Lukas 6
1 Den næstfyrste kviledagen bar det so til at han gjekk gjenom ein åker, og læresveinarne hans reiv av aks og gnudde deim millom henderne og åt.
It came to pass then on a Sabbath (second [after the] first *K*) [is] passing along He through (*k*) grainfields, and were plucking the disciples of Him and were eating the heads of grain rubbing [them] in the hands.
2 Då sagde nokre av farisæarane: «Kvi gjer de slikt som ingen hev lov til å gjera på kviledagen?»
Some however of the Pharisees said (to them: *k*) Why do you that which not it is lawful (to do in *k*) [on] the Sabbaths?
3 Men Jesus tok til ords og sagde til deim: «Hev de då’kje lese kva David gjorde då han og mennerne hans var svoltne?
And answering to them said Jesus; Surely this have you read what did David, (when *N(k)O*) was hungry he himself and those who with him being?
4 korleis han gjekk inn i Guds hus og tok skodebrødi og åt, og gav mennerne sine! Og dei brødi hev ingen lov til å eta utan berre prestarne.»
how he entered into the house of God, and the loaves of the presentation (having taken *N(k)O*) (and *k*) ate and gave (and *k*) to those with him which not it is lawful to eat only except solely to the priests?
5 So sagde han til deim: «Menneskjesonen råder yver kviledagen og.»
And He was saying to them (that: *ko*) Lord is (also *k*) of the Sabbath the Son of Man.
6 Ein annan kviledag bar det so til at han gjekk inn i synagoga og lærde. Der var det ein mann som den høgre handi hans var nomi,
It came to pass then (and *k*) on another Sabbath entering He into the synagogue and teaching; and there was a man there and the hand of him the right was withered.
7 og dei skriftlærde og farisæarane gjætte på honom, um han vilde lækja på kviledagen, so dei kunde finna noko å klaga honom for.
(Were closely watching *N(k)O*) now Him the scribes and the Pharisees whether on the Sabbath (He heals *N(k)O*) that they may find [reason] (to accuse *N(k)O*) Him.
8 Men han kjende tankarne deira, og sagde til mannen som hadde den nomne handi: «Reis deg upp, og kom fram!» Då reiste han seg upp og gjekk fram,
He himself now knew the thoughts of them. (and *k*) He said (now *no*) to the (man *N(k)O*) the withered having the hand; (do arise *N(k)O*) and do stand in the midst. (*k*) (And *N(k)O*) having risen up he stood.
9 og Jesus sagde til deim: «Eg spør dykk: Er det rett å gjera godt på kviledagen eller å gjera vondt, berga liv eller øyda liv?»
Said (then *N(k)O*) Jesus to them; (I ask *N(k)O*) you (if *N(k)O*) it is lawful (on the Sabbath *N(k)O*) to do good or to do evil? Life to save or (to destroy? *NK(O)*)
10 So såg han rundt ikring på deim alle og sagde til mannen: «Rett fram handi di!» Han so gjorde, og handi hans vart god att.
And having looked around all on them He said (to him; *N(K)O*) do stretch out the hand of you. And he did (thus; *k*) and was restored the hand of him (sound *K*) (as another. *KO*)
11 Men dei vart so vonde at dei var reint frå vitet, og tala med kvarandre um kva dei skulde gjera med Jesus.
They themselves then were filled with rage and were discussing with one another what maybe they would do to Jesus.
12 I dei dagarne hende det, at han gjekk upp i fjellet og vilde beda, og han var der heile natti i bøn til Gud.
It came to pass then in the days those (to go out *N(k)O*) (He *no*) to the mountain to pray; and He was spending the night in prayer to God.
13 Då det vart dag, kalla han til seg læresveinarne sine og valde ut tolv; deim kalla han apostlar.
And when it became day, He called to [Him] the disciples of Him, also having chosen out from them twelve whom also apostles He named:
14 Det var Simon - honom kalla han og Peter - og Andreas, bror hans, og Jakob, og Johannes, og Filip, og Bartolomæus,
Simon whom also He named Peter and Andrew the brother of him (and *no*) James and John (and *no*) Philip and Bartholomew
15 og Mattæus, og Tomas, og Jakob, son åt Alfæus, og Simon, som dei kalla Zelotes,
(and *no*) Matthew and Thomas (and *no*) James (*k*) of Alphaeus and Simon the [one] being called Zealot
16 og Judas, son åt Jakob, og Judas Iskariot, han som vart svikar.
(and *no*) Judas [son] of James and Judas Iscariot who (also *ko*) became [the] betrayer.
