Markus 13
1 Då han gjekk ut or templet, sagde ein av læresveinarne til honom: «Meister, sjå for steinar og for bygningar!»
And whanne he wente out of the temple, oon of hise disciplis seide to hym, Maister, biholde, what maner stoonys, and what maner bildyngis.
2 «Ja, ser du desse store bygningarne!» svara Jesus. «Her ligg ikkje stein på stein som ikkje skal rivast laus.»
And Jhesu answeride, and seide to hym, Seest thou alle these grete bildingis? ther schal not be left a stoon on a stoon, which schal not be distried.
3 Sidan, då han sat på Oljeberget midt imot templet, og det ikkje var nokon innmed, kom Peter og Jakob og Johannes og Andreas og spurde honom:
And whanne he sat in the mount of Olyues ayens the temple, Petir and James and Joon and Andrew axiden hym bi hem silf,
4 «Seg oss: Når skal dette henda, og kva er teiknet me fær når alt dette er åt og skal koma?»
Seie thou to vs, whanne these thingis schulen be don, and what tokene schal be, whanne alle these thingis schulen bigynne to be endid.
5 Då tok Jesus soleis til ords: «Sjå dykk fyre, so ingen forvillar dykk!
And Jhesus answeride, and bigan to seie to hem, Loke ye, that no man disseyue you;
6 Mange skal taka mitt namn og segja: «Det er eg!» og føra mange på avveg.
for manye schulen come in my name, seiynge, That Y am; and thei schulen disseyue manye.
7 Men når de høyrer um ufred og tidend um ufred, so vert ikkje rædde! Dette lyt henda; men enden kjem ikkje endå.
And whanne ye here batels and opynyouns of batels, drede ye not; for it bihoueth these thingis to be doon, but not yit anoon is the ende.
8 Folk skal reisa seg imot folk, og rike mot rike; det skal vera jordskjelv kring i landi, det skal vera uår og upprør. Det er det fyrste av føderiderne.
For folk schal rise on folk, and rewme on rewme, and erthe mouyngis and hungur schulen be bi placis; these thingis schulen be bigynnyngis of sorewis.
9 Men sjå dykk fyre! Dei kjem til å draga dykk for domstolarne og piska dykk i synagogorne, og for landshovdingar og kongar skal de førast fram for mi skuld, so de kann vitna for deim.
But se ye you silf, for thei schulen take you in counsels, and ye schulen be betun in synagogis; and ye schulen stonde bifor kyngis and domesmen for me, in witnessyng to hem.
10 Og fyrst lyt evangeliet berast ut til alle folkeslag.
And it bihoueth, that the gospel be first prechid among al folk.
11 Men når dei fører dykk burt og gjev dykk yver til retten, so syt ikkje for kva de skal tala! Det som vert gjeve dykk i same stundi, det skal de tala; for det er ikkje de som talar, men den Heilage Ande.
And whanne thei taken you, and leden you forth, nyle ye bifore thenke what ye schulen speke, but speke ye that thing that schal be youun to you in that our; for ye ben not the spekeris, but the Hooli Goost.
12 Bror skal senda bror i dauden, og faren barnet sitt, og born skal standa fram mot foreldri sine, og valda at dei lyt døy.
For a brother schal bitake the brother in to deth, and the fadir the sone, and sones schulen rise togider ayens fadris and modris, and punysche hem bi deeth.
13 Og alle skal hata dykk for mitt namn skuld; men den som held ut til endes, han skal verta frelst.
And ye schulen be in hate to alle men for my name; but he that lastith in to the ende, schal be saaf.
14 Men når de ser at den øydande styggedomen stend der han ikkje skulde» - agte vel på dette, du som les! - «då lyt dei som er i Judaland røma til fjells;
But whanne ye schulen se the abhomynacioun of discoumfort, stondynge where it owith not; he that redith, vndurstonde; thanne thei that be in Judee, fle `in to hillis.
15 den som er uppå taket, må ikkje stiga ned, og ikkje ganga inn og henta noko i huset sitt,
And he that is aboue the roof, come not doun in to the hous, nethir entre he, to take ony thing of his hous;
16 og den som er utpå marki, må ikkje ganga heim etter kjolen sin!
and he that schal be in the feeld, turne not ayen bihynde to take his cloth.
17 Stakkars deim som gjeng med barn eller gjev brjost i dei dagarne!
But wo to hem that ben with child, and norischen in tho daies.
