Markus 10
1 So tok han ut derifrå, og for til Juda-bygderne og bygderne på hi sida Jordan. Og folket samla seg att ikring honom, og han lærde deim, som han var van med.
Jesus left Capernaum and went to the region of Judea and Transjordan. Once again people flocked to see him, and he was teaching them like he always did.
2 Då kom det nokre farisæarar og spurde honom: «Tru ein mann hev lov til å skilja seg frå kona si?» Det var for å freista honom dei spurde um det.
Some Pharisees came to see him. They tried to test him by asking the question, “Is divorce legal?”
3 «Kva hev Moses sagt dykk fyre?» sagde Jesus.
“What did Moses tell you to do?” he asked in reply.
4 «Moses gav lov til å skriva eit skilsmålsbrev og senda henne frå seg, » svara dei.
“Moses allowed a man to write a certificate of divorce and send the woman away,” they replied.
5 Då sagde han til deim: «Av di de er so hardhjarta, skreiv Moses den lovi for dykk.
Then Jesus told them, “Moses only wrote down this rule for you because of your hard-hearted attitude.
6 Men alt ifrå fyrste skapingstidi gjorde Gud deim til mann og kvinna.
However, in the beginning, from creation, God made male and female.
7 Difor skal mannen skiljast med far sin og mor si,
That's why a man leaves his father and mother and is joined in marriage to his wife,
8 og dei tvo skal vera eitt kjøt. So er dei då ikkje lenger tvo, men eitt kjøt,
and the two become one body. They are no longer two but one.
9 og det som Gud hev bunde i hop, det skal ikkje menneskja skilja.»
Let no one separate what God has joined together.”
10 Heime spurde læresveinarne honom att um det same.
When they were back indoors, the disciples began asking him about this.
11 Då sagde han til deim: «Den som skil seg frå kona si og gifter seg med ei onnor, bryt egteskapet med henne, og gjer hor.
“Any man who divorces his wife and marries again commits adultery against her,” he told them.
12 Og dersom ho skil seg frå mannen sin, og gifter seg med ein annan, gjer ho hor.»
“And if the wife divorces her husband and marries again she commits adultery.”
13 Og dei bar småborn til honom, so han skulde røra ved deim, men læresveinarne truga deim som bar deim.
Some people brought their children to Jesus so that he could bless them, but the disciples told them off and tried to keep the children away from Jesus.
14 Då Jesus såg det, vart han harm og sagde til deim: «Lat småborni koma til meg; hindra deim ikkje! for Guds rike høyrer slike til.
But when Jesus saw what they were doing, he became very upset and told them, “Let the children come to me! Don't stop them, for the kingdom of God belongs to those who are like these children.
15 Det segjer eg dykk for sant: Den som ikkje tek imot Guds rike som eit lite barn, han skal på ingen måte koma inn i det.»
I tell you the truth, anyone who doesn't welcome the kingdom of God like a child won't enter it.”
16 So tok han deim i fanget og lagde henderne på deim og velsigna deim.
He hugged the children, placed his hands on them, and blessed them.
17 Då han kom ut på vegen, sprang det ein fram og fall på kne for honom og spurde: «Gode meister, kva skal eg gjera so eg kann vinna eit æveleg liv?» (aiōnios g166)
As Jesus set out on his journey, a man came running over and kneeled down before Jesus. “Good teacher, what should I do to make sure I have eternal life?” he asked. (aiōnios g166)
18 «Kvi kallar du meg god?» sagde Jesus. «Ingen er god utan ein - Gud!
“Why do you call me good?” Jesus asked him. “No one is good, only God.
19 Bodi kjenner du: «Du skal ikkje drepa! Du skal ikkje gjera hor! Du skal ikkje stela! Du skal ikkje vitna rangt! Du skal ikkje slå under deg annan manns eigedom! Du skal æra far din og mor di!»»
You know the commandments: you shall not murder, you shall not commit adultery, you shall not steal, you shall not give false testimony, you shall not cheat, honor your father and mother…”
20 «Meister, » svara han, «alt det hev eg halde frå eg var ung.»
