Markus 11
1 Då dei kom burtimot Jerusalem, til Betfage og Betania ved Oljeberget, sende Jesus tvo av læresveinarne sine i veg og sagde til deim:
And when they come nigh to Jerusalem, to Bethphage, and Bethany, unto the mount of the Olives, he sendeth forth two of his disciples,
2 «Gakk burt i den grendi som ligg beint framfor dykk! Med det same de kjem der, finn de ein fole som stend bunden, og som det endå aldri hev sete noko menneskje på; den skal de løysa og koma hit med!
and saith to them, 'Go away to the village that is over-against you, and immediately, entering into it, ye shall find a colt tied, on which no one of men hath sat, having loosed it, bring [it]:
3 Og dersom nokon segjer med dykk: «Kvi gjer de det?» so skal de svara: «Herren treng um honom, og sender honom straks attende.»»
and if any one may say to you, Why do ye this? say ye that the lord hath need of it, and immediately he will send it hither.'
4 So gjekk dei og fann folen; han stod bunden uti gata attmed ei dør, og dei løyste honom.
And they went away, and found the colt tied at the door without, by the two ways, and they loose it,
5 Nokre folk som stod der, sagde til deim: «Kva gjer de? løyser de folen?»
and certain of those standing there said to them, 'What do ye — loosing the colt?'
6 Dei svara so som Jesus hadde sagt; då let folket deim ganga.
and they said to them as Jesus commanded, and they suffered them.
7 So kom dei til Jesus med folen og lagde kjolarne sine på honom, og Jesus sette seg uppå.
And they brought the colt unto Jesus, and did cast upon it their garments, and he sat upon it,
8 Og mange breidde klædi sine på vegen, andre strådde lauv, som dei hadde henta frå marki.
and many did spread their garments in the way, and others were cutting down branches from the trees, and were strewing in the way.
9 Og dei som gjekk fyre, og dei som fylgde etter, ropa: «Hosianna! Velsigna vere han som kjem i Herrens namn!
And those going before and those following were crying out, saying, 'Hosanna! blessed [is] he who is coming in the name of the Lord;
10 Velsigna vere vår fader Davids rike som kjem! Hosianna i det høgste!»
blessed is the coming reign, in the name of the Lord, of our father David; Hosanna in the highest.'
11 So kom han til Jerusalem og gjekk inn i templet. Der såg han seg ikring allstad; men då det tok til å kvelda, gjekk han ut til Betania med dei tolv.
And Jesus entered into Jerusalem, and into the temple, and having looked round on all things, it being now evening, he went forth to Bethany with the twelve.
12 Dagen etter, då dei gjekk frå Betania, kjende han seg svolten.
And on the morrow, they having come forth from Bethany, he hungered,
13 Langt burte såg han eit fiketre med lauv på; han gjekk burtåt, og vilde sjå um han kunde finna noko på det; men då han kom dit, fann han’kje anna enn lauv; for det var ikkje tidi for fikor.
and having seen a fig-tree afar off having leaves, he came, if perhaps he shall find anything in it, and having come to it, he found nothing except leaves, for it was not a time of figs,
14 Då tala han til treet og sagde: «Gjev aldri i verdi nokon må koma til å eta frukt av deg meir!» Og det høyrde læresveinarne på. (aiōn g165)
and Jesus answering said to it, 'No more from thee — to the age — may any eat fruit;' and his disciples were hearing. (aiōn g165)
15 Då dei kom til Jerusalem, gjekk han inn i templet og tok til å driva ut deim som handla i heilagdomen; han velte bordi åt pengevekslarane og krakkarne åt deim som selde duvor,
And they come to Jerusalem, and Jesus having gone into the temple, began to cast forth those selling and buying in the temple, and the tables of the money-changers and the seats of those selling the doves, he overthrew,
16 og let ingen få lov til å bera nokon reidskap gjenom templet.
and he did not suffer that any might bear a vessel through the temple,
17 Og han lærde deim og sagde: «Stend det’kje skrive: «Mitt hus skal kallast eit bønehus for alle folk?» Men de hev gjort det til eit røvarbol.»
and he was teaching, saying to them, 'Hath it not been written — My house a house of prayer shall be called for all the nations, and ye did make it a den of robbers?'
