Malakias 4
1 For sjå, dagen kjem, brennande som ein omn; då skal alle ovmodige og kvar den som fer med gudløysa, verta halm, og dagen som kjem, skal brenna deim upp, segjer Herren, allhers drott, so det ikkje vert att av deim anten rot eller grein.
Khenah, ani loe angzoh boeh, hmai mah laom to kangh baktih; ue, amoek kaminawk hoi kahoih ai hmuen sah kaminawk to anghnoeng baktiah kangh tih: angzo ani mah nihcae to kangh tih, tiah misatuh kaminawk ih Angraeng mah thuih. Tangzuun hoi tanghang mataeng doeh tahmat mak ai.
2 Men for dykk som ottast mitt namn, skal rettferds-soli renna upp med lækjedom i vengjerne sine; og de skal ganga ut og hoppa som kalvar når dei slepp or fjøset.
Toe ka hmin zithaih tawn nangcae khaeah loe, Toenghaih Ni to ngantuihaih pakhraeh thung hoiah tacawt tih; na caeh o ueloe, pacah ih maitaw caa baktiah nang phet o tih.
3 Og de skal trakka ned dei gudlause, for dei skal verta som oska under føterne dykkar på den dagen som eg skaper, segjer Herren, allhers drott.
To naah kahoih ai kaminawk to na tii o tih; hae hmuen ka sak na niah nihcae loe nangcae khok tlim ah kaom maiphu baktiah om o tih, tiah misatuh kaminawk ih Angraeng mah thuih.
4 Kom i hug lovi åt Moses, tenaren min, som eg gav honom på Horeb for heile Israel med bod og rettar!
Ka tamna Mosi khaeah Israel kaminawk boih hanah, Horeb ah ka paek ih kaalok hoi lokcaekhaihnawk to pahnet o hmah.
5 Sjå, eg sender dykk profeten Elia fyrr Herrens store og skræmelege dag kjem.
Khenah, zit kathok kalen parai Angraeng ih ani to pha ai naah, Tahmaa Elijah to kang patoeh han:
6 Han skal venda fedrehjarto til borni og barnehjarto til federne, so eg ikkje skal koma og slå landet med bann. Det nye testamentet
anih mah ampanawk ih palung to a caanawk khaeah paqoi pae ueloe, a caanawk ih palung to ampanawk khaeah paqoi pae tih; to tih ai nahaeloe kang zoh naah, tangoenghaih hoiah long to ka bop moeng tih, tiah a thuih.
