Lukas 9
1 Jesus kalla i hop dei tolv, og gav deim magt og velde yver alle vonde ånder, og til å lækja sjukdomar.
Then calling together the twelve Apostles, he gave them power and authority over all demons and to cure diseases.
2 So sende han deim ut, so dei skulde forkynna Guds rike og gjera sjuke gode att,
And he sent them to preach the kingdom of God and to heal the infirm.
3 og han sagde til deim: «Tak ingen ting med dykk på vegen, ikkje stav, ikkje skreppa, ikkje brød, ikkje pengar! Ikkje heller skal de hava tvo trøyor!
And he said to them: “You should take nothing for the journey, neither staff, nor traveling bag, nor bread, nor money; and you should not have two tunics.
4 Når de kjem inn i eit hus, so ver der, og flytt ikkje ifrå att, fyrr de fer lenger!
And into whatever house you shall enter, lodge there, and do not move away from there.
5 Men er det nokon stad dei ikkje vil taka imot dykk, so far burt frå den bygdi, og rist dusti av føterne dykkar! Det skal vera eit vitnemål mot deim.»
And whoever will not have received you, upon departing from that city, shake off even the dust on your feet, as a testimony against them.”
6 So tok dei ut og for ikring frå grend til grend og forkynte evangeliet, og lækte folk kvar dei kom.
And going forth, they traveled around, through the towns, evangelizing and curing everywhere.
7 Herodes, fylkeskongen, fekk høyra um alt det som hende; då visste han ikkje kva han skulde tru; for sume sagde: «Johannes er vekt upp frå dei daude!»
Now Herod the tetrarch heard about all the things that were being done by him, but he doubted, because it was said
8 sume: «Elia hev synt seg!» andre: «Ein av dei gamle profetarne hev stade upp att!»
by some, “For John has risen from the dead,” yet truly, by others, “For Elijah has appeared,” and by still others, “For one of the prophets from of old has risen again.”
9 «Johannes hev eg hogge hovudet av, » sagde Herodes; «kva er so dette for ein, som eg høyrer sovore um?» Og han freista å få sjå honom.
And Herod said: “I beheaded John. So then, who is this, about whom I hear such things?” And he sought to see him.
10 Då apostlarne kom att, fortalde dei Jesus alt dei hadde gjort. Då tok han deim med seg burt til ein by som heiter Betsaida, og vilde vera åleine med deim.
And when the Apostles returned, they explained to him all the things that they had done. And taking them with him, he withdrew to a deserted place apart, which belongs to Bethsaida.
11 Men folket fekk vita det og fylgde etter honom; og han tok vel imot deim og tala til deim um Guds rike, og lækte deim som lækjedom trong.
But when the crowd had realized this, they followed him. And he received them and spoke to them about the kingdom of God. And those who were in need of cures, he healed.
12 Då dagen tok til å halla, gjekk dei tolv fram til honom og sagde: «Send folket frå deg, so dei kann ganga til grenderne og gardarne her ikring og koma i hus og få seg noko til å liva av! For her er me på ein øydestad.»
Then the day began to decline. And drawing near, the twelve said to him: “Dismiss the crowds, so that, by going into the surrounding towns and villages, they may separate and find food. For we are here in a deserted place.”
13 «Gjev de deim mat!» svara han. «Me hev’kje meir enn fem brødleivar og tvo fiskar, » sagde dei; «eller skal me ganga’stad og kjøpa mat åt alt dette folket?»
But he said to them, “You give them something to eat.” And they said, “There is with us no more than five loaves and two fish, unless perhaps we are to go and buy food for this entire multitude.”
14 - det var um lag fem tusund mann. Då sagde han til læresveinarne: «Lat deim setja seg ned i bordlag på ikring femti mann!»
Now there were about five thousand men. So he said to his disciples, “Have them recline to eat in groups of fifty.”
15 Dei so gjorde, og let alle setja seg.
And they did so. And they caused them all to recline to eat.
