Lukas 4
1 Full av den Heilage Ande vende Jesus att ifrå Jordan, og Anden dreiv honom kring i øydemarki
THEN Jesus full of the Holy Ghost returned from Jordan, and was led by the spirit into the wilderness,
2 i fyrti dagar, alt med han vart freista av djevelen. I dei dagarne åt han ingen ting, og då dei var lidne, kjende han seg svolten.
being tempted forty days by the devil; and did eat nothing during those days: and when they were ended, afterwards he was hungry.
3 Då sagde djevelen til honom: «Er du Guds Son, so seg til denne steinen at han skal verta brød.»
And the devil said to him, If thou art the Son of God, command this stone that it become a loaf.
4 Jesus svara honom so: «Det stend skrive: «Menneskja liver ikkje berre av brød, men av kvart eit Guds ord.»»
And Jesus answered him, saying, It is written, “Man shall not live by bread alone, but by every word of God.”
5 So førde djevelen honom upp på eit høgt fjell, og synte honom alle heimsens rike i ein augneblink,
And the devil taking him up into an exceeding high mountain, displayed before him all the kingdoms of the world in a moment of time:
6 og sagde til honom: «Deg vil eg gjeva magt yver alt dette og alt gjævt og gildt som finst i desse riki; for det er lagt i mi hand, og eg gjev det åt kven eg vil;
and the devil said unto him, I will give thee all this authority, and the glory of these; for to me it is delivered, and to whomsoever I will, I give it.
7 fell du no på kne og tilbed meg, so skal det vera ditt alt saman.»
If therefore thou wilt worship before me, all shall be thine.
8 Men Jesus svara: «Det stend skrive: «Herren, din Gud, skal du tilbeda; honom og ingen annan skal du tena!»»
And Jesus answering him, said, Get thee behind me, Satan, for it is written, “Thou shalt worship the Lord thy God, and to him alone shalt thou pay divine honour.”
9 So førde djevelen honom til Jerusalem, og sette honom ytst på tempeltaket og sagde til honom: «Er du Guds son, so kasta deg ned herifrå!
And he brought him to Jerusalem, and set him on a wing of the temple, and said to him, If thou art the Son of God, cast thy self down from hence:
10 For det stend skrive: «Han englarne sine bjoda skal at dei tek vare på deg vel, »
for it is written, “He shall give his angels a charge over thee, to guard thee safely;
11 og: «På hender dei deg bera skal, so aldri du på nokon stein skal turva støyta foten din.»»
and that in their hands they shall bear thee up, lest at any time thou dash thy foot against a stone.”
12 Då svara Jesus: «Det er sagt: «Du skal ikkje freista Herren, din Gud.»»
And Jesus answering said unto him, It is said, “Thou shalt not tempt the Lord thy God.”
13 Då djevelen soleis hadde freista honom på alle vis, gjekk han ifrå honom, og let honom vera i fred ei tid.
And when the devil had closed all the temptation, he departed from him for a season.
14 So for Jesus attende til Galilæa, fyllt av den krafti som Anden gav honom, og ordet um honom kom ut yver alle bygderne der ikring.
And Jesus returned in the power of the Spirit into Galilee: and a report went out into all the region round about concerning him.
15 Han lærde i synagogorne deira, og alle rosa honom.
And he taught in their synagogues, being universally admired.
16 Soleis kom han og ein gong til Nasaret, der han var uppalen, og gjekk inn i synagoga på kviledagen, som han var van med; han reiste seg og vilde lesa åt deim,
And he came to Nazareth, where he was brought up; and he went, according to his usual custom, into the synagogue on the sabbath-day, and rose up to read.
17 og dei gav honom boki åt profeten Jesaja. Då han slo henne upp, fann han den staden der det stend:
And there was given to him the book of the prophet Isaiah: and unrolling the volume, he found the passage where it is written,
18 «Ja, Herrens Ånd er yver meg, for han hev salva meg te bera ut eit fagnadbod åt fatige; sendt hev han meg te ropa ut for fangar fridoms dag og lova blinde augneljoset klårt, te løysa deim som trælka er, or tvang,
“The spirit of the Lord is upon me, for the work whereunto he hath anointed me; he hath sent me to preach glad tidings to the poor; to heal the contrite in heart; to proclaim liberty to the captives; and restore sight to the blind; to send forth the bruised free from bonds;
19 Te lysa ut eit hugnads-år frå Herren.»
to publish the acceptable year of the Lord.”
20 Då han hadde late att boki og gjeve henne til tenaren, sette han seg, og alle som i synagoga var, heldt augo sine feste på honom.
And rolling up the volume, he gave it to the attendant officer, and sat down. And the eyes of all who were in the synagogue were attentively fixed on him.
21 So tok han til ords og byrja soleis: «I dag hev dette skriftordet sannast, som de sjølve kann høyra.»
And he began to say to them, To day this scripture is fulfilled in your ears.
22 Og alle let vel um honom, og undra seg yver dei ovfagre ordi som kom frå hans munn. «Er’kje dette son åt Josef?» sagde dei.
And all concurred in their testimony to him, and marvelled at the gracious words which proceeded from his mouth. And they said, Is not this the son of Joseph?
23 Då sagde han til deim: «De vil visst segja med meg som det stend i ordtøket: «Lækjar, læk deg sjølv! Me hev høyrt um alt det som er gjort i Kapernaum - gjer no like eins her i fødesheimen din!»