“Teacher,” the man replied, “I've obeyed all these commandments since I was small.”
21 Då såg Jesus på honom og fekk honom kjær. So sagde han: «Eitt vantar deg: Gakk burt og sel alt det du hev, og gjev det til dei fatige, so fær du ein skatt i himmelen; og kom so og fylg meg!»
Jesus looked at him with love and said, “You're only missing one thing. Go and sell everything you own, give the money to the poor, and you will have treasure in heaven. Then come and follow me.”
22 Ved det ordet for det ein skugge yver andlitet hans, og han gjekk sturen burt; for han åtte mykje.
At this, the man's face fell, and he left feeling very sad, for he was very wealthy.
23 Då såg Jesus kringum seg og sagde til læresveinarne sine: «Kor vandt det er for den som eig mykje å koma inn i Guds rike!»
Jesus looked around, and said to his disciples, “It's only with difficulty that wealthy people enter the kingdom of God!”
24 Læresveinarne stokk yver ordi hans. Men Jesus tok til ords att og sagde: «Kor vandt det er, borni mine, å koma inn i Guds rike for deim som set si lit til rikdom!
The disciples were shocked at this. But Jesus went on, “My friends, it is difficult to enter God's kingdom.
25 Det er lettare for ein kamel å ganga gjenom eit nålauga enn for ein rik å koma inn i Guds rike!
It's easier for a camel to go through the eye of a needle than for the rich to enter God's kingdom.”
26 Då vart dei endå meir forfærde. «Kven kann då verta frelst?» ropa dei.
The disciples were even more confused. “Then who on earth can be saved?” they asked one another.
27 Jesus såg på deim og sagde: «For menneskje er det umogelegt, men ikkje for Gud; for alt er mogelegt for Gud.»
Looking right at them, Jesus replied, “From a human point of view, it's impossible—but not with God. Everything is possible with God.”
28 Då tok Peter til ords og sagde til honom: «Enn me som hev skilt oss med alt og fylgt deg!»
Peter spoke up, “We've left everything to follow you…”
29 Og Jesus svara: «Det segjer eg dykk for sant: Det er ingen hev skilt seg med heim eller brør eller syster eller mor eller far eller born eller gardar for mi og evangeliet skuld,
“I tell you the truth,” Jesus replied, “anyone who has left behind their home or brothers or sisters or mother or father or children or lands because of me, and for the sake of the good news,
31 Men mange som no er med dei fyrste, skal då vera millom dei siste, og dei siste millom dei fyrste.
However, many of the first will be last, and the last first.”
32 No var dei på vegen upp til Jerusalem. Jesus gjekk fyre deim, og dei undrast, og dei som fylgde, var fulle av otte. Då samla han atter dei tolv ikring seg, og tok til å tala til deim um det som skulde henda honom:
They continued on their way to Jerusalem, with Jesus walking on ahead. The disciples were apprehensive and the other followers were afraid. So Jesus took the disciples aside and began to explain to them what was about to happen to him.
33 No fer me upp til Jerusalem, og Menneskjesonen skal gjevast i henderne på dei øvste prestarne og dei skriftlærde, og dei skal døma honom frå livet og gjeva honom yver til heidningarne;
“We're going to Jerusalem,” he told them, “and the Son of man will be betrayed to the chief priests and religious teachers. They will condemn him to death and hand him over to the foreigners.
34 og dei skal spotta honom og sputta på honom og hudfletta honom og drepa honom; men tri dagar etter skal han standa upp att.»
They will mock him, spit on him, flog him, and kill him. But three days later he will rise again.”
35 Jakob og Johannes, sønerne åt Sebedæus, kom til honom og sagde: «Meister, det er noko me vil beda deg um! Vil du gjera det for oss?»
James and John, the sons of Zebedee, came to see him. “Teacher,” they said, “We want you to do for us whatever we ask you.”
36 «Kva vil de eg skal gjera for dykk?» sagde han.
