Lukas 23
1 Då reiste dei seg, heile hopen, og førde honom til Pilatus,
The whole company of them rose up and brought him before Pilate.
2 og bar fram klagemålet sitt mot honom. «Me hev kome etter at denne mannen forvillar folket vårt, » sagde dei; «han forbyd deim å gjeva keisaren skatt, og segjer at han er Messias, ein konge.»
They began to accuse him, saying, “We found this man perverting the nation, forbidding paying taxes to Caesar, and saying that he himself is Christ, a king.”
3 Då tok Pilatus til ords og spurde honom: «Er du kongen yver jødarne?» «Det er som du segjer, » svara han.
Pilate asked him, “Are you the King of the Jews?” He answered him, “So you say.”
4 Pilatus sagde til øvsteprestarne og folket: «Eg finn ingi skuld hjå denne mannen.»
Pilate said to the chief priests and the multitudes, “I find no basis for a charge against this man.”
5 Då tok dei sterkare i og sagde: «Han øser upp folket med læra si i heile Jødeland; han tok til med det i Galilæa, og no hev han kome alt hit.»
But they insisted, saying, “He stirs up the people, teaching throughout all Judea, beginning from Galilee even to this place.”
6 Då Pilatus høyrde det, spurde han um mannen var frå Galilæa,
But when Pilate heard Galilee mentioned, he asked if the man was a Galilean.
7 og so snart han vart vis med at han lydde under Herodes’ velde, sende han honom åt Herodes; for han var og i Jerusalem i dei dagarne.
When he found out that he was in Herod’s jurisdiction, he sent him to Herod, who was also in Jerusalem during those days.
8 Herodes vart svært glad då han såg Jesus; han hadde lenge ynskt at han måtte få sjå honom; for han hadde høyrt mykje um honom og gjorde seg von um å få sjå eit teikn av honom.
Now when Herod saw Jesus, he was exceedingly glad, for he had wanted to see him for a long time, because he had heard many things about him. He hoped to see some miracle done by him.
9 Han spurde honom um mangt og mykje, men Jesus svara ikkje eit ord.
He questioned him with many words, but he gave no answers.
10 Øvsteprestarne og dei skriftlærde stod der og klaga på honom so sterkt dei kunde.
The chief priests and the scribes stood, vehemently accusing him.
11 Og Herodes med hermennerne sine svivyrde og hædde honom, kasta ei brikjeleg kåpa um honom og sende honom so attende til Pilatus.
Herod with his soldiers humiliated him and mocked him. Dressing him in luxurious clothing, they sent him back to Pilate.
12 Den dagen vart Herodes og Pilatus vener; fyrr hadde det vore fiendskap millom deim.
Herod and Pilate became friends with each other that very day, for before that they were enemies with each other.
13 So kalla Pilatus i hop øvsteprestarne og rådsherrarne og folket
Pilate called together the chief priests, the rulers, and the people,
14 og dei sagde til deim: «De hev ført denne mannen fram for meg og skulda honom for at han leider folket på avveg. No hev eg lydt honom ut, so de hev høyrt på det, men eg hev’kje funne honom saka i noko av det de klagar honom for.
and said to them, “You brought this man to me as one that perverts the people, and behold, having examined him before you, I found no basis for a charge against this man concerning those things of which you accuse him.
15 Og det hev ikkje Herodes heller; for eg sende dykk til honom. So kann de sjå, at han hev ikkje gjort noko, som han skulde lata livet for.
Neither has Herod, for I sent you to him, and see, nothing worthy of death has been done by him.
16 Difor vil eg refsa honom og so gjeva honom fri.»
I will therefore chastise him and release him.”
17 Men han laut gjeva deim ein fange fri i høgtidi.
Now he had to release one prisoner to them at the feast.
18 Då ropa dei alle som ein; «Burt med honom! Gjev oss Barabbas fri!»
But they all cried out together, saying, “Away with this man! Release to us Barabbas!”—
19 - so heitte ein som var sett i fengsel for eitt upprør som hadde brote ut i byen, og for manndråp -.
one who was thrown into prison for a certain revolt in the city, and for murder.
