Lukas 23
1 Då reiste dei seg, heile hopen, og førde honom til Pilatus,
And al the multitude of hem arysen, and ledden hym to Pilat.
2 og bar fram klagemålet sitt mot honom. «Me hev kome etter at denne mannen forvillar folket vårt, » sagde dei; «han forbyd deim å gjeva keisaren skatt, og segjer at han er Messias, ein konge.»
And thei bigunnen to accuse hym, and seiden, We han foundun this turnynge vpsodoun oure folk, and forbedynge tributis to be youun to the emperour, and seiynge that hym silf is Crist and kyng.
3 Då tok Pilatus til ords og spurde honom: «Er du kongen yver jødarne?» «Det er som du segjer, » svara han.
And Pilat axide hym, and seide, Art thou kyng of Jewis? And he answeride, and seide, Thou seist.
4 Pilatus sagde til øvsteprestarne og folket: «Eg finn ingi skuld hjå denne mannen.»
And Pilat seide to the princis of prestis, and to the puple, Y fynde no thing of cause in this man.
5 Då tok dei sterkare i og sagde: «Han øser upp folket med læra si i heile Jødeland; han tok til med det i Galilæa, og no hev han kome alt hit.»
And thei woxen stronger, and seiden, He moueth the puple, techynge thorou al Judee, bigynnynge fro Galile til hidir.
6 Då Pilatus høyrde det, spurde han um mannen var frå Galilæa,
And Pilat herynge Galile axide, if he were a man of Galile.
7 og so snart han vart vis med at han lydde under Herodes’ velde, sende han honom åt Herodes; for han var og i Jerusalem i dei dagarne.
And whanne he knewe that he was of the powere of Eroude, he sente hym to Eroude; which was at Jerusalem in tho daies.
8 Herodes vart svært glad då han såg Jesus; han hadde lenge ynskt at han måtte få sjå honom; for han hadde høyrt mykje um honom og gjorde seg von um å få sjå eit teikn av honom.
And whanne Eroude siy Jhesu, he ioyede ful myche; for long tyme he coueitide to se hym, for he herde many thingis of hym, and hopide to see sum tokene `to be don of hym.
9 Han spurde honom um mangt og mykje, men Jesus svara ikkje eit ord.
And he axide hym in many wordis; and he answeride no thing to hym.
10 Øvsteprestarne og dei skriftlærde stod der og klaga på honom so sterkt dei kunde.
And the princis of preestis and the scribis stoden, stidfastli accusynge hym.
11 Og Herodes med hermennerne sine svivyrde og hædde honom, kasta ei brikjeleg kåpa um honom og sende honom so attende til Pilatus.
But Eroude with his oost dispiside hym, and scornede hym, and clothide with a white cloth, and sente hym ayen to Pilat.
12 Den dagen vart Herodes og Pilatus vener; fyrr hadde det vore fiendskap millom deim.
And Eroude and Pilat weren maad freendis fro that dai; for bifor thei weren enemyes togidre.
13 So kalla Pilatus i hop øvsteprestarne og rådsherrarne og folket
And Pilat clepide togider the princis of prestis and the maiestratis of the puple, and seide to hem,
14 og dei sagde til deim: «De hev ført denne mannen fram for meg og skulda honom for at han leider folket på avveg. No hev eg lydt honom ut, so de hev høyrt på det, men eg hev’kje funne honom saka i noko av det de klagar honom for.
Ye han brouyt to me this man, as turnynge awey the puple, and lo! Y axynge bifor you fynde no cause in this man of these thingis, in whiche ye accusen hym;
15 Og det hev ikkje Herodes heller; for eg sende dykk til honom. So kann de sjå, at han hev ikkje gjort noko, som han skulde lata livet for.
nether Eroude, for he hath sent hym ayen to vs, and lo! no thing worthi of deth is don to hym.
16 Difor vil eg refsa honom og so gjeva honom fri.»
And therfor Y schal amende hym, and delyuere hym.
17 Men han laut gjeva deim ein fange fri i høgtidi.
But he moste nede delyuer to hem oon bi the feest dai.
18 Då ropa dei alle som ein; «Burt med honom! Gjev oss Barabbas fri!»
And al the puple criede togidir, and seide, Do `awei hym, and delyuer to vs Barabas;
19 - so heitte ein som var sett i fengsel for eitt upprør som hadde brote ut i byen, og for manndråp -.
which was sent `in to prisoun for disturblyng maad in the cite, and for mansleynge.
