Malakias 1

1 Ei framsegn. Herrens ord til Israel ved Malaki.

An oracle. The message of the Lord to Israel through Malachi.

2 Eg hev elska dykk, segjer Herren. Og de spør: «Korleis hev du elska oss?» Er ikkje Esau bror åt Jakob? segjer Herren. Og eg elska Jakob,

‘I have loved you,’ says the Lord. ‘But you ask, “How have you shown love to us?” Was not Esau Jacob’s brother?’ explains the Lord of hosts, ‘yet I loved Jacob,

3 men Esau hata eg, og eg hev gjort hans fjell til ei øydemark og odelen hans til ein heidebustad.

but hated Esau, and made his mountains a desolation, and transformed his ancestral land into a wilderness.

4 Når Edom segjer: «Me ligg i røys, men me skal byggja røyserne upp att, » då svarar Herren, allhers drott: Dei byggjer, men eg riv ned; dei skal heita Gudløyselandet og folket som Herren er æveleg harm på.

When Edom says, “We are beaten down, but we will return and rebuild the ruined places”’ the Lord of hosts says, ‘They may build, but I will throw down. They will be called, “The border land of wickedness,” the people against whom the Lord is angry forever.

5 De skal sjå det med eigne augo, og de skal segja: «Herrens velde når ut yver Israels grensa.»

Your own eyes will see this, and you will say, “the Lord’s greatness reaches beyond the border of Israel.”’

6 Ein son ærar far sin og ein tenar herren sin. Er no eg far, kvar er då mi æra, og er eg herre, kvar er då otten for meg? segjer Herren, allhers drott, til dykk, de prestar som vanvyrder namnet mitt. Og de spør: «Korleis hev me vanvyrdt namnet ditt?»

‘A son honours his father and servant their master. If I am a father, where is my honour? And if I am a master, where is the one who fears me? So says the Lord to you, priests who despise my name. You ask, “How have we despised your name?”

7 Jau, de ber fram sulka mat på altaret mitt. Og de spør: «Kva hev me sulka deg med?» Jau, de segjer: «Herrens bord er ikkje vyrdande.

You offer on my altar bread that is polluted. You ask, “How have we polluted it?” Because you say, “The table of the Lord is contemptible.”

8 Um de kjem med eit blindt dyr til offer, so er ikkje det noko gale, og kjem de med eit halt og eit sjukt, so er det ikkje noko gale.» Kom med sovorne gåvor til jarlen din! Skal tru han vert blid på deg eller tek vel imot deg? segjer Herren, allhers drott.

When you offer the blind animal for sacrifice, “It doesn’t matter!” And when you offer the lame and the sick “It doesn’t matter!” Give an animal like that to your governor; will he be pleased with it? Will he receive you favourably?’ says the Lord of hosts.

9 So blidka no Gud, at han må vera oss nådig! Med eigne hender hev de gjort slikt, kann han då taka vel mot dykk? segjer Herren, allhers drott.

Now, plead for the favour of God with such an offering, so that he may be gracious to us. ‘Would I receive any of you favourably?’ says the Lord of hosts.

10 Å, um det fanst nokon millom dykk som vilde stengja dørerne, so de slapp å gjera upp eld til fåfengs på altaret mitt! Eg hev ingen hugnad i dykk, segjer Herren, allhers drott, og offergåva frå dykkar hand likar eg ikkje.

‘If only one of you would shut the temple doors, so that you could not kindle useless fires on my altar! I have no pleasure in you,’ says the Lord of hosts, ‘Nor will I accept an offering from your hand.

11 For frå solekoma til soleglad er mitt namn stort millom folki, og på kvar ein stad vert det frembore røykoffer åt namnet mitt og rein offergåva; for namnet mitt er stort millom folkeslagi, segjer Herren, allhers drott.

For from the rising of the sun to its setting my name is great among the nations, and in every place they offer to my name a pure offering. For my name is great among the nations,’ says the Lord of hosts.

12 Men de vanhelgar det med di de segjer: «Herrens bord er sulka, og maten som fell av frå det, er ikkje vyrdande.»

‘But you profane me when you say, “The table of the Lord is polluted, and its food is contemptible.”

13 «Å, for ei møda!» segjer de, og de blæs åt det, segjer Herren, allhers drott; og når de ber fram offergåvor, kjem de med det som de hev rana, det som er halt og sjukt. Skulde eg hava hugnad i slike gåvor frå dykkar hand? segjer Herren.

You say also, “How tired we are of all this!” and you sniff contemptuously at it. You have brought the blind, the lame and the sick as offerings. Should I accept this from your hand?’ says the Lord of hosts.

14 Nei, forbanna vere den som fer med svik, som eig handyr i buskapen og hev gjort ein lovnad, men so ofrar til Herren eit gjelddyr. Ein stor konge er eg, segjer Herren, allhers Gud, og namnet mitt er skræmeleg millom folki.

‘Cursed be the cheat, who has in his flock a valuable male, but vows and sacrifices to the Lord a blemished animal! For I am a great king,’ says the Lord of hosts, ‘and my name is feared among the nations.’