< Markus 12 >

1 So tok han til å tala til deim i likningar: «Det var ein mann som laga seg ein vingard, og sette gjerde kringum, og grov ei vinpersa, og bygde eit tårn; so leigde han hagen burt til brukarar og for utanlands.
اَنَنْتَرَں یِیشُ رْدرِشْٹانْتینَ تیبھْیَح کَتھَیِتُماریبھے، کَشْچِدیکو دْراکْشاکْشیتْرَں وِدھایَ تَچَّتُرْدِکْشُ وارَنِیں کرِتْوا تَنْمَدھْیے دْراکْشاپیشَنَکُنْڈَمْ اَکھَنَتْ، تَتھا تَسْیَ گَڈَمَپِ نِرْمِّتَوانْ تَتَسْتَتْکْشیتْرَں کرِشِیوَلیشُ سَمَرْپْیَ دُورَدیشَں جَگامَ۔
2 Då tidi kom, sende han ein svein til brukarane, og vilde få noko av det som var avla i vingarden.
تَدَنَنْتَرَں پھَلَکالے کرِشِیوَلیبھْیو دْراکْشاکْشیتْرَپھَلانِ پْراپْتُں تیشاں سَوِدھے بھرِتْیَمْ ایکَں پْراہِنوتْ۔
3 Men brukarane greip sveinen og dengde honom, og sende honom burt med tome hender.
کِنْتُ کرِشِیوَلاسْتَں دھرِتْوا پْرَہرِتْیَ رِکْتَہَسْتَں وِسَسرِجُح۔
4 So sende han ein annan svein til deim; den slo dei i hovudet og hædde honom.
تَتَح سَ پُنَرَنْیَمیکَں بھرِتْیَں پْرَشَیاماسَ، کِنْتُ تے کرِشِیوَلاح پاشاناگھاتَیسْتَسْیَ شِرو بھَنْکْتْوا ساپَمانَں تَں وْیَسَرْجَنْ۔
5 Og han sende ein til; honom slo dei i hel. Og mange fleire: sume skamslo dei, og sume drap dei.
تَتَح پَرَں سوپَرَں داسَں پْراہِنوتْ تَدا تے تَں جَگھْنُح، ایوَمْ اَنیکیشاں کَسْیَچِتْ پْرَہارَح کَسْیَچِدْ وَدھَشْچَ تَیح کرِتَح۔
6 No hadde han berre ein att, ein son, som han heldt hjarteleg av. Til slutt sende han honom og til brukarane; «Dei hev no vel age for son min!» tenkte han.
تَتَح پَرَں مَیا سْوَپُتْرے پْرَہِتے تے تَمَوَشْیَں سَمَّںسْیَنْتے، اِتْیُکْتْواوَشیشے تیشاں سَنِّدھَو نِجَپْرِیَمْ اَدْوِتِییَں پُتْرَں پْریشَیاماسَ۔
7 Men brukarane sagde seg imillom: «Der er ervingen! Kom, lat oss slå honom i hel, so fær me arven!»
کِنْتُ کرِشِیوَلاح پَرَسْپَرَں جَگَدُح، ایشَ اُتَّرادھِکارِی، آگَچّھَتَ وَیَمینَں ہَنْمَسْتَتھا کرِتے دھِکارویَمْ اَسْماکَں بھَوِشْیَتِ۔
8 So tok dei honom og slo honom i hel og kasta honom ut or vingarden.
تَتَسْتَں دھرِتْوا ہَتْوا دْراکْشاکْشیتْرادْ بَہِح پْراکْشِپَنْ۔
9 Kva skal han no gjera, han som eig vinhagen? Han skal koma og gjera ende på brukarane og lata andre få vingarden.
اَنیناسَو دْراکْشاکْشیتْرَپَتِح کِں کَرِشْیَتِ؟ سَ ایتْیَ تانْ کرِشِیوَلانْ سَںہَتْیَ تَتْکْشیتْرَمْ اَنْییشُ کرِشِیوَلیشُ سَمَرْپَیِشْیَتِ۔
10 Hev de’kje lese dette skriftordet heller: «Den steinen byggjarane vanda, Den var det som vart hyrnestein;
اَپَرَنْچَ، "سْتھَپَتَیَح کَرِشْیَنْتِ گْراوانَں یَنْتُ تُچّھَکَں۔ پْرادھانَپْرَسْتَرَح کونے سَ ایوَ سَںبھَوِشْیَتِ۔
