Markus 13
1 Då han gjekk ut or templet, sagde ein av læresveinarne til honom: «Meister, sjå for steinar og for bygningar!»
As he went out of the temple, one of his disciples said to him, “Teacher, see what kind of stones and what kind of buildings!”
2 «Ja, ser du desse store bygningarne!» svara Jesus. «Her ligg ikkje stein på stein som ikkje skal rivast laus.»
Jesus said to him, “Do you see these great buildings? There will not be left here one stone on another, which will not be thrown down.”
3 Sidan, då han sat på Oljeberget midt imot templet, og det ikkje var nokon innmed, kom Peter og Jakob og Johannes og Andreas og spurde honom:
As he sat on the Mount of Olives opposite the temple, Peter, James, John, and Andrew asked him privately,
4 «Seg oss: Når skal dette henda, og kva er teiknet me fær når alt dette er åt og skal koma?»
“Tell us, when will these things be? What is the sign that these things are all about to be fulfilled?”
5 Då tok Jesus soleis til ords: «Sjå dykk fyre, so ingen forvillar dykk!
Jesus, answering, began to tell them, “Be careful that no one leads you astray.
6 Mange skal taka mitt namn og segja: «Det er eg!» og føra mange på avveg.
For many will come in my name, saying, ‘I am he!’ and will lead many astray.
7 Men når de høyrer um ufred og tidend um ufred, so vert ikkje rædde! Dette lyt henda; men enden kjem ikkje endå.
“When you hear of wars and rumours of wars, don’t be troubled. For those must happen, but the end is not yet.
8 Folk skal reisa seg imot folk, og rike mot rike; det skal vera jordskjelv kring i landi, det skal vera uår og upprør. Det er det fyrste av føderiderne.
For nation will rise against nation, and kingdom against kingdom. There will be earthquakes in various places. There will be famines and troubles. These things are the beginning of birth pains.
9 Men sjå dykk fyre! Dei kjem til å draga dykk for domstolarne og piska dykk i synagogorne, og for landshovdingar og kongar skal de førast fram for mi skuld, so de kann vitna for deim.
“But watch yourselves, for they will deliver you up to councils. You will be beaten in synagogues. You will stand before rulers and kings for my sake, for a testimony to them.
10 Og fyrst lyt evangeliet berast ut til alle folkeslag.
The Good News must first be preached to all the nations.
11 Men når dei fører dykk burt og gjev dykk yver til retten, so syt ikkje for kva de skal tala! Det som vert gjeve dykk i same stundi, det skal de tala; for det er ikkje de som talar, men den Heilage Ande.
When they lead you away and deliver you up, don’t be anxious beforehand or premeditate what you will say, but say whatever will be given you in that hour. For it is not you who speak, but the Holy Spirit.
12 Bror skal senda bror i dauden, og faren barnet sitt, og born skal standa fram mot foreldri sine, og valda at dei lyt døy.
“Brother will deliver up brother to death, and the father his child. Children will rise up against parents and cause them to be put to death.
13 Og alle skal hata dykk for mitt namn skuld; men den som held ut til endes, han skal verta frelst.
You will be hated by all men for my name’s sake, but he who endures to the end will be saved.
14 Men når de ser at den øydande styggedomen stend der han ikkje skulde» - agte vel på dette, du som les! - «då lyt dei som er i Judaland røma til fjells;
“But when you see the abomination of desolation, spoken of by Daniel the prophet, standing where it ought not” (let the reader understand), “then let those who are in Judea flee to the mountains,
15 den som er uppå taket, må ikkje stiga ned, og ikkje ganga inn og henta noko i huset sitt,
and let him who is on the housetop not go down, nor enter in, to take anything out of his house.
16 og den som er utpå marki, må ikkje ganga heim etter kjolen sin!
Let him who is in the field not return back to take his cloak.
17 Stakkars deim som gjeng med barn eller gjev brjost i dei dagarne!
But woe to those who are with child and to those who nurse babies in those days!