And he said unto them, Ye will probably say to me this parable, Physician, heal thyself! the works which we have heard to have been performed by thee at Capernaum, do the like here in thy own country.
24 Men eg segjer dykk for sant, » heldt han fram: «Ingen profet er velkomen i heimbygdi si.
But he said, Verily, I say unto you, that no prophet is acceptable in his own country.
25 Og det segjer eg dykk med sannom: Det var mange enkjor i Israel i Elias’ dagar, då himmelen var stengd i tri år og seks månader, so det vart stor svolt og naud i heile landet,
Now I tell you of a certainty, that there were many widows in the days of Elias, in Israel, when the heaven was shut up three years and six months, so that a grievous famine was upon all the land.
26 og endå vart’kje Elias send til nokor av deim, men berre til Sarepta i Sidonarlandet, til ei enkja der.
And unto none of them was Elias sent, but unto Sarepta, a city of Sidon, to a widow woman.
27 Og det var mange spilte i Israel den tid profeten Elisa livde, og endå vart ingen av deim rein att, men berre Na’aman, syraren.»
And many lepers were in Israel in the days of the prophet Elisha, and no one of them was cleansed, but Naaman the Syrian.
28 Då dei i synagoga høyrde det, vart dei alle brennande harme.
And they were all filled with rage in the synagogue, when they heard these observations:
29 Dei for upp og dreiv honom ut or byen og førde honom burt på bruni av det fjellet som byen deira var bygd på; der vilde dei støyta honom utyver.
and rising up, dragged him out of the city, and led him to the brow of the hill, on which their city was built, in order to cast him down headlong:
30 Men han gjekk midt igjenom flokken og for sin veg.
but he passing through the midst of them, went away.
31 So kom han ned til Kapernaum, ein by i Galilæa. Der lærde han folket på kviledagen;
And he came down to Capernaum, a city of Galilee, and was teaching them on the sabbath.
32 og dei var reint tekne av det han lærde deim, for det var magt i talen hans.
And they were struck with astonishment at his teaching; for his discourse was with authority.
33 I synagoga var det ein mann som hadde ei urein ånd i seg. Han sette i og ropa so høgt han kunde:
And there was in the synagogue a man, who had a spirit of an unclean devil, and he roared out with a great cry,
34 «Hu! Kva vil du oss, Jesus frå Nasaret? Er du komen for å gjera ende på oss? Eg veit kven du er - den Heilage frå Gud!»
saying, Let us alone; what have we to do with thee, Jesus the Nazarean? art thou come to destroy us? I know thee who thou art; the Holy One of God.
35 Jesus truga den vonde åndi og sagde: «Teg still, og far ut or honom!» So kasta åndi honom ned på jordi midt ibland deim og for ut or honom, men skadde honom ikkje.
And Jesus rebuked him, saying, Stop thy mouth, and come out of him. And the devil throwing him down into the midst, came out of him, doing him no injury.
36 Då kom det ein otte yver alle, og dei sagde seg imillom: «Kva er dette for ord? Med mynd og magt talar han til dei ureine ånderne, og dei fer ut!»
And amazement seized on all present, and they spake one to another, saying, What a word is this? for with authority and power he commandeth the unclean spirits, and they come out.
37 Og det gjekk gjetordet av honom utyver alle bygderne der ikring.
And the fame of him went forth into all the adjacent region.
38 So tok han ut frå synagoga, og gjekk heim til Simon. Vermor åt Simon låg sjuk og hadde sterke hiteflagor, og dei bad han vilde hjelpa henne.
Then rising up out of the synagogue, he came into the house of Simon: and Simon’s mother-in-law was seized with a violent fever, and they besought him on her behalf.
39 Han gjekk innåt, og stod uppyver henne og truga sotti; då slepte sotti henne, og straks reis ho upp og stelte for deim.
And standing over her, he charged the fever to depart; and it left her: and immediately she arose, and waited upon them.
40 Då soli gladde, kom alle til honom med sine sjuke, kva sjukdom dei so drogst med, og han lagde henderne på kvar ein av deim og lækte deim.
So when the sun was set, all who had any indisposed with various diseases, brought them to him; and laying his hands severally on each of them, he cured them.
41 Mange for det og vonde ånder utor, og dei hua og ropa: «Du er Guds son!» Men han truga deim og gav deim ikkje lov til å tala, av di dei visste han var Messias.
And devils also went out of many, crying out, and saying, Thou art the Messiah the Son of God. And rebuking them, he suffered them not to speak: for they knew that he was the Messiah.
42 Då det vart dag, drog han ut og for til ein øydestad. Folket leita etter honom, og då dei kom dit han var, freista dei å halda honom att, so han ikkje skulde ganga frå deim.
And as the day was coming on, he went forth and departed into a desert place: and the multitude sought him out, and came to him, and would have detained him that he should not leave them.
43 Då sagde han til deim: «Eg lyt bera ut fagnadbodet um Guds rike til dei andre byarne og; for det vart eg send for.»
But he said unto them, I must preach the glad tidings of the kingdom of heaven in other cities also: for on this service am I sent.
44 Og han heldt ved og tala ordet i synagogorne i Galilæa.
And he continued preaching in the synagogues of Galilee.
