Markus 11
1 Då dei kom burtimot Jerusalem, til Betfage og Betania ved Oljeberget, sende Jesus tvo av læresveinarne sine i veg og sagde til deim:
As they approached Jerusalem, being come as far as Bethphage, and Bethany, near the Mount of Olives; he sent two of his disciples,
2 «Gakk burt i den grendi som ligg beint framfor dykk! Med det same de kjem der, finn de ein fole som stend bunden, og som det endå aldri hev sete noko menneskje på; den skal de løysa og koma hit med!
and said to them, Go into the village opposite you, and just as you enter it, you will find a colt tied, on which no man ever rode; loose him, and bring him.
3 Og dersom nokon segjer med dykk: «Kvi gjer de det?» so skal de svara: «Herren treng um honom, og sender honom straks attende.»»
And if any person ask you, Wherefore do you this? say, The Master needs him, and he will instantly send him hither.
4 So gjekk dei og fann folen; han stod bunden uti gata attmed ei dør, og dei løyste honom.
Accordingly they went, and finding a colt tied before a door, where two ways met, they loosed him.
5 Nokre folk som stod der, sagde til deim: «Kva gjer de? løyser de folen?»
Some of the people present said to them, Wherefore do you loose the colt?
6 Dei svara so som Jesus hadde sagt; då let folket deim ganga.
They having answered as Jesus had commanded them, were allowed to take him.
7 So kom dei til Jesus med folen og lagde kjolarne sine på honom, og Jesus sette seg uppå.
Accordingly they brought the colt to Jesus, on which having laid their mantles, he sat on him.
8 Og mange breidde klædi sine på vegen, andre strådde lauv, som dei hadde henta frå marki.
And many spread their mantles in the way; others cut down sprays from the trees, and strowed them in the way.
9 Og dei som gjekk fyre, og dei som fylgde etter, ropa: «Hosianna! Velsigna vere han som kjem i Herrens namn!
And they who went before, and they who followed shouted, saying, Hosanna! blessed be He that comes in the name of the Lord!
10 Velsigna vere vår fader Davids rike som kjem! Hosianna i det høgste!»
Happy be the approaching Reign of our Father David!
11 So kom han til Jerusalem og gjekk inn i templet. Der såg han seg ikring allstad; men då det tok til å kvelda, gjekk han ut til Betania med dei tolv.
In this manner Jesus entered Jerusalem and the temple; where, after surveying everything around, it being late, he departed with the twelve to Bethany.
12 Dagen etter, då dei gjekk frå Betania, kjende han seg svolten.
The next day, when he left Bethany, he was hungry;
13 Langt burte såg han eit fiketre med lauv på; han gjekk burtåt, og vilde sjå um han kunde finna noko på det; men då han kom dit, fann han’kje anna enn lauv; for det var ikkje tidi for fikor.
and observing a fig tree at a distance, full of leaves, went to look for fruit on it, for the fig harvest was not yet. And being come, he found nothing but leaves.
14 Då tala han til treet og sagde: «Gjev aldri i verdi nokon må koma til å eta frukt av deg meir!» Og det høyrde læresveinarne på. (aiōn g165)
Then he said to it, Henceforth let no man ever eat fruit off you. And his disciples heard him. (aiōn g165)
15 Då dei kom til Jerusalem, gjekk han inn i templet og tok til å driva ut deim som handla i heilagdomen; han velte bordi åt pengevekslarane og krakkarne åt deim som selde duvor,
Being returned to Jerusalem, he went into the temple, and drove out them who sold, and them who bought in the temple, and overturned the tables of the money changers, and the stalls of them who sold doves;
16 og let ingen få lov til å bera nokon reidskap gjenom templet.
and would suffer no person to carry vessels through the temple.
17 Og han lærde deim og sagde: «Stend det’kje skrive: «Mitt hus skal kallast eit bønehus for alle folk?» Men de hev gjort det til eit røvarbol.»