11 D’er Herren sjølv som so hev gjort det; For oss er det eit under stort?»»
ایتَتْ کَرْمَّ پَریشَسْیاںدْبھُتَں نو درِشْٹِتو بھَویتْ۔۔ " اِماں شاسْتْرِییاں لِپِں یُویَں کِں ناپاٹھِشْٹَ؟
12 Då vilde dei ha gripe honom, for dei skyna at det var deim han hadde meint med likningi si. Men dei torde ikkje for folket. So let dei honom vera og gjekk sin veg.
تَدانِیں سَ تانُدِّشْیَ تاں درِشْٹانْتَکَتھاں کَتھِتَوانْ، تَ اِتّھَں بُدْوّا تَں دھَرْتّامُدْیَتاح، کِنْتُ لوکیبھْیو بِبھْیُح، تَدَنَنْتَرَں تے تَں وِہایَ وَوْرَجُح۔
13 Sidan sende dei nokre av farisæarane og Herodes-mennerne, som skulde fanga honom i ord.
اَپَرَنْچَ تے تَسْیَ واکْیَدوشَں دھَرْتّاں کَتِپَیانْ پھِرُوشِنو ہیرودِییاںشْچَ لوکانْ تَدَنْتِکَں پْریشَیاماسُح۔
14 Dei kom og sagde til honom: «Meister, me veit du er ærleg og ikkje bryr deg um nokon; for du gjer ikkje skil på folk, men lærer oss sanningi um Guds veg - er det rett å svara skatt til keisaren, eller ikkje? Skal me gjera det, eller skal me lata vera?
تَ آگَتْیَ تَمَوَدَنْ، ہے گُرو بھَوانْ تَتھْیَبھاشِی کَسْیاپْیَنُرودھَں نَ مَنْیَتے، پَکْشَپاتَنْچَ نَ کَروتِ، یَتھارْتھَتَ اِیشْوَرِییَں مارْگَں دَرْشَیَتِ وَیَمیتَتْ پْرَجانِیمَح، کَیسَرایَ کَرو دییو نَ واں؟ وَیَں داسْیامو نَ وا؟
15 Men skyna vel hyklingi deira og sagde: «Kvi freistar de meg? Kom med ei sylvmynt, og lat meg få sjå henne!»
کِنْتُ سَ تیشاں کَپَٹَں جْناتْوا جَگادَ، کُتو ماں پَرِیکْشَدھْوے؟ ایکَں مُدْراپادَں سَمانِییَ ماں دَرْشَیَتَ۔
16 So kom dei med ei, og han spurde: «Kva er dette for eit bilæte og namn?» «Det er keisarens, » svara dei.
تَدا تَیریکَسْمِنْ مُدْراپادے سَمانِیتے سَ تانْ پَپْرَچّھَ، اَتْرَ لِکھِتَں نامَ مُورْتِّ رْوا کَسْیَ؟ تے پْرَتْیُوچُح، کَیسَرَسْیَ۔
17 Då sagde han til deim: Gjev keisaren det som keisarens er, og Gud det som Guds er!» Og dei undrast mykje yver honom.
تَدا یِیشُرَوَدَتْ تَرْہِ کَیسَرَسْیَ دْرَوْیانِ کَیسَرایَ دَتَّ، اِیشْوَرَسْیَ دْرَوْیانِ تُ اِیشْوَرایَ دَتَّ؛ تَتَسْتے وِسْمَیَں مینِرے۔
18 So kom det nokre sadducæarar til honom - det er dei som segjer at det ikkje er noko uppstoda - dei tok til å spyrja honom og sagde:
اَتھَ مرِتانامُتّھانَں یے نَ مَنْیَنْتے تے سِدُوکِنو یِیشوح سَمِیپَماگَتْیَ تَں پَپْرَچّھُح؛
19 «Meister, Moses hev skrive den lovi for oss at når bror åt ein mann døyr barnlaus, og kona liver etter, då skal broren taka enkja og halda uppe ætti åt bror sin.
