< Lukas 8 >

1 I den tidi som no fylgde på, for han kring i landet, frå by til by og frå grend til grend, og tala for folket og bar ut fagnadbodet um Gudsriket. Dei tolv var med honom,
And it came to pass that he traveled through, by city and village in succession, announcing and preaching the good news of the kingdom of God, and the twelve men with him,
2 og like eins nokre kvinnor som hadde vorte lækte for vonde ånder og sjukdomar; det var Maria, Magdalena dei kalla, som sju djevlar hadde fare utor,
and certain women who were healed from evil spirits and infirmities: Mary who was called Magdalene, from whom seven demons had gone out,
3 og Johanna, kona åt Kuzas, ein av futarne åt Herodes, og Susanna, og mange andre, som var deim til hjelp med det dei hadde.
and Joanna the wife of Chuza, Herod's steward, and Susanna, and many other women who served them from the things they possessed.
4 Som det no samla seg mykje folk, og dei kom til honom frå byarne rundt ikring, sagde han i ei likning:
And when a large multitude gathered together, and those coming to him from each city, he spoke by a parable.
5 «Ein såmann gjekk ut og skulde så sædet sitt. Og då han sådde, fall noko frammed vegen og vart nedtrakka, og fuglarne i lufti åt det upp.
The man who sows went forth to sow his seed. And during his sowing, some fell by the way, and it was trampled, and the birds of the sky devoured it.
6 Sumt fall på berg, og då det voks upp, skein det burt, av di det ikkje hadde væta.
And another fell on the rock, and having grown, it withered away because of not having moisture.
7 Sumt fall millom klunger, og klungeren voks med og kjøvde det.
And another fell amidst the thorns, and having grown together, the thorns choked it.
8 Sumt fall i god jord, og då det voks upp, gav det grøda i hundrad foll.» Som han sagde det, ropa han: «Høyr etter, kvar som høyra kann!»
And another fell on the good ground, and having grown it produced fruit a hundredfold. As he said these things, he called out, He who has ears to hear, let him hear.
9 Læresveinarne spurde honom kva den likningi skulde tyda.
And his disciples questioned him, saying, What is this parable?
10 Då sagde han: «De fer vita løyndomarne i Guds rike, men dei andre fær høyra deim i likningar, so um dei ser, skal dei’kje sjå, og um dei høyrer, skal dei ikkje håtta.
And he said, To you it is given to know the mysteries of the kingdom of God, but to the others in parables, so that seeing they would not see, and hearing they would not understand.
11 Men likningi er so å tyda: Sædet er Guds ord.
Now the parable is this. The seed is the word of God.
12 Dei frammed vegen er dei som høyrer ordet; so kjem djevelen og tek det burt or hjarta deira, so dei ikkje skal tru og verta frelste.
And those by the way are those who hear, then the devil comes, and takes away the word from their heart, lest having believed, they would be saved.
13 Dei på berget er dei som tek imot ordet med gleda når dei høyrer det; men dei hev ikkje rot; dei trur for eit bil, men i freistingsstundi fell dei frå.
And those on the rock are those who, when they hear, receive the word with joy. And these have no root, who believe for a time, and withdraw in time of trial.
14 Det som fall millom klungeren, det er dei som høyrer det, men so gjeng burt og vert kjøvde i suter og rikdom og verdsleg lyst, so dei ikkje ber fullmogi grøda.
And that which fell in the thorns, these are those who heard, and as they go they are choked by cares and wealth and pleasures of life, and do not bring to maturity.
15 Men det i den gode jordi, det er dei som høyrer ordet og gøymer det i eit vænt og godt hjarta, og ber grøda i tolmod.
But those in the good ground, these are those who in an good and right heart, having heard the word, hold it firm, and bring forth fruit in perseverance.
16 Ingen kveikjer eit ljos og gøymer det under eit kjer eller set det under ei seng; alle set det i ein stake, so dei som kjem inn, kann sjå ljosken.
And no man, having lit a lamp, covers it with a container, or places it under a bed, but places it on a lampstand, so that those who enter in may see the light.
17 For det finst ingen ting som er løynt og ikkje ein gong vert berrsynt, og ingen ting som er dult og ikkje ein gong vert kunnigt og kjem fram i dagen.
For there is no secret that will not become visible, nor hid, that will not be known and come to be visible.
18 Sjå då til korleis de høyrer! For den som hev, han skal få, og den som ikkje hev, skal missa endå det som han tykkjest hava.»
Notice therefore how ye hear. For whoever has, to him will be given, and whoever has not, even what he seems to have will be taken from him.
19 Mor hans og brørne hans kom ein gong og vilde finna honom, men kunde ikkje koma innåt honom for folkestimen.
And his mother and brothers came to him, and they could not come near him because of the crowd.
20 Då fekk han det bodet: «Mor di og brørne dine stend utanfor og vil sjå deg.»
And it was reported to him, saying, Thy mother and thy brothers stand outside, desiring to see thee.
