Lukas 23
1 Då reiste dei seg, heile hopen, og førde honom til Pilatus,
Poi, levatasi tutta l’assemblea, lo menarono a Pilato.
2 og bar fram klagemålet sitt mot honom. «Me hev kome etter at denne mannen forvillar folket vårt, » sagde dei; «han forbyd deim å gjeva keisaren skatt, og segjer at han er Messias, ein konge.»
E cominciarono ad accusarlo, dicendo: Abbiam trovato costui che sovvertiva la nostra nazione e che vietava di pagare i tributi a Cesare, e diceva d’esser lui il Cristo re.
3 Då tok Pilatus til ords og spurde honom: «Er du kongen yver jødarne?» «Det er som du segjer, » svara han.
E Pilato lo interrogò, dicendo: Sei tu il re dei Giudei? Ed egli, rispondendo, gli disse: Sì, lo sono.
4 Pilatus sagde til øvsteprestarne og folket: «Eg finn ingi skuld hjå denne mannen.»
E Pilato disse ai capi sacerdoti e alle turbe: Io non trovo colpa alcuna in quest’uomo.
5 Då tok dei sterkare i og sagde: «Han øser upp folket med læra si i heile Jødeland; han tok til med det i Galilæa, og no hev han kome alt hit.»
Ma essi insistevano, dicendo: Egli solleva il popolo insegnando per tutta la Giudea; ha cominciato dalla Galilea ed è giunto fin qui.
6 Då Pilatus høyrde det, spurde han um mannen var frå Galilæa,
Quando Pilato udì questo, domandò se quell’uomo fosse Galileo.
7 og so snart han vart vis med at han lydde under Herodes’ velde, sende han honom åt Herodes; for han var og i Jerusalem i dei dagarne.
E saputo ch’egli era della giurisdizione d’Erode, lo rimandò a Erode ch’era anch’egli a Gerusalemme in que’ giorni.
8 Herodes vart svært glad då han såg Jesus; han hadde lenge ynskt at han måtte få sjå honom; for han hadde høyrt mykje um honom og gjorde seg von um å få sjå eit teikn av honom.
Erode, come vide Gesù, se ne rallegrò grandemente, perché da lungo tempo desiderava vederlo, avendo sentito parlar di lui; e sperava di vedergli fare qualche miracolo.
9 Han spurde honom um mangt og mykje, men Jesus svara ikkje eit ord.
E gli rivolse molte domande, ma Gesù non gli rispose nulla.
10 Øvsteprestarne og dei skriftlærde stod der og klaga på honom so sterkt dei kunde.
Or i capi sacerdoti e gli scribi stavan là, accusandolo con veemenza.
11 Og Herodes med hermennerne sine svivyrde og hædde honom, kasta ei brikjeleg kåpa um honom og sende honom so attende til Pilatus.
Ed Erode co’ suoi soldati, dopo averlo vilipeso e schernito, lo vestì di un manto splendido, e lo rimandò a Pilato.
12 Den dagen vart Herodes og Pilatus vener; fyrr hadde det vore fiendskap millom deim.
E in quel giorno, Erode e Pilato divennero amici, perché per l’addietro arano stati in inimicizia fra loro.
13 So kalla Pilatus i hop øvsteprestarne og rådsherrarne og folket
E Pilato, chiamati assieme i capi sacerdoti e i magistrati e il popolo, disse loro:
14 og dei sagde til deim: «De hev ført denne mannen fram for meg og skulda honom for at han leider folket på avveg. No hev eg lydt honom ut, so de hev høyrt på det, men eg hev’kje funne honom saka i noko av det de klagar honom for.
Voi mi avete fatto comparir dinanzi quest’uomo come sovvertitore del popolo; ed ecco, dopo averlo in presenza vostra esaminato, non ho trovato in lui alcuna delle colpe di cui l’accusate;
15 Og det hev ikkje Herodes heller; for eg sende dykk til honom. So kann de sjå, at han hev ikkje gjort noko, som han skulde lata livet for.
e neppure Erode, poiché egli l’ha rimandato a noi; ed ecco, egli non ha fatto nulla che sia degno di morte.
16 Difor vil eg refsa honom og so gjeva honom fri.»
Io dunque, dopo averlo castigato, lo libererò.
17 Men han laut gjeva deim ein fange fri i høgtidi.
Or egli era in obbligo di liberar loro un carcerato in occasion della festa.
18 Då ropa dei alle som ein; «Burt med honom! Gjev oss Barabbas fri!»
Ma essi gridarono tutti insieme: Fa’ morir costui, e liberaci Barabba!