ہے گُرو کَشْچِجَّنو یَدِ نِحسَنْتَتِح سَنْ بھارْیّایاں سَتْیاں مْرِیَتے تَرْہِ تَسْیَ بھْراتا تَسْیَ بھارْیّاں گرِہِیتْوا بھْراتُ رْوَںشوتْپَتِّں کَرِشْیَتِ، وْیَوَسْتھامِماں مُوسا اَسْمانْ پْرَتِ وْیَلِکھَتْ۔
20 No var det var ein gong sju brør. Den fyrste tok seg ei kona; han døydde, og det var’kje born etter honom.
کِنْتُ کیچِتْ سَپْتَ بھْراتَرَ آسَنْ، تَتَسْتیشاں جْییشْٹھَبھْراتا وِوَہْیَ نِحسَنْتَتِح سَنْ اَمْرِیَتَ۔
21 So tok den andre enkja; han og døydde barnlaus. Like eins den tridje,
تَتو دْوِتِییو بھْراتا تاں سْتْرِیَمَگرِہَنَتْ کِنْتُ سوپِ نِحسَنْتَتِح سَنْ اَمْرِیَتَ؛ اَتھَ ترِتِییوپِ بھْراتا تادرِشوبھَوَتْ۔
22 og alle sju; ingen av deim hadde born etter seg. Sist av alle døydde kona.
اِتّھَں سَپْتَیوَ بھْراتَرَسْتاں سْتْرِیَں گرِہِیتْوا نِحسَنْتاناح سَنْتومْرِیَنْتَ، سَرْوَّشیشے ساپِ سْتْرِی مْرِیَتے سْمَ۔
23 Kven av deim skal ho vera kona åt i eit anna liv, når dei hev stade upp att? For alle sju hev havt henne til kona.»
اَتھَ مرِتانامُتّھانَکالے یَدا تَ اُتّھاسْیَنْتِ تَدا تیشاں کَسْیَ بھارْیّا سا بھَوِشْیَتِ؟ یَتَسْتے سَپْتَیوَ تاں وْیَوَہَنْ۔
24 «Syner’kje dette at de fer vilt, og ikkje kjenner skrifterne og ikkje Guds magt?» svara Jesus.
تَتو یِیشُح پْرَتْیُواچَ شاسْتْرَمْ اِیشْوَرَشَکْتِنْچَ یُویَمَجْناتْوا کِمَبھْرامْیَتَ نَ؟
25 «Når dei hev stade upp frå dei daude, gifter dei seg ikkje, og vert ikkje burtgifte; dei er som englarne i himmelen.
مرِتَلوکانامُتّھانَں سَتِ تے نَ وِوَہَنْتِ واگْدَتّا اَپِ نَ بھَوَنْتِ، کِنْتُ سْوَرْگِییَدُوتاناں سَدرِشا بھَوَنْتِ۔
26 Men um dei avlidne - at dei skal standa upp att - hev de’kje lese i boki åt Moses, i soga um klungeren, korleis Gud sagde til honom: «Eg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud?»
پُنَشْچَ "اَہَمْ اِبْراہِیمَ اِیشْوَرَ اِسْہاکَ اِیشْوَرو یاکُوبَشْچیشْوَرَح" یامِماں کَتھاں سْتَمْبَمَدھْیے تِشْٹھَنْ اِیشْوَرو مُوسامَوادِیتْ مرِتانامُتّھانارْتھے سا کَتھا مُوسالِکھِتے پُسْتَکے کِں یُشْمابھِ رْناپاٹھِ؟
27 Og han er ikkje Gud for dei daude, men for dei livande. De tek storleg i mist.»
اِیشْوَرو جِیوَتاں پْرَبھُح کِنْتُ مرِتاناں پْرَبھُ رْنَ بھَوَتِ، تَسْمادّھیتو رْیُویَں مَہابھْرَمینَ تِشْٹھَتھَ۔
28 Ein skriftlærd, som lydde på ordskiftet deira, og skyna at Jesus hadde svara deim godt, kom og spurde honom: «Kva for eit bod er det fyrste av alle?»
