Markus 11
1 Då dei kom burtimot Jerusalem, til Betfage og Betania ved Oljeberget, sende Jesus tvo av læresveinarne sine i veg og sagde til deim:
AND when they drew nigh to Urishlem, against Bethphage and Beth-ania, at the mount of Olives, he sent two from his disciples,
2 «Gakk burt i den grendi som ligg beint framfor dykk! Med det same de kjem der, finn de ein fole som stend bunden, og som det endå aldri hev sete noko menneskje på; den skal de løysa og koma hit med!
and said to them, Go to that village which is over against you; and forthwith as you enter it, you will find a colt tied, which no man hath ridden; loose, bring him.
3 Og dersom nokon segjer med dykk: «Kvi gjer de det?» so skal de svara: «Herren treng um honom, og sender honom straks attende.»»
And if any man shall say to you, Why do you this? say to him, Because for our Lord it is requested, and at once he will send him hither.
4 So gjekk dei og fann folen; han stod bunden uti gata attmed ei dør, og dei løyste honom.
And they went, and found the colt tied at the gate without in the street. And as they were loosing,
5 Nokre folk som stod der, sagde til deim: «Kva gjer de? løyser de folen?»
some of those who were standing said to them, What are you doing that you loosen the colt?
6 Dei svara so som Jesus hadde sagt; då let folket deim ganga.
But they said to them as Jeshu had instructed them; and they permitted them.
7 So kom dei til Jesus med folen og lagde kjolarne sine på honom, og Jesus sette seg uppå.
And they brought the colt to Jeshu, and threw upon him their garments; and Jeshu rode upon him.
8 Og mange breidde klædi sine på vegen, andre strådde lauv, som dei hadde henta frå marki.
But many spread their vestments in the way, and others cut branches from the trees and spread them in the way;
9 Og dei som gjekk fyre, og dei som fylgde etter, ropa: «Hosianna! Velsigna vere han som kjem i Herrens namn!
and these who went before him, and these who came after him, cried, saying, Save now!
10 Velsigna vere vår fader Davids rike som kjem! Hosianna i det høgste!»
and blessed be the coming kingdom of our father David: Save now, in the heights!
11 So kom han til Jerusalem og gjekk inn i templet. Der såg han seg ikring allstad; men då det tok til å kvelda, gjekk han ut til Betania med dei tolv.
And Jeshu entered Urishlem, into the temple, and surveyed every thing. And when it was the time of the evening, he went forth to Beth-ania with the twelve.
12 Dagen etter, då dei gjekk frå Betania, kjende han seg svolten.
And the day after, when he went from Beth-ania, he hungered.
13 Langt burte såg han eit fiketre med lauv på; han gjekk burtåt, og vilde sjå um han kunde finna noko på det; men då han kom dit, fann han’kje anna enn lauv; for det var ikkje tidi for fikor.
And he saw a certain fig-tree from afar which had leaves on it, and he came to it, if he might find upon it somewhat; but when he came, he found on it only the leaves, for the time was not for figs (to have been ingathered).
14 Då tala han til treet og sagde: «Gjev aldri i verdi nokon må koma til å eta frukt av deg meir!» Og det høyrde læresveinarne på. (aiōn g165)
And he said to it, Henceforth and for ever man from thee fruit shall not eat. And his disciples heard. (aiōn g165)
15 Då dei kom til Jerusalem, gjekk han inn i templet og tok til å driva ut deim som handla i heilagdomen; han velte bordi åt pengevekslarane og krakkarne åt deim som selde duvor,
And they came to Urishlem. And Jeshu went into the temple of Aloha, and began to cast forth those who sold and bought in the temple, and he overthrew the tables of the money-changers, and the seats of them who sold doves:
16 og let ingen få lov til å bera nokon reidskap gjenom templet.
and he would not suffer any man to carry goods through the temple.
17 Og han lærde deim og sagde: «Stend det’kje skrive: «Mitt hus skal kallast eit bønehus for alle folk?» Men de hev gjort det til eit røvarbol.»
