Lukas 5
1 Ein gong stod han nedmed Gennesaretsjøen, og folket trengde seg um honom og lydde på Guds ord;
Now it happened, as he stood by the lake Gennesareth, the multitude pressing upon him to hear the word of God;
2 då vart han var tvo båtar som låg ved strandi; fiskarane hadde gjenge utor deim og stod og skylde garni sine.
that seeing two barks aground, near the shore, the fishermen having landed to wash their nets,
3 Han steig ut i ein av båtarne, som høyrde Simon til, og bad honom leggja eit lite stykke frå land; so sette han seg og lærde folket frå båten.
he went aboard one of them, which was Simon's; and desiring him to put off a little from the land, sat down, and taught the people out of the bark.
4 Då han hadde halde upp å tala, sagde han til Simon: «Legg ut på djupet og set ut garni dykkar, so de kann få fisk!»
When he had done speaking, he said to Simon, Launch out into deep water, and let down your nets for a draught.
5 «Meister, me hev stræva i heile natt og ingen ting fenge, » svara Simon; «men på ditt ord vil eg setja ut garni.»
Simon answered, Master, we have toiled all night, and have caught nothing; nevertheless, at your word, I will let down the net.
6 So gjorde dei det, og då stengde dei slik ein brote med fisk at garni heldt på og skulde rivna.
Having done this, they inclosed such a multitude of fishes, that the net began to break.
7 Då vitta dei til lagsmennerne sine i hin båten, at dei skulde koma og taka i med deim, og då dei kom, fyllte dei båe båtarne, so det var nære på dei sokk.
And they beckoned to their companions, in the other bark, to come and help them. And they came, and loaded both their barks, so that they were near sinking.
8 Då Simon Peter såg det, kasta han seg ned for Jesu føter og sagde: «Gakk burt frå meg, Herre! Eg er ein syndug mann.»
When Simon Peter saw this, he threw himself at Jesus' knees, saying, Depart from me, Lord, for I am a sinful man.
9 For det kom ein støkk på honom og alle deim som var med honom, for skuld all fisken dei hadde sanka;
For the draught of fishes which they had taken had filled him and all his companions with terror,
10 og like eins var det med Jakob og Johannes, sønerne åt Sebedæus, som var lagsbrørne åt Simon. Men Jesus sagde til Simon: «Ver ikkje rædd! Heretter skal du fanga menneskje.»
particularly James and John, sons of Zebedee, who were Simon's partners. And Jesus said to Simon, Fear not, henceforth you shall catch men.
11 So rodde dei båtarne til lands og gjekk ifrå alt og fylgde honom.
And having brought their barks to land, they forsook all, and followed him.
12 Ein gong som han var i ein av byarne, var det der ein mann som var full av spillsykja; med same han såg Jesus, kasta han seg å gruve og bad: «Herre, dersom du vil, kann du gjera meg rein!»
When he was in one of the neighboring cities, a man covered with leprosy, happened to see him, threw himself on his face, and besought him, saying, Master, if you will, you can cleanse me.
13 Jesus rette ut handi og tok burtpå honom og sagde: «Eg vil; ver rein!» Og med ein gong gjekk spillsykja av honom.
Jesus stretching out his hand, and touching him, said, I will; be you cleansed. That instant his leprosy departed from him.
14 Jesus sagde til honom at han ikkje måtte segja det med nokon: «Men gakk og te deg for presten, og ber fram offer for reinsingi di, etter det som Moses hev sagt, so du kann vitna for deim.»
And he commanded him to tell no person. But go, said he, show yourself to the priest, and present the offered appointed by Moses, for notifying the people that you are cleansed.
15 Men ordet um honom for berre so mykje vidare utyver, og folk kom i flokk og fylgje og vilde høyra på honom og lækjast for sjukdomarne sine.
Yet so much the more was Jesus everywhere talked of, that vast multitudes flocked to hear him, and to be cured by him of their maladies.
16 Sjølv heldt han seg avsides i øydemarkerne og bad.
And he withdrew into solitary places, and prayed.
17 Ein dag heldt han på og lærde folket, og der sat det farisæarar og lovlærarar, som var komne frå kvar grend i Galilæa og Judæa og frå Jerusalem, og Herrens kraft var yver honom og gav honom magt til å lækja.
One day, as he was teaching, and Pharisees, and doctors of law, who had come from Jerusalem, and from every town of Galilee and Judea, were sitting by, the power of the Lord was exerted in the sure of the sick.
18 Då kom nokre menner berande med ein som låg i ei seng og var lam; dei vilde bera honom inn og setja honom ned framfyre Jesus,
And, behold, some men carrying on a bed a man afflicted with a palsy, endeavored to bring him in, and place him before Jesus;
19 men såg seg ingi råd til å koma inn med honom for folkestimen. So gjekk dei upp på taket og fira honom med sengi ned millom taksteinarne, midt framfyre Jesus.
but finding it impracticable, by reason of the crowd, they got upon the roof, and let him down through the tiling, with the little bed, in the midst before him.
