Lukas 6
1 Den næstfyrste kviledagen bar det so til at han gjekk gjenom ein åker, og læresveinarne hans reiv av aks og gnudde deim millom henderne og åt.
On the Sabbath called second prime, as Jesus was passing through the cornfields, his disciples plucked the ears of corn, and rubbed them in their hands and eat them.
2 Då sagde nokre av farisæarane: «Kvi gjer de slikt som ingen hev lov til å gjera på kviledagen?»
And some Pharisees said to them, Why do you that which it is not lawful to do on the Sabbath?
3 Men Jesus tok til ords og sagde til deim: «Hev de då’kje lese kva David gjorde då han og mennerne hans var svoltne?
Jesus replying, said to them, Did you never read what David and his attendants did, when they were hungry;
4 korleis han gjekk inn i Guds hus og tok skodebrødi og åt, og gav mennerne sine! Og dei brødi hev ingen lov til å eta utan berre prestarne.»
how he entered the mansion of God, and took and eat the loaves of the presence, and gave also of this bread to his attendants; though it can not be lawfully eat by any but the priests?
5 So sagde han til deim: «Menneskjesonen råder yver kviledagen og.»
He added, The Son of Man is master even of the Sabbath.
6 Ein annan kviledag bar det so til at han gjekk inn i synagoga og lærde. Der var det ein mann som den høgre handi hans var nomi,
It happened also on another Sabbath, that he went into the synagogue and taught; and a man was there whose right hand was blasted.
7 og dei skriftlærde og farisæarane gjætte på honom, um han vilde lækja på kviledagen, so dei kunde finna noko å klaga honom for.
Now the Scribes and the Pharisees watched, to see whether he would heal on the Sabbath, that they might find matter for accusing him.
8 Men han kjende tankarne deira, og sagde til mannen som hadde den nomne handi: «Reis deg upp, og kom fram!» Då reiste han seg upp og gjekk fram,
But he, knowing their thoughts, said to the man, whose hand was blasted, Arise, and stand in the middle. And he arose and stood.
9 og Jesus sagde til deim: «Eg spør dykk: Er det rett å gjera godt på kviledagen eller å gjera vondt, berga liv eller øyda liv?»
Then Jesus said to them, I would ask you, What is it lawful to do on the Sabbath? Good or ill? To save, or to destroy?
10 So såg han rundt ikring på deim alle og sagde til mannen: «Rett fram handi di!» Han so gjorde, og handi hans vart god att.
And, looking around on them all, he said to the man, stretch out your hand; and in doing this, his hand was rendered sound like the other.
11 Men dei vart so vonde at dei var reint frå vitet, og tala med kvarandre um kva dei skulde gjera med Jesus.
But they were filled with madness, and consulted together, what they should do to Jesus.
12 I dei dagarne hende det, at han gjekk upp i fjellet og vilde beda, og han var der heile natti i bøn til Gud.
In those days, Jesus retired to a mountain to pray, and spent the whole night in an oratory.
13 Då det vart dag, kalla han til seg læresveinarne sine og valde ut tolv; deim kalla han apostlar.
When it was day, he called to him his disciples; and of them he chose twelve, whom he named Apostles.
14 Det var Simon - honom kalla han og Peter - og Andreas, bror hans, og Jakob, og Johannes, og Filip, og Bartolomæus,
Simon, whom he also named Peter, and Andrew, his brother, James, and John, Philip, and Bartholomew;
15 og Mattæus, og Tomas, og Jakob, son åt Alfæus, og Simon, som dei kalla Zelotes,
Matthew, and Thomas, James, son of Alpheus, and Simon called the Zealous,
16 og Judas, son åt Jakob, og Judas Iskariot, han som vart svikar.
Judas, brother of James, and Judas Iscariot, who proved a traitor.
