Markus 1
1 Upphavet til evangeliet um Jesus Kristus, Guds Son.
[The] beginning of the gospel of Jesus Christ Son (*ko*) of God;
2 Hjå Jesaja, profeten, stend det skrive: «Framfyre deg min ærendsvein eg sender; Der du vil fara, skal han vegen rydja» -
(Even as *N(k)O*) it has been written in (Isaiah *NO*) (in the *N(k)O*) (prophet: *N(K)O*) Behold (I myself *KO*) send the messenger of Mine before face of You, who will prepare the way of You (before of you. *K*)
3 «Høyr han som ropar i heidi: «Rydje vegen åt Herren, jamna stigarne hans!»»
[The] voice of one crying in the wilderness do prepare the way of [the] Lord, straight do make the paths of Him.
4 Soleis stod Johannes, døyparen, fram i øydemarki, og ropa ut umvendingsdåp til forlating for synderne.
Came John (who *no*) is baptizing in the wilderness and proclaiming [a] baptism of repentance for forgiveness of sins.
5 Og heile Judaland kom ut til honom, og alt Jerusalems-folket, og han døypte deim i Jordanåi, med dei sanna synderne sine.
And were going out to him all the of Judea region and of Jerusalem all and were being baptized by him in the Jordan river confessing the sins of them.
6 Johannes var klædd i kamelhår og hadde eit lerbelte kring livet, og det han åt, var grashoppar og villhonning.
(And *no*) was (now *k*) John having clothed himself in hair of a camel and a belt of leather around the waist of him and he is eating locusts and honey wild.
7 Og han tala til folket og sagde: «Det kjem ein etter meg som er sterkare enn eg; eg er’kje verdig å bøygja meg ned og løysa skobandet hans.
And he was preaching saying; He comes who [is] mightier than I after me, of whom not I am sufficient having stooped down to untie the strap of the sandals of Him.
8 Eg hev døypt dykk med vatn, men han skal døypa dykk med den Heilage Ande.»
I myself (indeed *k*) baptized you (in *ko*) water, He himself however will baptize you with [the] Spirit Holy.
9 I dei dagarne hende det, at Jesus kom frå Nasaret i Galilæa og vart døypt i Jordan av Johannes.
And it came to pass in those days [that] came Jesus from Nazareth of Galilee and was baptized in the Jordan by John.
10 Og med det same han steig upp or vatnet, såg han korleis himmelen opna seg, og Anden dala ned til honom som ei duva.
And immediately going up (from *N(k)O*) the water he saw tearing open the heavens and the Spirit (as *N(k)O*) a dove descending (upon *N(k)O*) Him;
11 Og frå himmelen kom det ei røyst: «Du er Son min, som eg elskar! Deg hev eg hugnad i!»
And a voice came out of the heavens: You yourself are the Son of Mine the beloved, in (you *N(K)O*) I am well pleased.
12 Og straks dreiv Anden honom ut i øydemarki;
And immediately the Spirit Him drives out into the wilderness.
13 og han var i øydemarki i fyrti dagar og vart freista av Satan, og heldt til millom villdyri, og englarne tente han.
And He was (there *k*) in the wilderness forty days being tempted by Satan And He was with the wild animals; and the angels were ministering to Him.
14 Då Johannes var sett i fengsel, kom Jesus til Galilæa og kunngjorde evangeliet frå Gud
(and *o*) after And the delivering up of John came Jesus into Galilee proclaiming the gospel (kingdom *K*) of God
15 og sagde: «Tidi er fullkomi, og Guds rike er nær! Vend um og tru på evangeliet!»
and saying that Has been fulfilled the time and has drawn near the kingdom of God; do repent and do believe in the gospel.
16 Då han ein gong for frammed Galilæasjøen, fekk han sjå Simon og Andreas, bror hans; dei var åt og sette garn i sjøen, for dei var fiskarar.
(And *no*) (passing *N(k)O*) (now *k*) by the Sea of Galilee He saw Simon and Andrew the brother (of him *k*) (*o*) (of Simon *no*) (net-casting *N(k)O*) (a net *k*) into the sea; they were for fishermen.
17 Han sagde til deim: «Kom og fylg meg, so skal eg setja dykk til å vera menneskje-fiskarar!»
And said to them Jesus; Come after Me, and I will make you to become fishers of men.
18 Då gjekk dei beint frå garni sine og fylgde honom.
And immediately having left the nets (of them *k*) they followed Him.
19 Då han kom litt lenger fram, såg han Jakob, son åt Sebædeus, og Johannes, bror hans; dei var og i båten sin og greidde garni.
And having gone on (from there *k*) a little He saw James the [son] of Zebedee and John the brother of him, and they [were] in the boat adjusting the nets,
20 Og med ein gong kalla han deim, og dei gav seg med honom, og let far sin, Sebedæus, vera att i båten med leigefolket.
And immediately He called them. and having left the father of them Zebedee in the boat with the hired servants they went away after Him.
21 So kom dei til Kapernaum, og fyrste kviledag gjekk han inn i synagoga og lærde folket.
And they go into Capernaum. and immediately on the Sabbaths having entered into the synagogue He was teaching.
22 Og dei var reint upp i under yver læra hans; for han lærde deim som ein som hev velde, og ikkje som dei skriftlærde.
And they were astonished at the teaching of Him; He was for teaching them as authority having and not as the scribes.