20 På nytt tala Pilatus til deim; for han vilde gjerne gjeva Jesus fri.
And eftsoone Pilat spak to hem, and wolde delyuer Jhesu.
21 Men dei ropa imot: «Krossfest honom, krossfest honom!»
And thei vndurcrieden, and seiden, Crucifie, crucifie hym.
22 So tala han til deim tridje gongen og sagde: «Kva vondt hev han då gjort, denne mannen? Eg hev’kje funne honom saka i noko som han kann dømast frå livet for. Difor vil eg refsa honom og so gjeva honom fri.»
And the thridde tyme he seide to hem, For what yuel hath this don? Y fynde no cause of deeth in hym; therfor Y schal chastise hym, and Y schal delyuer.
23 Men dei braut på, og kravde med høge rop at han skulde krossfestast, og ropi deira fekk yvertaket.
And thei contynueden with greet voicis axynge, that he schulde be crucified; and the voicis of hem woxen stronge.
24 Då dømde Pilatus so at det skulde vera som dei kravde.
And Pilat demyde her axyng to be don.
25 Han løyste den som sat fengsla for upprør og manndråp, den som dei bad um, men gav Jesus yver til deim, so dei kunde gjera med honom som dei vilde.
And he delyueride to hem hym, that for mansleyng and sedicioun was sent in to prisoun, whom thei axiden; but he bitook Jhesu to her wille.
26 Då dei førde honom burt, tok dei fat på ein mann som kom frå marki; han heitte Simon, og var frå Kyrene; honom lagde dei krossen på, so han skulde bera honom etter Jesus.
And whanne thei ledden hym, thei token a man, Symon of Syrenen, comynge fro the toun, and thei leiden on hym the cross to bere aftir Jhesu.
27 Ein stor folkehop fylgde honom; bland deim var det mange kvinnor, som øya og gret for hans skuld.
And there suede hym myche puple, and wymmen that weiliden, and bymorneden hym.
28 Jesus snudde seg åt deim og sagde: «Jerusalems døtter, gråt ikkje yver meg! Gråt heller yver dykk sjølve og borni dykkar!
And Jhesus turnede to hem, and seide, Douytris of Jerusalem, nyle ye wepe on me, but wepe ye on youre silf and on youre sones.
29 For det kjem dagar då dei skal segja: «Sæle dei som aldri bar barn under beltet! Sælt det livet som aldri hev født, og det brjostet som aldri hev fostra!»
For lo! daies schulen come, in whiche it schal be seid, Blessid be bareyn wymmen, and wombis that han not borun children, and the tetis that han not youun souke.
30 Då kjem dei til å segja til fjelli: «Fall yver oss!» og til haugarne: «Gøym oss!»
Thanne thei schulen bigynne to seie to mounteyns, Falle ye doun on vs, and to smale hillis, Keuere ye vs.
31 For fer dei so med det grøne treet, korleis skal det då ganga med det turre?»
For if in a greene tre thei don these thingis, what schal be don in a drie?
32 Tvo andre, tvo illgjerningsmenn, vart og førde av stad saman med honom og skulde lata livet.
Also othere twei wickid men weren led with hym, to be slayn.
33 Då dei kom til den staden som kallast Skallen, krossfeste dei honom der, og like eins illgjerningsmennerne, den eine på høgre og den andre på vinstre sida.
And `aftir that thei camen in to a place, that is clepid of Caluerie, there thei crucifieden hym, and the theues, oon on the riyt half, and `the tother on the left half.
34 Men Jesus sagde: «Fader, forlat deim, for dei veit ikkje kva dei gjer!» So skifte dei klædi hans millom seg og drog strå um deim.
But Jhesus seide, Fadir, foryyue hem, for thei witen not what thei doon.
35 Folket stod og såg på; og rådsherrarne spotta og sagde: «Han hev hjelpt andre, no kann han hjelpa seg sjølv, dersom han er Guds Messias, den utvalde!»
And thei departiden his clothis, and kesten lottis. And the puple stood abidynge; and the princis scorneden hym with hem, and seiden, Othere men he maad saaf; make he hym silf saaf, if this be Crist, the chosun of God.
36 Hermennerne gjorde narr av honom; dei gjekk fram og rette honom eddik og sagde:
And the knyytis neiyeden, and scorneden hym, and profreden vynegre to hym,
37 «Er du kongen yver jødarne, so hjelp deg sjølv!»
and seiden, If thou art king of Jewis, make thee saaf.