20 Då Jesus såg trui deira, sagde han: «Synderne dine er tilgjevne, mann!»
Jesus perceiving their faith, said, Man, your sins are forgiven you.
21 Då tok dei skriftlærde og farisæarane til å tenkja med seg: «Kva er dette for ein, som talar spottarord mot Gud? Kven kann tilgjeva synder utan ein - Gud?»
On which the Scribes and the Pharisees reasoned thus, Who is this that speaks blasphemies? Can any one forgive sins except God?
22 Men Jesus skyna kva dei tenkte; han tok til ords og sagde til deim: «Kva er det for tankar de hyser i hjarta?
Jesus knowing their thoughts, addressed himself to them, and said, What are you reasoning in your hearts?
23 Kva er lettast: å segja: «Synderne dine er tilgjevne!» eller å segja: «Statt upp og gakk!»
Which is easier, to say, Your sins are forgiven you; or to say, Arise, and walk?
24 Men so de skal vita at Menneskjesonen hev magt til å tilgjeva synder på jordi, so segjer eg deg» - sagde han til den lame -: «Statt upp, tak sengi di og gakk heim!»
But that you may know that the Son of Man has power on earth to forgive sins, Arise, said he to the palsied man, take up your bed, and return to your house.
25 Og med ein gong stod han upp, midt for augo deira, tok lega si og gjekk heim att, alt med han lova Gud.
That instant he rose in their presence, took up his bed, and returned home, glorifying God.
26 Då vart dei alle so tekne at dei var reint frå seg; dei lova Gud og vart fulle av otte og sagde: «I dag hev me set utrulege ting.»
Seeing this, they were all struck with amazement and reverence, and glorified God, saying, We have seen wonderful things to-day.
27 So gjekk han ut att. Då fekk han sjå ein tollmann som heitte Levi; han sat på tollbudi. Jesus sagde til honom: «Fylg meg!»
After this, he went out, and observing a publican, named Levi, sitting at the toll-office, said to him, Follow me.
28 Då let han alle ting vera og stod upp og fylgde Jesus.
And he arose, left all, and followed him.
29 Levi gjorde eit stort gjestebod for honom i huset sitt; der var det ein heil flokk med tollmenner og andre, som sat til bords med deim.
And Levi made him a great entertainment in his own house, where there was a great company of publicans and others, at table with them.
30 Og farisæarane og dei skriftlærde som fylgdest med deim, murra og sagde til læresveinarne hans: «Kvifor et og drikk de i lag med tollmenner og syndarar?»
But the Scribes and the Pharisees of the place murmured, saying to his disciples, Why do you eat and drink with publicans and sinners?
31 Då tok Jesus til ords og sagde til deim: «Dei friske treng ikkje lækjar, men det gjer dei som sjuke er.
Jesus answering, said to them, It is not the healthy, but the sick, who need a physician.
32 Eg er ikkje komen for å kalla rettferdige, men syndarar til umvending.»
I am come to call, not the righteous, but sinners, to reformation.
33 So sagde dei til honom: «Læresveinarne åt Johannes fastar tidt og ofte og held bøn, og det same gjer læresveinarne åt farisæarane, men dine læresveinar et og drikk!»
Then they asked him, How is it that the disciples of John, and likewise those of the Pharisees, frequently fast and pray, but yours eat and drink?
34 Jesus svara: «Kann de få brudlaupsfolket til å fasta med dei hev brudgomen hjå seg?
He answered, Would you have the bridemen fast, while the bridegroom is with them?
35 Men det kjem ei tid då brudgomen vert teken ifrå deim; når den tidi kjem, då skal dei fasta.»
But the days will come, when the bridegroom shall be taken from them: in those days they will fast.
36 Han sagde deim og ei likning: «Ingen riv eit stykke av ein ny kjole og hev det til bot på ein gamall; for då riv han ikkje berre den nye kjolen sund, men boti som han tok av den nye kjolen, høver ikkje på den gamle.
He added this similitude, No man mends an old mantle with new cloth; otherwise the new will rend the old; besides, the old and new will never suit each other.
37 Og ingen hev ny vin på gamle lerflaskor; for då sprengjer den nye vinen flaskorne, og vinen renn ut, og flaskorne forferst.
No person puts new wine into old leather bottles; otherwise, the new wine will burst the bottles, and thus the wine will be spoiled, and the bottles rendered useless.
38 Ny vin lyt ein hava på nye lerflaskor.
But if new wine be put into new bottles, both will be preserved.
39 Og ingen som hev drukke gamall vin, hev hug på ny vin. «Den gamle er best!» segjer han.»
Besides, a man, after drinking old wine, calls not immediately for new; for he says, The old is milder.
