Markus 13
1 Då han gjekk ut or templet, sagde ein av læresveinarne til honom: «Meister, sjå for steinar og for bygningar!»
And as he was departing from the temple, one of his disciples said to him, “Teacher, observe these fine stones and fine structures.”
2 «Ja, ser du desse store bygningarne!» svara Jesus. «Her ligg ikkje stein på stein som ikkje skal rivast laus.»
And in response, Jesus said to him: “Do you see all these great buildings? There shall not be left stone upon stone, which is not torn down.”
3 Sidan, då han sat på Oljeberget midt imot templet, og det ikkje var nokon innmed, kom Peter og Jakob og Johannes og Andreas og spurde honom:
And as he sat at the Mount of Olives, opposite the temple, Peter, and James, and John, and Andrew questioned him privately.
4 «Seg oss: Når skal dette henda, og kva er teiknet me fær når alt dette er åt og skal koma?»
“Tell us, when will these things be, and what will be the sign when all these things will begin to be fulfilled?”
5 Då tok Jesus soleis til ords: «Sjå dykk fyre, so ingen forvillar dykk!
And Jesus, answering, began to say to them: “See to it that no one leads you astray.
6 Mange skal taka mitt namn og segja: «Det er eg!» og føra mange på avveg.
For many will come in my name, saying, ‘For I am he,’ and they will lead many astray.
7 Men når de høyrer um ufred og tidend um ufred, so vert ikkje rædde! Dette lyt henda; men enden kjem ikkje endå.
But when you will have heard of wars and rumors of wars, you should not be afraid. For these things must be, but the end is not so soon.
8 Folk skal reisa seg imot folk, og rike mot rike; det skal vera jordskjelv kring i landi, det skal vera uår og upprør. Det er det fyrste av føderiderne.
For nation will rise up against nation, and kingdom over kingdom, and there shall be earthquakes in various places, and famines. These are but the beginning of the sorrows.
9 Men sjå dykk fyre! Dei kjem til å draga dykk for domstolarne og piska dykk i synagogorne, og for landshovdingar og kongar skal de førast fram for mi skuld, so de kann vitna for deim.
But see to yourselves. For they will hand you over to councils, and in the synagogues you will be beaten, and you shall stand before governors and kings because of me, as a testimony for them.
10 Og fyrst lyt evangeliet berast ut til alle folkeslag.
And the Gospel must first be preached to all nations.
11 Men når dei fører dykk burt og gjev dykk yver til retten, so syt ikkje for kva de skal tala! Det som vert gjeve dykk i same stundi, det skal de tala; for det er ikkje de som talar, men den Heilage Ande.
And when they have seized you and handed you over, do not consider in advance what to say. But whatever will be given you in that hour, say that. For you will not be speaking, but the Holy Spirit.
12 Bror skal senda bror i dauden, og faren barnet sitt, og born skal standa fram mot foreldri sine, og valda at dei lyt døy.
Then brother will betray brother to death, and the father, a son; and children will rise up against their parents and will bring about their death.
13 Og alle skal hata dykk for mitt namn skuld; men den som held ut til endes, han skal verta frelst.
And you will be hated by all for the sake of my name. But whoever will have persevered unto the end, the same will be saved.
14 Men når de ser at den øydande styggedomen stend der han ikkje skulde» - agte vel på dette, du som les! - «då lyt dei som er i Judaland røma til fjells;
Then, when you have seen the abomination of desolation, standing where it ought not to be, let the reader understand: then let those who are in Judea flee to the mountains.
15 den som er uppå taket, må ikkje stiga ned, og ikkje ganga inn og henta noko i huset sitt,
And let whoever is on the rooftop not descend to the house, nor enter so as to take anything from the house.
16 og den som er utpå marki, må ikkje ganga heim etter kjolen sin!
And let whoever may be in the field not return to take his garment.
17 Stakkars deim som gjeng med barn eller gjev brjost i dei dagarne!
But woe to those who are pregnant or nursing in those days.
18 Men bed at dette ikkje må henda um vinteren!
Truly, pray that these things may not happen in winter.