He also taught them, saying, Is it not written, "My house shall be called a house of prayer for all nations?" but you have made it a den of robbers.
18 Dei øvste prestarne og dei skriftlærde fekk høyra det, og lurde på korleis dei skulde få teke livet av honom; dei var rædde honom; for alle folk var hugtekne av læra hans.
And the scribes and the chief priests hearing this, sought means to destroy him; for they dreaded him, because all the multitude admired his doctrine.
19 Men når det leid til kvelds, gjekk han alltid ut or byen.
And in the evening he went out of the city.
20 Då dei tidleg um morgonen gjekk framum fiketreet, såg dei at det hadde turka radt ifrå roti.
Next morning as they returned, they saw that the fig tree was dried up from the root.
21 Peter kom i hug dei ordi Jesus hadde lyst, og sagde: «Meister, sjå fiketreet som du banna, hev turka!»
Peter recollecting, said to him, Rabbi, behold the fig tree, which you devoted, already withered.
22 Då tok Jesus til ords og sagde: «Hav tru til Gud!
Jesus answered, Have faith in God.
23 Det segjer eg dykk for sant: Um nokon segjer til dette fjellet: Lyft deg upp og kasta deg ut i havet! og ikkje hev tvil i hjarta, men trur at det vil ganga som han segjer, so skal det ganga som han vil.
For indeed, I say to you, Whoever shall say to this mountain, Be lifted, and thrown into the sea, and shall not in the least doubt, but shall believe that what he says shall happen; whatever he shall command, shall be done for him;
24 Difor segjer eg dykk: Kva de bed um og ynskjer etter, so tru visst at de alt hev fenge det - då fær de det!
for which reason I assure you, that what things soever you pray for, if you believe that you shall obtain them, they shall be yours.
25 Og når de stend og bed, og hev noko imot einkvan, so tilgjev honom det! Då skal og far dykkar i himmelen tilgjeva dykk for misgjerningarne dykkar!
And when you pray, forgive, if you have matter of complaint against any; that your Father, who is in heaven, may also forgive you your trespasses.
26 Men um de ikkje tilgjev, skal ikkje heller far dykkar i himmelen tilgjeva dykkar misgjerningar.»
But if you do not forgive, neither will your Father, who is in heaven, forgive your trespasses.
27 So kom dei til Jerusalem att. Og med han gjekk ikring i templet, kom dei øvste prestarne og dei skriftlærde og styresmennerne burt til honom
Again, they arrived at Jerusalem; and as he was walking in the temple, the chief priests, scribes, and the elders, came,
28 og sagde: «Kva rett hev du til å gjera dette, eller kven gav deg retten til å gjera det?»
and said to him, By what authority do you these things? and who empowered you to do them?
29 «Eg vil spyrja dykk um ein ting, » sagde Jesus. «Svara meg, so skal eg segja dykk kva rett eg hev til å gjera dette:
Jesus answering, said to them, I also have a question to ask; answer me, and I will tell you by what authority I do these things.
30 Var dåpen åt Johannes frå himmelen eller frå menneskje? Svara meg!»
Was the title which John had to immerse, from heaven, or from men? Answer me.
31 Då lagde dei yver med kvarandre og sagde: «Svarar me: «Frå himmelen, » so segjer han: «Kvi trudde de honom då ikkje?»
Then they argued thus among themselves; If we say, From heaven; he will reply, Why, then, did you not believe him?
32 Lat oss heller svara: «Frå menneskje!»» men det torde dei ikkje for folket; for alle trudde at Johannes var retteleg ein profet.
But if we say, From men; we are in danger from the people, who are all convinced that John was a prophet.
33 So svara dei honom: «Det veit me ikkje.» «Då segjer ikkje eg dykk heller kva rett eg hev til å gjera dette, » sagde Jesus.
They therefore answering, said to Jesus, We can not tell. Jesus replied, Neither do I tell you by what authority I do these things.
