< Lukas 7 >
1 So tala Jesus, og folket lydde på honom; då han hadde tala til endes, gjekk han inn i Kapernaum.
Et quand il eut achevé tout ce discours devant le peuple qui l'écoutait, il entra dans Capernaüm.
2 Ein hovudsmann hadde ein dreng som låg so sjuk at det leid åt med honom, og den drengen heldt han svært gjæv.
Or le serviteur d'un certain Centenier, à qui il était fort cher, était malade, et s'en allait mourir.
3 Han hadde høyrt um Jesus, og no sende han nokre av rådsmennerne åt jødarne til honom, og bad at vilde koma og berga livet åt drengen.
Et quand [le Centenier] eut entendu parler de Jésus, il envoya vers lui quelques Anciens des Juifs, pour le prier de venir guérir son serviteur.
4 Då dei kom til Jesus, bad dei honom so mykje at han skulde gjera det. «Han er verd at du gjer dette for honom, » sagde dei;
Et étant venus à Jésus, ils le prièrent instamment, en lui disant qu'il était digne qu'on lui accordât cela.
5 «for han elskar folket vårt, og det er han som hev bygt synagoga åt oss.»
Car, [disaient-ils], il aime notre nation, et il nous a bâti la Synagogue.
6 Jesus gjekk med deim; men då han ikkje hadde langt att til huset, sende hovudsmannen nokre vener til honom med det bodet: «Herre, du skal’kje umaka deg! Eg er for ring til at du skulde stiga inn under taket mitt;
Jésus s'en alla donc avec eux; et comme déjà il n'était plus guère loin de la maison, le Centenier envoya ses amis au-devant de lui, pour lui dire: Seigneur ne te fatigue point; car je ne suis pas digne que tu entres sous mon toit;
7 difor heldt eg meg heller ikkje verdig til å koma til deg. Men seg eit ord, so guten min vert god att!
C'est pourquoi aussi je ne me suis pas cru digne d'aller moi-même vers toi; mais dis [seulement] une parole, et mon serviteur sera guéri.
8 For eg er og ein mann som må lyda deim som større er, og sjølv hev eg hersveinar under meg, og segjer eg til ein av deim: «Gakk!» so gjeng han, og til ein annan: «Kom!» so kjem han, og til tenaren min: «Gjer det!» so gjer han det.»
Car moi-même qui suis un homme constitué sous la puissance d'autrui, j'ai sous moi des gens de guerre; et je dis à l'un: va, et il va; et à un autre: viens, et il vient; et à mon serviteur: fais cela, et il le fait.
9 Då Jesus høyrde det, undra han seg yver mannen; han snudde seg, og sagde til folket som fylgde honom: «Det segjer eg dykk: Ikkje ein gong i Israel hev eg funne so stor ei tru.»
Ce que Jésus ayant entendu, il l'admira; et se tournant, il dit à la troupe qui le suivait: je vous dis, que je n'ai pas trouvé, même en Israël, une si grande foi.
10 Då dei som hovudsmannen hadde sendt, kom attende til huset hans, fekk dei sjå at drengen var god att.
Et quand ceux qui avaient été envoyés furent de retour à la maison, ils trouvèrent le serviteur qui avait été malade, se portant bien.
11 Snart etter bar det so til at Jesus for til ein by som heiter Nain, og læresveinarne hans og ein stor folkehop var med honom.
Et le jour d'après il arriva que Jésus allait à une ville nommée Naïn, et plusieurs de ses disciples et une grosse troupe allaient avec lui.
12 Då han kom nær innåt byporten, såg han at liket av ein ung mann vart bore ut; det var einaste sonen åt ei enkja; og mykje folk frå byen var med henne.
Et comme il approchait de la porte de la ville, voici, on portait dehors un mort, fils unique de sa mère, qui était veuve; et une grande troupe de la ville était avec elle.
13 Då Herren vart var enkja, tykte han hjarteleg synd um henne og sagde til henne: «Gråt ikkje!»
Et quand le Seigneur l'eut vue, il fut touché de compassion envers elle; et il lui dit: ne pleure point.
14 Han gjekk innåt og tok i båri, og dei som bar, stana. So sagde han: «Unge mann, eg segjer deg: Statt upp!»
Puis s'étant approché, il toucha la bière; et ceux qui portaient [le corps] s'arrêtèrent, et il dit: Jeune homme, je te dis, lève-toi.
15 Og med ein gong reiste den daude seg upp og tok til å tala, og han gav honom åt mori.
Et le mort se leva en son séant, et commença à parler; et [Jésus] le rendit à sa mère.
16 Då vart alle tekne av otte; dei lova Gud og sagde: «Ein stor profet hev stade fram millom oss!» og: «Gud hev vitja sitt folk!»
Et ils furent tous saisis de crainte, et ils glorifiaient Dieu, disant: certainement un grand Prophète s'est levé parmi nous; et certainement Dieu a visité son peuple.