38 Og uppyver honom var det ei innskrift: «Dette er kongen yver jødarne.»
And the superscripcioun was writun ouer hym with Greke lettris, and of Latyn, and of Ebreu, This is the kyng of Jewis.
39 Ein av illgjerningsmennerne som hekk der, hædde honom og sagde: «Er’kje du Messias? - hjelp deg sjølv og oss!»
And oon of these theues that hangiden, blasfemyde hym, and seide, If thou art Crist, make thi silf saaf and vs.
40 Då tok den andre til ords, og skjemde på honom og sagde: «Ottast ikkje du heller Gud, du som er under same domen?
But `the tothir answerynge, blamyde hym, and seide, Nether thou dredist God, that art in the same dampnacioun?
41 Og det er me med rette; for me fær berre lika for det me hev gjort. Men han hev ikkje gjort noko urett.
And treuli we iustli, for we han resseiued worthi thingis to werkis; but this dide no thing of yuel.
42 Jesus, » sagde han, «kom meg i hug når du kjem i ditt rike!»
And he seide to Jhesu, Lord, haue mynde of me, whanne thou comest `in to thi kyngdom.
43 «Det segjer eg deg for visst, » svara Jesus: «I dag skal du vera med meg i paradis.»
And Jhesus seide to hym, Treuli Y seie to thee, this dai thou schalt be with me in paradise.
44 Det var no kring den sette timen; då vart det myrkt yver heile landet, alt til den niande timen,
And it was almest the sixte our, and derknessis weren maad in al the erthe `in to the nynthe our.
45 og soli svartna. Forhenget i templet rivna midt i tvo.
And the sun was maad derk, and the veile of the temple was to-rent atwo.
46 Og Jesus ropa med høg røyst: «Fader, i dine hender gjev eg mi ånd!» Då han hadde sagt det, andast han.
And Jhesus criynge with a greet vois, seide, Fadir, in to thin hoondis Y bitake my spirit. And he seiynge these thingis, yaf vp the goost.
47 Då hovudsmannen såg det som hende, lova han Gud og sagde: «Den mannen var sanneleg skuldlaus!»
And the centurien seynge that thing that was don, glorifiede God, and seide, Verili this man was iust.
48 Og heile folkemengdi som hadde samla seg for å sjå på dette, øya seg og gjekk burt att då dei såg kva som hende.
And al the puple of hem that weren there togidir at this spectacle, and sayn tho thingis that weren don, smyten her brestis, and turneden ayen.
49 Men alle venerne hans, og dei kvinnorne som hadde fylgt honom frå Galilæa, stod langt undan og såg på.
But alle his knowun stoden afer, and wymmen that sueden hym fro Galile, seynge these thingis.
50 Det var ein mann som heitte Josef, ein god og rettvis mann; han høyrde til det Høge Rådet,
And lo! a man, Joseph bi name, of Aramathie, a cite of Judee, that was a decurien, a good man and a iust,
51 men hadde ikkje vore med på rådi og gjerningarne deira; han åtte heime i Arimatæa, ein by i Jødeland, og var ein av deim som venta på Guds rike -
this man concentide not to the counseil and to the dedis of hem; and he abood the kyngdom of God.
52 den mannen gjekk til Pilatus og bad um likamen åt Jesus,
This Joseph cam to Pilat, and axide the bodi of Jhesu,
53 tok honom ned, sveipte honom i lin og lagde honom i ei grav som var hoggi i berget, og som det endå ikkje var lagd nokon i.
and took it doun, and wlappide it in a cleene lynen cloth, and leide hym in a graue hewun, in which not yit ony man hadde be leid.
54 Det var då fyrebuingsdagen, og kviledagen var i kjømdi.
And the dai was the euen of the halidai, and the sabat bigan to schyne.
55 Nokre av dei kvinnorne som hadde vore med han frå Galilæa, fylgde etter; dei skoda gravi og såg korleis likamen hans vart lagd.
And the wymmen suynge, that camen with hym fro Galile, sayn the graue, and hou his bodi was leid.
56 So gjekk dei heim att og laga til angande kryddor og salvar. Kviledagen heldt dei seg i ro etter lovi.
And thei turneden ayen, and maden redi swete smellynge spicis, and oynementis; but in the sabat thei restiden, aftir the comaundement.
