Lukas 6
1 Den næstfyrste kviledagen bar det so til at han gjekk gjenom ein åker, og læresveinarne hans reiv av aks og gnudde deim millom henderne og åt.
IT was on the shabath, while Jeshu was walking among the corn, and his disciples gathered the ears, and rubbed in their hands and ate (them).
2 Då sagde nokre av farisæarane: «Kvi gjer de slikt som ingen hev lov til å gjera på kviledagen?»
But some of the Pharishee said to them, Why do you a thing which it is not lawful on the shabuth to do?
3 Men Jesus tok til ords og sagde til deim: «Hev de då’kje lese kva David gjorde då han og mennerne hans var svoltne?
Jeshu answered and said to them, And this have you not read, what David did when he hungered, and they who were with him?
4 korleis han gjekk inn i Guds hus og tok skodebrødi og åt, og gav mennerne sine! Og dei brødi hev ingen lov til å eta utan berre prestarne.»
that he went into the house of Aloha, and the bread of the table of the Lord he took, ate, and gave to them who were with him, that (bread) which was not lawful to eat, except by the priests only?
5 So sagde han til deim: «Menneskjesonen råder yver kviledagen og.»
And he said to them, That the Lord of the shabath is the Son of man.
6 Ein annan kviledag bar det so til at han gjekk inn i synagoga og lærde. Der var det ein mann som den høgre handi hans var nomi,
And it was on another shabath (that) he entered into the synagogue, and taught. And there was a man whose right hand was dried:
7 og dei skriftlærde og farisæarane gjætte på honom, um han vilde lækja på kviledagen, so dei kunde finna noko å klaga honom for.
and the Sophree and Pharishee watched him, if he would heal on the shabath, that they might accuse him.
8 Men han kjende tankarne deira, og sagde til mannen som hadde den nomne handi: «Reis deg upp, og kom fram!» Då reiste han seg upp og gjekk fram,
But he knew their thoughts, and said to the man whose hand was dried, Rise (and) come into the midst of the assembly.
9 og Jesus sagde til deim: «Eg spør dykk: Er det rett å gjera godt på kviledagen eller å gjera vondt, berga liv eller øyda liv?»
And when he had come and stood, Jeshu said to them, I ask you which is lawful to do on the shabath, good or evil, life to save or to destroy?
10 So såg han rundt ikring på deim alle og sagde til mannen: «Rett fram handi di!» Han so gjorde, og handi hans vart god att.
And he beheld them all, and said to him, Stretch forth thine hand: and he stretched it forth, and his hand was restored as its fellow.
11 Men dei vart so vonde at dei var reint frå vitet, og tala med kvarandre um kva dei skulde gjera med Jesus.
But they were filled with envy, and spake one with another what they should do with Jeshu.
12 I dei dagarne hende det, at han gjekk upp i fjellet og vilde beda, og han var der heile natti i bøn til Gud.
BUT it was in those days that Jeshu went forth into a mountain to pray; and there remained he all night in the prayer of Aloha.
13 Då det vart dag, kalla han til seg læresveinarne sine og valde ut tolv; deim kalla han apostlar.
And when the day brake, he called his disciples, and chose from them twelve, those whom he named Apostles,
14 Det var Simon - honom kalla han og Peter - og Andreas, bror hans, og Jakob, og Johannes, og Filip, og Bartolomæus,
Shemun, he whose name was Kipha, and Andreas his brother, and Jacub, and Juchanon, and Philipos, and Bar Tholmai,
15 og Mattæus, og Tomas, og Jakob, son åt Alfæus, og Simon, som dei kalla Zelotes,
and Mathai, and Thoma, and Jakub bar Chalphai, and Shemun who was called the Zealous,
16 og Judas, son åt Jakob, og Judas Iskariot, han som vart svikar.
and Jihuda bar Jakub, and Jihuda Scaruta, he who was the traitor.
