Markus 13
1 Då han gjekk ut or templet, sagde ein av læresveinarne til honom: «Meister, sjå for steinar og for bygningar!»
Mentre usciva dal tempio, un discepolo gli disse: «Maestro, guarda che pietre e che costruzioni!».
2 «Ja, ser du desse store bygningarne!» svara Jesus. «Her ligg ikkje stein på stein som ikkje skal rivast laus.»
Gesù gli rispose: «Vedi queste grandi costruzioni? Non rimarrà qui pietra su pietra, che non sia distrutta».
3 Sidan, då han sat på Oljeberget midt imot templet, og det ikkje var nokon innmed, kom Peter og Jakob og Johannes og Andreas og spurde honom:
Mentre era seduto sul monte degli Ulivi, di fronte al tempio, Pietro, Giacomo, Giovanni e Andrea lo interrogavano in disparte:
4 «Seg oss: Når skal dette henda, og kva er teiknet me fær når alt dette er åt og skal koma?»
«Dicci, quando accadrà questo, e quale sarà il segno che tutte queste cose staranno per compiersi?».
5 Då tok Jesus soleis til ords: «Sjå dykk fyre, so ingen forvillar dykk!
Gesù si mise a dire loro: «Guardate che nessuno v'inganni!
6 Mange skal taka mitt namn og segja: «Det er eg!» og føra mange på avveg.
Molti verranno in mio nome, dicendo: "Sono io", e inganneranno molti.
7 Men når de høyrer um ufred og tidend um ufred, so vert ikkje rædde! Dette lyt henda; men enden kjem ikkje endå.
E quando sentirete parlare di guerre, non allarmatevi; bisogna infatti che ciò avvenga, ma non sarà ancora la fine.
8 Folk skal reisa seg imot folk, og rike mot rike; det skal vera jordskjelv kring i landi, det skal vera uår og upprør. Det er det fyrste av føderiderne.
Si leverà infatti nazione contro nazione e regno contro regno; vi saranno terremoti sulla terra e vi saranno carestie. Questo sarà il principio dei dolori.
9 Men sjå dykk fyre! Dei kjem til å draga dykk for domstolarne og piska dykk i synagogorne, og for landshovdingar og kongar skal de førast fram for mi skuld, so de kann vitna for deim.
Ma voi badate a voi stessi! Vi consegneranno ai sinedri, sarete percossi nelle sinagoghe, comparirete davanti a governatori e re a causa mia, per render testimonianza davanti a loro.
10 Og fyrst lyt evangeliet berast ut til alle folkeslag.
Ma prima è necessario che il vangelo sia proclamato a tutte le genti.
11 Men når dei fører dykk burt og gjev dykk yver til retten, so syt ikkje for kva de skal tala! Det som vert gjeve dykk i same stundi, det skal de tala; for det er ikkje de som talar, men den Heilage Ande.
E quando vi condurranno via per consegnarvi, non preoccupatevi di ciò che dovrete dire, ma dite ciò che in quell'ora vi sarà dato: poiché non siete voi a parlare, ma lo Spirito Santo.
12 Bror skal senda bror i dauden, og faren barnet sitt, og born skal standa fram mot foreldri sine, og valda at dei lyt døy.
Il fratello consegnerà a morte il fratello, il padre il figlio e i figli insorgeranno contro i genitori e li metteranno a morte.
13 Og alle skal hata dykk for mitt namn skuld; men den som held ut til endes, han skal verta frelst.
Voi sarete odiati da tutti a causa del mio nome, ma chi avrà perseverato sino alla fine sarà salvato.
14 Men når de ser at den øydande styggedomen stend der han ikkje skulde» - agte vel på dette, du som les! - «då lyt dei som er i Judaland røma til fjells;
Quando vedrete l'abominio della desolazione stare là dove non conviene, chi legge capisca, allora quelli che si trovano nella Giudea fuggano ai monti;
15 den som er uppå taket, må ikkje stiga ned, og ikkje ganga inn og henta noko i huset sitt,
chi si trova sulla terrazza non scenda per entrare a prender qualcosa nella sua casa;
16 og den som er utpå marki, må ikkje ganga heim etter kjolen sin!
chi è nel campo non torni indietro a prendersi il mantello.
17 Stakkars deim som gjeng med barn eller gjev brjost i dei dagarne!
Guai alle donne incinte e a quelle che allatteranno in quei giorni!
