< Markus 10 >

1 So tok han ut derifrå, og for til Juda-bygderne og bygderne på hi sida Jordan. Og folket samla seg att ikring honom, og han lærde deim, som han var van med.
And he arose from thence, and cometh into the borders of Judea, by the further side of Jordan: and the people resort to him again; and, as he was accustomed, he taught them again.
2 Då kom det nokre farisæarar og spurde honom: «Tru ein mann hev lov til å skilja seg frå kona si?» Det var for å freista honom dei spurde um det.
And the Pharisees came to him, and asked him, Is it lawful for a man to put away [his] wife? tempting him.
3 «Kva hev Moses sagt dykk fyre?» sagde Jesus.
And he answered and said to them, What did Moses command you?
4 «Moses gav lov til å skriva eit skilsmålsbrev og senda henne frå seg, » svara dei.
And they said, Moses suffered to write a bill of divorcement, and to put [her] away.
5 Då sagde han til deim: «Av di de er so hardhjarta, skreiv Moses den lovi for dykk.
And Jesus answered and said to them, For the hardness of your heart, he wrote you this precept.
6 Men alt ifrå fyrste skapingstidi gjorde Gud deim til mann og kvinna.
But from the beginning of the creation, God made them male and female.
7 Difor skal mannen skiljast med far sin og mor si,
For this cause shall a man leave his father and mother, and cleave to his wife;
8 og dei tvo skal vera eitt kjøt. So er dei då ikkje lenger tvo, men eitt kjøt,
And they two shall be one flesh: so then they are no more two, but one flesh.
9 og det som Gud hev bunde i hop, det skal ikkje menneskja skilja.»
What therefore God hath joined together, let not man separate.
10 Heime spurde læresveinarne honom att um det same.
And in the house his disciples asked him again of the same [matter].
11 Då sagde han til deim: «Den som skil seg frå kona si og gifter seg med ei onnor, bryt egteskapet med henne, og gjer hor.
And he saith to them, Whoever shall put away his wife, and marry another, committeth adultery against her.
12 Og dersom ho skil seg frå mannen sin, og gifter seg med ein annan, gjer ho hor.»
And if a woman shall put away her husband, and be married to another, she committeth adultery.
13 Og dei bar småborn til honom, so han skulde røra ved deim, men læresveinarne truga deim som bar deim.
And they brought young children to him, that he should touch them; and [his] disciples rebuked those that brought [them].
14 Då Jesus såg det, vart han harm og sagde til deim: «Lat småborni koma til meg; hindra deim ikkje! for Guds rike høyrer slike til.
But when Jesus saw [it], he was much displeased, and said to them, Suffer the little children to come to me, and forbid them not: for of such is the kingdom of God.
15 Det segjer eg dykk for sant: Den som ikkje tek imot Guds rike som eit lite barn, han skal på ingen måte koma inn i det.»
Verily I say to you, Whoever shall not receive the kingdom of God, as a little child, he shall not enter it.
16 So tok han deim i fanget og lagde henderne på deim og velsigna deim.
And he took them up in his arms, put [his] hands upon them, and blessed them.
17 Då han kom ut på vegen, sprang det ein fram og fall på kne for honom og spurde: «Gode meister, kva skal eg gjera so eg kann vinna eit æveleg liv?» (aiōnios g166)
And when he had gone forth into the way, there came one running, and kneeled to him, and asked him, Good Master, what shall I do that I may inherit eternal life? (aiōnios g166)
18 «Kvi kallar du meg god?» sagde Jesus. «Ingen er god utan ein - Gud!
And Jesus said to him, Why callest thou me good? [there is] none good, but one, [that is] God.
19 Bodi kjenner du: «Du skal ikkje drepa! Du skal ikkje gjera hor! Du skal ikkje stela! Du skal ikkje vitna rangt! Du skal ikkje slå under deg annan manns eigedom! Du skal æra far din og mor di!»»
Thou knowest the commandments, Do not commit adultery, Do not kill, Do not steal, Do not bear false witness, Defraud not, Honor thy father and mother.
20 «Meister, » svara han, «alt det hev eg halde frå eg var ung.»
And he answered and said to him, Master, all these have I observed from my youth.