17 So gjekk han nedyver i lag med deim, og vart standande på ei sletta. Der var ein heil flokk av læresveinarne hans, og ei stor mengd med folk frå heile Jødeland og Jerusalem og frå sjøbygderne ved Tyrus og Sidon,
Afterward, Jesus, coming down with them, stopped on a plain, where a company of his disciples, with a vast multitude from all parts of Judea, Jerusalem, and the maritime country of Tyre and Sidon,
18 som var komne for å høyra på honom og lækjast for sjukdomarne sine. Då vart dei gode att dei som var plåga av ureine ånder;
were come to hear him, and to be healed of their diseases. Those also who were infested with unclean spirits, came, and were cured.
19 og alt folket freista å koma nær honom, for det gjekk ei kraft ut ifrå honom og lækte alle.
And every one strove to touch him, because a virtue came from him, which healed them all.
20 Då lyfte han upp augo og såg på læresveinarne sine og sagde: «Sæle de som fatige er! Guds rike er dykkar!
Then fixing his eyes on his disciples, he said, Happy you poor, for the kingdom of God is yours!
21 Sæle de som no svelt! De skal mettast! Sæle de som no græt! De skal koma til å læ!
Happy you that hunger now, for you shall be satisfied! Happy you that weep now, for you shall laugh!
22 Sæle er de når folk hatar dykk, og når dei stengjer dykk ute og spottar dykk, og bannlyser namnet dykkar som noko vondt for Menneskjesonen skuld.
Happy shall you be when men shall hate you, and separate your from their society; yes, reproach and defame you, on account of the Son of Man!
23 Den dagen må de gleda dykk, ja, de må hoppa av gleda; stor er løni som ventar dykk i himmelen; for på same vis for federne deira åt mot profetarne.
Rejoice on that day, and triumph, knowing that your reward in heaven is great! for thus did their fathers treat the prophets.
24 Men ve yver dykk, de som rike er! De hev alt fenge hugnaden dykkar!
But alas, for you rich; for you have received your comforts!
25 Ve yver dykk, de som no er mette! De skal koma til å svelta! Ve yver dykk som no lær! De skal syrgja og gråta!
Alas, for you that are full; for you shall hunger! Alas, for you who laugh now; for you shall mourn and weep!
26 Ve, når alle folk talar vel um dykk! For på same vis for federne deira åt med dei falske profetarne.
Alas, when all men shall speak well of you; for so did their fathers of the false prophets.
27 Men åt dykk segjer eg, de som høyrer: «Elska fiendarne dykkar! Gjer vel mot deim som hatar dykk!
But I charge you, my hearers, love your enemies, do good to them who hate you,
28 Velsigna deim som bannar dykk! Bed for deim som talar ille um dykk!
bless them who curse you, pray for them who traduce you.
29 Slær nokon deg på den eine kinni, so bjod den andre og fram! Tek nokon kjolen din frå deg, so neitta honom ikkje trøya heller!
To him who smites you on one cheek, present the other; and from him who takes your mantle, withhold not your coat.
30 Gjev kvar som bed deg, og tek nokon det som ditt er, so krev det ikkje att!
Give to every one who asks you; and from him who takes away your goods, do not demand them back.
31 Gjer mot anna folk som de vil at dei skal gjera mot dykk!
And as you would that men should do to you, do you likewise to them.
32 Um de elskar deim som elskar dykk, kva er det å takka dykk for? syndarane elskar då og deim som deim elskar.
For if you love those who love you, what thanks are you entitled to, since even sinners love those who love them?
33 Og um de gjer vel mot deim som gjer vel mot dykk, kva er det å takka dykk for? so gjer syndarane og.
And if you do good to those who do good to you, what thanks are you entitled to, since even sinners do the same?
34 Og um de låner til deim som de ventar å få att av, kva er det å takka dykk for? syndarane låner og til syndarar på den måten at dei skal få like mykje att.
And if you lend to those from whom you hope to receive, what thanks are you entitled to, since even sinners lend to sinners, that they may received as much in return.
35 Nei, elska fiendarne dykkar, gjer vel og lån burt, og venta ikkje å få noko att! Då skal løni de fær vera stor, og de skal vera borni åt den Høgste; for han er god mot dei utakksame og vonde.
