Lukas 9
1 Jesus kalla i hop dei tolv, og gav deim magt og velde yver alle vonde ånder, og til å lækja sjukdomar.
Then Jesus called the twelve together and gave them power and authority over all demons and to heal diseases,
2 So sende han deim ut, so dei skulde forkynna Guds rike og gjera sjuke gode att,
and he sent them to proclaim the kingdom of God and to heal the sick.
3 og han sagde til deim: «Tak ingen ting med dykk på vegen, ikkje stav, ikkje skreppa, ikkje brød, ikkje pengar! Ikkje heller skal de hava tvo trøyor!
He said to them, “Take nothing for your journey—no staffs, no knapsack, no bread, no money—and bring only one tunic each.
4 Når de kjem inn i eit hus, so ver der, og flytt ikkje ifrå att, fyrr de fer lenger!
Whatever house you enter, stay there until you leave that place.
5 Men er det nokon stad dei ikkje vil taka imot dykk, so far burt frå den bygdi, og rist dusti av føterne dykkar! Det skal vera eit vitnemål mot deim.»
If any will not receive you, shake off the very dust from your feet as you leave that town, as a testimony against them.”
6 So tok dei ut og for ikring frå grend til grend og forkynte evangeliet, og lækte folk kvar dei kom.
So they set out and went throughout the villages, preaching the gospel and healing people everywhere.
7 Herodes, fylkeskongen, fekk høyra um alt det som hende; då visste han ikkje kva han skulde tru; for sume sagde: «Johannes er vekt upp frå dei daude!»
Now Herod the tetrarch heard about everything that Jesus was doing, and he was greatly perplexed, because some were saying that John had been raised from the dead,
8 sume: «Elia hev synt seg!» andre: «Ein av dei gamle profetarne hev stade upp att!»
others were saying that Elijah had appeared, and others were saying that one of the ancient prophets had risen.
9 «Johannes hev eg hogge hovudet av, » sagde Herodes; «kva er so dette for ein, som eg høyrer sovore um?» Og han freista å få sjå honom.
But Herod said, “John I beheaded; who then is this man about whom I hear such things?” So he was looking for an opportunity to see him.
10 Då apostlarne kom att, fortalde dei Jesus alt dei hadde gjort. Då tok han deim med seg burt til ein by som heiter Betsaida, og vilde vera åleine med deim.
When the apostles returned, they told Jesus about all they had done. Then he took them and withdrew privately to a desolate place belonging to a town called Bethsaida.
11 Men folket fekk vita det og fylgde etter honom; og han tok vel imot deim og tala til deim um Guds rike, og lækte deim som lækjedom trong.
But when the crowds found out about it, they followed him. So he welcomed them and spoke to them about the kingdom of God, and cured those who had need of healing.
12 Då dagen tok til å halla, gjekk dei tolv fram til honom og sagde: «Send folket frå deg, so dei kann ganga til grenderne og gardarne her ikring og koma i hus og få seg noko til å liva av! For her er me på ein øydestad.»
As the day began to draw to a close, the twelve came up and said to Jesus, “Send the crowd away so that they can go into the surrounding villages and countryside and find lodging and provisions, for we are in a desolate place here.”
13 «Gjev de deim mat!» svara han. «Me hev’kje meir enn fem brødleivar og tvo fiskar, » sagde dei; «eller skal me ganga’stad og kjøpa mat åt alt dette folket?»
But he said to them, “You give them something to eat.” They said, “We have only five loaves and two fish—unless we are to go and buy food for this entire group of people.”
14 - det var um lag fem tusund mann. Då sagde han til læresveinarne: «Lat deim setja seg ned i bordlag på ikring femti mann!»
(For there were about five thousand men.) Then he said to his disciples, “Have them sit down in groups of fifty each.”
15 Dei so gjorde, og let alle setja seg.
The disciples did so, and had everyone sit down.
16 So tok han dei fem brødleivarne og dei tvo fiskarne, og såg upp imot himmelen og velsigna deim, og han braut deim i molar og gav det til læresveinarne, so dei skulde setja det fram for folket.
Then Jesus took the five loaves and the two fish, and looking up to heaven, he said a blessing over them. Then he broke the loaves and fish into pieces and gave them to the disciples to set before the crowd.
17 So åt dei; og alle vart mette; og då det vart samla upp det som vart att etter deim, var det tolv korger fulle med molar.
They all ate and were filled, and what was left over was picked up, twelve baskets of broken pieces.
18 Ein gong som han var åleine og bad, og læresveinarne var med honom, spurde han deim: «Kven segjer folk at eg er?»
Once when Jesus was praying in private and the disciples were with him, he asked them, “Who do the crowds say that I am?”
19 «Johannes døyparen, » svara dei; «men sume segjer: «Elia, » og sume at ein av dei gamle profetarne hev stade upp att.»
They answered, “Some say John the Baptist, others say Elijah, and others say that one of the ancient prophets has risen.”
20 «Kven segjer då de at eg er?» spurde han. Då tok Peter til ords og sagde: «Guds Messias!»
Then he said to them, “But who do you say that I am?” Peter answered, “The Christ of God.”
