Lukas 6
1 Den næstfyrste kviledagen bar det so til at han gjekk gjenom ein åker, og læresveinarne hans reiv av aks og gnudde deim millom henderne og åt.
One Sabbath while Jesus was walking through grainfields, his disciples began picking some heads of grain, rubbing them in their hands, and eating them.
2 Då sagde nokre av farisæarane: «Kvi gjer de slikt som ingen hev lov til å gjera på kviledagen?»
Some of the Pharisees questioned him, asking, “Why are you doing what is not permitted on the Sabbath?”
3 Men Jesus tok til ords og sagde til deim: «Hev de då’kje lese kva David gjorde då han og mennerne hans var svoltne?
Jesus replied, “Have you never read what David did when he and his men were hungry?
4 korleis han gjekk inn i Guds hus og tok skodebrødi og åt, og gav mennerne sine! Og dei brødi hev ingen lov til å eta utan berre prestarne.»
How he went into the house of God and took the consecrated bread? He ate it, and gave it to his men too. That's not permitted either. The consecrated bread is only for the priests.”
5 So sagde han til deim: «Menneskjesonen råder yver kviledagen og.»
Then he told them, “The Son of man is Lord of the Sabbath.”
6 Ein annan kviledag bar det so til at han gjekk inn i synagoga og lærde. Der var det ein mann som den høgre handi hans var nomi,
On another Sabbath he went into the synagogue to teach. A man was there with a crippled right hand.
7 og dei skriftlærde og farisæarane gjætte på honom, um han vilde lækja på kviledagen, so dei kunde finna noko å klaga honom for.
The religious teachers and the Pharisees were observing Jesus closely to see if he would heal on the Sabbath. They wanted to find something to accuse him of.
8 Men han kjende tankarne deira, og sagde til mannen som hadde den nomne handi: «Reis deg upp, og kom fram!» Då reiste han seg upp og gjekk fram,
But Jesus knew what was in their minds. He told the man with the crippled hand, “Get up, and stand here in front of everyone.” The man got up and stood there.
9 og Jesus sagde til deim: «Eg spør dykk: Er det rett å gjera godt på kviledagen eller å gjera vondt, berga liv eller øyda liv?»
Then Jesus turned to them and said, “Let me ask you a question. Is it legal to do good on the Sabbath, or to do bad? To save life, or to destroy it?”
10 So såg han rundt ikring på deim alle og sagde til mannen: «Rett fram handi di!» Han so gjorde, og handi hans vart god att.
He looked round at all of them there. Then he said to the man, “Hold out your hand.” The man did so, and his hand became like new.
11 Men dei vart so vonde at dei var reint frå vitet, og tala med kvarandre um kva dei skulde gjera med Jesus.
But they flew into a rage, and began to discuss what they could do to Jesus.
12 I dei dagarne hende det, at han gjekk upp i fjellet og vilde beda, og han var der heile natti i bøn til Gud.
One day shortly after, Jesus went up a mountain to pray. He remained there all night, praying to God.
13 Då det vart dag, kalla han til seg læresveinarne sine og valde ut tolv; deim kalla han apostlar.
When morning came he called together his disciples, and chose twelve of them. These are the names of the apostles:
14 Det var Simon - honom kalla han og Peter - og Andreas, bror hans, og Jakob, og Johannes, og Filip, og Bartolomæus,
Simon (also called Peter by Jesus), Andrew his brother, James, John, Philip, Bartholomew,
15 og Mattæus, og Tomas, og Jakob, son åt Alfæus, og Simon, som dei kalla Zelotes,
Matthew, Thomas, James the son of Alphaeus, Simon the Revolutionary,
16 og Judas, son åt Jakob, og Judas Iskariot, han som vart svikar.
Judas the son of James, and Judas Iscariot (who became a traitor).
17 So gjekk han nedyver i lag med deim, og vart standande på ei sletta. Der var ein heil flokk av læresveinarne hans, og ei stor mengd med folk frå heile Jødeland og Jerusalem og frå sjøbygderne ved Tyrus og Sidon,
Jesus went back down the mountain with them, and stopped at a place where there was some flat ground. There a crowd made up of his disciples and many other people from all over Judea, Jerusalem, and the sea coast of Tyre and Sidon, had gathered to listen to him and to be cured from their diseases.