17 Og det ordet um honom kom ut yver heile Jødeland og bygderne ikring.
Et le bruit de ce [miracle] se répandit dans toute la Judée, et dans tout le pays circonvoisin.
18 Alt dette fekk Johannes bod um av læresveinarne sine. Då kalla han tvo av deim til seg,
Et toutes ces choses ayant été rapportées à Jean par ses Disciples,
19 og sende deim til Herren med dei ordi: «Er du den som skal koma, eller lyt me venta ein annan?»
Jean appela deux de ses disciples, et les envoya vers Jésus, pour lui dire: es-tu celui qui devait venir, ou si nous devons en attendre un autre?
20 Då mennerne kom til Jesus, sagde dei: «Johannes, døyparen, sender oss til deg og spør: «Er du den som skal koma, eller lyt me venta ein annan?»»
Et étant venus à lui, ils lui dirent: Jean-Baptiste nous a envoyés auprès de toi, pour te dire: es-tu celui qui devait venir, ou si nous devons en attendre un autre?
21 I same bilet lækte han mange for sjukdomar og plågor og vonde ånder, og mange blinde gav han syni;
(Or, en cette même heure-là il guérit plusieurs personnes de maladies et de fléaux, et des malins esprits; et il donna la vue à plusieurs aveugles.)
22 so svara han deim: «Gakk og ber bod til Johannes um det de hev set og høyrt: Blinde fær att syni si, halte gjeng ikring, spilte vert reine, dauve høyrer, daude stend upp att, og fatige fær høyra fagnadbodet;
Ensuite Jésus leur répondit, et leur dit: allez, et rapportez à Jean ce que vous avez vu et ouï, que les aveugles recouvrent la vue; que les boiteux marchent; que les lépreux sont nettoyés; que les sourds entendent; que les morts ressuscitent; et que l'Evangile est prêché aux pauvres.
23 og sæl er den som ikkje styggjest ved meg!»
Mais bienheureux est quiconque n'aura point été scandalisé à cause de moi.
24 Då ærendsveinarne åt Johannes var gjengne, tok Jesus til å tala til folket um Johannes: «Kvi gjekk de ut i øydemarki? Vilde de sjå på ei røyr som svagar att og fram i vinden?
Puis quand les messagers de Jean furent partis, il se mit à dire de Jean aux troupes: qu'êtes-vous allés voir au désert? Un roseau agité du vent?
25 Kvi gjekk de då der ut? Vilde de sjå ein mann som er klædd i fine klæde? Nei, dei som er gildt klædde og liver sine dagar i ovlivnad, dei held til i kongeslotti.
Mais qu'êtes-vous allés voir? Un homme vêtu de précieux vêtements? Voici, c'est dans les palais des Rois que se trouvent ceux qui sont magnifiquement vêtus, et qui vivent dans les délices.
26 Men kvi gjekk de då der ut? Vilde de sjå ein profet? Ja, segjer eg dykk, og det ein som er meir enn profet.
Mais qu'êtes-vous [donc] allés voir? Un Prophète? Oui, vous dis-je, et plus qu'un Prophète.
27 Det er um honom det er skrive: «Framfyre deg min ærendsvein eg sender; der du vil fara, skal han vegen rydja.»
C'est de lui qu'il est écrit: voici, j'envoie mon Messager devant ta face, et il préparera ta voie devant toi.
28 Eg segjer dykk: Det finst ingen større profet millom menneskjeborni enn Johannes; og endå er den minste i Guds rike større enn han.
Car je vous dis qu'entre ceux qui sont nés de femme, il n'y a aucun Prophète plus grand que Jean Baptiste; et toutefois le moindre dans le Royaume de Dieu est plus grand que lui.
29 Og alt folket som høyrde honom, tollmennerne med, gav Gud rett og tok imot dåpen åt Johannes;
Et tout le peuple qui entendait cela, et les péagers qui avaient été baptisés du Baptême de Jean justifièrent Dieu.
30 men farisæarane og dei lovkunnige gjorde Guds råd til inkjes for seg, og tok ikkje imot dåpen hans.
Mais les Pharisiens, et les Docteurs de la Loi, qui n'avaient point été baptisés par lui, rendirent le dessein de Dieu inutile à leur égard.
31 Kven skal eg då likna folki i denne mannsalderen med? kven er det dei likjest?
Alors le Seigneur dit: à qui donc comparerai-je les hommes de cette génération; et à quoi ressemblent-ils?
32 Dei likjest borni som sit på torget og ropar til kvarandre: «Me let i fløyta åt dykk, og de dansa ikkje; me song eit syrgjekvæde, og de gret ikkje.»
Ils sont semblables aux enfants qui sont assis au marché, et qui crient les uns aux autres, et disent: nous avons joué de la flûte, et vous n'avez point dansé; nous vous avons chanté des airs lugubres, et vous n'avez point pleuré.
33 For Johannes døyparen er komen; han et ikkje brød og drikk ikkje vin, og so segjer de: «Han er forgjord!»
Car Jean Baptiste est venu ne mangeant point de pain, et ne buvant point de vin; et vous dites: il a un Démon.
