Lukas 4
1 Full av den Heilage Ande vende Jesus att ifrå Jordan, og Anden dreiv honom kring i øydemarki
And Jesus, filled with the Holy Spirit, returned from the Jordan. And he was urged by the Spirit into the wilderness
2 i fyrti dagar, alt med han vart freista av djevelen. I dei dagarne åt han ingen ting, og då dei var lidne, kjende han seg svolten.
for forty days, and he was tested by the devil. And he ate nothing in those days. And when they were completed, he was hungry.
3 Då sagde djevelen til honom: «Er du Guds Son, so seg til denne steinen at han skal verta brød.»
Then the devil said to him, “If you are the Son of God, speak to this stone, so that it may be made into bread.”
4 Jesus svara honom so: «Det stend skrive: «Menneskja liver ikkje berre av brød, men av kvart eit Guds ord.»»
And Jesus answered him, “It is written: ‘Man shall not live by bread alone, but by every word of God.’”
5 So førde djevelen honom upp på eit høgt fjell, og synte honom alle heimsens rike i ein augneblink,
And the devil led him onto a high mountain, and he showed him all the kingdoms of the world in a moment of time,
6 og sagde til honom: «Deg vil eg gjeva magt yver alt dette og alt gjævt og gildt som finst i desse riki; for det er lagt i mi hand, og eg gjev det åt kven eg vil;
and he said to him: “To you, I will give all this power, and its glory. For they have been handed over to me, and I give them to whomever I wish.
7 fell du no på kne og tilbed meg, so skal det vera ditt alt saman.»
Therefore, if you will worship before me, all will be yours.”
8 Men Jesus svara: «Det stend skrive: «Herren, din Gud, skal du tilbeda; honom og ingen annan skal du tena!»»
And in response, Jesus said to him: “It is written: ‘You shall worship the Lord your God, and you shall serve him alone.’”
9 So førde djevelen honom til Jerusalem, og sette honom ytst på tempeltaket og sagde til honom: «Er du Guds son, so kasta deg ned herifrå!
And he brought him to Jerusalem, and he set him on the parapet of the temple, and he said to him: “If you are the Son of God, cast yourself down from here.
10 For det stend skrive: «Han englarne sine bjoda skal at dei tek vare på deg vel, »
For it is written that he has given his Angels charge over you, so that they may guard you,
11 og: «På hender dei deg bera skal, so aldri du på nokon stein skal turva støyta foten din.»»
and so that they may take you into their hands, lest perhaps you may hurt your foot against a stone.”
12 Då svara Jesus: «Det er sagt: «Du skal ikkje freista Herren, din Gud.»»
And in response, Jesus said to him, “It is said: ‘You shall not tempt the Lord your God.’”
13 Då djevelen soleis hadde freista honom på alle vis, gjekk han ifrå honom, og let honom vera i fred ei tid.
And when all the temptation was completed, the devil withdrew from him, until a time.
14 So for Jesus attende til Galilæa, fyllt av den krafti som Anden gav honom, og ordet um honom kom ut yver alle bygderne der ikring.
And Jesus returned, in the power of the Spirit, into Galilee. And his fame spread throughout the entire region.
15 Han lærde i synagogorne deira, og alle rosa honom.
And he taught in their synagogues, and he was magnified by everyone.
16 Soleis kom han og ein gong til Nasaret, der han var uppalen, og gjekk inn i synagoga på kviledagen, som han var van med; han reiste seg og vilde lesa åt deim,
And he went to Nazareth, where he had been raised. And he entered into the synagogue, according to his custom, on the Sabbath day. And he rose up to read.
17 og dei gav honom boki åt profeten Jesaja. Då han slo henne upp, fann han den staden der det stend:
And the book of the prophet Isaiah was handed to him. And as he unrolled the book, he found the place where it was written:
18 «Ja, Herrens Ånd er yver meg, for han hev salva meg te bera ut eit fagnadbod åt fatige; sendt hev han meg te ropa ut for fangar fridoms dag og lova blinde augneljoset klårt, te løysa deim som trælka er, or tvang,
“The Spirit of the Lord is upon me; because of this, he has anointed me. He has sent me to evangelize the poor, to heal the contrite of heart,
19 Te lysa ut eit hugnads-år frå Herren.»
to preach forgiveness to captives and sight to the blind, to release the broken into forgiveness, to preach the acceptable year of the Lord and the day of retribution.”
20 Då han hadde late att boki og gjeve henne til tenaren, sette han seg, og alle som i synagoga var, heldt augo sine feste på honom.
And when he had rolled up the book, he returned it to the minister, and he sat down. And the eyes of everyone in the synagogue were fixed on him.
21 So tok han til ords og byrja soleis: «I dag hev dette skriftordet sannast, som de sjølve kann høyra.»
Then he began to say to them, “On this day, this scripture has been fulfilled in your hearing.”
22 Og alle let vel um honom, og undra seg yver dei ovfagre ordi som kom frå hans munn. «Er’kje dette son åt Josef?» sagde dei.
And everyone gave testimony to him. And they wondered at the words of grace that proceeded from his mouth. And they said, “Is this not the son of Joseph?”
23 Då sagde han til deim: «De vil visst segja med meg som det stend i ordtøket: «Lækjar, læk deg sjølv! Me hev høyrt um alt det som er gjort i Kapernaum - gjer no like eins her i fødesheimen din!»