20 På nytt tala Pilatus til deim; for han vilde gjerne gjeva Jesus fri.
Then Pilate spoke to them again, wanting to release Jesus,
21 Men dei ropa imot: «Krossfest honom, krossfest honom!»
but they shouted, saying, “Crucify! Crucify him!”
22 So tala han til deim tridje gongen og sagde: «Kva vondt hev han då gjort, denne mannen? Eg hev’kje funne honom saka i noko som han kann dømast frå livet for. Difor vil eg refsa honom og so gjeva honom fri.»
He said to them the third time, “Why? What evil has this man done? I have found no capital crime in him. I will therefore chastise him and release him.”
23 Men dei braut på, og kravde med høge rop at han skulde krossfestast, og ropi deira fekk yvertaket.
But they were urgent with loud voices, asking that he might be crucified. Their voices and the voices of the chief priests prevailed.
24 Då dømde Pilatus so at det skulde vera som dei kravde.
Pilate decreed that what they asked for should be done.
25 Han løyste den som sat fengsla for upprør og manndråp, den som dei bad um, men gav Jesus yver til deim, so dei kunde gjera med honom som dei vilde.
He released him who had been thrown into prison for insurrection and murder, for whom they asked, but he delivered Jesus up to their will.
26 Då dei førde honom burt, tok dei fat på ein mann som kom frå marki; han heitte Simon, og var frå Kyrene; honom lagde dei krossen på, so han skulde bera honom etter Jesus.
When they led him away, they grabbed one Simon of Cyrene, coming from the country, and laid the cross on him to carry it after Jesus.
27 Ein stor folkehop fylgde honom; bland deim var det mange kvinnor, som øya og gret for hans skuld.
A great multitude of the people followed him, including women who also mourned and lamented him.
28 Jesus snudde seg åt deim og sagde: «Jerusalems døtter, gråt ikkje yver meg! Gråt heller yver dykk sjølve og borni dykkar!
But Jesus, turning to them, said, “Daughters of Jerusalem, don’t weep for me, but weep for yourselves and for your children.
29 For det kjem dagar då dei skal segja: «Sæle dei som aldri bar barn under beltet! Sælt det livet som aldri hev født, og det brjostet som aldri hev fostra!»
For behold, the days are coming in which they will say, ‘Blessed are the barren, the wombs that never bore, and the breasts that never nursed.’
30 Då kjem dei til å segja til fjelli: «Fall yver oss!» og til haugarne: «Gøym oss!»
Then they will begin to tell the mountains, ‘Fall on us!’ and tell the hills, ‘Cover us.’
31 For fer dei so med det grøne treet, korleis skal det då ganga med det turre?»
For if they do these things in the green tree, what will be done in the dry?”
32 Tvo andre, tvo illgjerningsmenn, vart og førde av stad saman med honom og skulde lata livet.
There were also others, two criminals, led with him to be put to death.
33 Då dei kom til den staden som kallast Skallen, krossfeste dei honom der, og like eins illgjerningsmennerne, den eine på høgre og den andre på vinstre sida.
When they came to the place that is called “The Skull”, they crucified him there with the criminals, one on the right and the other on the left.
34 Men Jesus sagde: «Fader, forlat deim, for dei veit ikkje kva dei gjer!» So skifte dei klædi hans millom seg og drog strå um deim.
Jesus said, “Father, forgive them, for they don’t know what they are doing.” Dividing his garments amongst them, they cast lots.
35 Folket stod og såg på; og rådsherrarne spotta og sagde: «Han hev hjelpt andre, no kann han hjelpa seg sjølv, dersom han er Guds Messias, den utvalde!»
The people stood watching. The rulers with them also scoffed at him, saying, “He saved others. Let him save himself, if this is the Christ of God, his chosen one!”
36 Hermennerne gjorde narr av honom; dei gjekk fram og rette honom eddik og sagde:
The soldiers also mocked him, coming to him and offering him vinegar,
37 «Er du kongen yver jødarne, so hjelp deg sjølv!»
and saying, “If you are the King of the Jews, save yourself!”