19 - so heitte ein som var sett i fengsel for eitt upprør som hadde brote ut i byen, og for manndråp -.
(Barabba era stato messo in prigione a motivo di una sedizione avvenuta in città e di un omicidio).
20 På nytt tala Pilatus til deim; for han vilde gjerne gjeva Jesus fri.
E Pilato da capo parlò loro, desiderando liberar Gesù;
21 Men dei ropa imot: «Krossfest honom, krossfest honom!»
ma essi gridavano: Crocifiggilo, crocifiggilo!
22 So tala han til deim tridje gongen og sagde: «Kva vondt hev han då gjort, denne mannen? Eg hev’kje funne honom saka i noko som han kann dømast frå livet for. Difor vil eg refsa honom og so gjeva honom fri.»
E per la terza volta egli disse loro: Ma che male ha egli fatto? Io non ho trovato nulla in lui, che meriti la morte. Io dunque, dopo averlo castigato, lo libererò.
23 Men dei braut på, og kravde med høge rop at han skulde krossfestast, og ropi deira fekk yvertaket.
Ma essi insistevano con gran grida, chiedendo che fosse crocifisso; e le loro grida finirono con avere il sopravvento.
24 Då dømde Pilatus so at det skulde vera som dei kravde.
E Pilato sentenziò che fosse fatto quello che domandavano.
25 Han løyste den som sat fengsla for upprør og manndråp, den som dei bad um, men gav Jesus yver til deim, so dei kunde gjera med honom som dei vilde.
E liberò colui che era stato messo in prigione per sedizione ed omicidio, e che essi aveano richiesto; ma abbandonò Gesù alla loro volontà.
26 Då dei førde honom burt, tok dei fat på ein mann som kom frå marki; han heitte Simon, og var frå Kyrene; honom lagde dei krossen på, so han skulde bera honom etter Jesus.
E mentre lo menavan via, presero un certo Simon, cireneo, che veniva dalla campagna, e gli misero addosso la croce, perché la portasse dietro a Gesù.
27 Ein stor folkehop fylgde honom; bland deim var det mange kvinnor, som øya og gret for hans skuld.
Or lo seguiva una gran moltitudine di popolo e di donne che facean cordoglio e lamento per lui.
28 Jesus snudde seg åt deim og sagde: «Jerusalems døtter, gråt ikkje yver meg! Gråt heller yver dykk sjølve og borni dykkar!
Ma Gesù, voltatosi verso di loro, disse: Figliuole di Gerusalemme, non piangete per me, ma piangete per voi stesse e per i vostri figliuoli.
29 For det kjem dagar då dei skal segja: «Sæle dei som aldri bar barn under beltet! Sælt det livet som aldri hev født, og det brjostet som aldri hev fostra!»
Perché ecco, vengono i giorni nei quali si dirà: Beate le sterili, e i seni che non han partorito, e le mammelle che non hanno allattato.
30 Då kjem dei til å segja til fjelli: «Fall yver oss!» og til haugarne: «Gøym oss!»
Allora prenderanno a dire ai monti: Cadeteci addosso; ed ai colli: Copriteci.
31 For fer dei so med det grøne treet, korleis skal det då ganga med det turre?»
Poiché se fan queste cose al legno verde, che sarà egli fatto al secco?
32 Tvo andre, tvo illgjerningsmenn, vart og førde av stad saman med honom og skulde lata livet.
Or due altri, due malfattori, eran menati con lui per esser fatti morire.
33 Då dei kom til den staden som kallast Skallen, krossfeste dei honom der, og like eins illgjerningsmennerne, den eine på høgre og den andre på vinstre sida.
E quando furon giunti al luogo detto “il Teschio”, crocifissero quivi lui e i malfattori, l’uno a destra e l’altro a sinistra.
34 Men Jesus sagde: «Fader, forlat deim, for dei veit ikkje kva dei gjer!» So skifte dei klædi hans millom seg og drog strå um deim.
E Gesù diceva: Padre, perdona loro, perché non sanno quello che fanno. Poi, fatte delle parti delle sue vesti, trassero a sorte.
35 Folket stod og såg på; og rådsherrarne spotta og sagde: «Han hev hjelpt andre, no kann han hjelpa seg sjølv, dersom han er Guds Messias, den utvalde!»
E il popolo stava a guardare. E anche i magistrati si facean beffe di lui, dicendo: Ha salvato altri, salvi se stesso, se è il Cristo, l’Eletto di Dio!
36 Hermennerne gjorde narr av honom; dei gjekk fram og rette honom eddik og sagde:
E i soldati pure lo schernivano, accostandosi, presentandogli dell’aceto e dicendo:
37 «Er du kongen yver jødarne, so hjelp deg sjølv!»