17 So gjekk han nedyver i lag med deim, og vart standande på ei sletta. Der var ein heil flokk av læresveinarne hans, og ei stor mengd med folk frå heile Jødeland og Jerusalem og frå sjøbygderne ved Tyrus og Sidon,
And Jeshu descended with them, and stood in the plain, and a great assembly of his disciples and a multitude of people from all Jehud, and from Urishlem, and from the sea-coast of Tsur and Tsaidon,
18 som var komne for å høyra på honom og lækjast for sjukdomarne sine. Då vart dei gode att dei som var plåga av ureine ånder;
who had come to hear his words, and to be healed of their diseases; and they who were vexed by unclean spirits, and they were healed.
19 og alt folket freista å koma nær honom, for det gjekk ei kraft ut ifrå honom og lækte alle.
And all the multitudes sought to approach to him, for the power went forth from him, and all of them he healed.
20 Då lyfte han upp augo og såg på læresveinarne sine og sagde: «Sæle de som fatige er! Guds rike er dykkar!
AND he lifted up his eyes upon his disciples, and said, Blessed are you poor, for yours is the kingdom of Aloha.
21 Sæle de som no svelt! De skal mettast! Sæle de som no græt! De skal koma til å læ!
Blessed are you who hunger now, for you shall be satisfied. Blessed are you who weep now, for you shall laugh.
22 Sæle er de når folk hatar dykk, og når dei stengjer dykk ute og spottar dykk, og bannlyser namnet dykkar som noko vondt for Menneskjesonen skuld.
Blessed are you when the sons of man hate you, and separate you, and revile you, and cast out your name as evil, for the sake of the Son of man.
23 Den dagen må de gleda dykk, ja, de må hoppa av gleda; stor er løni som ventar dykk i himmelen; for på same vis for federne deira åt mot profetarne.
Rejoice in that day, and exult, for your reward is great in heaven; for thus did they to your fathers the prophets.
24 Men ve yver dykk, de som rike er! De hev alt fenge hugnaden dykkar!
But woe to you (who are) rich, because you have received your consolation.
25 Ve yver dykk, de som no er mette! De skal koma til å svelta! Ve yver dykk som no lær! De skal syrgja og gråta!
Woe to you (who are) full, for you shall hunger. Woe to you who laugh now, for you shall weep and lament.
26 Ve, når alle folk talar vel um dykk! For på same vis for federne deira åt med dei falske profetarne.
Woe to you when the sons of men shall speak well of you, for so did to the prophets of falsity their fathers.
27 Men åt dykk segjer eg, de som høyrer: «Elska fiendarne dykkar! Gjer vel mot deim som hatar dykk!
But I say to you who hear, Love your adversaries, and do good to those who hate you,
28 Velsigna deim som bannar dykk! Bed for deim som talar ille um dykk!
and bless those who execrate you, and pray for those who lead you by violence.
29 Slær nokon deg på den eine kinni, so bjod den andre og fram! Tek nokon kjolen din frå deg, so neitta honom ikkje trøya heller!
And to one who striketh you on your cheek, offer to him the other: and whosoever taketh your cloak, forbid him not your coat also.
30 Gjev kvar som bed deg, og tek nokon det som ditt er, so krev det ikkje att!
To every one who asketh of you give; and from him who taketh of yours demand not (again).
31 Gjer mot anna folk som de vil at dei skal gjera mot dykk!
And as you will that the sons of man should do to you, so do you also to them.
32 Um de elskar deim som elskar dykk, kva er det å takka dykk for? syndarane elskar då og deim som deim elskar.
For if you love them who love you, what is your grace? for sinners also love those who love them.
33 Og um de gjer vel mot deim som gjer vel mot dykk, kva er det å takka dykk for? so gjer syndarane og.
And if you do good to those who benefit you, what is your grace? for the sinners also thus do.
34 Og um de låner til deim som de ventar å få att av, kva er det å takka dykk for? syndarane låner og til syndarar på den måten at dei skal få like mykje att.
And if you lend to them from whom you expect to be recompensed, what is your grace? for sinners also lend to sinners, that they might be profited.
35 Nei, elska fiendarne dykkar, gjer vel og lån burt, og venta ikkje å få noko att! Då skal løni de fær vera stor, og de skal vera borni åt den Høgste; for han er god mot dei utakksame og vonde.