“So what do you want me to do for you?” Jesus replied.
37 «Lova oss at me skal få sitja innmed deg i din herlegdom, ein på di høgre og ein på di vinstre sida!» svara dei.
“When you're victorious and sit on your throne, make sure we sit beside you, one on the right, the other on the left,” they told him.
38 «De veit ikkje kva de bed um, » sagde Jesus. Kann de drikka den skåli som eg drikk, eller taka den dåpen som eg tek?»
“You don't know what you're asking,” replied Jesus. “Can you drink the cup I drink? Can you be baptized with the baptism of pain I will suffer?”
39 «Ja, det kann me, » sagde dei. Då sagde Jesus til deim: «Den skåli eg drikk, skal de drikka, den dåpen eg fær, skal de få;
“Yes, we can,” they replied. “You will drink the cup I drink, and you will be baptized with the same baptism as me,” Jesus told them.
40 men sætet ved mi høgre eller vinstre sida er det ikkje mi sak å gjeva burt; det lyt dei få som det er etla åt.»
“But it's not for me to grant who should sit on my right or on my left. These places are reserved for those for whom they have been prepared.”
41 Då dei ti høyrde det, tok dei til å harmast på Jakob og Johannes.
When the other ten disciples heard about this, they started getting upset with James and John.
42 Då kalla Jesus deim til seg og sagde: «De veit at dei som gjeld for fyrstar, råder yver folki sine, og stormennerne deira heldt deim i age.
Jesus called the disciples together and told them, “You realize that those who claim to rule over nations oppress their people. The rulers act like tyrants.
43 Men so er det ikkje hjå dykk; den som vil vera stor millom dykk, lyt tena dei andre,
But for you it's not like this. Anyone of you who wants you to be a ruler must be your servant,
44 og den som vil vera den fyrste av dykk, lyt vera træl for dykk alle.
and anyone who wants to be first among you must be the slave of all of you.
45 For Menneskjesonen er’kje heller komen for å tenast, men for å tena og gjeva sitt liv til løysepening for mange.»
For even the Son of man did not come to be served but to serve, and to give his life as a ransom for many.”
46 So kom dei til Jeriko. Då Jesus tok ut att frå Jeriko med læresveinarne sine og ein svær folkehop, sat son åt Timæus, Bartimæus, ein blind tiggar, attmed vegen,
Jesus and his disciples passed through Jericho, and as they were leaving town, accompanied by a large crowd, Bartimaeus, a blind beggar, was sitting at the roadside.
47 og då han høyrde det var Jesus frå Nasaret, tok han på å ropa: «Jesus, Davids son, gjer sælebot på meg!»
When he heard it was Jesus of Nazareth, he started shouting out, “Jesus, son of David, please have mercy on me!”
48 Mange truga honom, og sagde han skulde tegja; men han ropa berre endå meir: «Davids son, gjer sælebot på meg!»
Lots of people told him to be quiet, but that only made him shout even more, “Jesus, son of David, please have mercy me!”
49 Jesus stana og sagde: «Ropa honom hit!» Då ropa dei på den blinde og sagde til honom: «Ver hugheil! Reis deg upp! Han ropar på deg!»
Jesus stopped, and said, “Tell him to come here.” So they called him over, telling him, “Good news! Get up. He's calling for you.”
50 So kasta han av seg kjolen og spratt upp og kom burt til Jesus.
Bartimaeus jumped up, threw off his coat, and rushed over to Jesus.
51 Og Jesus sagde til honom: «Kva vil du eg skal gjera for deg?» «Meister, lat meg få att syni!» svara den blinde.
“What do you want me to do for you?” Jesus asked him. “Teacher,” he said to Jesus, “I want to see!”
52 Då sagde Jesus til honom: «Gakk heim att! Trui di hev hjelpt deg.» Og med ein gong fekk han att syni, og fylgde Jesus på vegen.
“You can go. Your trust in me has healed you.” Immediately Bartimaeus could see and he followed Jesus as he went on his way.
