Markus 14
1 No var det berre tvo dagar att til påske- og søtebrødhelgi. Og dei øvste prestarne og dei skriftlærde leita etter ei råd til å gripa Jesus med list og slå honom i hel.
It was two days before the Passover and the Unleavened Bread. The chief priests and the scribes were looking for an underhanded way to seize and kill Him.
2 «For på høgtidi torer me ikkje gjera det, » sagde dei; «elles kunde det verta upplaup blant folket!»
But they said, “Not during the feast, or the people may riot.”
3 Med Jesus var i Betania, hjå Spilte-Simon, og sat til bords, kom det inn ei kvinna med ei alabaster-krukka full av egte, dyr nardesalve. Ho braut sund krukka og helte salven ut yver hovudet hans.
Being in Bethany at the house of Simon the leper, as He was reclining at a meal, a woman came having an alabaster vase of very costly perfume of pure nard. Then she broke the vase and began to pour it over His head.
4 Då var det nokre som vart harme og sagde seg imillom: «Kva skulde den salve-øydingi vera til?
But there were some who were expressing indignation to one another and saying: “To what purpose was this perfume wasted?
5 Salven kunde vore seld for yver femti dalar og gjeven til dei fatige.» Og dei tala kvast til henne.
It could have been sold for more than three hundred denarii and given to the poor!” And they started censuring her.
6 Då sagde Jesus: «Lat henne vera i fred! Kvi er de so leide med henne? Det var vænt gjort det ho gjorde med meg.
But Jesus said: “Leave her alone! Why are you bothering her? She has done something useful to me.
7 Dei fatige hev de alltid hjå dykk, og når de vil, kann de gjera vel imot deim; men meg hev de ikkje alltid.
You will always have the poor with you, and whenever you wish you can do them good; but you will not always have me.
8 Ho gjorde det ho kunde; med denne salven budde ho likamen min fyre jordferdi.
She did what she could. She has perfumed my body for the burying before the fact.
9 Og det segjer eg dykk for visst: Kvar i verdi evangeliet vert kunngjort, der skal dei og nemna det ho hev gjort, til minne um henne.»
Assuredly I tell you, wherever this Gospel may be proclaimed throughout the whole world, what she has done will also be told as a memorial to her.”
10 Judas Iskariot, den eine av dei tolv, gjekk til dei øvste prestarne og baud seg til å gjeva Jesus i henderne deira.
Then Judas Iscariot, one of the twelve, went off to the chief priests, so as to betray Him to them.
11 Då dei høyrde det, vart dei glade, og lova dei skulde gjeva honom pengar, og sidan lurde han korleis han med tid og høve skulde få gjeve Jesus yver til deim.
Well upon hearing it they rejoiced and promised to give him silver coins. So he started figuring how he might conveniently betray Him.
12 Den fyrste dagen i søtebrødhelgi - då påskelambet vart slagta - sagde læresveinarne med Jesus: «Kvar vil du me skal ganga av og laga til påskemålet for deg?»
Now on the first day of Unleavened Bread, when they would sacrifice the Paschal lamb, His disciples said to Him, “Where do you want us to go and prepare, so that you may eat the Passover?”
13 Då sende han tvo av læresveinarne i veg, og sagde til deim: «Gakk inn i byen! Der møter de ein mann som ber ei krukka med vatn; honom skal de fylgja,
So He sent two of His disciples, saying to them: “Go into the city, and a man will meet you carrying a clay jar of water; follow him.
14 og der han gjeng inn, skal de segja med husbonden: «Meisteren helsar: Kvar er romet mitt, der eg kann eta påskemålet med læresveinarne mine?»
Wherever he goes in, say to the master of the house, ‘The teacher says, “Where is the guest room where I may eat the Passover with my disciples?”’
15 Då syner han dykk ein stor sal, som stend ferdig med duka bord; der skal de stella til måltidi for oss.»
He will show you a large upper room, furnished and ready; there prepare for us.”
16 So gjekk læresveinarne av stad, og då dei kom inn i byen, fann dei det so som han hadde sagt, og dei laga til påskelambet.
So His disciples set out and came into the city and found it just as He had said to them; and they prepared the Passover.