Se tu sei il re de’ Giudei, salva te stesso!
38 Og uppyver honom var det ei innskrift: «Dette er kongen yver jødarne.»
E v’era anche questa iscrizione sopra il suo capo: QUESTO E IL RE DEI GIUDEI.
39 Ein av illgjerningsmennerne som hekk der, hædde honom og sagde: «Er’kje du Messias? - hjelp deg sjølv og oss!»
E uno de’ malfattori appesi lo ingiuriava, dicendo: Non se’ tu il Cristo? Salva te stesso e noi!
40 Då tok den andre til ords, og skjemde på honom og sagde: «Ottast ikkje du heller Gud, du som er under same domen?
Ma l’altro, rispondendo, lo sgridava e diceva: Non hai tu nemmeno timor di Dio, tu che ti trovi nel medesimo supplizio?
41 Og det er me med rette; for me fær berre lika for det me hev gjort. Men han hev ikkje gjort noko urett.
E per noi è cosa giusta, perché riceviamo la condegna pena de’ nostri fatti; ma questi non ha fatto nulla di male.
42 Jesus, » sagde han, «kom meg i hug når du kjem i ditt rike!»
E diceva: Gesù, ricordati di me quando sarai venuto nel tuo regno!
43 «Det segjer eg deg for visst, » svara Jesus: «I dag skal du vera med meg i paradis.»
E Gesù gli disse: Io ti dico in verità che oggi tu sarai meco in paradiso.
44 Det var no kring den sette timen; då vart det myrkt yver heile landet, alt til den niande timen,
Ora era circa l’ora sesta, e si fecero tenebre per tutto il paese, fino all’ora nona, essendosi oscurato il sole.
45 og soli svartna. Forhenget i templet rivna midt i tvo.
La cortina del tempio si squarciò pel mezzo.
46 Og Jesus ropa med høg røyst: «Fader, i dine hender gjev eg mi ånd!» Då han hadde sagt det, andast han.
E Gesù, gridando con gran voce, disse: Padre, nelle tue mani rimetto lo spirito mio. E detto questo spirò.
47 Då hovudsmannen såg det som hende, lova han Gud og sagde: «Den mannen var sanneleg skuldlaus!»
E il centurione, veduto ciò che era accaduto, glorificava Iddio dicendo: Veramente, quest’uomo era giusto.
48 Og heile folkemengdi som hadde samla seg for å sjå på dette, øya seg og gjekk burt att då dei såg kva som hende.
E tutte le turbe che si erano raunate a questo spettacolo, vedute le cose che erano successe, se ne tornavano battendosi il petto.
49 Men alle venerne hans, og dei kvinnorne som hadde fylgt honom frå Galilæa, stod langt undan og såg på.
Ma tutti i suoi conoscenti e le donne che lo aveano accompagnato dalla Galilea, stavano a guardare queste cose da lontano.
50 Det var ein mann som heitte Josef, ein god og rettvis mann; han høyrde til det Høge Rådet,
Ed ecco un uomo per nome Giuseppe, che era consigliere, uomo dabbene e giusto,
51 men hadde ikkje vore med på rådi og gjerningarne deira; han åtte heime i Arimatæa, ein by i Jødeland, og var ein av deim som venta på Guds rike -
il quale non avea consentito alla deliberazione e all’operato degli altri, ed era da Arimatea, città de’ Giudei, e aspettava il regno di Dio,
52 den mannen gjekk til Pilatus og bad um likamen åt Jesus,
venne a Pilato e chiese il corpo di Gesù.
53 tok honom ned, sveipte honom i lin og lagde honom i ei grav som var hoggi i berget, og som det endå ikkje var lagd nokon i.
E trattolo giù di croce, lo involse in un panno lino e lo pose in una tomba scavata nella roccia, dove niuno era ancora stato posto.
54 Det var då fyrebuingsdagen, og kviledagen var i kjømdi.
Era il giorno della Preparazione, e stava per cominciare il sabato.
55 Nokre av dei kvinnorne som hadde vore med han frå Galilæa, fylgde etter; dei skoda gravi og såg korleis likamen hans vart lagd.
E le donne che eran venute con Gesù dalla Galilea, avendo seguito Giuseppe, guardarono la tomba, e come v’era stato posto il corpo di Gesù.
56 So gjekk dei heim att og laga til angande kryddor og salvar. Kviledagen heldt dei seg i ro etter lovi.
Poi, essendosene tornate, prepararono aromi ed oli odoriferi.