18 som var komne for å høyra på honom og lækjast for sjukdomarne sine. Då vart dei gode att dei som var plåga av ureine ånder;
Those who were troubled by evil spirits were also healed.
19 og alt folket freista å koma nær honom, for det gjekk ei kraft ut ifrå honom og lækte alle.
Everyone in the crowd tried to touch him, because power was coming out from him and healing them all.
20 Då lyfte han upp augo og såg på læresveinarne sine og sagde: «Sæle de som fatige er! Guds rike er dykkar!
Looking at his disciples, Jesus told them,
21 Sæle de som no svelt! De skal mettast! Sæle de som no græt! De skal koma til å læ!
“How happy are you who are poor, for the kingdom of God is yours. How happy are you who are hungry now, for you will eat all you need. How happy are you who are weeping now, for you will laugh.
22 Sæle er de når folk hatar dykk, og når dei stengjer dykk ute og spottar dykk, og bannlyser namnet dykkar som noko vondt for Menneskjesonen skuld.
How happy are you when people hate you, exclude you, insult you, and curse your name as evil because of me, the Son of man.
23 Den dagen må de gleda dykk, ja, de må hoppa av gleda; stor er løni som ventar dykk i himmelen; for på same vis for federne deira åt mot profetarne.
When that day comes, be happy. Jump for joy, for great is your reward in heaven. Don't forget their forefathers mistreated the prophets just like this.
24 Men ve yver dykk, de som rike er! De hev alt fenge hugnaden dykkar!
But how sad are you who are rich, for you have already received your reward.
25 Ve yver dykk, de som no er mette! De skal koma til å svelta! Ve yver dykk som no lær! De skal syrgja og gråta!
How sad are you who are full now, for you will become hungry. How sad are you who laugh now, for you will mourn and cry.
26 Ve, når alle folk talar vel um dykk! For på same vis for federne deira åt med dei falske profetarne.
How sad are you when everyone praises you. Don't forget that their forefathers praised false prophets just like this.
27 Men åt dykk segjer eg, de som høyrer: «Elska fiendarne dykkar! Gjer vel mot deim som hatar dykk!
But I say to those of you who are listening: Love your enemies. Do good to those who hate you.
28 Velsigna deim som bannar dykk! Bed for deim som talar ille um dykk!
Bless those who curse you. Pray for those who mistreat you.
29 Slær nokon deg på den eine kinni, so bjod den andre og fram! Tek nokon kjolen din frå deg, so neitta honom ikkje trøya heller!
If someone hits you on one cheek, turn the other cheek. If someone takes your coat, don't prevent them taking your shirt.
30 Gjev kvar som bed deg, og tek nokon det som ditt er, so krev det ikkje att!
Give to anyone who asks you. If someone takes something from you, don't ask for it back.
31 Gjer mot anna folk som de vil at dei skal gjera mot dykk!
Do to others what you want them to do to you.
32 Um de elskar deim som elskar dykk, kva er det å takka dykk for? syndarane elskar då og deim som deim elskar.
If you love those who love you, why should you deserve any credit for that? Even sinners love those who love them.
33 Og um de gjer vel mot deim som gjer vel mot dykk, kva er det å takka dykk for? so gjer syndarane og.
If you do good to those who do good to you, why should you deserve any credit for that either? Sinners do that as well.
34 Og um de låner til deim som de ventar å få att av, kva er det å takka dykk for? syndarane låner og til syndarar på den måten at dei skal få like mykje att.
If you lend money expecting to be repaid, why should you deserve any credit for that? Sinners lend money to other sinners as well, expecting to be repaid what they loaned.
35 Nei, elska fiendarne dykkar, gjer vel og lån burt, og venta ikkje å få noko att! Då skal løni de fær vera stor, og de skal vera borni åt den Høgste; for han er god mot dei utakksame og vonde.