16 So tok han dei fem brødleivarne og dei tvo fiskarne, og såg upp imot himmelen og velsigna deim, og han braut deim i molar og gav det til læresveinarne, so dei skulde setja det fram for folket.
Then, taking the five loaves and the two fish, he gazed up to heaven, and he blessed and broke and distributed them to his disciples, in order to set them before the crowd.
17 So åt dei; og alle vart mette; og då det vart samla upp det som vart att etter deim, var det tolv korger fulle med molar.
And they all ate and were satisfied. And twelve baskets of fragments were taken up, which were left over from them.
18 Ein gong som han var åleine og bad, og læresveinarne var med honom, spurde han deim: «Kven segjer folk at eg er?»
And it happened that, when he was praying alone, his disciples also were with him, and he questioned them, saying: “Who do the multitudes say that I am?”
19 «Johannes døyparen, » svara dei; «men sume segjer: «Elia, » og sume at ein av dei gamle profetarne hev stade upp att.»
But they answered by saying: “John the Baptist. But some say Elijah. Yet truly, others say that one of the prophets from before has risen again.”
20 «Kven segjer då de at eg er?» spurde han. Då tok Peter til ords og sagde: «Guds Messias!»
Then he said to them, “But who do you say that I am?” In response, Simon Peter said, “The Christ of God.”
21 Men det forbaud han deim strengt å tala til nokon um.
But speaking sharply to them, he instructed them not to tell this to anyone,
22 Og han sagde: «Menneskjesonen lyt lida mykje; styresmennerne og øvsteprestarne og dei skriftlærde kjem til å vanda honom, og han lyt lata livet; men tridje dagen skal han vekkjast upp att.»
saying, “For the Son of man must suffer many things, and be rejected by the elders and the leaders of the priests and the scribes, and be killed, and on the third day rise again.”
23 So sagde han til alle: «Vil nokon vera i lag med meg, so lyt han gløyma seg sjølv og dag for dag taka krossen sin upp og fylgja etter meg.
Then he said to everyone: “If anyone is willing to come after me: let him deny himself, and take up his cross every day, and follow me.
24 For den som vil berga livet sitt, skal missa det; men den som misser livet for mi skuld, han skal berga det.
For whoever will have saved his life, will lose it. Yet whoever will have lost his life for my sake, will save it.
25 Kva gagnar det ein mann, um han vinn heile verdi, men øyder eller taper seg sjølv?»
For how does it benefit a man, if he were to gain the whole world, yet lose himself, or cause himself harm?
26 «For den som skjemmest ved meg og ordi mine, han skal Menneskjesonen skjemmast ved når han kjem i herlegdomen som skin kring honom og Faderen og dei heilage englarne.
For whoever will be ashamed of me and of my words: of him the Son of man will be ashamed, when he will have arrived in his majesty and that of his Father and of the holy Angels.
27 Men det segjer eg dykk med sannom: Det er sume av deim som her stend som ikkje skal smaka dauden fyrr dei fær sjå Guds rike.
And yet, I tell you a truth: There are some standing here who shall not taste death, until they see the kingdom of God.”
28 Um lag åtte dagar etter han hadde tala desse ordi, hende det at han tok Peter og Johannes og Jakob med seg og gjekk upp i fjellet og vilde beda.
And it happened that, about eight days after these words, he took Peter and James and John, and he ascended onto a mountain, so that he might pray.
29 Og medan han bad, fekk andlitet hans ein annan dåm, og klædnaden hans vart kvit og blenkte som ljonet.
And while he was praying, the appearance of his countenance was altered, and his vestment became white and shining.
30 Og best det var, stod det tvo menner og tala med honom; det var Moses og Elia;
And behold, two men were talking with him. And these were Moses and Elijah, appearing in majesty.
31 dei synte seg i herlegdom, og tala um hans burtgang, som han skulde fullføra i Jerusalem.
