Lukas 7
1 So tala Jesus, og folket lydde på honom; då han hadde tala til endes, gjekk han inn i Kapernaum.
And whanne he hadde fulfillid alle hise wordis in to the eeris of the puple, he entride in to Cafarnaum.
2 Ein hovudsmann hadde ein dreng som låg so sjuk at det leid åt med honom, og den drengen heldt han svært gjæv.
But a seruaunt of a centurien, that was precious to hym, was sijk, and drawynge to the deeth.
3 Han hadde høyrt um Jesus, og no sende han nokre av rådsmennerne åt jødarne til honom, og bad at vilde koma og berga livet åt drengen.
And whanne he hadde herd of Jhesu, he sente to hym the eldere men of Jewis, and preiede hym, that he wolde come, and heele his seruaunt.
4 Då dei kom til Jesus, bad dei honom so mykje at han skulde gjera det. «Han er verd at du gjer dette for honom, » sagde dei;
And whanne thei camen to Jhesu, thei preieden hym bisili, and seiden to hym, For he is worthi, that thou graunte to hym this thing;
5 «for han elskar folket vårt, og det er han som hev bygt synagoga åt oss.»
for he loueth oure folk, and he bildide to vs a synagoge.
6 Jesus gjekk med deim; men då han ikkje hadde langt att til huset, sende hovudsmannen nokre vener til honom med det bodet: «Herre, du skal’kje umaka deg! Eg er for ring til at du skulde stiga inn under taket mitt;
And Jhesus wente with hem. And whanne he was not fer fro the hous, the centurien sente to hym freendis, and seide, Lord, nyle thou be trauelid, for Y am not worthi, that thou entre vnder my roof;
7 difor heldt eg meg heller ikkje verdig til å koma til deg. Men seg eit ord, so guten min vert god att!
for which thing and Y demede not my silf worthi, that Y come to thee; but seie thou bi word, and my child schal be helid.
8 For eg er og ein mann som må lyda deim som større er, og sjølv hev eg hersveinar under meg, og segjer eg til ein av deim: «Gakk!» so gjeng han, og til ein annan: «Kom!» so kjem han, og til tenaren min: «Gjer det!» so gjer han det.»
For Y am a man ordeyned vndur power, and haue knyytis vndur me; and Y seie to this, Go, and he goith, and to anothir, Come, and he cometh, and to my seruaunt, Do this thing, and he doith.
9 Då Jesus høyrde det, undra han seg yver mannen; han snudde seg, og sagde til folket som fylgde honom: «Det segjer eg dykk: Ikkje ein gong i Israel hev eg funne so stor ei tru.»
And whanne this thing was herd, Jhesus wondride; and seide to the puple suynge hym, Treuli Y seie to you, nether in Israel Y foond so greet feith.
10 Då dei som hovudsmannen hadde sendt, kom attende til huset hans, fekk dei sjå at drengen var god att.
And thei that weren sent, turneden ayen home, and founden the seruaunt hool, which was sijk.
11 Snart etter bar det so til at Jesus for til ein by som heiter Nain, og læresveinarne hans og ein stor folkehop var med honom.
And it was don aftirward, Jhesus wente in to a citee, that is clepid Naym, and hise disciplis; and ful greet puple wente with hym.
12 Då han kom nær innåt byporten, såg han at liket av ein ung mann vart bore ut; det var einaste sonen åt ei enkja; og mykje folk frå byen var med henne.
And whanne he cam nyy to the yate of the citee, lo! the sone of a womman that hadde no mo children, was borun out deed; and this was a widowe; and myche puple of the citee with hir.
13 Då Herren vart var enkja, tykte han hjarteleg synd um henne og sagde til henne: «Gråt ikkje!»
And whanne the Lord Jhesu hadde seyn hir, he hadde reuthe on hir, and seide to hir, Nyle thou wepe.
14 Han gjekk innåt og tok i båri, og dei som bar, stana. So sagde han: «Unge mann, eg segjer deg: Statt upp!»
And he cam nyy, and touchide the beere; and thei that baren stoden. And he seide, Yonge man, Y seie to thee, rise vp.
15 Og med ein gong reiste den daude seg upp og tok til å tala, og han gav honom åt mori.
And he that was deed sat vp ayen, and bigan to speke; and he yaf hym to his modir.
16 Då vart alle tekne av otte; dei lova Gud og sagde: «Ein stor profet hev stade fram millom oss!» og: «Gud hev vitja sitt folk!»
And drede took alle men, and thei magnyfieden God, and seiden, For a grete profete is rysun among vs, and, For God hath visitid his puple.