21 Han svara: «Mor mi og brørne mine, det er dei som høyrer Guds ord og gjer etter det.»
But having answered, he said to them, My mother and my brothers are these who hear the word of God and do it.
22 Ein dag bar det so til at han steig ut i ein båt. Læresveinarne var med, og han sagde til deim: «Lat oss fara yver til hi sida av vatnet!» So lagde dei utpå,
Now it came to pass on one of those days, that he entered into a boat, also his disciples. And he said to them, Let us pass through to the other side of the lake. And they launched forth,
23 og med dei siglde, sovna han. Og det for ein kvervelvind ned på vatnet, so båten gjekk full, og dei var i fåre.
but as they sailed he began to asleep. And a storm of wind came down on the lake, and they were filling up, and were in peril.
24 Då gjekk dei burt til honom og vekte honom og sagde: «Meister, meister, me gjeng under!» Jesus reis upp og aga vinden og bårorne, so dei lagde seg, og det vart blikende stilt.
And having approached, they awoke him, saying, Master, master, we are perishing. And having risen, he rebuked the wind and the raging of the water, and they ceased, and it became calm.
25 So sagde han til deim: «Kvar er trui dykkar?» Men dei var fulle av otte og undring, og sagde seg imillom: «Kven tru han er, denne mannen som jamvel vindarne og vatnet lyder når han talar til deim?»
And he said to them, Where is your faith? And having feared, they wondered, saying to each other, Who then is this man, that he commands even the winds and the water, and they obey him?
26 So sigla dei fram til Gerasenar-bygdi, som ligg midt imot Galilæa.
And they sailed toward the country of the Gadarenes, which is opposite Galilee.
27 Då han steig i land, kom ein mann frå byen imot honom. Mannen var forgjord; det var vonde ånder i honom. Han hadde ikkje på lenge havt klæde på seg, og bia ikkje i hus, men heldt seg i gravholorne.
And when he came forth upon the land, a certain man met him out of the city, who had demons of a considerable time. And he wore no clothing, and did not dwell in a house, but in the sepulchers.
28 Då han såg Jesus, sette han i og hua; so kasta han seg ned for føterne hans og sagde med høg røyst: «Kva vil du meg, Jesus, son åt den høgste Gud? Eg bed deg at du ikkje vil pina meg!»
And when he saw Jesus, having cried out, he fell down before him. And in a great voice he said, What is with me and with thee, Jesus, thou Son of the Most High God? I beseech thee, do not torment me.
29 For Jesus sagde til den ureine åndi at ho skulde fara ut or mannen; for ho hadde gripe honom mange vendor - då batt dei honom med lekkjor og fotjarn, og heldt vakt yver honom; men han reiv sund bandi, og den vonde åndi dreiv honom ut i øydemarkerne -.
For he commanded the unclean spirit to come out from the man, for many times it had seized him. And he was bound with chains and shackles, and guarded. And breaking the bonds apart, he was driven by the demon into the desolate regions.
30 «Kva er namnet ditt?» spurde Jesus. «Legion, » svara han; for det hadde fare mange ånder i honom,
And Jesus demanded him, saying, What is thy name? And he said, Legion, because many demons were entered into him.
31 og dei bad at han ikkje vilde lata deim fara ned i avgrunnen. (Abyssos g12)
And they entreated him that he would not command them to go out into the abyss. (Abyssos g12)
32 No var det der ein stor flokk med svin som gjekk og beitte i fjellet; so bad ånderne at han vilde gjeva deim lov til å fara inn i svini, og det gav han deim lov til.
Now a herd of considerable swine was there feeding on the mountain, and they implored him that he would allow them to enter into those. And he allowed them.
33 Då for dei ut or mannen, og for i svini; og heile flokken sette utyver stupet ned i vatnet og druknast.
And the demons having come out from the man, they entered into the swine. And the herd stampeded down the slope into the lake, and were drowned.
34 Då gjætarane såg kva som hende, rømde dei, og sagde frå um det i byen og på gardarne.
And when those who tended them saw what happened, they fled and reported it in the city and in the fields.
35 Då gjekk folk ut og vilde sjå kva som hendt var. Då dei so kom til Jesus, fekk dei sjå at mannen som dei vonde ånderne hadde fare ut or, sat klædd nedmed føterne hans, og var med sitt fulle vit. Då vart dei forfærde;
And they came out to see what happened. And they came to Jesus, and found the man, from whom the demons had gone out, sitting near the feet of Jesus, clothed and in his right mind. And they were afraid.
36 og då dei som hadde set det, fortalde korleis den forgjorde hadde vorte berga,
And also those who saw it informed them how the man who was demon-possessed was saved.
37 kom heile ålmugen frå bygderne der ikring, Gerasenar-bygderne, og bad at han vilde fara burt ifrå deim; for dei var so tekne av otte. So gjekk han i båten og for attende.