And they spoke of his departure, which he would accomplish at Jerusalem.
32 Peter og felagarne hans var tunge av svevn; men då dei vakna, såg dei herlegdomen som lyste frå Jesus, og såg dei tvo mennerne som stod innmed honom.
Yet truly, Peter and those who were with him were weighed down by sleep. And becoming alert, they saw his majesty and the two men who were standing with him.
33 Då so dei skulde skiljast med honom, sagde Peter til Jesus: «Meister, det er godt me er her! Lat oss gjera tri hyttor, ei åt deg, og ei åt Moses, og ei åt Elia!» - han visste ikkje kva han sagde.
And it happened that, as these were departing from him, Peter said to Jesus: “Teacher, it is good for us to be here. And so, let us make three tabernacles: one for you, and one for Moses, and one for Elijah.” For he did not know what he was saying.
34 Med han tala soleis, kom det ei sky og skygde yver deim, og dei vart rædde då dei kom inn i skyi.
Then, as he was saying these things, a cloud came and overshadowed them. And as these were entering into the cloud, they were afraid.
35 Då kom det ei røyst utor skyi: «Dette er son min, han som eg hev kåra meg ut! Honom skal de høyra på!»
And a voice came from the cloud, saying: “This is my beloved Son. Listen to him.”
36 Men då røysti kom, var det ingen å sjå utan Jesus. Dei tagde med dette og tala ikkje den gongen til nokon um noko av det dei hadde set.
And while the voice was being uttered, Jesus was found to be alone. And they were silent and told no one, in those days, any of these things, which they had seen.
37 Dagen etter, då dei var komne ned av fjellet, kom ein stor folkehop imot honom.
But it happened on the following day that, as they were descending from the mountain, a great crowd met him.
38 Best det var, ropa ein mann utor hopen: «Meister, eg bed deg: Sjå til son min; han er einaste barnet mitt!
And behold, a man from the crowd cried out, saying, “Teacher, I beg you, look kindly on my son, for he is my only son.
39 Rett som det er, grip ei ånd honom, og brått set han i og huar; og åndi slit honom til fraudi stend kring munnen på honom; det er med naudi ho vil sleppa guten, og då gjer ho mest ende på honom;
And behold, a spirit takes hold of him, and he suddenly cries out, and it throws him down and convulses him, so that he foams. And though it tears him apart, it leaves him only with difficulty.
40 eg bad læresveinarne dine at dei vilde driva henne ut; men dei kunde ikkje.»
And I asked your disciples to cast him out, and they were unable.”
41 Då tok Jesus til ords og sagde: «Å, du vantrune og vrange ætt! Kor lenge skal eg vera hjå dykk og tola dykk? Kom hit med son din!»
And in response, Jesus said: “O unfaithful and perverse generation! How long will I be with you and endure you? Bring your son here.”
42 Fyrr guten kunde nå fram til Jesus, reiv åndi og sleit i honom. Men Jesus truga den ureine åndi og gjorde guten god att, og gav honom att åt faren.
And as he was approaching him, the demon threw him down and convulsed him.
43 Og alle var tekne av age og undring yver Guds velde.
And Jesus rebuked the unclean spirit, and he healed the boy, and he restored him to his father.
44 Med alle var upp i under yver alt det han gjorde, sagde han til læresveinarne sine: «Høyr vel etter desse ordi, og legg deim på minne: Menneskjesonen skal gjevast yver i menneskjehender!»
And all were astonished at the greatness of God. And as everyone was wondering over all that he was doing, he said to his disciples: “You must set these words in your hearts. For it shall be that the Son of man will be delivered into the hands of men.”
45 Men dei skyna ikkje det ordet; det var dult for deim, so dei ikkje fekk tak på det, og dei torde ikkje spyrja honom um det.
But they did not understand this word, and it was concealed from them, so that they did not perceive it. And they were afraid to question him about this word.