17 Og det ordet um honom kom ut yver heile Jødeland og bygderne ikring.
And this word wente out of hym in to al Judee, and in to al the cuntre aboute.
18 Alt dette fekk Johannes bod um av læresveinarne sine. Då kalla han tvo av deim til seg,
And Joones disciplis toolden hym of alle these thingis.
19 og sende deim til Herren med dei ordi: «Er du den som skal koma, eller lyt me venta ein annan?»
And Joon clepide tweyn of hise disciplis, and sente hem to Jhesu, and seide, Art thou he that is to come, or abiden we anothir?
20 Då mennerne kom til Jesus, sagde dei: «Johannes, døyparen, sender oss til deg og spør: «Er du den som skal koma, eller lyt me venta ein annan?»»
And whanne the men cam to hym, thei seiden, Joon Baptist sente vs to thee, and seide, Art thou he that is to come, or we abiden anothir?
21 I same bilet lækte han mange for sjukdomar og plågor og vonde ånder, og mange blinde gav han syni;
And in that our he heelide many men of her sijknessis, and woundis, and yuel spiritis; and he yaf siyt to many blynde men.
22 so svara han deim: «Gakk og ber bod til Johannes um det de hev set og høyrt: Blinde fær att syni si, halte gjeng ikring, spilte vert reine, dauve høyrer, daude stend upp att, og fatige fær høyra fagnadbodet;
And Jhesus answerde, and seide to hem, Go ye ayen, and telle ye to Joon tho thingis that ye han herd and seyn; blynde men seyn, crokid men goen, mesels ben maad cleene, deef men heren, deed men risen ayen, pore men ben takun to prechyng of the gospel.
23 og sæl er den som ikkje styggjest ved meg!»
And he that schal not be sclaundrid in me, is blessid.
24 Då ærendsveinarne åt Johannes var gjengne, tok Jesus til å tala til folket um Johannes: «Kvi gjekk de ut i øydemarki? Vilde de sjå på ei røyr som svagar att og fram i vinden?
And whanne the messangeris of Joon weren go forth, he bigan to seie of Joon to the puple,
25 Kvi gjekk de då der ut? Vilde de sjå ein mann som er klædd i fine klæde? Nei, dei som er gildt klædde og liver sine dagar i ovlivnad, dei held til i kongeslotti.
What wenten ye out in to desert to se? a reed waggid with the wynd?
26 Men kvi gjekk de då der ut? Vilde de sjå ein profet? Ja, segjer eg dykk, og det ein som er meir enn profet.
But what wenten ye out to se? a man clothid with softe clothis? Lo! thei that ben in precious cloth and in delicis, ben in kyngis housis. But what wenten ye out to se? a profete? Yhe, Y seie to you, and more than a profete.
27 Det er um honom det er skrive: «Framfyre deg min ærendsvein eg sender; der du vil fara, skal han vegen rydja.»
This is he, of whom it is writun, Lo! Y sende myn aungel bifor thi face, which schal make `thi weie redi bifor thee.
28 Eg segjer dykk: Det finst ingen større profet millom menneskjeborni enn Johannes; og endå er den minste i Guds rike større enn han.
Certis Y seie to you, there is no man more prophete among children of wymmen, than is Joon; but he that is lesse in the kyngdom of heuenes, is more than he.
29 Og alt folket som høyrde honom, tollmennerne med, gav Gud rett og tok imot dåpen åt Johannes;
And al the puple herynge, and pupplicans, that hadden be baptisid with baptym of Joon, iustifieden God;
30 men farisæarane og dei lovkunnige gjorde Guds råd til inkjes for seg, og tok ikkje imot dåpen hans.
but the Farisees and the wise men of the lawe, that weren not baptisid of hym, dispisiden the counsel of God ayens hem silf.
31 Kven skal eg då likna folki i denne mannsalderen med? kven er det dei likjest?
And the Lord seide, Therfor to whom schal Y seie `men of this generacioun lijk, and to whom ben thei lijk?
32 Dei likjest borni som sit på torget og ropar til kvarandre: «Me let i fløyta åt dykk, og de dansa ikkje; me song eit syrgjekvæde, og de gret ikkje.»
Thei ben lijk to children sittynge in chepyng, and spekynge togider, and seiynge, We han sungun to you with pipis, and ye han not daunsid; we han maad mornyng, and ye han not wept.
33 For Johannes døyparen er komen; han et ikkje brød og drikk ikkje vin, og so segjer de: «Han er forgjord!»
For Joon Baptist cam, nethir etynge breed, ne drynkynge wyne, and ye seyen, He hath a feend.