ایتَرْہِ ایکودھْیاپَکَ ایتْیَ تیشامِتّھَں وِچارَں شُشْراوَ؛ یِیشُسْتیشاں واکْیَسْیَ سَدُتَّرَں دَتَّوانْ اِتِ بُدْوّا تَں پرِشْٹَوانْ سَرْوّاسامْ آجْناناں کا شْریشْٹھا؟ تَتو یِیشُح پْرَتْیُواچَ،
29 Jesus svara: «Det fyrste er: «Høyr, Israel! Herren vår Gud, Herren er ein.
"ہے اِسْراییلّوکا اَوَدھَتَّ، اَسْماکَں پْرَبھُح پَرَمیشْوَرَ ایکَ ایوَ،
30 Og du skal elska Herren, din Gud, av alt ditt hjarta og av all din hug og av alt ditt vit og av all di magt! Det er det fyrste bodet.»
یُویَں سَرْوَّنْتَحکَرَنَیح سَرْوَّپْرانَیح سَرْوَّچِتَّیح سَرْوَّشَکْتِبھِشْچَ تَسْمِنْ پْرَبھَو پَرَمیشْوَرے پْرِییَدھْوَں،" اِتْیاجْنا شْریشْٹھا۔
31 Det andre er dette: Du skal elska grannen din som deg sjølv! Det finst ikkje noko anna bod som er større enn desse.»
تَتھا "سْوَپْرَتِواسِنِ سْوَوَتْ پْریمَ کُرُدھْوَں،" ایشا یا دْوِتِییاجْنا سا تادرِشِی؛ ایتابھْیاں دْوابھْیامْ آجْنابھْیامْ اَنْیا کاپْیاجْنا شْریشْٹھا ناسْتِ۔
32 «Vel tala du, meister, » sagde den skriftlærde, «og sant er det som du sagde, at han er ein og det finst ingen annan Gud enn han.
تَدا سودھْیاپَکَسْتَمَوَدَتْ، ہے گُرو سَتْیَں بھَوانْ یَتھارْتھَں پْروکْتَوانْ یَتَ ایکَسْمادْ اِیشْوَرادْ اَنْیو دْوِتِییَ اِیشْوَرو ناسْتِ؛
33 Å elska honom av alt sitt hjarta og av alt sitt vit og av all si magt, og elska grannen sin som seg sjølv, det er meir enn alle brennoffer og slagtoffer.»
اَپَرَں سَرْوّانْتَحکَرَنَیح سَرْوَّپْرانَیح سَرْوَّچِتَّیح سَرْوَّشَکْتِبھِشْچَ اِیشْوَرے پْریمَکَرَنَں تَتھا سْوَمِیپَواسِنِ سْوَوَتْ پْریمَکَرَنَنْچَ سَرْوّیبھْیو ہومَبَلِدانادِبھْیَح شْرَشْٹھَں بھَوَتِ۔
34 Då Jesus høyrde kor visleg han svara, sagde han til honom: «Du er ikkje langt frå Guds rike.» Sidan torde ingen spyrja honom meir.
تَتو یِیشُح سُبُدّھیرِوَ تَسْییدَمْ اُتَّرَں شْرُتْوا تَں بھاشِتَوانْ تْوَمِیشْوَرَسْیَ راجْیانَّ دُوروسِ۔ اِتَح پَرَں تینَ سَہَ کَسْیاپِ واکْیَسْیَ وِچارَں کَرْتّاں کَسْیاپِ پْرَگَلْبھَتا نَ جاتا۔
35 Medan Jesus lærde folket i heilagdomen, tok han ein gong soleis til ords: «Korleis kann dei skriftlærde segja at Messias er Davids son?
اَنَنْتَرَں مَدھْییمَنْدِرَمْ اُپَدِشَنْ یِیشُرِمَں پْرَشْنَں چَکارَ، اَدھْیاپَکا اَبھِشِکْتَں (تارَکَں) کُتو دایُودَح سَنْتانَں وَدَنْتِ؟
36 Sjølv sagde David - han fekk det frå den Heilage Ande -: «Herren sa til herren min: «Sit ved høgre handi mi, Til eg dine fiendar Fær for dine føter lagt!»»