And he taught, and said to them, Is it not written, That my house the house of prayer shall be called of all nations? but you have made it a den of thieves.
18 Dei øvste prestarne og dei skriftlærde fekk høyra det, og lurde på korleis dei skulde få teke livet av honom; dei var rædde honom; for alle folk var hugtekne av læra hans.
And the chief priests and Sophree heard it, and inquired how they might destroy him; for they feared from him, because all the people admired his doctrine.
19 Men når det leid til kvelds, gjekk han alltid ut or byen.
AND when it was evening, they went without from the city.
20 Då dei tidleg um morgonen gjekk framum fiketreet, såg dei at det hadde turka radt ifrå roti.
And in the morning, while they passed by, they saw that fig-tree that it was dry from its root.
21 Peter kom i hug dei ordi Jesus hadde lyst, og sagde: «Meister, sjå fiketreet som du banna, hev turka!»
And Shemun remembered and said to him, Rabi, behold, that fig-tree which thou didst curse hath dried.
22 Då tok Jesus til ords og sagde: «Hav tru til Gud!
And Jeshu answered and said to them, Let there be in you the faith of Aloha.
23 Det segjer eg dykk for sant: Um nokon segjer til dette fjellet: Lyft deg upp og kasta deg ut i havet! og ikkje hev tvil i hjarta, men trur at det vil ganga som han segjer, so skal det ganga som han vil.
Amen I say to you, That whosoever shall say to this mountain, Be lifted up, and fall into the sea, and shall not be divided in his heart, but shall believe that that thing which he speaketh is, he shall have the thing that he saith.
24 Difor segjer eg dykk: Kva de bed um og ynskjer etter, so tru visst at de alt hev fenge det - då fær de det!
On this account I tell you, that every thing whatever you supplicate and ask, believe that you receive, and it shall be unto you.
25 Og når de stend og bed, og hev noko imot einkvan, so tilgjev honom det! Då skal og far dykkar i himmelen tilgjeva dykk for misgjerningarne dykkar!
And when you stand to pray, forgive whatever you have against any man; and your Father who is in heaven will also forgive you your transgressions.
26 Men um de ikkje tilgjev, skal ikkje heller far dykkar i himmelen tilgjeva dykkar misgjerningar.»
But if you do not forgive, your Father who is in heaven will also not forgive you your transgressions.
27 So kom dei til Jerusalem att. Og med han gjekk ikring i templet, kom dei øvste prestarne og dei skriftlærde og styresmennerne burt til honom
And they came again to Urishlem: and as he walked in the temple, the chief priests and the Sophree and the elders came to him,
28 og sagde: «Kva rett hev du til å gjera dette, eller kven gav deg retten til å gjera det?»
and said to him, By what authority these things doest thou? and who gave thee the authority to do them?
29 «Eg vil spyrja dykk um ein ting, » sagde Jesus. «Svara meg, so skal eg segja dykk kva rett eg hev til å gjera dette:
But Jeshu said to them, I also will ask you one word, that you may tell me, and I tell you by what authority I these things do.
30 Var dåpen åt Johannes frå himmelen eller frå menneskje? Svara meg!»
The baptism of Juchanon, from whence was it? from heaven, or from the sons of man? Tell me.
31 Då lagde dei yver med kvarandre og sagde: «Svarar me: «Frå himmelen, » so segjer han: «Kvi trudde de honom då ikkje?»
And they reasoned among themselves, and said, If we say to him, that (it was) from heaven, he saith to us, And why did you not believe him?
32 Lat oss heller svara: «Frå menneskje!»» men det torde dei ikkje for folket; for alle trudde at Johannes var retteleg ein profet.
And if we should say, From the sons of man, there is fear from the people; for all have held Juchanon that he was truly a prophet.
33 So svara dei honom: «Det veit me ikkje.» «Då segjer ikkje eg dykk heller kva rett eg hev til å gjera dette, » sagde Jesus.
And they answered, saying to Jeshu, We know not. He saith to them, I also do not tell you by what authority I these things do.