And the whole multitude of the region around the Gadarenes besought him to depart from them, because they were gripped by great fear. And he, having embarked into the boat, returned.
38 Mannen som ånderne hadde fare ut or, bad um han måtte vera hjå honom; men Jesus sende honom frå seg og sagde:
But the man from whom the demons had gone out begged him to be with him. But Jesus sent him away, saying,
39 «Gakk heim att, og fortel kor mykje Gud hev gjort for deg.» So gjekk mannen og tala kring i heile byen um alt det Jesus hadde gjort for honom.
Return to thy house, and relate everything God did for thee. And he departed, proclaiming throughout the whole city how many things Jesus did for him.
40 Då Jesus kom att, bad folket honom vera velkomen; for alle venta på honom.
And it came to pass during Jesus returning, the multitude welcomed him, for they were all waiting for him.
41 Best det var, kom det ein mann som heitte Jairus, og var forstandar for synagoga; han kasta seg ned for Jesu føter og bad honom koma heim til seg;
And behold, there came a man whose name was Jairus, and he was a ruler of the synagogue. And having fallen down near Jesus' feet, he besought him to come into his house,
42 for han hadde ei dotter som var um lag tolv år; ho var einaste barnet hans, og no låg ho og drogst med dauden. Som no Jesus gjekk i veg, trengde folket seg um honom på alle kanter.
because there was with him an only begotten daughter, about twelve years old, and she was dying. But during his going the multitudes thronged him.
43 Millom deim var det ei kvinna som hadde havt blodflod i tolv år; ho hadde øydt heile midelen sin på lækjarar, men ingen hadde vore god til å gjera henne frisk;
And a woman being with an issue of blood for twelve years, who, although she spent her entire living on physicians, was unable to be healed by any,
44 ho gjekk innåt honom attantil og tok i ein av duskarne på kjolen hans, og med ein gong stana blodflodi.
having come from behind, she touched the border of his garment. And immediately the issue of her blood stayed.
45 «Kven var det som tok i meg?» spurde Jesus. Alle neitta, og Peter og felagarne hans sagde: «Meister, det er folket som trykkjer og trengjer deg!»
And Jesus said, Who is he who touched me? But when they all denied, Peter and those with him, said, Master, the multitudes come together and crowd thee, and thou say, Who is he who touched me?
46 «Det var ein som tok i meg, » sagde Jesus; «for eg kjende at det for ei kraft ut ifrå meg.»
But Jesus said, Who touched me? For I perceived power having gone forth from me.
47 Då kvinna såg at det ikkje var dult det ho hadde gjort, kom ho skjelvande og kasta seg ned for honom og fortalde, so heile folket høyrde det, kvifor ho hadde teke i honom, og korleis ho hadde vorte god att med ein einaste gong.
And when the woman saw that she was not hid, she came trembling. And having fallen down before him, she declared to him in the presence of all the people for what reason she touched him, and how she was healed immediately.
48 Då sagde han til henne: «Trui di hev hjelpt deg, dotter mi. Gakk heim, og liv sæl!»
And he said to her, Cheer up, Daughter. Thy faith has healed thee. Go in peace.
49 Fyrr han hadde tala ut, kjem det ein frå heimen åt synagoge-forstandaren og segjer: «Dotter di hev slokna. Umaka ikkje meisteren lenger!»
While he still spoke, some man comes from the synagogue ruler, saying to him, Thy daughter has died. Do not trouble the teacher.
50 Då Jesus høyrde det, tok han til ords og sagde til honom: «Ottast ikkje! Berre tru, so skal ho verta berga!»
But having heard it, Jesus answered him, saying, Fear not, only believe and she will be saved.
51 Då han so kom til huset, let han ingen få ganga inn med seg utan Peter og Johannes og Jakob og far og mor åt barnet.
And when he came to the house, he did not allow any man to enter in except Peter and John and James, and the father of the girl and the mother.
52 Alle gret og jamra yver henne; men han sagde: «Gråt ikkje! Ho hev ikkje slokna; ho søv.»
And all were weeping and bewailing her. But he said, Weep not. She did not die, but sleeps.
53 Men dei berre log åt honom; for dei visste at ho var slokna.
And they ridiculed him, knowing that she died.
54 So tok han henne i handi og ropa: «Ris upp, barn!»
But having sent them all away outside, having taken her by the hand, he called out, saying, Girl, awake.
55 Då kom åndi hennar att, og ho reis upp med ein gong; og han sagde med deim at dei skulde gjeva henne mat.
And her spirit returned, and she rose up immediately. And he commanded to give her to eat.
56 Foreldri hennar var reint frå seg av gleda. Men han forbaud deim å tala til nokon um det som var hendt.
And her parents were amazed, but he ordered them to tell no man that which happened.

< Lukas 8 >