18 Dei øvste prestarne og dei skriftlærde fekk høyra det, og lurde på korleis dei skulde få teke livet av honom; dei var rædde honom; for alle folk var hugtekne av læra hans.
And the scribes and the chief priests heard, and they were seeking how they shall destroy him, for they were afraid of him, because all the multitude was astonished at his teaching;
19 Men når det leid til kvelds, gjekk han alltid ut or byen.
and when evening came, he was going forth without the city.
20 Då dei tidleg um morgonen gjekk framum fiketreet, såg dei at det hadde turka radt ifrå roti.
And in the morning, passing by, they saw the fig-tree having been dried up from the roots,
21 Peter kom i hug dei ordi Jesus hadde lyst, og sagde: «Meister, sjå fiketreet som du banna, hev turka!»
and Peter having remembered saith to him, 'Rabbi, lo, the fig-tree that thou didst curse is dried up.'
22 Då tok Jesus til ords og sagde: «Hav tru til Gud!
And Jesus answering saith to them, 'Have faith of God;
23 Det segjer eg dykk for sant: Um nokon segjer til dette fjellet: Lyft deg upp og kasta deg ut i havet! og ikkje hev tvil i hjarta, men trur at det vil ganga som han segjer, so skal det ganga som han vil.
for verily I say to you, that whoever may say to this mount, Be taken up, and be cast into the sea, and may not doubt in his heart, but may believe that the things that he saith do come to pass, it shall be to him whatever he may say.
24 Difor segjer eg dykk: Kva de bed um og ynskjer etter, so tru visst at de alt hev fenge det - då fær de det!
Because of this I say to you, all whatever — praying — ye do ask, believe that ye receive, and it shall be to you.
25 Og når de stend og bed, og hev noko imot einkvan, so tilgjev honom det! Då skal og far dykkar i himmelen tilgjeva dykk for misgjerningarne dykkar!
'And whenever ye may stand praying, forgive, if ye have anything against any one, that your Father also who is in the heavens may forgive you your trespasses;
26 Men um de ikkje tilgjev, skal ikkje heller far dykkar i himmelen tilgjeva dykkar misgjerningar.»
and, if ye do not forgive, neither will your Father who is in the heavens forgive your trespasses.'
27 So kom dei til Jerusalem att. Og med han gjekk ikring i templet, kom dei øvste prestarne og dei skriftlærde og styresmennerne burt til honom
And they come again to Jerusalem, and in the temple, as he is walking, there come unto him the chief priests, and the scribes, and the elders,
28 og sagde: «Kva rett hev du til å gjera dette, eller kven gav deg retten til å gjera det?»
and they say to him, 'By what authority dost thou these things? and who gave thee this authority that these things thou mayest do?'
29 «Eg vil spyrja dykk um ein ting, » sagde Jesus. «Svara meg, so skal eg segja dykk kva rett eg hev til å gjera dette:
And Jesus answering said to them, 'I will question you — I also — one word; and answer me, and I will tell you by what authority I do these things;
30 Var dåpen åt Johannes frå himmelen eller frå menneskje? Svara meg!»
the baptism of John — from heaven was it? or from men? answer me.'
31 Då lagde dei yver med kvarandre og sagde: «Svarar me: «Frå himmelen, » so segjer han: «Kvi trudde de honom då ikkje?»
And they were reasoning with themselves, saying, 'If we may say, From heaven, he will say, Wherefore, then, did ye not believe him?
32 Lat oss heller svara: «Frå menneskje!»» men det torde dei ikkje for folket; for alle trudde at Johannes var retteleg ein profet.
But if we may say, From men,' — they were fearing the people, for all were holding John that he was indeed a prophet;
33 So svara dei honom: «Det veit me ikkje.» «Då segjer ikkje eg dykk heller kva rett eg hev til å gjera dette, » sagde Jesus.
and answering they say to Jesus, 'We have not known;' and Jesus answering saith to them, 'Neither do I tell you by what authority I do these things.'