17 So gjekk han nedyver i lag med deim, og vart standande på ei sletta. Der var ein heil flokk av læresveinarne hans, og ei stor mengd med folk frå heile Jødeland og Jerusalem og frå sjøbygderne ved Tyrus og Sidon,
And having descended with them He stood on a place level. and a crowd (large *NO*) of disciples of Him and a multitude great of the people from all Judea and Jerusalem and the sea coast of Tyre and Sidon who came to hear Him and to be healed of the diseases of them.
18 som var komne for å høyra på honom og lækjast for sjukdomarne sine. Då vart dei gode att dei som var plåga av ureine ånder;
And those (being troubled with *N(k)O*) spirits unclean (and *k*) were healed.
19 og alt folket freista å koma nær honom, for det gjekk ei kraft ut ifrå honom og lækte alle.
And all the multitude (were seeking *N(k)O*) to touch Him, because power from Him was going out and was healing all.
20 Då lyfte han upp augo og såg på læresveinarne sine og sagde: «Sæle de som fatige er! Guds rike er dykkar!
And He himself having lifted up the gaze of Him upon the disciples of Him was saying: Blessed [are] the poor, for yours is the kingdom of God.
21 Sæle de som no svelt! De skal mettast! Sæle de som no græt! De skal koma til å læ!
Blessed [are] those hungering now, for you will be filled. Blessed [are] those weeping now, for you will laugh.
22 Sæle er de når folk hatar dykk, og når dei stengjer dykk ute og spottar dykk, og bannlyser namnet dykkar som noko vondt for Menneskjesonen skuld.
Blessed are you when may hate you men and when they may exclude you and they may insult [you] and they may cast out the name of you as evil on account of the Son of Man.
23 Den dagen må de gleda dykk, ja, de må hoppa av gleda; stor er løni som ventar dykk i himmelen; for på same vis for federne deira åt mot profetarne.
(do rejoice *N(k)O*) in that [very] day and do leap for joy; behold for the reward of you [is] great in heaven. According to (the [things] *N(K)O*) (of them *N(k)O*) for were treating the prophets the fathers of them.
24 Men ve yver dykk, de som rike er! De hev alt fenge hugnaden dykkar!
But woe to you who are rich, for you are receiving the comfort of you.
25 Ve yver dykk, de som no er mette! De skal koma til å svelta! Ve yver dykk som no lær! De skal syrgja og gråta!
Woe to you who [are] filled (now, *no*) for you will hunger. Woe to (to you *k*) who [are] laughing now, for you will mourn and will weep.
26 Ve, når alle folk talar vel um dykk! For på same vis for federne deira åt med dei falske profetarne.
Woe to you (to you *k*) when of you well speak all men; according to (the [things] *N(K)O*) (of them *N(k)O*) for were treating the false prophets the fathers of them.
27 Men åt dykk segjer eg, de som høyrer: «Elska fiendarne dykkar! Gjer vel mot deim som hatar dykk!
But to you I say to those hearing: do love the enemies of you, good do perform to those hating you,
28 Velsigna deim som bannar dykk! Bed for deim som talar ille um dykk!
do bless those cursing (you, *N(k)O*) (and *k*) do pray (for *N(k)O*) those mistreating you.
29 Slær nokon deg på den eine kinni, so bjod den andre og fram! Tek nokon kjolen din frå deg, so neitta honom ikkje trøya heller!
To the [one] striking you on the cheek, do offer also the other; and from the [one] taking away your cloak also the tunic not may do withhold.
30 Gjev kvar som bed deg, og tek nokon det som ditt er, so krev det ikkje att!
To everyone (now who *ko*) is asking you do give; and from the [one] taking away what [is] yours not do ask [it] back.
31 Gjer mot anna folk som de vil at dei skal gjera mot dykk!
And even as you desire that they may perform to you men, (and you yourselves *ko*) do perform to them likewise.
32 Um de elskar deim som elskar dykk, kva er det å takka dykk for? syndarane elskar då og deim som deim elskar.
And if you love those loving you, what to you credit is it? Even for sinners those loving them love.
33 Og um de gjer vel mot deim som gjer vel mot dykk, kva er det å takka dykk for? so gjer syndarane og.
And (for *no*) if you shall do good to those doing good to you, what to you credit is it? For even (for *ko*) sinners the same perform.
34 Og um de låner til deim som de ventar å få att av, kva er det å takka dykk for? syndarane låner og til syndarar på den måten at dei skal få like mykje att.
And if (you shall lend [to those] *N(k)(o)*) from whom you expect (to receive, *N(k)O*) what to you credit is it? Even (for *ko*) (*k*) sinners to sinners lend that they may receive the same amount.
35 Nei, elska fiendarne dykkar, gjer vel og lån burt, og venta ikkje å få noko att! Då skal løni de fær vera stor, og de skal vera borni åt den Høgste; for han er god mot dei utakksame og vonde.