18 Men bed at dette ikkje må henda um vinteren!
Pray that your flight won’t be in the winter.
19 For den tidi skal vera so hard at det aldri hev vore so hard ei tid frå upphavet åt skaparverket som Gud hev gjort, og til no, og vert ikkje sidan heller.
For in those days there will be oppression, such as there has not been the like from the beginning of the creation which God created until now, and never will be.
20 Og gjorde’kje Herren den tidi stutt, so vart’kje eit liv berga; men for deira skuld som han valde seg ut, hev han gjort den tidi stutt.
Unless the Lord had shortened the days, no flesh would have been saved; but for the sake of the chosen ones, whom he picked out, he shortened the days.
21 Um nokon då segjer med dykk: «Sjå her er Messias - Sjå der!» so må de ikkje tru det!
Then if anyone tells you, ‘Look, here is the Christ!’ or, ‘Look, there!’ don’t believe it.
22 For falske Messias’ar skal standa fram, og falske profetar, og gjera teikn og under for å forvilla dei utvalde, um det er råd.
For false christs and false prophets will arise and will show signs and wonders, that they may lead astray, if possible, even the chosen ones.
23 So sjå dykk fyre! Eg hev sagt dykk alt fyreåt.
But you watch. “Behold, I have told you all things beforehand.
24 Men i dei dagarne, etter denne harde tidi, skal soli myrkjast, og månen missa sitt ljos;
But in those days, after that oppression, the sun will be darkened, the moon will not give its light,
25 stjernorne skal falla ned frå himmelen, og himmelkrafterne skakast.
the stars will be falling from the sky, and the powers that are in the heavens will be shaken.
26 Då skal dei sjå Menneskjesonen koma i skyi med stort velde og herlegdom,
Then they will see the Son of Man coming in clouds with great power and glory.
27 og då skal han senda ut englarne, og samla dei utvalde frå heimsens fire hyrno, frå ytste enden av jordi til ytste enden av himmelen.
Then he will send out his angels, and will gather together his chosen ones from the four winds, from the ends of the earth to the ends of the sky.
28 Lær ei likning av fiketreet: Når sevja hev kome i greinerne, og lauvet sprett, då veit de at sumaren er nær.
“Now from the fig tree, learn this parable. When the branch has now become tender and produces its leaves, you know that the summer is near;
29 Like eins når de ser dette hender, då veit de at han er utfor døri.
even so you also, when you see these things coming to pass, know that it is near, at the doors.
30 Det segjer eg dykk for visst: Denne ætti skal ikkje forgangast fyrr alt dette hev hendt.
Most certainly I say to you, this generation will not pass away until all these things happen.
31 Himmel og jord skal forgangast; men mine ord skal ikkje forgangast.
Heaven and earth will pass away, but my words will not pass away.
32 Men den dagen og timen veit ingen, ikkje englarne i himmelen, og ikkje Sonen - ingen utan Faderen.
“But of that day or that hour no one knows—not even the angels in heaven, nor the Son, but only the Father.
33 Sjå dykk fyre, og vak! For de veit ikkje når tidi kjem.
Watch, keep alert, and pray; for you don’t know when the time is.
34 Det er liksom med ein mann som drog utanlands. Då han for heimantil, sette han sveinarne sine til å styra for seg. Kvar fekk sitt å gjera, og til portnaren sagde han at han laut vaka.
“It is like a man travelling to another country, having left his house and given authority to his servants, and to each one his work, and also commanded the doorkeeper to keep watch.
35 So vak då! For de veit’kje når husbonden kjem - um kvelden, eller midnattsbil, eller i otta, eller i dagrenningi.
Watch therefore, for you don’t know when the lord of the house is coming—whether at evening, or at midnight, or when the rooster crows, or in the morning;
36 Lat honom ikkje finna dykk sovande, um han skulde koma uventande på dykk!
lest, coming suddenly, he might find you sleeping.
37 Men det eg segjer dykk, det segjer eg alle: Ver vakne!»
What I tell you, I tell all: Watch!”