21 Då såg Jesus på honom og fekk honom kjær. So sagde han: «Eitt vantar deg: Gakk burt og sel alt det du hev, og gjev det til dei fatige, so fær du ein skatt i himmelen; og kom so og fylg meg!»
Then Jesus beholding him loved him, and said to him, One thing thou lackest: go, sell whatever thou hast, and give to the poor, and thou shalt have treasure in heaven; and come, take up the cross, and follow me.
22 Ved det ordet for det ein skugge yver andlitet hans, og han gjekk sturen burt; for han åtte mykje.
And he was sad at that saying, and went away grieved: for he had great possessions.
23 Då såg Jesus kringum seg og sagde til læresveinarne sine: «Kor vandt det er for den som eig mykje å koma inn i Guds rike!»
And Jesus looked around, and saith to his disciples, How hardly shall they that have riches enter into the kingdom of God!
24 Læresveinarne stokk yver ordi hans. Men Jesus tok til ords att og sagde: «Kor vandt det er, borni mine, å koma inn i Guds rike for deim som set si lit til rikdom!
And the disciples were astonished at his words. But Jesus answereth again, and saith to them, Children, how hard is it for them that trust in riches to enter into the kingdom of God!
25 Det er lettare for ein kamel å ganga gjenom eit nålauga enn for ein rik å koma inn i Guds rike!
It is easier for a camel to go through the eye of a needle, than for a rich man to enter into the kingdom of God.
26 Då vart dei endå meir forfærde. «Kven kann då verta frelst?» ropa dei.
And they were astonished beyond measure, saying among themselves, Who then can be saved?
27 Jesus såg på deim og sagde: «For menneskje er det umogelegt, men ikkje for Gud; for alt er mogelegt for Gud.»
And Jesus looking upon them, saith, With men [it is] impossible, but not with God: for with God all things are possible.
28 Då tok Peter til ords og sagde til honom: «Enn me som hev skilt oss med alt og fylgt deg!»
Then Peter began to say to him, Lo, we have left all, and have followed thee.
29 Og Jesus svara: «Det segjer eg dykk for sant: Det er ingen hev skilt seg med heim eller brør eller syster eller mor eller far eller born eller gardar for mi og evangeliet skuld,
Jesus answered and said, Verily I say to you, There is no man that hath left house, or brethren, or sisters, or father, or mother, or wife, or children, or lands, for my sake, and the gospel's,
30 utan han skal få det att hundrad gonger - no i denne tidi heim og brør og syster og møder og born og gardar, alt um han jamt er i fåre, og i den verdi som kjem eit æveleg liv. (aiōn g165, aiōnios g166)
But he shall receive a hundred-fold now in this time, houses, and brethren, and sisters, and mothers, and children, and lands, with persecutions; and in the world to come, eternal life. (aiōn g165, aiōnios g166)
31 Men mange som no er med dei fyrste, skal då vera millom dei siste, og dei siste millom dei fyrste.
But many [that are] first shall be last; and the last first.
32 No var dei på vegen upp til Jerusalem. Jesus gjekk fyre deim, og dei undrast, og dei som fylgde, var fulle av otte. Då samla han atter dei tolv ikring seg, og tok til å tala til deim um det som skulde henda honom:
And they were in the way, going up to Jerusalem; and Jesus went before them: and they were amazed; and as they followed, they were afraid. And he took again the twelve, and began to tell them what things should happen to him,
33 No fer me upp til Jerusalem, og Menneskjesonen skal gjevast i henderne på dei øvste prestarne og dei skriftlærde, og dei skal døma honom frå livet og gjeva honom yver til heidningarne;
[Saying], Behold, we go up to Jerusalem; and the Son of man will be delivered to the chief priests, and to the scribes; and they will condemn him to death, and will deliver him to the Gentiles;
34 og dei skal spotta honom og sputta på honom og hudfletta honom og drepa honom; men tri dagar etter skal han standa upp att.»
And they will mock him, and will scourge him, and will spit upon him, and will kill him: and the third day he will rise again.
35 Jakob og Johannes, sønerne åt Sebedæus, kom til honom og sagde: «Meister, det er noko me vil beda deg um! Vil du gjera det for oss?»