34 Menneskjesonen er komen; han et og drikk, og so segjer de: «Sjå for ein etar og drikkar! Han er godvener med tollmenner og syndarar!»
Mannus sone cam etynge and drynkynge, and ye seien, Lo! a man a deuourer, and drynkynge wyne, a frend of pupplicans and of synful men.
35 Men at visdomen hev rett, det hev alle sveinarne hans sanna.»
And wisdom is iustified of her sones.
36 Ein av farisæarane bad honom eta hjå seg, og Jesus gjekk heim til honom og sette seg til bords.
But oon of the Farisees preiede Jhesu, that he schulde ete with hym. And he entride in to the hous of the Farise, and sat at the mete.
37 No var det der i byen ei kvinna som hadde livt eit syndefullt liv; då ho fekk vita at han sat til bords hjå farisæaren, kom ho med ei alabaster-krukka full av myrrasalve
And lo! a synful womman, that was in the citee, as sche knewe, that Jhesu sat at the mete in the hous of the Farisee, sche brouyte an alabaustre box of oynement;
38 og sette seg gråtande nedmed føterne hans; so tok ho til å væta føterne hans med tårorne sine, og turka deim med håret sitt; og ho kysste føterne hans og smurde deim med myrrasalven.
and sche stood bihynde bysidis hise feet, and bigan to moiste hise feet with teeris, and wipide with the heeris of hir heed, and kiste hise feet, and anoyntide with oynement.
39 Då farisæaren som hadde bede honom til seg såg det, tenkte han med seg: «Var denne mannen ein profet, so visste han kva det er for ei kvinna som tek i honom, og kva slag menneskje ho er, at ho er ei syndefull kvinna.»
And the Farise seynge, that hadde clepide hym, seide within hym silf, seiynge, If this were a prophete, he schulde wite, who and what maner womman it were that touchith hym, for sche is a synful womman.
40 Då tok Jesus til ords og sagde til honom: «Simon, det er noko eg vil segja deg!» - «Tala, meister!» sagde han.
And Jhesus answeride, and seide to hym, Symount, Y haue sumthing to seie to thee. And he seide, Maistir, seie thou.
41 «Det var tvo som stod i skuld til ein utlånar; den eine var skuldig hundrad dalar, den andre ti.
And he answeride, Twei dettouris weren to o lener; and oon auyt fyue hundrid pans, and `the other fifti;
42 Men dei hadde ikkje noko å greida for seg med, og so ettergav han deim båe skuldi. Kven av deim vil no elska honom mest?»
but whanne thei hadden not wherof `thei schulden yeelde, he foryaf to bothe. Who thanne loueth hym more?
43 «Eg tenkjer, den som han ettergav mest, » svara Simon. «Du dømde rett, » sagde Jesus.
Symount answeride, and seide, Y gesse, that he to whom he foryaf more. And he answeride to hym, Thou hast demyd riytli.
44 So snudde han seg mot kvinna og sagde til Simon: «Du ser denne kvinna! Eg kom inn i ditt hus - du gav meg ikkje vatn til føterne mine, men ho vætte føterne mine med tåror, og turka deim med håret sitt;
And he turnede to the womman, and seide to Symount, Seest thou this womman? I entride into thin hous, thou yaf no watir to my feet; but this hath moistid my feet with teeris, and wipide with hir heeris.
45 du gav meg ingen kyss, men ho hev halde ved og kysst føterne mine frå den stund eg kom inn;
Thou hast not youun to me a cosse; but this, sithen sche entride, ceesside not to kisse my feet.
46 du salva ikkje hovudet mitt med olje, men ho smurde føterne mine med myrrasalve.
Thou anoyntidist not myn heed with oile; but this anoyntide my feet with oynement.
47 For den skuld segjer eg deg: Tilgjevne er dei mange synderne hennar; difor er det ho elskar so mykje; men den som lite vert tilgjeve, elskar lite.»
For the which thing Y seie to thee, many synnes ben foryouun to hir, for sche hath loued myche; and to whom is lesse foryouun, he loueth lesse.
48 So sagde han til henne: «Tilgjevne er synderne dine!»
And Jhesus seide to hir, Thi synnes ben foryouun to thee.
49 Dei som sat med til bords, tok til å tenkja med seg: «Kven er han, som jamvel tilgjev synder?»
And thei that saten to gider at the mete, bigunnen to seie with ynne hem silf, Who is this that foryyueth synnes.
50 Men han sagde til kvinna: «Trui di hev frelst deg! Gakk heim, og liv sæl.»
But he seide to the womman, Thi feith hath maad thee saaf; go thou in pees.