38 Og uppyver honom var det ei innskrift: «Dette er kongen yver jødarne.»
An inscription was also written over him in letters of Greek, Latin, and Hebrew: “THIS IS THE KING OF THE JEWS.”
39 Ein av illgjerningsmennerne som hekk der, hædde honom og sagde: «Er’kje du Messias? - hjelp deg sjølv og oss!»
One of the criminals who was hanged insulted him, saying, “If you are the Christ, save yourself and us!”
40 Då tok den andre til ords, og skjemde på honom og sagde: «Ottast ikkje du heller Gud, du som er under same domen?
But the other answered, and rebuking him said, “Don’t you even fear God, seeing you are under the same condemnation?
41 Og det er me med rette; for me fær berre lika for det me hev gjort. Men han hev ikkje gjort noko urett.
And we indeed justly, for we receive the due reward for our deeds, but this man has done nothing wrong.”
42 Jesus, » sagde han, «kom meg i hug når du kjem i ditt rike!»
He said to Jesus, “Lord, remember me when you come into your Kingdom.”
43 «Det segjer eg deg for visst, » svara Jesus: «I dag skal du vera med meg i paradis.»
Jesus said to him, “Assuredly I tell you, today you will be with me in Paradise.”
44 Det var no kring den sette timen; då vart det myrkt yver heile landet, alt til den niande timen,
It was now about the sixth hour, and darkness came over the whole land until the ninth hour.
45 og soli svartna. Forhenget i templet rivna midt i tvo.
The sun was darkened, and the veil of the temple was torn in two.
46 Og Jesus ropa med høg røyst: «Fader, i dine hender gjev eg mi ånd!» Då han hadde sagt det, andast han.
Jesus, crying with a loud voice, said, “Father, into your hands I commit my spirit!” Having said this, he breathed his last.
47 Då hovudsmannen såg det som hende, lova han Gud og sagde: «Den mannen var sanneleg skuldlaus!»
When the centurion saw what was done, he glorified God, saying, “Certainly this was a righteous man.”
48 Og heile folkemengdi som hadde samla seg for å sjå på dette, øya seg og gjekk burt att då dei såg kva som hende.
All the multitudes that came together to see this, when they saw the things that were done, returned home beating their chests.
49 Men alle venerne hans, og dei kvinnorne som hadde fylgt honom frå Galilæa, stod langt undan og såg på.
All his acquaintances and the women who followed with him from Galilee stood at a distance, watching these things.
50 Det var ein mann som heitte Josef, ein god og rettvis mann; han høyrde til det Høge Rådet,
Behold, there was a man named Joseph, who was a member of the council, a good and righteous man
51 men hadde ikkje vore med på rådi og gjerningarne deira; han åtte heime i Arimatæa, ein by i Jødeland, og var ein av deim som venta på Guds rike -
(he had not consented to their counsel and deed), from Arimathaea, a city of the Jews, who was also waiting for God’s Kingdom.
52 den mannen gjekk til Pilatus og bad um likamen åt Jesus,
This man went to Pilate, and asked for Jesus’ body.
53 tok honom ned, sveipte honom i lin og lagde honom i ei grav som var hoggi i berget, og som det endå ikkje var lagd nokon i.
He took it down and wrapped it in a linen cloth, and laid him in a tomb that was cut in stone, where no one had ever been laid.
54 Det var då fyrebuingsdagen, og kviledagen var i kjømdi.
It was the day of the Preparation, and the Sabbath was drawing near.
55 Nokre av dei kvinnorne som hadde vore med han frå Galilæa, fylgde etter; dei skoda gravi og såg korleis likamen hans vart lagd.
The women who had come with him out of Galilee followed after, and saw the tomb and how his body was laid.
56 So gjekk dei heim att og laga til angande kryddor og salvar. Kviledagen heldt dei seg i ro etter lovi.
They returned and prepared spices and ointments. On the Sabbath they rested according to the commandment.