But love your adversaries, and do good to them, and lend, and cut not off the hope of any one; and great shall be your reward, and you shall be the children of the Most High; for he is benign to the evil and to the ungrateful.
36 Ver miskunnsame, som Far dykkar er!
Be you therefore merciful, as also your Father is merciful.
37 Døm ikkje, so skal de ikkje dømast! Fordøm ingen, so skal ingen fordøma dykk! Tilgjev, so skal de få tilgjeving!
JUDGE not, and you shall not be judged; condemn not, and you shall not be condemned; release, and you shall be released;
38 Gjev, so skal dei gjeva dykk! Eit godt, stappa, sikka og yverfullt mål skal dei gjeva dykk i fanget. For det målet de mæler med, skal dei mæla att åt dykk med.»»
give, and it shall be given to you; in good measure, compressed, redundant, shall they pour into your bosoms. For in that measure you mete, it shall be measured to you.
39 Han sagde deim og ei likning: «Kann ein blind leida ein blind? kjem dei’kje båe til å falla i grefti?
And he spake to them a parable: How can the blind lead the blind, and not fall into the ditch?
40 Læresveinen er ikkje yver meisteren; men er han heilt utlært, so vert han lik meisteren sin.
The disciple than his master is not greater; but every man who is perfect shall be as his master.
41 Kvi ser du flisi i auga åt bror din, men bjelken i ditt eige auga vert du ikkje var?
For why behold you the rod that is in the eye of your brother, but the rafter in your (own) eye is not seen by you?
42 Korleis kann du segja med bror din: «Bror, lat meg taka ut flisi som sit i auga ditt!» du som ikkje ser bjelken i ditt eige auga? Hyklar! Tak fyrst bjelken ut or ditt auga, då kann du sjå å taka flisi ut or auga åt bror din.
Or how can you say to your brother, My brother, permit (that) I pull out the rod that is in your eye, and behold the rafter in your own eye is not seen by you? Hypocrite! first take out the rafter from your own eye, and then shall you see to take out the rod that is in the eye of your brother.
43 For det finst ikkje noko godt tre som ber låk frukt, ikkje heller noko låkt tre som ber god frukt;
A good tree maketh not evil fruits; also an evil tree maketh not good fruits:
44 for treet kjenner me på den frukti det ber; ingen kann sanka fikor av tistlar eller plukka druvor av klunger.
for every tree by its fruits is known. For how gather they from thorns figs? neither also from the bramble do they gather in grapes.
45 Ein god mann ber fram berre godt av det gode han gøymer i hjarta sitt, og ein vond mann ber fram berre vondt av det vonde han gøymer på. For frå munnen hans kjem det som hjarta er fullt av.
The good man, from the good treasures which are in his heart, bringeth forth good things; and the evil man, from the evil treasures which are in his heart, bringeth forth evil things; for from the adundancies of the heart the lips speak.
46 Men kvi kallar de meg «Herre, Herre, » og gjer ikkje det som eg segjer?
Why call you me, My Lord, my Lord, and the things which I say do not?
47 Eg skal syna dykk kven han er lik, den som kjem til meg og høyrer ordi mine, og gjer etter deim:
Every man who cometh to me and heareth my words, and doeth them, I will show you to whom he is like.
48 han er lik ein mann som vilde byggja seg eit hus, og som grov djupt i tufti og lagde grunnsteinarne på berget. Då det so kom ein flaum, og straumen braut imot huset, vann han ikkje å rikka det, av di det var godt bygt.
He is like a man who built a house, and digged deep, and laid the foundations upon the rock: but when there was an inundation, the inundation beat against that house, and it could not shake it, for its foundations were set upon a rock.
49 Men den som høyrer, og ikkje gjer etter det han høyrer, han er lik ein mann som bygde seg eit hus på berre marki, forutan grunnsteinar. Då so straumen braut imot huset, datt det i hop med ein gong, og det vart eit stort fall då det huset datt.»
And he who heareth and doeth not, is like a man who built his house upon the dust, without a foundation: and when the river beat against it, it immediately fell, and the ruin was great of that house.