But do love the enemies of you and do good and do lend nothing expecting in return; and will be the reward of you great, and you will be sons (of the *k*) Most High, for He himself kind is to the ungrateful and evil.
36 Ver miskunnsame, som Far dykkar er!
do be you (therefore *K*) merciful even as also the Father of you merciful is.
37 Døm ikkje, so skal de ikkje dømast! Fordøm ingen, so skal ingen fordøma dykk! Tilgjev, so skal de få tilgjeving!
And not do judge, that certainly not you may be judged. (and *no*) not do condemn, that certainly not you may be condemned. do forgive, and you will be forgiven.
38 Gjev, so skal dei gjeva dykk! Eit godt, stappa, sikka og yverfullt mål skal dei gjeva dykk i fanget. For det målet de mæler med, skal dei mæla att åt dykk med.»»
do give, and it will be given to you. Measure good pressed down (and *k*) shaken together (and *k*) running over will they put into the lap of you; with which (*k*) for (it *k*) measure you measure, it will be re-measured to you.
39 Han sagde deim og ei likning: «Kann ein blind leida ein blind? kjem dei’kje båe til å falla i grefti?
He spoke then (also *no*) a parable to them; surely not ever is able a blind [man] a blind [man] to lead? Surely both into a pit (will fall in? *N(k)O*)
40 Læresveinen er ikkje yver meisteren; men er han heilt utlært, so vert han lik meisteren sin.
Not is a disciple above the teacher (of him. *k*) fully trained however everyone will be like the teacher of him.
41 Kvi ser du flisi i auga åt bror din, men bjelken i ditt eige auga vert du ikkje var?
Why now look you at the splinter that [is] in the eye of the brother of you, and the beam that [is] in the own eye not notice?
42 Korleis kann du segja med bror din: «Bror, lat meg taka ut flisi som sit i auga ditt!» du som ikkje ser bjelken i ditt eige auga? Hyklar! Tak fyrst bjelken ut or ditt auga, då kann du sjå å taka flisi ut or auga åt bror din.
(or *ko*) How are you able to say to the brother of you; Brother, do allow [me] I may cast out the splinter that [is] in the eye of you, yourself the in the eye of you beam not seeing? Hypocrite, do cast out first the beam from the eye of you, and then you will see clearly the splinter in the eye of the brother of you to cast out.
43 For det finst ikkje noko godt tre som ber låk frukt, ikkje heller noko låkt tre som ber god frukt;
No for there is tree good producing fruit bad; nor (again [is there] *no*) a tree bad producing fruit good;
44 for treet kjenner me på den frukti det ber; ingen kann sanka fikor av tistlar eller plukka druvor av klunger.
Each for tree by the own fruit is known. Not for from thorns do they gather figs nor from a bramble bush grapes gather they.
45 Ein god mann ber fram berre godt av det gode han gøymer i hjarta sitt, og ein vond mann ber fram berre vondt av det vonde han gøymer på. For frå munnen hans kjem det som hjarta er fullt av.
The good man out of the good treasure of the [his] heart (of him *ko*) brings forth that which [is] good, and the evil (man *k*) out of the evil (treasure the heart his own *K*) brings forth that which [is] evil; Out of for (of the *k*) overflow (*k*) of his heart speaks the mouth of him.
46 Men kvi kallar de meg «Herre, Herre, » og gjer ikkje det som eg segjer?
Why now Me do you call: Lord Lord, and not do what I say?
47 Eg skal syna dykk kven han er lik, den som kjem til meg og høyrer ordi mine, og gjer etter deim:
Everyone who is coming to Me and hearing of Mine the words and doing them, I will show you to whom he is like.
48 han er lik ein mann som vilde byggja seg eit hus, og som grov djupt i tufti og lagde grunnsteinarne på berget. Då det so kom ein flaum, og straumen braut imot huset, vann han ikkje å rikka det, av di det var godt bygt.
Like he is to a man building a house who dug and he deepened and he laid a foundation on the rock. when a flood then having come burst upon the stream the house that, and not was able to shake it (because *N(k)O*) (*no*) (well *NO*) (to have been built *N(K)O*) (it *no*) (upon the rock. *k*)
49 Men den som høyrer, og ikkje gjer etter det han høyrer, han er lik ein mann som bygde seg eit hus på berre marki, forutan grunnsteinar. Då so straumen braut imot huset, datt det i hop med ein gong, og det vart eit stort fall då det huset datt.»
The [one] however having heard and not having done like it is to a man having built a house on the ground without a foundation on which burst the stream, and immediately (it fell, *N(k)O*) and was the ruin of the house that great [one].
