Lukas 5
1 Ein gong stod han nedmed Gennesaretsjøen, og folket trengde seg um honom og lydde på Guds ord;
Now it happened, while the people were crowding around Jesus and listening to the word of God, that he was standing by the lake of Gennesaret.
2 då vart han var tvo båtar som låg ved strandi; fiskarane hadde gjenge utor deim og stod og skylde garni sine.
He saw two boats pulled up by the edge of the lake. The fishermen had gotten out of them and were washing their nets.
3 Han steig ut i ein av båtarne, som høyrde Simon til, og bad honom leggja eit lite stykke frå land; so sette han seg og lærde folket frå båten.
Jesus got into one of the boats, which was Simon's, and asked him to put it out in the water a short distance from the land. Then he sat down and taught the people out of the boat.
4 Då han hadde halde upp å tala, sagde han til Simon: «Legg ut på djupet og set ut garni dykkar, so de kann få fisk!»
When he had finished speaking, he said to Simon, “Take the boat out into the deeper water and let down your nets for a catch.”
5 «Meister, me hev stræva i heile natt og ingen ting fenge, » svara Simon; «men på ditt ord vil eg setja ut garni.»
Simon answered and said, “Master, we worked all night, and caught nothing, but at your word, I will let down the nets.”
6 So gjorde dei det, og då stengde dei slik ein brote med fisk at garni heldt på og skulde rivna.
When they had done this, they gathered a very large number of fish, and their nets were breaking.
7 Då vitta dei til lagsmennerne sine i hin båten, at dei skulde koma og taka i med deim, og då dei kom, fyllte dei båe båtarne, so det var nære på dei sokk.
So they motioned to their partners in the other boat that they should come and help them. They came and filled both the boats, so that they began to sink.
8 Då Simon Peter såg det, kasta han seg ned for Jesu føter og sagde: «Gakk burt frå meg, Herre! Eg er ein syndug mann.»
But Simon Peter, when he saw it, fell down at Jesus' knees, saying, “Depart from me, for I am a sinful man, Lord.”
9 For det kom ein støkk på honom og alle deim som var med honom, for skuld all fisken dei hadde sanka;
For he was amazed, and all who were with him, at the catch of fish which they had taken.
10 og like eins var det med Jakob og Johannes, sønerne åt Sebedæus, som var lagsbrørne åt Simon. Men Jesus sagde til Simon: «Ver ikkje rædd! Heretter skal du fanga menneskje.»
This included James and John, sons of Zebedee, who were partners with Simon. Jesus said to Simon, “Do not be afraid, because from now on you will catch men.”
11 So rodde dei båtarne til lands og gjekk ifrå alt og fylgde honom.
When they had brought their boats to land, they left everything and followed him.
12 Ein gong som han var i ein av byarne, var det der ein mann som var full av spillsykja; med same han såg Jesus, kasta han seg å gruve og bad: «Herre, dersom du vil, kann du gjera meg rein!»
It came about that while he was in one of the cities, a man full of leprosy was there. When he saw Jesus, he fell on his face and begged him, saying, “Lord, if you are willing, you can make me clean.”
13 Jesus rette ut handi og tok burtpå honom og sagde: «Eg vil; ver rein!» Og med ein gong gjekk spillsykja av honom.
Then Jesus reached out his hand and touched him, saying, “I am willing. Be clean.” Immediately the leprosy left him.
14 Jesus sagde til honom at han ikkje måtte segja det med nokon: «Men gakk og te deg for presten, og ber fram offer for reinsingi di, etter det som Moses hev sagt, so du kann vitna for deim.»
He instructed him to tell no one, but told him, “Go on your way, and show yourself to the priest and offer a sacrifice for your cleansing, according to what Moses commanded, for a testimony to them.”
15 Men ordet um honom for berre so mykje vidare utyver, og folk kom i flokk og fylgje og vilde høyra på honom og lækjast for sjukdomarne sine.
But the report about him spread even farther, and large crowds of people came together to hear him teach and to be healed of their sicknesses.
16 Sjølv heldt han seg avsides i øydemarkerne og bad.
But he often withdrew into the deserted places and prayed.
17 Ein dag heldt han på og lærde folket, og der sat det farisæarar og lovlærarar, som var komne frå kvar grend i Galilæa og Judæa og frå Jerusalem, og Herrens kraft var yver honom og gav honom magt til å lækja.
It came about on one of those days that he was teaching, and there were Pharisees and teachers of the law sitting there who had come from many different villages in the regions of Galilee and Judea, and also from the town of Jerusalem. The power of the Lord was with him to heal.
18 Då kom nokre menner berande med ein som låg i ei seng og var lam; dei vilde bera honom inn og setja honom ned framfyre Jesus,
Now some men came, carrying on a mat a man that was paralyzed, and they looked for a way to bring him inside in order to lay him down in front of Jesus.
19 men såg seg ingi råd til å koma inn med honom for folkestimen. So gjekk dei upp på taket og fira honom med sengi ned millom taksteinarne, midt framfyre Jesus.