17 Då det leid mot kvelden, kom Jesus med dei tolv,
When it was evening He came with the twelve.
18 og då dei hadde sett seg til bords, sagde han: «Det segjer eg dykk for sant: Ein av dykk kjem til å svika meg, ein som et i lag med meg.»
Now as they were reclining and eating, Jesus said, “Assuredly I tell you, one of you who is eating with me will betray me.”
19 Då tok dei til å stura, og spurde honom, ein for ein: «Det er vel’kje eg?»
So they began to be sorrowful and to say to Him one by one, “Surely not I?” And another, “Surely not I?”
20 «Det er ein av dykk tolv, svara han, «den som duppar med meg i fatet.
He answered and said to them: “It is one of the twelve, the one dipping with me in the bowl.
21 Menneskjesonen gjeng fulla burt, soleis som det er skrive um honom, men ve yver den mannen som veld at Menneskjesonen vert gjeven i fiendehand! Best for den mannen um han aldri var fødd!»
The Son of the Man is indeed going just as it is written about him, but woe to that man by whom the Son of the Man is betrayed! It would have been better for that man not to have been born.”
22 Med dei sat til bords, tok han brødet, signa det og braut det, og gav deim og sagde: «Tak det! Dette er likamen min.»
As they were eating, Jesus took bread, blessed and broke it, gave it to them and said, “Take, eat; this is my body.”
23 So tok han ein kalk, takka og gav deim, og dei drakk alle av kalken.
Then He took the cup, and when He had given thanks He gave it to them, and they all drank it.
24 Og han sagde med deim: Dette er blodet mitt, paktblodet, som renn for mange.
And He said to them: “This is my blood, that of the new covenant, that is being shed for many.
25 Det segjer eg dykk for sant: Eg skal ikkje oftare drikka av druvesafti, fyrr den dagen kjem då eg drikk henne ny i Guds rike.»
I tell you assuredly that I will not drink again of this fruit of the vine until that day when I drink it new in the Kingdom of God.”
26 Då dei hadde sunge lovsongen, gjekk dei ut til Oljeberget.
And when they had sung a hymn, they went out to the Mount of Olives.
27 Og Jesus sagde: «De kjem alle til å styggjast ved meg. For det stend skrive: «Hyrdingen slær eg i hel, og sauern’ skal spreidast ikring.»
Then Jesus said to them: “All of you will be caused to stumble because of me this night, because it is written: ‘I will strike the shepherd, and the sheep will be scattered.’
28 Men når eg hev stade upp att, skal eg ganga fyre dykk til Galilæa.»
But after I have been raised, I will go before you to Galilee.”
29 Då sagde Peter: «Um so alle styggjest, so skal ikkje eg.»
But Peter said to Him, “Even if all are caused to stumble, yet not I.”
30 «Det segjer eg deg for sant, » svara Jesus: «No i denne natt, fyrr hanen hev gale tvo gonger, skal du avneitta meg tri gonger.»
Jesus said to him, “I tell you assuredly that you, today, this very night, before a rooster crows twice, you will deny me three times.”
31 Men han tok endå sterkare i og sagde: «Um eg so lyt døy med deg, skal eg ikkje avneitta deg!» Det same sagde dei alle.
But he insisted even more vehemently, “If I have to die with you, I will absolutely not deny you!” And all the others said the same.
32 So kom dei til ein stad som heiter Getsemane. Då segjer han til læresveinarne sine: «Sit her med eg bed!»
Then they came to a place that was named Gethsemane; and He said to His disciples, “Sit here while I pray.”
33 Og han tok med seg Peter og Jakob og Johannes, og tok til å ottast og kvida seg.
But He took with Him Peter, James and John, and began to be greatly troubled and distressed.
34 Og han sagde til deim: «Hjarta mitt er so fullt av sorg - det er som det vilde bresta. Ver her og vak!»
And He said to them: “My soul is overwhelmed with grief, to the point of death. Stay here and keep watch.”
35 So gjekk han eit lite stykke fram og kasta seg ned på jordi, og bad at denne stundi måtte skrida framum honom, um det var råd.
Going on a little, He fell to the ground and started praying that if it were possible the hour might pass from Him.