سْوَیَں دایُودْ پَوِتْرَسْیاتْمَنَ آویشینیدَں کَتھَیاماسَ۔ یَتھا۔ "مَمَ پْرَبھُمِدَں واکْیَوَدَتْ پَرَمیشْوَرَح۔ تَوَ شَتْرُونَہَں یاوَتْ پادَپِیٹھَں کَرومِ نَ۔ تاوَتْ کالَں مَدِییے تْوَں دَکْشَپارْشْوْ اُپاوِشَ۔ "
37 David kallar honom sjølv herre; korleis kann han då vera son hans?» Ålmugen høyrde gjerne på Jesus.
یَدِ دایُودْ تَں پْرَبھُوں وَدَتِ تَرْہِ کَتھَں سَ تَسْیَ سَنْتانو بھَوِتُمَرْہَتِ؟ اِتَرے لوکاسْتَتْکَتھاں شْرُتْوانَنَنْدُح۔
38 Millom anna som han lærde deim, sagde han: «Tak dykk i vare for dei skriftlærde, som likar å ganga i lange kjolar, og vil helsast på torgi
تَدانِیں سَ تانُپَدِشْیَ کَتھِتَوانْ یے نَرا دِیرْگھَپَرِدھییانِ ہَٹّے وِپَنَو چَ
39 og hava dei fremste sessarne i synagogorne og høgste sæti i gjestebod;
لوکَکرِتَنَمَسْکارانْ بھَجَنَگرِہے پْرَدھاناسَنانِ بھوجَنَکالے پْرَدھانَسْتھانانِ چَ کانْکْشَنْتے؛
40 dei som et upp huset for enkjor og held lange bøner for syns skuld. Dei skal få so mykje strengare dom.»
وِدھَواناں سَرْوَّسْوَں گْرَسِتْوا چھَلادْ دِیرْگھَکالَں پْرارْتھَیَنْتے تیبھْیَ اُپادھْیاییبھْیَح ساوَدھانا بھَوَتَ؛ تےدھِکَتَرانْ دَنْڈانْ پْراپْسْیَنْتِ۔
41 Ein gong sette han seg midt imot tempelkista, og såg på med folk lagde pengar i kista; og mange rike lagde mykje.
تَدَنَنْتَرَں لوکا بھانْڈاگارے مُدْرا یَتھا نِکْشِپَنْتِ بھانْڈاگارَسْیَ سَمُّکھے سَمُپَوِشْیَ یِیشُسْتَدَوَلُلوکَ؛ تَدانِیں بَہَوو دھَنِنَسْتَسْیَ مَدھْیے بَہُونِ دھَنانِ نِرَکْشِپَنْ۔
42 So kom det ei fatig enkja og lagde tvo skjervar, det er so mykje som ein øyre.
پَشْچادْ ایکا دَرِدْرا وِدھَوا سَماگَتْیَ دْوِپَنَمُولْیاں مُدْرَیکاں تَتْرَ نِرَکْشِپَتْ۔
43 Då kalla han læresveinarne til seg og sagde: «Det segjer eg dykk for sant: Denne fatige enkja hev lagt meir enn alle dei som lagde i kista.
تَدا یِیشُح شِشْیانْ آہُویَ کَتھِتَوانْ یُشْمانَہَں یَتھارْتھَں وَدامِ یے یے بھانْڈاگارےسْمِنَ دھَنانِ نِحکْشِپَنْتِ سْمَ تیبھْیَح سَرْوّیبھْیَ اِیَں وِدھَوا دَرِدْرادھِکَمْ نِحکْشِپَتِ سْمَ۔
44 For dei gav alle av nøgdi si; men ho gav av si fatige råd alt det ho åtte, alt ho hadde til å livberga seg med.»
یَتَسْتے پْرَبھُوتَدھَنَسْیَ کِنْچِتْ نِرَکْشِپَنْ کِنْتُ دِینییَں سْوَدِنَیاپَنَیوگْیَں کِنْچِدَپِ نَ سْتھاپَیِتْوا سَرْوَّسْوَں نِرَکْشِپَتْ۔

< Markus 12 >