34 Menneskjesonen er komen; han et og drikk, og so segjer de: «Sjå for ein etar og drikkar! Han er godvener med tollmenner og syndarar!»
Le Fils de l'homme est venu mangeant et buvant; et vous dites: voici un mangeur et un buveur, un ami des péagers et des gens de mauvaise vie.
35 Men at visdomen hev rett, det hev alle sveinarne hans sanna.»
Mais la sagesse a été justifiée par tous ses enfants.
36 Ein av farisæarane bad honom eta hjå seg, og Jesus gjekk heim til honom og sette seg til bords.
Or un des Pharisiens le pria de manger chez lui; et il entra dans la maison de ce Pharisien, et se mit à table.
37 No var det der i byen ei kvinna som hadde livt eit syndefullt liv; då ho fekk vita at han sat til bords hjå farisæaren, kom ho med ei alabaster-krukka full av myrrasalve
Et voici, il y avait dans la ville une femme de mauvaise vie, qui ayant su que [Jésus] était à table dans la maison du Pharisien, apporta un vase d'albâtre plein d'une huile odoriférante.
38 og sette seg gråtande nedmed føterne hans; so tok ho til å væta føterne hans med tårorne sine, og turka deim med håret sitt; og ho kysste føterne hans og smurde deim med myrrasalven.
Et se tenant derrière à ses pieds, et pleurant, elle se mit à les arroser de ses larmes, et elle les essuyait avec ses propres cheveux, et lui baisait les pieds, et les oignait de cette huile odoriférante.
39 Då farisæaren som hadde bede honom til seg såg det, tenkte han med seg: «Var denne mannen ein profet, so visste han kva det er for ei kvinna som tek i honom, og kva slag menneskje ho er, at ho er ei syndefull kvinna.»
Mais le Pharisien qui l'avait convié, voyant cela, dit en soi-même: si celui-ci était Prophète, certes il saurait qui et quelle est cette femme qui le touche: car c'est [une femme] de mauvaise vie.
40 Då tok Jesus til ords og sagde til honom: «Simon, det er noko eg vil segja deg!» - «Tala, meister!» sagde han.
Et Jésus prenant la parole lui dit: Simon, j'ai quelque chose à te dire; et il dit: Maître, dis-la.
41 «Det var tvo som stod i skuld til ein utlånar; den eine var skuldig hundrad dalar, den andre ti.
Un créancier avait deux débiteurs: l'un lui devait cinq cents deniers, et l'autre cinquante.
42 Men dei hadde ikkje noko å greida for seg med, og so ettergav han deim båe skuldi. Kven av deim vil no elska honom mest?»
Et comme ils n'avaient pas de quoi payer, il quitta la dette à l'un et à l'autre; dis donc, lequel d'eux l'aimera le plus?
43 «Eg tenkjer, den som han ettergav mest, » svara Simon. «Du dømde rett, » sagde Jesus.
Et Simon répondant lui dit: j'estime que c'est celui à qui il a quitté davantage. Et [Jésus] lui dit: tu as droitement jugé.
44 So snudde han seg mot kvinna og sagde til Simon: «Du ser denne kvinna! Eg kom inn i ditt hus - du gav meg ikkje vatn til føterne mine, men ho vætte føterne mine med tåror, og turka deim med håret sitt;
Alors se tournant vers la femme, il dit à Simon: vois-tu cette femme? je suis entré dans ta maison, et tu ne m'as point donné d'eau pour laver mes pieds; mais elle a arrosé mes pieds de ses larmes, et les a essuyés avec ses propres cheveux.
45 du gav meg ingen kyss, men ho hev halde ved og kysst føterne mine frå den stund eg kom inn;
Tu ne m'as point donné un baiser, mais elle, depuis que je suis entré, n'a cessé de baiser mes pieds.
46 du salva ikkje hovudet mitt med olje, men ho smurde føterne mine med myrrasalve.
Tu n'as point oint ma tête d'huile; mais elle a oint mes pieds d'une huile odoriférante:
47 For den skuld segjer eg deg: Tilgjevne er dei mange synderne hennar; difor er det ho elskar so mykje; men den som lite vert tilgjeve, elskar lite.»
C'est pourquoi je te dis, que ses péchés, qui sont grands, lui sont pardonnés; car elle a beaucoup aimé; or celui à qui il est moins pardonné, aime moins.
48 So sagde han til henne: «Tilgjevne er synderne dine!»
Puis il dit à la femme: tes péchés te sont pardonnés.
49 Dei som sat med til bords, tok til å tenkja med seg: «Kven er han, som jamvel tilgjev synder?»
Et ceux qui étaient avec lui à table, se mirent à dire entre eux: qui est celui-ci qui même pardonne les péchés.
50 Men han sagde til kvinna: «Trui di hev frelst deg! Gakk heim, og liv sæl.»
Mais il dit à la femme: ta foi t'a sauvée; va-t'en en paix.