18 Men bed at dette ikkje må henda um vinteren!
Therfor preye ye, that thei be not don in wyntir.
19 For den tidi skal vera so hard at det aldri hev vore so hard ei tid frå upphavet åt skaparverket som Gud hev gjort, og til no, og vert ikkje sidan heller.
But thilke daies of tribulacioun schulen be suche, whiche maner weren not fro the bigynnyng of creature, which God hath maad, til now, nethir schulen be.
20 Og gjorde’kje Herren den tidi stutt, so vart’kje eit liv berga; men for deira skuld som han valde seg ut, hev han gjort den tidi stutt.
And but the Lord hadde abredgide tho daies, al fleische hadde not be saaf; but for the chosun whiche he chees, the Lord hath maad schort the daies.
21 Um nokon då segjer med dykk: «Sjå her er Messias - Sjå der!» so må de ikkje tru det!
And thanne if ony man seie to you, Lo! here is Crist, lo! there, bileue ye not.
22 For falske Messias’ar skal standa fram, og falske profetar, og gjera teikn og under for å forvilla dei utvalde, um det er råd.
For false Cristis and false prophetis schulen rise, and schulen yyue tokenes and wondris, to disseyue, if it may be don, yhe, hem that be chosun.
23 So sjå dykk fyre! Eg hev sagt dykk alt fyreåt.
Therfor take ye kepe; lo! Y haue bifor seid to you alle thingis.
24 Men i dei dagarne, etter denne harde tidi, skal soli myrkjast, og månen missa sitt ljos;
But in tho daies, aftir that tribulacioun, the sunne schal be maad derk, and the moon schal not yyue hir liyt,
25 stjernorne skal falla ned frå himmelen, og himmelkrafterne skakast.
and the sterris of heuene schulen falle doun, and the vertues that ben in heuenes, schulen be moued.
26 Då skal dei sjå Menneskjesonen koma i skyi med stort velde og herlegdom,
And thanne thei schulen se mannus sone comynge in cloudis of heuene, with greet vertu and glorie.
27 og då skal han senda ut englarne, og samla dei utvalde frå heimsens fire hyrno, frå ytste enden av jordi til ytste enden av himmelen.
And thanne he schal sende hise aungelis, and schal geder hise chosun fro the foure wyndis, fro the hiyest thing of erthe til to the hiyest thing of heuene.
28 Lær ei likning av fiketreet: Når sevja hev kome i greinerne, og lauvet sprett, då veit de at sumaren er nær.
But of the fige tree lerne ye the parable. Whanne now his braunche is tendre, and leeues ben sprongun out, ye knowen that somer is nyy.
29 Like eins når de ser dette hender, då veit de at han er utfor døri.
So whanne ye seen these thingis be don, wite ye, that it is nyy in the doris.
30 Det segjer eg dykk for visst: Denne ætti skal ikkje forgangast fyrr alt dette hev hendt.
Treuli Y seie to you, that this generacioun schal not passe awei, til alle these thingis be don.
31 Himmel og jord skal forgangast; men mine ord skal ikkje forgangast.
Heuene and erthe schulen passe, but my wordis schulen not passe.
32 Men den dagen og timen veit ingen, ikkje englarne i himmelen, og ikkje Sonen - ingen utan Faderen.
But of that dai or our no man woot, nether aungels in heuene, nether the sone, but the fadir.
33 Sjå dykk fyre, og vak! For de veit ikkje når tidi kjem.
Se ye, wake ye, and preie ye; for ye witen not, whanne the tyme is.
34 Det er liksom med ein mann som drog utanlands. Då han for heimantil, sette han sveinarne sine til å styra for seg. Kvar fekk sitt å gjera, og til portnaren sagde han at han laut vaka.
For as a man that is gon fer in pilgrimage, lefte his hous, and yaf to his seruauntis power of euery work, and comaundide to the porter, that he wake.
35 So vak då! For de veit’kje når husbonden kjem - um kvelden, eller midnattsbil, eller i otta, eller i dagrenningi.
Therfor wake ye, for ye witen not, whanne the lord of the hous cometh, in the euentide, or at mydnyyt, or at cockis crowyng, or in the mornyng;
36 Lat honom ikkje finna dykk sovande, um han skulde koma uventande på dykk!
leste whanne he cometh sodenli, he fynde you slepynge.
37 Men det eg segjer dykk, det segjer eg alle: Ver vakne!»
Forsothe that that Y seie to you, Y seie to alle, Wake ye.