36 «Abba» - Fader - sagde han, «alt er mogelegt for deg; tak denne skåli frå meg! Men ikkje som eg vil, berre som du vil!»
And He said: “Abba (Father), all things are possible to you. Please remove this cup from me; yet not what I will, but what you will.”
37 Då han kom attende, såg han at dei hadde sovna. Då sagde han til Peter: «Simon, søv du? Var du’kje god til å vaka ein time?
Then He came and found them sleeping, and said to Peter: “Simon, are you sleeping? Couldn't you keep watch for even one hour?
38 Vak og bed, so de ikkje skal koma i freisting! Åndi er viljug, men kjøtet er veikt.»
Watch and pray, that you may not enter into temptation. The spirit indeed is willing, but the flesh is weak.”
39 So gjekk han burt att og bad den same bøni.
Again He went away and prayed, saying the same thing.
40 Då han kom attende, såg han at dei hadde sovna til att, for augo deira var tunge av svevn. Og dei visste ikkje kva dei skulde svara honom.
And when He returned He found them sleeping again, because their eyes were being weighed down; and they did not know how to answer Him.
41 So kom han tridje gongen, og sagde til deim: «De søv og kviler, de! Det er nok! Timen er komen. No skal Menneskjesonen gjevast i henderne på syndarar.
Then He came the third time and said to them: “You are still sleeping and resting! It is enough, the hour has come; yes, the Son of the Man is being betrayed into the hands of sinners.
42 Statt upp og lat oss ganga! Svikaren er’kje langt undan!»
Get up, let's be going. See, my betrayer has approached.”
43 Og straks - fyrr han hadde tala ut, kjem Judas, ein av dei tolv, og med honom ein flokk med sverd og stavar; dei kom frå dei øvste prestarne og dei skriftlærde og styresmennerne.
And immediately, while He was still speaking, Judas, one of the twelve, arrived, and with him a considerable crowd with swords and clubs, from the chief priests and the scribes and the elders.
44 Svikaren hadde avtala eit teikn med deim og sagt: «Den som eg kysser, han er det: tak honom, og før honom trygt burt!»
Now His betrayer had given them a signal, saying, “Whomever I kiss, he it is; seize him and take him away securely.”
45 Og med det same han kom, gjekk han fram til honom og sagde: «Rabbi!» og kysste honom.
So upon arriving he went directly to Him and said to Him, “Rabbi, Rabbi!” and kissed Him.
46 Då lagde dei hand på honom og tok honom.
So they laid their hands on Him and secured Him.
47 Men ein av deim som stod innmed, drog sverdet sitt og hogg øyra av tenaren åt øvstepresten.
But a certain one of those who stood by drew his sword and struck the servant of the high priest, and cut off his ear.
48 Og Jesus tok til ords og sagde: «De kjem med sverd og stavar og tek meg, som eg skulde vera ein røvar.
Then Jesus reacted by saying to them: “You have come out with swords and clubs to arrest me, as if I were a bandit.
49 Dag etter dag var eg hjå dykk i templet og lærde folket; då tok de meg ikkje. Men soleis laut skrifterne sannast.»
I was with you daily in the temple, teaching, and you did not seize me. But the Scriptures must be fulfilled.”
50 Då tok dei alle ut ifrå honom og rømde.
Then they all deserted Him and ran away.
51 Ein ung mann fylgde etter honom, og hadde sveipt eit linklæde kring berre kroppen; dei vilde taka honom,
Now a certain young man had followed Him, having a linen cloth thrown around his naked body. The young men grabbed him,
52 men han slepte linklædet og rømde naken.
so leaving the linen cloth he fled from them naked.
53 Dei førde Jesus til øvstepresten, og der samla dei seg alle dei øvste prestarne og styresmennerne og dei skriftlærde.
They led Jesus away to the high priest; and with him were assembled all the chief priests, the elders, and the scribes.
54 Peter fylgde eit langt stykke etter, til han kom inn i garden åt øvstepresten; der vart han sitjande hjå tenarane og vermde seg ved elden.
Well Peter had followed Him at a distance, right into the courtyard of the high priest; and he was sitting with the operatives and warming himself at the fire.
55 Dei øvste prestarne og heile det Høge Rådet leita etter vitnemål mot Jesus, so dei kunde få dømt honom frå livet; men dei fekk’kje noko på honom.
