< Markus 13 >
1 Då han gjekk ut or templet, sagde ein av læresveinarne til honom: «Meister, sjå for steinar og for bygningar!»
And as he was going out of the temple, one of his disciples saith to him, Master, see what manner of stones and what buildings are here!
2 «Ja, ser du desse store bygningarne!» svara Jesus. «Her ligg ikkje stein på stein som ikkje skal rivast laus.»
And Jesus answering said to him, Seest thou these great buildings? there shall not be left one stone upon another, that shall not be thrown down.
3 Sidan, då han sat på Oljeberget midt imot templet, og det ikkje var nokon innmed, kom Peter og Jakob og Johannes og Andreas og spurde honom:
And as he sat upon the mount of Olives opposite the temple, Peter and James and John and Andrew asked him privately,
4 «Seg oss: Når skal dette henda, og kva er teiknet me fær når alt dette er åt og skal koma?»
Tell us, when shall these things be? and what shall be the sign when all these things shall be fulfilled?
5 Då tok Jesus soleis til ords: «Sjå dykk fyre, so ingen forvillar dykk!
And Jesus answering them began to say, Take heed lest any man deceive you:
6 Mange skal taka mitt namn og segja: «Det er eg!» og føra mange på avveg.
For many shall come in my name, saying, I am Christ; and shall deceive many.
7 Men når de høyrer um ufred og tidend um ufred, so vert ikkje rædde! Dette lyt henda; men enden kjem ikkje endå.
And when ye shall hear of wars and rumours of wars, be ye not troubled: for such things must needs be; but the end shall not be yet.
8 Folk skal reisa seg imot folk, og rike mot rike; det skal vera jordskjelv kring i landi, det skal vera uår og upprør. Det er det fyrste av føderiderne.
For nation shall rise against nation, and kingdom against kingdom: and there shall be earthquakes in various places, and there shall be famines and troubles: these are the beginnings of sorrows.
9 Men sjå dykk fyre! Dei kjem til å draga dykk for domstolarne og piska dykk i synagogorne, og for landshovdingar og kongar skal de førast fram for mi skuld, so de kann vitna for deim.
But take heed to yourselves: for they shall deliver you up to councils; and in the synagogues ye shall be beaten: and ye shall be brought before rulers and kings for my sake, for a testimony against them.
10 Og fyrst lyt evangeliet berast ut til alle folkeslag.
And the gospel must first be proclaimed among all nations.
11 Men når dei fører dykk burt og gjev dykk yver til retten, so syt ikkje for kva de skal tala! Det som vert gjeve dykk i same stundi, det skal de tala; for det er ikkje de som talar, men den Heilage Ande.
But when they shall lead you, and deliver you up, be not anxious beforehand what ye shall speak, neither do ye premeditate: but whatever shall be given you in that hour, that speak ye: for it is not ye that speak, but the Holy Spirit.
12 Bror skal senda bror i dauden, og faren barnet sitt, og born skal standa fram mot foreldri sine, og valda at dei lyt døy.
Now the brother shall betray the brother to death, and the father the son; and children shall rise up against their parents, and shall cause them to be put to death.
13 Og alle skal hata dykk for mitt namn skuld; men den som held ut til endes, han skal verta frelst.
And ye shall be hated by all men for my name’s sake: but he that shall endure to the end, the same shall be saved.
14 Men når de ser at den øydande styggedomen stend der han ikkje skulde» - agte vel på dette, du som les! - «då lyt dei som er i Judaland røma til fjells;
But when ye shall see the abomination of desolation, spoken of by Daniel the prophet, standing where it ought not, (let him that readeth understand, ) then let them that are in Judaea flee to the mountains:
15 den som er uppå taket, må ikkje stiga ned, og ikkje ganga inn og henta noko i huset sitt,
And let him that is on the housetop not go down into the house, neither enter it, to take any thing out of his house:
16 og den som er utpå marki, må ikkje ganga heim etter kjolen sin!
And let him that is in the field not turn back again to take up his garment.
17 Stakkars deim som gjeng med barn eller gjev brjost i dei dagarne!
But woe to them that are with child, and to them that nurse infants in those days!