23 Den gongen var det der i lyden ein mann med ei urein ånd; han sette i og ropa:
And (immediately *NO*) there was in the synagogue of them a man with a spirit unclean and he cried out
24 «Kva vil du oss, Jesus frå Nasaret? Er du komen for å gjera ende oss? Eg veit kven du er - den Heilage frå Gud.»
saying; (ha *K*) What to us and to You, Jesus of Nazareth? Did You come to destroy us? I know You who are, the Holy [One] of God!
25 Jesus truga den ureine åndi og sagde: «Teg still, og far ut or honom!»
And rebuked him Jesus saying: do be silent and do come forth out of him!
26 Då reiv ho og sleit i honom og ill-hua, og for ut or honom.
And having thrown into convulsions him the spirit unclean and (having shouted *N(k)O*) in a voice loud it came forth out of him.
27 Og alle vart forfærde og spurde seg imillom: «Kva er dette? Ei ny og ageleg læra! Jamvel dei ureine ånderne lyt lystra, når han talar til deim!»
And were astonished (all *N(k)O*) so as to question among (themselves *N(k)O*) saying; What is this? (what *k*) teaching (*k*) new (this that *k*) With authority; even to the spirits unclean He commands, and they obey Him!
28 Og gjetordet um honom for straks yver alle Galilæa-bygderne derikring.
(And *no*) went out (now *k*) the news of Him immediately (everywhere *NO*) into all the surrounding region of Galilee.
29 Frå synagoga gjekk dei beint heim til Simon og Andreas, i lag med Jakob og Johannes.
And immediately out of the synagogue (they going out they came *NK(O)*) into the house of Simon and Andrew with James and John.
30 Vermor åt Simon låg sjuk og hadde hiteflagor, og dei tala straks til Jesus um henne.
and the mother-in-law of Simon was laying sick fevering, And immediately they speak to Him about her.
31 Han gjekk burt til henne og tok henne i handi og reiste henne upp. Då slepte sotti henne, og ho tok til å stella for deim.
And having come to [her] He raised up her having taken hold of the hand (of her; *ko*) And left her the fever (immediately *K*) and she was ministering to them.
32 Då det vart kveld, og soli var gladd, kom dei til honom med alle som hadde vondt eller var forgjorde,
When evening now having come, when (went down *N(k)O*) the sun, they were bringing to Him all those sick being and those being demonised;
33 og heile byen hadde samla seg utfor døri.
And was all the city gathered at the door.
34 Og han lækte mange som drogst med ymse sjukdomar, og dreiv ut mange vonde ånder, men han let’kje ånderne få lov til å tala, av di dei kjende honom.
And He healed many sick being of various diseases and demons many He cast out And not He was allowing to speak the demons because they knew Him (Christ to be. *O*)
35 I otta, fyrr det vart dag, reis han upp og gjekk ut og burt til ein øydestad; der heldt han bøn.
And very early in night still much having risen up He went out and He departed into solitary a place and there and there He was praying.
36 Simon og dei som var med honom, skunda seg etter honom,
And (he went after *N(k)O*) Him (*ko*) Simon and those with him;
37 og då dei fann honom, sagde dei til honom: «Alle leitar etter deg!»
and (having found *N(k)O*) Him (also *no*) they say to Him that Everyone seeks You.
38 Men Jesus svara: «Lat oss fara til ein annan stad, til grenderne her innmed, so eg kann få tala for folket der og; for det var det eg gjekk ut for.»
And He says to them; let us go (another way *NO*) into those [places] which are having villages so that also there I may preach; for this therefore (I have come forth. *N(k)O*)
39 So gjekk han kring i heile Galilæa og tala i synagogorne deira og dreiv dei vonde ånderne ut.
And (He was going *N(k)O*) preaching (in the synagogues *N(k)O*) of them in all Galilee and demons casting out.
40 Ein som hadde spillsykja kom og fall på kne for honom og bad: «Dersom du vil, kann du gjera meg rein!»
And comes to Him a leper imploring Him and kneeling down (to him *ko*) and saying to Him that If You may be willing You are able me to cleanse.
41 Jesus tykte vondt um honom, og rette ut handi og tok burtpå honom og sagde: «Eg vil; vert rein!»
(*k*) (And *N(k)O*) (Jesus *k*) (having compassion *NK(O)*) having stretched out the hand of Him He touched him and says to him; I am willing, do be cleansed.
42 Og med ein gong gjekk spillsykja av honom, og han vart rein.
And (when was speaking he *K*) immediately departed from him the leprosy, and he was cleansed.
43 Jesus tala strengt til honom, og bad honom ganga sin veg straks.
And having sternly warned him immediately He sent away him
44 «Agta deg at du ikkje segjer dette med nokon, » sagde han, «men gakk burt og te deg for presten, og ber fram det offeret for reinsingi di som Moses hev sagt, so du kann vitna for deim!»
And He says to him; do see [that] nothing to none may you speak; But do go, yourself do show to the priest and do offer for the cleansing of you what commanded Moses for a testimony to them.
45 Men mannen var’kje fyrr komen ut, fyrr han tok til å tala mykje um det og bera det utyver, so Jesus ikkje lenger kunde ganga berrsynt inn i nokon by; han heldt seg utanfor, på øydestader, og der kom dei til honom frå alle kantar.
And having gone out he began to proclaim much and to spread abroad the matter so that no longer He to be able openly into [the] city to enter, but out (in *N(k)O*) solitary places He was. and they were coming to Him (from every side. *N(k)O*)