21 Men det forbaud han deim strengt å tala til nokon um.
Jesus then warned them and instructed them to tell this to no one,
22 Og han sagde: «Menneskjesonen lyt lida mykje; styresmennerne og øvsteprestarne og dei skriftlærde kjem til å vanda honom, og han lyt lata livet; men tridje dagen skal han vekkjast upp att.»
saying, “The Son of Man must suffer many things and be rejected by the elders, chief priests, and scribes, and he must be killed and on the third day rise again.”
23 So sagde han til alle: «Vil nokon vera i lag med meg, so lyt han gløyma seg sjølv og dag for dag taka krossen sin upp og fylgja etter meg.
Then he said to them all, “If anyone wants to be one of my disciples, he must deny himself, take up his cross, and follow me.
24 For den som vil berga livet sitt, skal missa det; men den som misser livet for mi skuld, han skal berga det.
For whoever wants to save his life will lose it, but whoever loses his life for my sake will save it.
25 Kva gagnar det ein mann, um han vinn heile verdi, men øyder eller taper seg sjølv?»
For what does it benefit a person if he gains the whole world but loses or forfeits himself?
26 «For den som skjemmest ved meg og ordi mine, han skal Menneskjesonen skjemmast ved når han kjem i herlegdomen som skin kring honom og Faderen og dei heilage englarne.
If anyone is ashamed of me and my words, the Son of Man will be ashamed of him when he comes in his glory and the glory of the Father and the holy angels.
27 Men det segjer eg dykk med sannom: Det er sume av deim som her stend som ikkje skal smaka dauden fyrr dei fær sjå Guds rike.
But truly I say to you, there are some standing here who will certainly not taste death until they see the kingdom of God.”
28 Um lag åtte dagar etter han hadde tala desse ordi, hende det at han tok Peter og Johannes og Jakob med seg og gjekk upp i fjellet og vilde beda.
About eight days after he had spoken these words, he took Peter, John, and James, and went up on a mountain to pray.
29 Og medan han bad, fekk andlitet hans ein annan dåm, og klædnaden hans vart kvit og blenkte som ljonet.
As he was praying, the appearance of his face was altered, and his clothing became dazzling white.
30 Og best det var, stod det tvo menner og tala med honom; det var Moses og Elia;
And behold, two men were talking with him; they were Moses and Elijah,
31 dei synte seg i herlegdom, og tala um hans burtgang, som han skulde fullføra i Jerusalem.
who appeared in glory and were speaking about his departure, which he was about to bring to fulfillment in Jerusalem.
32 Peter og felagarne hans var tunge av svevn; men då dei vakna, såg dei herlegdomen som lyste frå Jesus, og såg dei tvo mennerne som stod innmed honom.
Now Peter and those who were with him were heavy with sleep, but when they became fully awake, they saw his glory and the two men standing with him.
33 Då so dei skulde skiljast med honom, sagde Peter til Jesus: «Meister, det er godt me er her! Lat oss gjera tri hyttor, ei åt deg, og ei åt Moses, og ei åt Elia!» - han visste ikkje kva han sagde.
As the men were parting from Jesus, Peter said to him, “Master, it is good for us to be here. Let us make three shelters, one for yoʋ, one for Moses, and one for Elijah,” not knowing what he was saying.
34 Med han tala soleis, kom det ei sky og skygde yver deim, og dei vart rædde då dei kom inn i skyi.
But as he was saying this, a cloud came and overshadowed them, and they were afraid as they entered the cloud.
35 Då kom det ei røyst utor skyi: «Dette er son min, han som eg hev kåra meg ut! Honom skal de høyra på!»
Then a voice came from the cloud, saying, “This is my beloved Son; listen to him!”
36 Men då røysti kom, var det ingen å sjå utan Jesus. Dei tagde med dette og tala ikkje den gongen til nokon um noko av det dei hadde set.
When the voice finished speaking, they found that Jesus was alone. And the disciples kept silent, not telling anyone in those days about any of the things they had seen.
37 Dagen etter, då dei var komne ned av fjellet, kom ein stor folkehop imot honom.
On the next day, when they came down from the mountain, Jesus was met by a large crowd.
38 Best det var, ropa ein mann utor hopen: «Meister, eg bed deg: Sjå til son min; han er einaste barnet mitt!
And behold, a man from among the crowd cried out, “Teacher, I beg yoʋ to look at my son, for he is my one and only child.
39 Rett som det er, grip ei ånd honom, og brått set han i og huar; og åndi slit honom til fraudi stend kring munnen på honom; det er med naudi ho vil sleppa guten, og då gjer ho mest ende på honom;
A spirit seizes him, and he suddenly cries out; it convulses him so that he foams at the mouth. It hardly ever leaves him alone, bruising him severely.
40 eg bad læresveinarne dine at dei vilde driva henne ut; men dei kunde ikkje.»
I begged yoʋr disciples to cast it out, but they could not.”
41 Då tok Jesus til ords og sagde: «Å, du vantrune og vrange ætt! Kor lenge skal eg vera hjå dykk og tola dykk? Kom hit med son din!»