Now the chief priests and the whole council were seeking testimony against Jesus so as to kill Him, but were not finding any.
56 Det var mange som vitna rangt imot honom, men vitnemåli høvde ikkje i hop.
To be sure, many were testifying falsely against Him, but their statements did not agree.
57 Då stod det fram nokre som og vitna rangt imot honom og sagde:
Then some stood up and started testifying falsely against Him, saying,
58 «Me høyrde honom segja: «Eg skal riva ned dette templet som er gjort med hender, og på tri dagar skal eg byggja eit anna som ikkje er gjort med hender.»»
“We heard him saying: ‘I will destroy this temple made with hands, and in three days I will build another made without hands.’”
59 Men endå høvde’kje vitnemåli deira i hop.
But not even then did their testimony agree.
60 Og øvstepresten reiste seg og steig fram ibland deim og sagde til Jesus: «Svarar du inkje på det som desse vitnar imot deg?»
Then the high priest stood up in the center and questioned Jesus, saying: “Are you not going to answer? What are these testifying against you?”
61 Men Jesus tagde og svara ikkje eit ord. Då tok øvstepresten til ords att og spurde honom: «Er du Messias, son åt den Høglova?»
But He remained silent and answered nothing. Again the high priest questioned Him and said to Him, “Are you the Christ, the Son of the Blessed?”
62 «Ja, det er eg, » svara Jesus, «og de skal sjå Menneskjesonen sitja ved høgre handi åt Allmagti og koma med himmelskyerne.»
So Jesus said: “I am, and you will see the Son of the Man sitting at the right hand of the Power, and coming with the clouds of the heaven.”
63 Då reiv øvstepresten sund klædi sine og sagde: «Kva skal me med fleire vitne?
Then the high priest tore his clothes and said: “What further need do we have of witnesses?
64 No høyrde de gudsspottingi! Kva tykkjer de?» Dei dømde alle at han var skuldig til å døy.
You heard the blasphemy! What do you think?” They all condemned Him to be deserving of death.
65 Og sume tok til å sputta på honom, og lagde eit plagg yver andlitet hans og slo honom med nevarne og sagde: «Seg kven det var!» Og tenarane tok imot honom med hogg.
Then some began to spit on Him, to cover His face, punch Him and say to Him, “Prophesy!” And the operatives started slapping Him.
66 Med Peter var nedi gardsromet, kjem ei av tenestgjentorne hjå øvstepresten,
Now as Peter was below in the courtyard, one of the servant girls of the high priest came by.
67 og då ho såg Peter, som sat og vermde seg, stirde ho på honom og sagde: «Du var og med denne nasaræaren, Jesus!»
And seeing Peter warming himself, she looked closely at him and said, “You too were with Jesus the Natsarene!”
68 Men han neitta og sagde: «Eg veit ikkje og skynar ikkje kva du talar um.» So gjekk han ut i fyregarden. Då gol hanen.
But Peter denied, saying, “I neither know nor understand what you are saying.” And he went out into the entryway, and a rooster crowed.
69 Sidan fekk gjenta sjå honom att, og tok til å segja med deim som stod innmed: «Han der er ein av deim!»
But that servant girl saw him again and began to say to those standing by, “This guy is one of them.”
70 Men han neitta på nytt lag. Eit lite bel etter sagde dei som stod der på nytt til Peter: «Ja menn er du ein av deim! Du er då ein galilæar!»
But again he kept denying it. Again, after a little while, those who were standing by said to Peter, “Surely you are one of them; because you really are a Galilean, and your accent agrees!”
71 Då tok han til å banna og sverja: «Eg kjenner ikkje den mannen de talar um.»
Then he began to curse and to swear, “I do not know this man of whom you are speaking!”
72 Og i det same gol hanen andre gongen. Då kom Peter i hug det ordet som Jesus hadde sagt til honom: Fyrr hanen hev gale tvo gonger, skal du avneitta meg tri gonger. Og han tok det til hjarta og gret.
And for the second time a rooster crowed. Then Peter remembered the word that Jesus had said to him, “Before a rooster crows twice, you will deny me three times.” He broke down and started to cry.