46 Det kom ein tanke upp i deim um kven av deim som var størst.
Now an idea entered into them, as to which of them was greater.
47 Men Jesus visste kva tankar dei bar i hjarta; han tok eit lite barn og sette innmed seg
But Jesus, perceiving the thoughts of their hearts, took a child and stood him beside him.
48 og sagde til deim: «Den som tek imot dette barnet for mitt namn skuld, han tek imot meg, og den som tek imot meg, tek imot den som sende meg. For den som er minst av dykk alle, han er stor.»
And he said to them: “Whoever will receive this child in my name, receives me; and whoever receives me, receives him who sent me. For whoever is the lesser among you all, the same is greater.”
49 Då tok Johannes til ords og sagde: «Meister, me såg ein som dreiv ut vonde ånder i ditt namn, og me forbaud honom det, for di han ikkje er i fylgje med oss.»
And responding, John said: “Teacher, we saw a certain one casting out demons in your name. And we prohibited him, for he does not follow with us.”
50 «De skal ikkje forbjoda det, » svara Jesus; «for den som ikkje er imot dykk, er med dykk.»
And Jesus said to him: “Do not prohibit him. For whoever is not against you, is for you.”
51 Då det leid mot den tidi at han skulde takast upp til Gud, vende han augo sine stødt mot Jerusalem; for dit etla han seg.
Now it happened that, while the days of his dissipation were being completed, he steadfastly set his face to go to Jerusalem.
52 Han sende bod fyre seg; men då ærendsveinarne hans kom til ei samaritanar-grend og skulde tinga hus åt honom,
And he sent messengers before his face. And going on, they entered into a city of the Samaritans, to prepare for him.
53 vilde folket ikkje taka imot honom, for di han var på veg til Jerusalem.
And they would not receive him, because his face was going toward Jerusalem.
54 Då Jakob og Johannes, læresveinarne hans, såg det, sagde dei: «Herre, vil du me skal segja at det skal fara eld ned frå himmelen og øyda deim, soleis som Elia gjorde?»
And when his disciples, James and John, had seen this, they said, “Lord, do you want us to call for fire to descend from heaven and consume them?”
55 Då snudde han seg og tala strengt til deim og sagde: «Veit det’kje kva ånd de er av?
And turning, he rebuked them, saying: “Do you not know of whose spirit you are?
56 Menneskjesonen er ikkje komen for å øyda menneskjeliv, men for å frelsa.» So gjekk dei til ei onnor grend.
The Son of man came, not to destroy lives, but to save them.” And they went into another town.
57 Med dei for etter vegen, var det ein som sagde til honom: «Eg vil fylgja deg, kvar du so fer!»
And it happened that, as they were walking along the way, someone said to him, “I will follow you, wherever you will go.”
58 Jesus svara: Revarne hev hi, og fuglarne i lufti hev reir, men Menneskjesonen hev ingen stad han kann halla sitt hovud nedpå.»
Jesus said to him: “Foxes have dens, and the birds of the air have nests. But the Son of man has nowhere to lay his head.”
59 Til ein annan sagde han: «Fylg meg!» «Herre, » svara han, «lat meg fyrst få ganga heim og jorda far min.»
Then he said to another, “Follow me.” But he said, “Lord, permit me first to go and bury my father.”
60 «Lat dei daude jorda sine daude, » sagde Jesus, «men gakk du i veg og forkynn Guds rike!»
And Jesus said to him: “Let the dead bury their dead. But you go and announce the kingdom of God.”
61 Det var ein annan og som sagde: «Eg vil fylgja deg, Herre, men lat meg fyrst få beda farvel med deim som heime er!»
And another said: “I will follow you, Lord. But permit me first to explain this to those of my house.”
62 Jesus svara: «Ingen som hev lagt handi på plogen, og so ser attum seg, høver for Guds rike.»
Jesus said to him, “No one who puts his hand to the plow, and then looks back, is fit for the kingdom of God.”