They could not find a way to bring him in because of the crowd, so they went up to the housetop and let the man down through the tiles, on his mat, into the midst of the people, right in front of Jesus.
20 Då Jesus såg trui deira, sagde han: «Synderne dine er tilgjevne, mann!»
Seeing their faith, Jesus said, “Man, your sins are forgiven you.”
21 Då tok dei skriftlærde og farisæarane til å tenkja med seg: «Kva er dette for ein, som talar spottarord mot Gud? Kven kann tilgjeva synder utan ein - Gud?»
The scribes and the Pharisees began to question this, saying, “Who is this who speaks blasphemies? Who can forgive sins but God alone?”
22 Men Jesus skyna kva dei tenkte; han tok til ords og sagde til deim: «Kva er det for tankar de hyser i hjarta?
But Jesus, perceiving what they were thinking, answered and said to them, “Why are you questioning this in your hearts?
23 Kva er lettast: å segja: «Synderne dine er tilgjevne!» eller å segja: «Statt upp og gakk!»
Which is easier to say, 'Your sins are forgiven you' or to say 'Get up and walk?'
24 Men so de skal vita at Menneskjesonen hev magt til å tilgjeva synder på jordi, so segjer eg deg» - sagde han til den lame -: «Statt upp, tak sengi di og gakk heim!»
But that you may know that the Son of Man has authority on earth to forgive sins,”—he said to the paralysed man—”I tell you, get up, pick up your mat and go to your house.”
25 Og med ein gong stod han upp, midt for augo deira, tok lega si og gjekk heim att, alt med han lova Gud.
Immediately he got up in front of them and picked up the mat on which he was lying. Then he went away to his house, glorifying God.
26 Då vart dei alle so tekne at dei var reint frå seg; dei lova Gud og vart fulle av otte og sagde: «I dag hev me set utrulege ting.»
Everyone was amazed and they glorified God. They were filled with fear, saying, “We have seen extraordinary things today.”
27 So gjekk han ut att. Då fekk han sjå ein tollmann som heitte Levi; han sat på tollbudi. Jesus sagde til honom: «Fylg meg!»
After these things happened, Jesus went out from there and saw a tax collector named Levi sitting at the tax collector's tent. He said to him, “Follow me.”
28 Då let han alle ting vera og stod upp og fylgde Jesus.
So Levi got up and followed him, leaving everything behind.
29 Levi gjorde eit stort gjestebod for honom i huset sitt; der var det ein heil flokk med tollmenner og andre, som sat til bords med deim.
Then Levi gave a big banquet in his house for Jesus. There were many tax collectors there and other people who were reclining at the table and eating with them.
30 Og farisæarane og dei skriftlærde som fylgdest med deim, murra og sagde til læresveinarne hans: «Kvifor et og drikk de i lag med tollmenner og syndarar?»
But the Pharisees and their scribes were complaining to his disciples, saying, “Why do you eat and drink with tax collectors and other sinful people?”
31 Då tok Jesus til ords og sagde til deim: «Dei friske treng ikkje lækjar, men det gjer dei som sjuke er.
Jesus answered them, “People who are well do not need a physician; only those who are sick.
32 Eg er ikkje komen for å kalla rettferdige, men syndarar til umvending.»
I did not come to call righteous people to repentance, but to call sinners to repentance.”
33 So sagde dei til honom: «Læresveinarne åt Johannes fastar tidt og ofte og held bøn, og det same gjer læresveinarne åt farisæarane, men dine læresveinar et og drikk!»
They said to him, “The disciples of John often fast and pray, and the disciples of the Pharisees do the same. But your disciples eat and drink.”
34 Jesus svara: «Kann de få brudlaupsfolket til å fasta med dei hev brudgomen hjå seg?
Jesus said to them, “Can anyone make the wedding attendants of the bridegroom fast while the bridegroom is still with them?
35 Men det kjem ei tid då brudgomen vert teken ifrå deim; når den tidi kjem, då skal dei fasta.»
But the days will come when the bridegroom will be taken away from them, then in those days they will fast.”
36 Han sagde deim og ei likning: «Ingen riv eit stykke av ein ny kjole og hev det til bot på ein gamall; for då riv han ikkje berre den nye kjolen sund, men boti som han tok av den nye kjolen, høver ikkje på den gamle.
Then Jesus also spoke a parable to them. “No one tears a piece of cloth from a new garment and uses it to mend an old garment. If he did that, he would tear the new garment, and the piece of cloth from the new garment would not fit with the cloth of the old garment.
37 Og ingen hev ny vin på gamle lerflaskor; for då sprengjer den nye vinen flaskorne, og vinen renn ut, og flaskorne forferst.
No one puts new wine into old wineskins. If he does that, the new wine would burst the skins, and the wine would be spilled, and the wineskins would be destroyed.
38 Ny vin lyt ein hava på nye lerflaskor.
But new wine must be put into fresh wineskins.
39 Og ingen som hev drukke gamall vin, hev hug på ny vin. «Den gamle er best!» segjer han.»
No one after drinking old wine wants the new, for he says, 'The old is better.'”