And James and John the sons of Zebedee come to him, saying, Master, we would that thou shouldest do for us whatever we shall desire.
36 «Kva vil de eg skal gjera for dykk?» sagde han.
And he said to them, What would ye that I should do for you?
37 «Lova oss at me skal få sitja innmed deg i din herlegdom, ein på di høgre og ein på di vinstre sida!» svara dei.
They said to him, Grant to us that we may sit, one on thy right hand, and the other on thy left hand, in thy glory.
38 «De veit ikkje kva de bed um, » sagde Jesus. Kann de drikka den skåli som eg drikk, eller taka den dåpen som eg tek?»
But Jesus said to them, Ye know not what ye ask: can ye drink of the cup that I drink of? and be baptized with the baptism that I am baptized with?
39 «Ja, det kann me, » sagde dei. Då sagde Jesus til deim: «Den skåli eg drikk, skal de drikka, den dåpen eg fær, skal de få;
And they said to him, We can. And Jesus said to them, Ye shall indeed drink of the cup that I drink of: and with the baptism that I am baptized with shalt ye be baptized;
40 men sætet ved mi høgre eller vinstre sida er det ikkje mi sak å gjeva burt; det lyt dei få som det er etla åt.»
But to sit on my right hand and on my left hand, is not mine to give; but it shall be given to them for whom it is prepared.
41 Då dei ti høyrde det, tok dei til å harmast på Jakob og Johannes.
And when the ten heard [it], they began to be much displeased with James and John.
42 Då kalla Jesus deim til seg og sagde: «De veit at dei som gjeld for fyrstar, råder yver folki sine, og stormennerne deira heldt deim i age.
But Jesus called them, and saith to them, Ye know that they who are accounted to rule over the Gentiles, exercise lordship over them; and their great ones exercise authority upon them.
43 Men so er det ikkje hjå dykk; den som vil vera stor millom dykk, lyt tena dei andre,
But so it shall not be among you: but whoever will be great among you, shall be your minister:
44 og den som vil vera den fyrste av dykk, lyt vera træl for dykk alle.
And whoever of you will be the chief, shall be servant of all.
45 For Menneskjesonen er’kje heller komen for å tenast, men for å tena og gjeva sitt liv til løysepening for mange.»
For even the son of man came not to be ministered to, but to minister, and to give his life a ransom for many.
46 So kom dei til Jeriko. Då Jesus tok ut att frå Jeriko med læresveinarne sine og ein svær folkehop, sat son åt Timæus, Bartimæus, ein blind tiggar, attmed vegen,
And they came to Jericho: and as he went out of Jericho with his disciples, and a great number of people, blind Bartimeus, the son of Timeus, sat by the highway-side begging.
47 og då han høyrde det var Jesus frå Nasaret, tok han på å ropa: «Jesus, Davids son, gjer sælebot på meg!»
And when he heard that it was Jesus of Nazareth, he began to cry out, and say, Jesus, [thou] son of David, have mercy on me.
48 Mange truga honom, og sagde han skulde tegja; men han ropa berre endå meir: «Davids son, gjer sælebot på meg!»
And many charged him that he should hold his peace: but he cried the more a great deal, [Thou] son of David, have mercy on me.
49 Jesus stana og sagde: «Ropa honom hit!» Då ropa dei på den blinde og sagde til honom: «Ver hugheil! Reis deg upp! Han ropar på deg!»
And Jesus stood still, and commanded him to be called: and they call the blind man, saying to him, Be of good comfort, rise; he calleth thee.
50 So kasta han av seg kjolen og spratt upp og kom burt til Jesus.
And he, casting away his garment, rose, and came to Jesus.
51 Og Jesus sagde til honom: «Kva vil du eg skal gjera for deg?» «Meister, lat meg få att syni!» svara den blinde.
And Jesus answered and said to him, What wilt thou that I should do to thee? The blind man said to him, Lord, that I may receive my sight.
52 Då sagde Jesus til honom: «Gakk heim att! Trui di hev hjelpt deg.» Og med ein gong fekk han att syni, og fylgde Jesus på vegen.
And Jesus said to him, Go, thy faith hath made thee whole. And immediately he received his sight, and followed Jesus in the way.

< Markus 10 >