But love your enemies, do good and lend, nowise despairing; and your reward shall be great; and you shall be sons of the Most High; for he is kind to the ungrateful and malignant.
36 Ver miskunnsame, som Far dykkar er!
Be therefore merciful, as your Father is merciful.
37 Døm ikkje, so skal de ikkje dømast! Fordøm ingen, so skal ingen fordøma dykk! Tilgjev, so skal de få tilgjeving!
Judge not, and you shall not be judged; condemn not, and you shall not be condemned; release, and you shall be released;
38 Gjev, so skal dei gjeva dykk! Eit godt, stappa, sikka og yverfullt mål skal dei gjeva dykk i fanget. For det målet de mæler med, skal dei mæla att åt dykk med.»»
give, and you shall get: good measure, pressed down and shaken, and heaped, shall be poured into your lap; for the very measure you give to others you yourself shall receive.
39 Han sagde deim og ei likning: «Kann ein blind leida ein blind? kjem dei’kje båe til å falla i grefti?
He also used this comparison: Can the blind guide the blind? Will not both fall into a ditch?
40 Læresveinen er ikkje yver meisteren; men er han heilt utlært, so vert han lik meisteren sin.
The disciple is not above his teacher; but every finished disciple shall be as his teacher.
41 Kvi ser du flisi i auga åt bror din, men bjelken i ditt eige auga vert du ikkje var?
And why do you observe the mote in your brother's eyes; but perceive not the splinter in your own eye?
42 Korleis kann du segja med bror din: «Bror, lat meg taka ut flisi som sit i auga ditt!» du som ikkje ser bjelken i ditt eige auga? Hyklar! Tak fyrst bjelken ut or ditt auga, då kann du sjå å taka flisi ut or auga åt bror din.
Or how can you say to your brothers, Brother, let me take out the mote which is in your eye, not considering that there is a splinter out of your own eye; then you will see to take out the mote which is in your brother's eyes.
43 For det finst ikkje noko godt tre som ber låk frukt, ikkje heller noko låkt tre som ber god frukt;
That is not a good tree which yields bad fruit; nor is that a bad tree which yields good fruit.
44 for treet kjenner me på den frukti det ber; ingen kann sanka fikor av tistlar eller plukka druvor av klunger.
For every tree is known by its own fruit. Figs are not gathered off thorns; nor grapes off a bramble-bush.
45 Ein god mann ber fram berre godt av det gode han gøymer i hjarta sitt, og ein vond mann ber fram berre vondt av det vonde han gøymer på. For frå munnen hans kjem det som hjarta er fullt av.
The good man, out of the good treasure of his heart, brings that which is good: the bad man out of the bad treasure of his heart, brings that which is bad; for it is out of the fulness of the heart that the mouth speaks.
46 Men kvi kallar de meg «Herre, Herre, » og gjer ikkje det som eg segjer?
But why do you, in addressing me, cry, Master, Master, and obey not my commands!
47 Eg skal syna dykk kven han er lik, den som kjem til meg og høyrer ordi mine, og gjer etter deim:
Whoever comes to me and hears my precepts, and practices them, I will show you whom he resembles:
48 han er lik ein mann som vilde byggja seg eit hus, og som grov djupt i tufti og lagde grunnsteinarne på berget. Då det so kom ein flaum, og straumen braut imot huset, vann han ikkje å rikka det, av di det var godt bygt.
he resembles a man who built a house, and digging deep, laid the foundation upon the rock: and when an inundation came, the torrent broke upon that house, but could not shake it; for it was founded upon rock.
49 Men den som høyrer, og ikkje gjer etter det han høyrer, han er lik ein mann som bygde seg eit hus på berre marki, forutan grunnsteinar. Då so straumen braut imot huset, datt det i hop med ein gong, og det vart eit stort fall då det huset datt.»
But he who hears, and does not practice, resembles a man, who, without laying a foundation, built a house upon the earth: which, when the torrent broke against it, fell, and became a great pile of ruins.