No: love your enemies, do good to them, and lend without expecting to be repaid anything. Then you will receive a great reward, and you will be children of the Most High God, for he is kind to ungrateful and wicked people.
36 Ver miskunnsame, som Far dykkar er!
Be compassionate, just as your Father is compassionate.
37 Døm ikkje, so skal de ikkje dømast! Fordøm ingen, so skal ingen fordøma dykk! Tilgjev, so skal de få tilgjeving!
Don't judge, and you won't be judged; don't condemn, and you won't be condemned; forgive, and you'll be forgiven;
38 Gjev, so skal dei gjeva dykk! Eit godt, stappa, sikka og yverfullt mål skal dei gjeva dykk i fanget. For det målet de mæler med, skal dei mæla att åt dykk med.»»
give, and you will be given generously in return. When what you're given is measured out, it's pressed down so more can be added, spilling out over the top, pouring into your lap! For how much you give will determine how much you receive.”
39 Han sagde deim og ei likning: «Kann ein blind leida ein blind? kjem dei’kje båe til å falla i grefti?
Then he illustrated the point: “Can a blind person lead another? Wouldn't they both fall into a ditch?
40 Læresveinen er ikkje yver meisteren; men er han heilt utlært, so vert han lik meisteren sin.
Do students know more than the teacher? Only when they've learned everything: then they will be like their teacher.
41 Kvi ser du flisi i auga åt bror din, men bjelken i ditt eige auga vert du ikkje var?
Why are you so worried about the speck that's in your brother's eye when you don't even notice the plank that's in your own eye?
42 Korleis kann du segja med bror din: «Bror, lat meg taka ut flisi som sit i auga ditt!» du som ikkje ser bjelken i ditt eige auga? Hyklar! Tak fyrst bjelken ut or ditt auga, då kann du sjå å taka flisi ut or auga åt bror din.
How can you say to your brother, ‘Brother, let me take out the speck that's in your eye,’ when you don't even see the plank that's in your own eye? Hypocrite! Take out the plank from your own eye first, and then you'll be able to see well enough to take out the speck from your brother's eye.
43 For det finst ikkje noko godt tre som ber låk frukt, ikkje heller noko låkt tre som ber god frukt;
A good tree doesn't produce bad fruit, and a bad tree doesn't produce good fruit.
44 for treet kjenner me på den frukti det ber; ingen kann sanka fikor av tistlar eller plukka druvor av klunger.
You recognize a tree by the fruit it produces. You don't pick figs from thorn bushes, or harvest grapes from brambles.
45 Ein god mann ber fram berre godt av det gode han gøymer i hjarta sitt, og ein vond mann ber fram berre vondt av det vonde han gøymer på. For frå munnen hans kjem det som hjarta er fullt av.
Good people produce what's good from the good things they value that they have stored inside them. Bad people produce what's bad from the bad things they have stored inside them. What fills people's minds spills out in what they say.
46 Men kvi kallar de meg «Herre, Herre, » og gjer ikkje det som eg segjer?
So why do you bother to call me, ‘Lord, Lord,’ when you don't do what I say?
47 Eg skal syna dykk kven han er lik, den som kjem til meg og høyrer ordi mine, og gjer etter deim:
I'll give you an example of someone who comes to me, hears my instructions, and follows them.
48 han er lik ein mann som vilde byggja seg eit hus, og som grov djupt i tufti og lagde grunnsteinarne på berget. Då det so kom ein flaum, og straumen braut imot huset, vann han ikkje å rikka det, av di det var godt bygt.
That person is like a man building a house. He digs down deep and lays the foundations on solid rock. When the river bursts its banks and the floodwater breaks against the house it's not damaged because it's built so well.
49 Men den som høyrer, og ikkje gjer etter det han høyrer, han er lik ein mann som bygde seg eit hus på berre marki, forutan grunnsteinar. Då so straumen braut imot huset, datt det i hop med ein gong, og det vart eit stort fall då det huset datt.»
The person who hears me but doesn't do what I say is like a man who builds a house without foundations. When the floodwater breaks against the house it collapses immediately, completely destroyed.”