19 For den tidi skal vera so hard at det aldri hev vore so hard ei tid frå upphavet åt skaparverket som Gud hev gjort, og til no, og vert ikkje sidan heller.
For those days shall have such tribulations as have not been since the beginning of the creation that God founded, even until now, and shall not be.
20 Og gjorde’kje Herren den tidi stutt, so vart’kje eit liv berga; men for deira skuld som han valde seg ut, hev han gjort den tidi stutt.
And unless the Lord had shortened the days, no flesh would be saved. But, for the sake of the elect, whom he has chosen, he has shortened the days.
21 Um nokon då segjer med dykk: «Sjå her er Messias - Sjå der!» so må de ikkje tru det!
And then, if anyone will have said to you: ‘Behold, here is the Christ. Behold, in that place.’ Do not believe it.
22 For falske Messias’ar skal standa fram, og falske profetar, og gjera teikn og under for å forvilla dei utvalde, um det er råd.
For false Christs and false prophets will rise up, and they will present signs and wonders, so as to lead astray, if it were possible, even the elect.
23 So sjå dykk fyre! Eg hev sagt dykk alt fyreåt.
Therefore, you must take heed. Behold, I have foretold all to you.
24 Men i dei dagarne, etter denne harde tidi, skal soli myrkjast, og månen missa sitt ljos;
But in those days, after that tribulation, the sun will be darkened, and the moon will not give her splendor.
25 stjernorne skal falla ned frå himmelen, og himmelkrafterne skakast.
And the stars of heaven will be falling down, and the powers that are in heaven will be moved.
26 Då skal dei sjå Menneskjesonen koma i skyi med stort velde og herlegdom,
And then they shall see the Son of man arriving on the clouds, with great power and glory.
27 og då skal han senda ut englarne, og samla dei utvalde frå heimsens fire hyrno, frå ytste enden av jordi til ytste enden av himmelen.
And then he will send his Angels, and gather together his elect, from the four winds, from the limits of the earth, to the limits of heaven.
28 Lær ei likning av fiketreet: Når sevja hev kome i greinerne, og lauvet sprett, då veit de at sumaren er nær.
Now from the fig tree discern a parable. When its branch becomes tender and the foliage has been formed, you know that summer is very near.
29 Like eins når de ser dette hender, då veit de at han er utfor døri.
So also, when you will have seen these things happen, know that it is very near, even at the doors.
30 Det segjer eg dykk for visst: Denne ætti skal ikkje forgangast fyrr alt dette hev hendt.
Amen I say to you, that this lineage shall not pass away, until all these things have happened.
31 Himmel og jord skal forgangast; men mine ord skal ikkje forgangast.
Heaven and earth shall pass away, but my word shall not pass away.
32 Men den dagen og timen veit ingen, ikkje englarne i himmelen, og ikkje Sonen - ingen utan Faderen.
But concerning that day or hour, no one knows, neither the Angels in heaven, nor the Son, but only the Father.
33 Sjå dykk fyre, og vak! For de veit ikkje når tidi kjem.
Take heed, be vigilant, and pray. For you do not know when the time may be.
34 Det er liksom med ein mann som drog utanlands. Då han for heimantil, sette han sveinarne sine til å styra for seg. Kvar fekk sitt å gjera, og til portnaren sagde han at han laut vaka.
It is like a man who, setting out on a sojourn, left behind his house, and gave his servants authority over every work, and instructed the doorkeeper to stand watch.
35 So vak då! For de veit’kje når husbonden kjem - um kvelden, eller midnattsbil, eller i otta, eller i dagrenningi.
Therefore, be vigilant, for you do not know when the lord of the house may arrive: in the evening, or in the middle of the night, or at first light, or in the morning.
36 Lat honom ikkje finna dykk sovande, um han skulde koma uventande på dykk!
Otherwise, when he will have arrived unexpectedly, he may find you sleeping.
37 Men det eg segjer dykk, det segjer eg alle: Ver vakne!»
But what I say to you, I say to all: Be vigilant.”
