad den same bøni.
He left them once more, and prayed, saying the same things.
40 Då han kom attende, såg han at dei hadde sovna til att, for augo deira var tunge av svevn. Og dei visste ikkje kva dei skulde svara honom.
Then he returned, and again he found them sleeping because they couldn't keep their eyes open. They didn't know what to say!
41 So kom han tridje gongen, og sagde til deim: «De søv og kviler, de! Det er nok! Timen er komen. No skal Menneskjesonen gjevast i henderne på syndarar.
He returned a third time, and asked them, “Are you still asleep? Are you still resting? Well that's enough, because the time has come! Look, the Son of man is about to be betrayed into the hands of sinners.
42 Statt upp og lat oss ganga! Svikaren er’kje langt undan!»
Get up! Let's go! See, here comes my betrayer.”
43 Og straks - fyrr han hadde tala ut, kjem Judas, ein av dei tolv, og med honom ein flokk med sverd og stavar; dei kom frå dei øvste prestarne og dei skriftlærde og styresmennerne.
Just as he was saying this, Judas—one of the twelve disciples—arrived with a mob carrying swords and clubs, sent by the chief priests, religious leaders, and elders.
44 Svikaren hadde avtala eit teikn med deim og sagt: «Den som eg kysser, han er det: tak honom, og før honom trygt burt!»
Now the betrayer had arranged a sign with them: “He's the one that I kiss. Arrest him, and take him away under guard.”
45 Og med det same han kom, gjekk han fram til honom og sagde: «Rabbi!» og kysste honom.
Judas went right up to Jesus. “Rabbi,” he said, and kissed him affectionately.
46 Då lagde dei hand på honom og tok honom.
So they grabbed hold of Jesus and arrested him.
47 Men ein av deim som stod innmed, drog sverdet sitt og hogg øyra av tenaren åt øvstepresten.
But one of those standing there pulled out his sword and struck the high priest's servant, cutting off his ear.
48 Og Jesus tok til ords og sagde: «De kjem med sverd og stavar og tek meg, som eg skulde vera ein røvar.
“Am I some kind of rebel that you have come to arrest me with swords and clubs?” Jesus asked them.
49 Dag etter dag var eg hjå dykk i templet og lærde folket; då tok de meg ikkje. Men soleis laut skrifterne sannast.»
“I was there with you, teaching in the Temple every day. Why didn't you arrest me then? But this is happening to fulfill the Scriptures.”
50 Då tok dei alle ut ifrå honom og rømde.
Then all Jesus' disciples deserted him and ran away.
51 Ein ung mann fylgde etter honom, og hadde sveipt eit linklæde kring berre kroppen; dei vilde taka honom,
(One of his followers was a young man who was wearing only a linen garment.
52 men han slepte linklædet og rømde naken.
They seized hold of him, but he ran off naked, leaving the garment behind.)
53 Dei førde Jesus til øvstepresten, og der samla dei seg alle dei øvste prestarne og styresmennerne og dei skriftlærde.
They took Jesus to the high priest's house where all the chief priests, elders, and religious teachers had gathered.
54 Peter fylgde eit langt stykke etter, til han kom inn i garden åt øvstepresten; der vart han sitjande hjå tenarane og vermde seg ved elden.
Peter followed him at a distance, and went into the courtyard of the high priest's house. He sat down with the guards and warmed himself by the fire.
55 Dei øvste prestarne og heile det Høge Rådet leita etter vitnemål mot Jesus, so dei kunde få dømt honom frå livet; men dei fekk’kje noko på honom.
Inside the chief priests and the whole governing council were trying to find some evidence to have Jesus put to death, but they couldn't find anything.
56 Det var mange som vitna rangt imot honom, men vitnemåli høvde ikkje i hop.
Many were giving false testimony against him, but their statements didn't agree.
57 Då stod det fram nokre som og vitna rangt imot honom og sagde:
Some of them got up to speak falsely against Jesus.
58 «Me høyrde honom segja: «Eg skal riva ned dette templet som er gjort med hender, og på tri dagar skal eg byggja eit anna som ikkje er gjort med hender.»»
“We heard him say, ‘I will destroy this Temple that human hands built, and in three days I will build another without hands.’”
59 Men endå høvde’kje vitnemåli deira i hop.
But even so their testimony didn't agree.
60 Og øvstepresten reiste seg og steig fram ibland deim og sagde til Jesus: «Svarar du inkje på det som desse vitnar imot deg?»
Then the high priest stood up in front of the council, and asked Jesus, “Have you nothing to say in response to these charges made against you?”
61 Men Jesus tagde og svara ikkje eit ord. Då tok øvstepresten til ords att og spurde honom: «Er du Messias, son åt den Høglova?»
But Jesus remained silent and didn't answer. So the high priest asked again, “Are you the Messiah, the Son of the Blessed One?”
62 «Ja, det er eg, » svara Jesus, «og de skal sjå Menneskjesonen sitja ved høgre handi åt Allmagti og koma med himmelskyerne.»
“I am,” Jesus replied, “and you will see the Son of man sitting on the right of the Mighty One, and coming with the clouds of heaven.”
63 Då reiv øvstepresten sund klædi sine og sagde: «Kva skal me med fleire vitne?
The high priest tore his clothes and asked, “Why do we need any more witnesses?
64 No høyrde de gudsspottingi! Kva tykkjer de?» Dei dømde alle at han var skuldig til å døy.
You have heard the blasphemy! What's your reaction?” They all found him guilty and condemned him to death.
65 Og sume tok til å sputta på honom, og lagde eit plagg yver andlitet hans og slo honom med nevarne og sagde: «Seg kven det var!» Og tenarane tok imot honom med hogg.
Then some of them began to spit on him. They blindfolded him, hit him with their fists, and said, “Why don't you prophesy then, you ‘Prophet’!” The guards took him away and beat him up.
66 Med Peter var nedi gardsromet, kjem ei av tenestgjentorne hjå øvstepresten,
Meanwhile Peter was down below in the courtyard. One of the high priest's servant-girls passed by,
67 og då ho såg Peter, som sat og vermde seg, stirde ho på honom og sagde: «Du var og med denne nasaræaren, Jesus!»
and seeing Peter warming himself, looked straight at him and said, “You were with Jesus of Nazareth too!”
68 Men han neitta og sagde: «Eg veit ikkje og skynar ikkje kva du talar um.» So gjekk han ut i fyregarden. Då gol hanen.
But he denied it. “I don't know what you're talking about or what you mean,” he replied. Then he went out to the forecourt, and a rooster crowed.
69 Sidan fekk gjenta sjå honom att, og tok til å segja med deim som stod innmed: «Han der er ein av deim!»
Seeing him there, the servant girl repeated to those standing around, “This man is one of them!”
70 Men han neitta på nytt lag. Eit lite bel etter sagde dei som stod der på nytt til Peter: «Ja menn er du ein av deim! Du er då ein galilæar!»
Once more Peter denied it. A little while later they said to Peter again, “You're definitely one of them because you're a Galilean too!”
71 Då tok han til å banna og sverja: «Eg kjenner ikkje den mannen de talar um.»
Peter began calling down curses on himself and he swore, “I don't know this man who you're talking about.”
72 Og i det same gol hanen andre gongen. Då kom Peter i hug det ordet som Jesus hadde sagt til honom: Fyrr hanen hev gale tvo gonger, skal du avneitta meg tri gonger. Og han tok det til hjarta og gret.
Immediately the rooster crowed the second time. Then Peter remembered what Jesus had said to him: “Before the rooster crows twice, you will deny me three times.” When he realized what he'd done, he burst into tears.
