< Lukas 4 >
1 Full av den Heilage Ande vende Jesus att ifrå Jordan, og Anden dreiv honom kring i øydemarki
On returning from the Jordan, full of the Holy Spirit, Jesus was led by the power of the Spirit through the wilderness for forty days, tempted by the devil.
2 i fyrti dagar, alt med han vart freista av djevelen. I dei dagarne åt han ingen ting, og då dei var lidne, kjende han seg svolten.
All that time he ate nothing; and, when it was over, he became hungry.
3 Då sagde djevelen til honom: «Er du Guds Son, so seg til denne steinen at han skal verta brød.»
So the devil said to him, “If you are God’s Son, tell this stone to become a loaf of bread.”
4 Jesus svara honom so: «Det stend skrive: «Menneskja liver ikkje berre av brød, men av kvart eit Guds ord.»»
And Jesus answered him, “Scripture says – ‘It is not on bread alone that a person is to live.’”
5 So førde djevelen honom upp på eit høgt fjell, og synte honom alle heimsens rike i ein augneblink,
And the devil led Jesus up, and showing him in a single moment all the kingdoms of the earth, said to him,
6 og sagde til honom: «Deg vil eg gjeva magt yver alt dette og alt gjævt og gildt som finst i desse riki; for det er lagt i mi hand, og eg gjev det åt kven eg vil;
“I will give you all this power, and the splendor of them; for it has been given into my hands and I give it to whom I wish.
7 fell du no på kne og tilbed meg, so skal det vera ditt alt saman.»
If you worship me, it will all be yours.”
8 Men Jesus svara: «Det stend skrive: «Herren, din Gud, skal du tilbeda; honom og ingen annan skal du tena!»»
And Jesus answered him, “Scripture says – ‘You should worship the Lord your God, and worship him only.’”
9 So førde djevelen honom til Jerusalem, og sette honom ytst på tempeltaket og sagde til honom: «Er du Guds son, so kasta deg ned herifrå!
The devil next led him into Jerusalem, and, placing him on the parapet of the Temple, said, “If you are God’s Son throw yourself down from here,
10 For det stend skrive: «Han englarne sine bjoda skal at dei tek vare på deg vel, »
for scripture says – ‘He will give his angels commands about you, to guard you safely,’
11 og: «På hender dei deg bera skal, so aldri du på nokon stein skal turva støyta foten din.»»
And ‘On their hands they will lift you up, otherwise you might strike your foot against a stone.’”
12 Då svara Jesus: «Det er sagt: «Du skal ikkje freista Herren, din Gud.»»
But Jesus answered him, “It is said – ‘You must not tempt the Lord your God.’”
13 Då djevelen soleis hadde freista honom på alle vis, gjekk han ifrå honom, og let honom vera i fred ei tid.
When he had tried every kind of temptation, the devil left Jesus, until another opportunity.
14 So for Jesus attende til Galilæa, fyllt av den krafti som Anden gav honom, og ordet um honom kom ut yver alle bygderne der ikring.
Moved by the power of the Spirit, Jesus returned to Galilee. Reports about him spread through all that region;
15 Han lærde i synagogorne deira, og alle rosa honom.
and he began to teach in their synagogues, and was honored by everyone.
16 Soleis kom han og ein gong til Nasaret, der han var uppalen, og gjekk inn i synagoga på kviledagen, som han var van med; han reiste seg og vilde lesa åt deim,
Coming to Nazareth, where he had been brought up, Jesus, as was his custom, went on the Sabbath into the synagogue, and stood up to read the scriptures.
17 og dei gav honom boki åt profeten Jesaja. Då han slo henne upp, fann han den staden der det stend:
He was given the book of the prophet Isaiah; and Jesus opened the book and found the place where it says –
18 «Ja, Herrens Ånd er yver meg, for han hev salva meg te bera ut eit fagnadbod åt fatige; sendt hev han meg te ropa ut for fangar fridoms dag og lova blinde augneljoset klårt, te løysa deim som trælka er, or tvang,
‘The Spirit of the Lord is on me, for he has consecrated me to bring good news to the poor, he has sent me to proclaim release to captives and restoration of sight to the blind, to set the oppressed at liberty,
19 Te lysa ut eit hugnads-år frå Herren.»
to proclaim the year of the Lord’s favor.’
20 Då han hadde late att boki og gjeve henne til tenaren, sette han seg, og alle som i synagoga var, heldt augo sine feste på honom.
Then, closing the book and returning it to the attendant, he sat down. The eyes of all in the synagogue were fixed on him,
21 So tok han til ords og byrja soleis: «I dag hev dette skriftordet sannast, som de sjølve kann høyra.»
and Jesus began, “This very day this passage has been fulfilled in your hearing.”
22 Og alle let vel um honom, og undra seg yver dei ovfagre ordi som kom frå hans munn. «Er’kje dette son åt Josef?» sagde dei.
All who were present spoke well of him, and were astonished at the beautiful words that fell from his lips. “Isn’t Joseph’s son?” they asked.
23 Då sagde han til deim: «De vil visst segja med meg som det stend i ordtøket: «Lækjar, læk deg sjølv! Me hev høyrt um alt det som er gjort i Kapernaum - gjer no like eins her i fødesheimen din!»