18 Men bed at dette ikkje må henda um vinteren!
And pray ye that your flight be not in the winter.
19 For den tidi skal vera so hard at det aldri hev vore so hard ei tid frå upphavet åt skaparverket som Gud hev gjort, og til no, og vert ikkje sidan heller.
For in those days shall be affliction, such as hath not been from the beginning of the creation which God created to this time, neither shall be.
20 Og gjorde’kje Herren den tidi stutt, so vart’kje eit liv berga; men for deira skuld som han valde seg ut, hev han gjort den tidi stutt.
And except the Lord had shortened those days, no flesh should be saved: but for the elect’s sake, whom he hath chosen, he hath shortened the days.
21 Um nokon då segjer med dykk: «Sjå her er Messias - Sjå der!» so må de ikkje tru det!
And then if any man shall say to you, Lo, here is Christ; or, lo, he is there; believe him not:
22 For falske Messias’ar skal standa fram, og falske profetar, og gjera teikn og under for å forvilla dei utvalde, um det er råd.
For false Christs and false prophets shall rise, and shall show signs and wonders, to seduce, if it were possible, even the elect.
23 So sjå dykk fyre! Eg hev sagt dykk alt fyreåt.
But take ye heed: behold, I have foretold you all things.
24 Men i dei dagarne, etter denne harde tidi, skal soli myrkjast, og månen missa sitt ljos;
But in those days, after that tribulation, the sun shall be darkened, and the moon shall not give her light,
25 stjernorne skal falla ned frå himmelen, og himmelkrafterne skakast.
And the stars of heaven shall fall, and the powers that are in heaven shall be shaken.
26 Då skal dei sjå Menneskjesonen koma i skyi med stort velde og herlegdom,
And then they shall see the Son of man coming in the clouds with great power and glory.
27 og då skal han senda ut englarne, og samla dei utvalde frå heimsens fire hyrno, frå ytste enden av jordi til ytste enden av himmelen.
And then he shall send his angels, and shall gather together his elect from the four winds, from the uttermost part of the earth to the uttermost part of heaven.
28 Lær ei likning av fiketreet: Når sevja hev kome i greinerne, og lauvet sprett, då veit de at sumaren er nær.
Now learn a parable of the fig tree; When its branch is yet tender, and putteth forth leaves, ye know that summer is near:
29 Like eins når de ser dette hender, då veit de at han er utfor døri.
So ye in like manner, when ye shall see these things come to pass, know that it is near, even at the doors.
30 Det segjer eg dykk for visst: Denne ætti skal ikkje forgangast fyrr alt dette hev hendt.
Verily I say to you, that this generation shall not pass, till all these things shall be done.
31 Himmel og jord skal forgangast; men mine ord skal ikkje forgangast.
Heaven and earth shall pass away: but my words shall not pass away.
32 Men den dagen og timen veit ingen, ikkje englarne i himmelen, og ikkje Sonen - ingen utan Faderen.
But of that day and that hour knoweth no man, no, not the angels which are in heaven, neither the Son, but the Father.
33 Sjå dykk fyre, og vak! For de veit ikkje når tidi kjem.
Take ye heed, watch and pray: for ye know not when the time is.
34 Det er liksom med ein mann som drog utanlands. Då han for heimantil, sette han sveinarne sine til å styra for seg. Kvar fekk sitt å gjera, og til portnaren sagde han at han laut vaka.
For the Son of man is as a man taking a long journey, who left his house, and gave authority to his servants, and to every man his work, and commanded the porter to watch.
35 So vak då! For de veit’kje når husbonden kjem - um kvelden, eller midnattsbil, eller i otta, eller i dagrenningi.
Watch ye therefore: for ye know not when the master of the house cometh, at evening, or at midnight, or at the cockcrowing, or in the morning:
36 Lat honom ikkje finna dykk sovande, um han skulde koma uventande på dykk!
Lest coming suddenly he should find you sleeping.
37 Men det eg segjer dykk, det segjer eg alle: Ver vakne!»
And what I say to you I say to all, Watch.