Jesus answered, “O faithless and perverse generation, how long shall I be with you and bear with you? Bring yoʋr son here.”
42 Fyrr guten kunde nå fram til Jesus, reiv åndi og sleit i honom. Men Jesus truga den ureine åndi og gjorde guten god att, og gav honom att åt faren.
Now as the boy was approaching, the demon threw him down and shook him with convulsions. But Jesus rebuked the unclean spirit, healed the boy, and gave him back to his father.
43 Og alle var tekne av age og undring yver Guds velde.
And they were all astonished at the majesty of God. But while everyone was marveling at all that Jesus had done, he said to his disciples,
44 Med alle var upp i under yver alt det han gjorde, sagde han til læresveinarne sine: «Høyr vel etter desse ordi, og legg deim på minne: Menneskjesonen skal gjevast yver i menneskjehender!»
“Let these words sink into your ears: The Son of Man is about to be delivered up into the hands of men.”
45 Men dei skyna ikkje det ordet; det var dult for deim, so dei ikkje fekk tak på det, og dei torde ikkje spyrja honom um det.
But they did not understand what this meant. It was concealed from them, so that they could not grasp it, and they were afraid to ask him about it.
46 Det kom ein tanke upp i deim um kven av deim som var størst.
Now an argument arose among the disciples as to which of them was greater.
47 Men Jesus visste kva tankar dei bar i hjarta; han tok eit lite barn og sette innmed seg
But Jesus, perceiving the thoughts of their hearts, took a child and placed him by his side.
48 og sagde til deim: «Den som tek imot dette barnet for mitt namn skuld, han tek imot meg, og den som tek imot meg, tek imot den som sende meg. For den som er minst av dykk alle, han er stor.»
Then he said to them, “Whoever receives this child in my name receives me, and whoever receives me receives him who sent me. For he who is least among you all is the one who will be great.”
49 Då tok Johannes til ords og sagde: «Meister, me såg ein som dreiv ut vonde ånder i ditt namn, og me forbaud honom det, for di han ikkje er i fylgje med oss.»
John responded, “Master, we saw someone casting out demons in yoʋr name, and we told him to stop because he does not follow us.”
50 «De skal ikkje forbjoda det, » svara Jesus; «for den som ikkje er imot dykk, er med dykk.»
But Jesus said to him, “Do not stop him, for whoever is not against us is for us.”
51 Då det leid mot den tidi at han skulde takast upp til Gud, vende han augo sine stødt mot Jerusalem; for dit etla han seg.
Now when the days were approaching for Jesus' ascension, he set his face to go to Jerusalem.
52 Han sende bod fyre seg; men då ærendsveinarne hans kom til ei samaritanar-grend og skulde tinga hus åt honom,
He sent messengers on ahead, who went and entered a village of the Samaritans to make preparations for him.
53 vilde folket ikkje taka imot honom, for di han var på veg til Jerusalem.
But the people there refused to welcome him, because his face was set to go to Jerusalem.
54 Då Jakob og Johannes, læresveinarne hans, såg det, sagde dei: «Herre, vil du me skal segja at det skal fara eld ned frå himmelen og øyda deim, soleis som Elia gjorde?»
When his disciples James and John saw this, they said, “Lord, do yoʋ want us to command fire to come down from heaven and consume them, just like Elijah did?”
55 Då snudde han seg og tala strengt til deim og sagde: «Veit det’kje kva ånd de er av?
But he turned and rebuked them, saying, “You do not know what kind of spirit you belong to.
56 Menneskjesonen er ikkje komen for å øyda menneskjeliv, men for å frelsa.» So gjekk dei til ei onnor grend.
For the Son of Man did not come to destroy people's lives but to save them.” And they went on to another village.
57 Med dei for etter vegen, var det ein som sagde til honom: «Eg vil fylgja deg, kvar du so fer!»
As they were going along the road, someone said to him, “I will follow yoʋ wherever yoʋ go, Lord.”
58 Jesus svara: Revarne hev hi, og fuglarne i lufti hev reir, men Menneskjesonen hev ingen stad han kann halla sitt hovud nedpå.»
Jesus said to him, “Foxes have holes, and the birds of the sky have nests, but the Son of Man has nowhere to lay his head.”
59 Til ein annan sagde han: «Fylg meg!» «Herre, » svara han, «lat meg fyrst få ganga heim og jorda far min.»
Then Jesus said to another man, “Follow me.” But the man said, “Lord, let me first go and bury my father.”
60 «Lat dei daude jorda sine daude, » sagde Jesus, «men gakk du i veg og forkynn Guds rike!»
Jesus said to him, “Let the dead bury their own dead. But yoʋ go and proclaim the kingdom of God.”
61 Det var ein annan og som sagde: «Eg vil fylgja deg, Herre, men lat meg fyrst få beda farvel med deim som heime er!»
Still another said, “I will follow yoʋ, Lord, but first let me say goodbye to my family.”
62 Jesus svara: «Ingen som hev lagt handi på plogen, og so ser attum seg, høver for Guds rike.»
But Jesus said to him, “No one who puts his hand to the plow and looks back is fit for the kingdom of God.”