“Doubtless,” said Jesus, “you will remind me of the saying – ‘Doctor, cure yourself;’ and you will say ‘Do here in your own country all that we have heard that has been done at Capernaum.’
24 Men eg segjer dykk for sant, » heldt han fram: «Ingen profet er velkomen i heimbygdi si.
I tell you,” he continued, “that no prophet is acceptable in his own country.
25 Og det segjer eg dykk med sannom: Det var mange enkjor i Israel i Elias’ dagar, då himmelen var stengd i tri år og seks månader, so det vart stor svolt og naud i heile landet,
There were, doubtless, many widows in Israel in Elijah’s days, when the heavens were closed for three years and six months, and a severe famine prevailed throughout the country;
26 og endå vart’kje Elias send til nokor av deim, men berre til Sarepta i Sidonarlandet, til ei enkja der.
and yet it was not to one of them that Elijah was sent, but to a widow at Zarephath in Sidonia.
27 Og det var mange spilte i Israel den tid profeten Elisa livde, og endå vart ingen av deim rein att, men berre Na’aman, syraren.»
And there were many lepers in Israel in the time of the prophet Elisha, yet it was not one of them who was made clean, but Naaman the Syrian.”
28 Då dei i synagoga høyrde det, vart dei alle brennande harme.
All the people in the synagogue, as they listened to this, became enraged.
29 Dei for upp og dreiv honom ut or byen og førde honom burt på bruni av det fjellet som byen deira var bygd på; der vilde dei støyta honom utyver.
Starting up, they drove Jesus out of the town, and led him to the brow of the hill on which their town stood, intending to hurl him down.
30 Men han gjekk midt igjenom flokken og for sin veg.
But he passed through the middle of the crowd and went on his way.
31 So kom han ned til Kapernaum, ein by i Galilæa. Der lærde han folket på kviledagen;
Then Jesus went down to Capernaum, a city in Galilee. On the Sabbath he taught the people.
32 og dei var reint tekne av det han lærde deim, for det var magt i talen hans.
They were amazed at his teaching, because his words were spoken with authority.
33 I synagoga var det ein mann som hadde ei urein ånd i seg. Han sette i og ropa so høgt han kunde:
In the synagogue there was a man with the spirit of a foul demon in him, who called out loudly,
34 «Hu! Kva vil du oss, Jesus frå Nasaret? Er du komen for å gjera ende på oss? Eg veit kven du er - den Heilage frå Gud!»
“Stop! What do you want with us, Jesus of Nazareth? Have you come to destroy us? I know who you are – the Holy One of God!”
35 Jesus truga den vonde åndi og sagde: «Teg still, og far ut or honom!» So kasta åndi honom ned på jordi midt ibland deim og for ut or honom, men skadde honom ikkje.
But Jesus rebuked the demon. “Be silent! Come out from him,” he said. The demon flung the man down in the middle of the people, and then came out from him, without causing him further harm.
36 Då kom det ein otte yver alle, og dei sagde seg imillom: «Kva er dette for ord? Med mynd og magt talar han til dei ureine ånderne, og dei fer ut!»
And they were all lost in amazement, and kept saying to one another, “What words are these? For he gives his commands to the foul spirits with a marvelous authority, and they come out.”
37 Og det gjekk gjetordet av honom utyver alle bygderne der ikring.
And rumors about Jesus traveled through every place in the region.
38 So tok han ut frå synagoga, og gjekk heim til Simon. Vermor åt Simon låg sjuk og hadde sterke hiteflagor, og dei bad han vilde hjelpa henne.
On leaving the synagogue, Jesus went into Simon’s house. Now Simon’s mother-in-law was suffering from a severe attack of fever, and they asked Jesus to cure her.
39 Han gjekk innåt, og stod uppyver henne og truga sotti; då slepte sotti henne, og straks reis ho upp og stelte for deim.
Bending over her, he rebuked the fever; the fever left her, and she immediately got up and began to take care of them.
40 Då soli gladde, kom alle til honom med sine sjuke, kva sjukdom dei so drogst med, og han lagde henderne på kvar ein av deim og lækte deim.
At sunset, all who had friends suffering from various diseases took them to Jesus; and he placed his hands on everyone of them and cured them.
41 Mange for det og vonde ånder utor, og dei hua og ropa: «Du er Guds son!» Men han truga deim og gav deim ikkje lov til å tala, av di dei visste han var Messias.
And even demons came out from many people, screaming ‘You are the Son of God.’ Jesus rebuked them, and would not allow them to speak, because they knew that he was the Christ.
42 Då det vart dag, drog han ut og for til ein øydestad. Folket leita etter honom, og då dei kom dit han var, freista dei å halda honom att, so han ikkje skulde ganga frå deim.
At daybreak, Jesus went out and walked to a lonely spot. But crowds of people began to look for him; and they came to where he was and tried to detain him and prevent his leaving them.
43 Då sagde han til deim: «Eg lyt bera ut fagnadbodet um Guds rike til dei andre byarne og; for det vart eg send for.»
Jesus, however, said to them, “I must take the good news of the kingdom of God to the other towns too, for that was why I was sent.”
44 Og han heldt ved og tala ordet i synagogorne i Galilæa.
And he continued to make his proclamation in the synagogues of Judea.