18 Men bed at dette ikkje må henda um vinteren!
Pregate che ciò non accada d'inverno;
19 For den tidi skal vera so hard at det aldri hev vore so hard ei tid frå upphavet åt skaparverket som Gud hev gjort, og til no, og vert ikkje sidan heller.
perché quei giorni saranno una tribolazione, quale non è mai stata dall'inizio della creazione, fatta da Dio, fino al presente, né mai vi sarà.
20 Og gjorde’kje Herren den tidi stutt, so vart’kje eit liv berga; men for deira skuld som han valde seg ut, hev han gjort den tidi stutt.
Se il Signore non abbreviasse quei giorni, nessun uomo si salverebbe. Ma a motivo degli eletti che si è scelto ha abbreviato quei giorni.
21 Um nokon då segjer med dykk: «Sjå her er Messias - Sjå der!» so må de ikkje tru det!
Allora, dunque, se qualcuno vi dirà: "Ecco, il Cristo è qui, ecco è là", non ci credete;
22 For falske Messias’ar skal standa fram, og falske profetar, og gjera teikn og under for å forvilla dei utvalde, um det er råd.
perché sorgeranno falsi cristi e falsi profeti e faranno segni e portenti per ingannare, se fosse possibile, anche gli eletti.
23 So sjå dykk fyre! Eg hev sagt dykk alt fyreåt.
Voi però state attenti! Io vi ho predetto tutto.
24 Men i dei dagarne, etter denne harde tidi, skal soli myrkjast, og månen missa sitt ljos;
il sole si oscurerà e la luna non darà più il suo splendore In quei giorni, dopo quella tribolazione,
25 stjernorne skal falla ned frå himmelen, og himmelkrafterne skakast.
e gli astri si metteranno a cadere dal cielo e le potenze che sono nei cieli saranno sconvolte.
26 Då skal dei sjå Menneskjesonen koma i skyi med stort velde og herlegdom,
Allora vedranno il Figlio dell'uomo venire sulle nub i con grande potenza e gloria.
27 og då skal han senda ut englarne, og samla dei utvalde frå heimsens fire hyrno, frå ytste enden av jordi til ytste enden av himmelen.
Ed egli manderà gli angeli e riunirà i suoi eletti dai quattro venti, dall'estremità della terra fino all'estremità del cielo.
28 Lær ei likning av fiketreet: Når sevja hev kome i greinerne, og lauvet sprett, då veit de at sumaren er nær.
Dal fico imparate questa parabola: quando gia il suo ramo si fa tenero e mette le foglie, voi sapete che l'estate è vicina;
29 Like eins når de ser dette hender, då veit de at han er utfor døri.
così anche voi, quando vedrete accadere queste cose, sappiate che egli è vicino, alle porte.
30 Det segjer eg dykk for visst: Denne ætti skal ikkje forgangast fyrr alt dette hev hendt.
In verità vi dico: non passerà questa generazione prima che tutte queste cose siano avvenute.
31 Himmel og jord skal forgangast; men mine ord skal ikkje forgangast.
Il cielo e la terra passeranno, ma le mie parole non passeranno.
32 Men den dagen og timen veit ingen, ikkje englarne i himmelen, og ikkje Sonen - ingen utan Faderen.
Quanto poi a quel giorno o a quell'ora, nessuno li conosce, neanche gli angeli nel cielo, e neppure il Figlio, ma solo il Padre.
33 Sjå dykk fyre, og vak! For de veit ikkje når tidi kjem.
State attenti, vegliate, perché non sapete quando sarà il momento preciso.
34 Det er liksom med ein mann som drog utanlands. Då han for heimantil, sette han sveinarne sine til å styra for seg. Kvar fekk sitt å gjera, og til portnaren sagde han at han laut vaka.
E' come uno che è partito per un viaggio dopo aver lasciato la propria casa e dato il potere ai servi, a ciascuno il suo compito, e ha ordinato al portiere di vigilare.
35 So vak då! For de veit’kje når husbonden kjem - um kvelden, eller midnattsbil, eller i otta, eller i dagrenningi.
Vigilate dunque, poiché non sapete quando il padrone di casa ritornerà, se alla sera o a mezzanotte o al canto del gallo o al mattino,
36 Lat honom ikkje finna dykk sovande, um han skulde koma uventande på dykk!
perché non giunga all'improvviso, trovandovi addormentati.
37 Men det eg segjer dykk, det segjer eg alle: Ver vakne!»
Quello che dico a voi, lo dico a tutti: Vegliate!».