And he said to them: “Certainly, you will recite to me this saying, ‘Physician, heal yourself.’ The many great things that we have heard were done in Capernaum, do here also in your own country.”
24 Men eg segjer dykk for sant, » heldt han fram: «Ingen profet er velkomen i heimbygdi si.
Then he said: “Amen I say to you, that no prophet is accepted in his own country.
25 Og det segjer eg dykk med sannom: Det var mange enkjor i Israel i Elias’ dagar, då himmelen var stengd i tri år og seks månader, so det vart stor svolt og naud i heile landet,
In truth, I say to you, there were many widows in the days of Elijah in Israel, when the heavens were closed for three years and six months, when a great famine had occurred throughout the entire land.
26 og endå vart’kje Elias send til nokor av deim, men berre til Sarepta i Sidonarlandet, til ei enkja der.
And to none of these was Elijah sent, except to Zarephath of Sidon, to a woman who was a widow.
27 Og det var mange spilte i Israel den tid profeten Elisa livde, og endå vart ingen av deim rein att, men berre Na’aman, syraren.»
And there were many lepers in Israel under the prophet Elisha. And none of these was cleansed, except Naaman the Syrian.”
28 Då dei i synagoga høyrde det, vart dei alle brennande harme.
And all those in the synagogue, upon hearing these things, were filled with anger.
29 Dei for upp og dreiv honom ut or byen og førde honom burt på bruni av det fjellet som byen deira var bygd på; der vilde dei støyta honom utyver.
And they rose up and drove him beyond the city. And they brought him all the way to the edge of the mount, upon which their city had been built, so that they might throw him down violently.
30 Men han gjekk midt igjenom flokken og for sin veg.
But passing through their midst, he went away.
31 So kom han ned til Kapernaum, ein by i Galilæa. Der lærde han folket på kviledagen;
And he descended to Capernaum, a city of Galilee. And there he taught them on the Sabbaths.
32 og dei var reint tekne av det han lærde deim, for det var magt i talen hans.
And they were astonished at his doctrine, for his word was spoken with authority.
33 I synagoga var det ein mann som hadde ei urein ånd i seg. Han sette i og ropa so høgt han kunde:
And in the synagogue, there was a man who had an unclean demon, and he cried out with a loud voice,
34 «Hu! Kva vil du oss, Jesus frå Nasaret? Er du komen for å gjera ende på oss? Eg veit kven du er - den Heilage frå Gud!»
saying: “Let us alone. What are we to you, Jesus of Nazareth? Have you come to destroy us? I know you who you are: the Holy One of God.”
35 Jesus truga den vonde åndi og sagde: «Teg still, og far ut or honom!» So kasta åndi honom ned på jordi midt ibland deim og for ut or honom, men skadde honom ikkje.
And Jesus rebuked him, saying, “Be silent and depart from him.” And when the demon had thrown him into their midst, he departed from him, and he no longer harmed him.
36 Då kom det ein otte yver alle, og dei sagde seg imillom: «Kva er dette for ord? Med mynd og magt talar han til dei ureine ånderne, og dei fer ut!»
And fear fell over them all. And they discussed this among themselves, saying: “What is this word? For with authority and power he commands the unclean spirits, and they depart.”
37 Og det gjekk gjetordet av honom utyver alle bygderne der ikring.
And his fame spread to every place in the region.
38 So tok han ut frå synagoga, og gjekk heim til Simon. Vermor åt Simon låg sjuk og hadde sterke hiteflagor, og dei bad han vilde hjelpa henne.
Then Jesus, rising up from the synagogue, entered into the house of Simon. Now Simon’s mother-in-law was in the grip of a severe fever. And they petitioned him on her behalf.
39 Han gjekk innåt, og stod uppyver henne og truga sotti; då slepte sotti henne, og straks reis ho upp og stelte for deim.
And standing over her, he commanded the fever, and it left her. And promptly rising up, she ministered to them.
40 Då soli gladde, kom alle til honom med sine sjuke, kva sjukdom dei so drogst med, og han lagde henderne på kvar ein av deim og lækte deim.
Then, when the sun had set, all those who had anyone afflicted with various diseases brought them to him. Then, laying his hands on each one of them, he cured them.
41 Mange for det og vonde ånder utor, og dei hua og ropa: «Du er Guds son!» Men han truga deim og gav deim ikkje lov til å tala, av di dei visste han var Messias.
Now demons departed from many of them, crying out and saying, “You are the son of God.” And rebuking them, he would not permit them to speak. For they knew him to be the Christ.
42 Då det vart dag, drog han ut og for til ein øydestad. Folket leita etter honom, og då dei kom dit han var, freista dei å halda honom att, so han ikkje skulde ganga frå deim.
Then, when it was daytime, going out, he went to a deserted place. And the crowds sought him, and they went all the way to him. And they detained him, so that he would not depart from them.
43 Då sagde han til deim: «Eg lyt bera ut fagnadbodet um Guds rike til dei andre byarne og; for det vart eg send for.»
And he said to them, “I must also preach the kingdom of God to other cities, because it was for this reason that I was sent.”
44 Og han heldt ved og tala ordet i synagogorne i Galilæa.
And he was preaching in the synagogues of Galilee.
