Lukas 23
1 Då reiste dei seg, heile hopen, og førde honom til Pilatus,
Then the whole assembly arose and led Jesus to Pilate.
2 og bar fram klagemålet sitt mot honom. «Me hev kome etter at denne mannen forvillar folket vårt, » sagde dei; «han forbyd deim å gjeva keisaren skatt, og segjer at han er Messias, ein konge.»
They began to accuse him, saying, “We found this man perverting the nation and forbidding us to pay taxes to Caesar, declaring himself to be Christ, a king.”
3 Då tok Pilatus til ords og spurde honom: «Er du kongen yver jødarne?» «Det er som du segjer, » svara han.
So Pilate asked Jesus, “Are yoʋ the king of the Jews?” Jesus answered him, “Yoʋ have said it yoʋrself.”
4 Pilatus sagde til øvsteprestarne og folket: «Eg finn ingi skuld hjå denne mannen.»
Then Pilate said to the chief priests and the crowd, “I find no fault in this man.”
5 Då tok dei sterkare i og sagde: «Han øser upp folket med læra si i heile Jødeland; han tok til med det i Galilæa, og no hev han kome alt hit.»
But they kept insisting, “He stirs up the people, teaching throughout all Judea. He started in Galilee and has come all the way here.”
6 Då Pilatus høyrde det, spurde han um mannen var frå Galilæa,
When Pilate heard mention of Galilee, he asked whether the man was a Galilean.
7 og so snart han vart vis med at han lydde under Herodes’ velde, sende han honom åt Herodes; for han var og i Jerusalem i dei dagarne.
And when he found out that Jesus was under Herod's jurisdiction, he sent him over to Herod, who was also in Jerusalem in those days.
8 Herodes vart svært glad då han såg Jesus; han hadde lenge ynskt at han måtte få sjå honom; for han hadde høyrt mykje um honom og gjorde seg von um å få sjå eit teikn av honom.
When Herod saw Jesus he was very glad, for he had long desired to see him, because he had heard many things about him and was hoping to see him perform some sign.
9 Han spurde honom um mangt og mykje, men Jesus svara ikkje eit ord.
So he questioned him at great length, but Jesus gave him no answer.
10 Øvsteprestarne og dei skriftlærde stod der og klaga på honom so sterkt dei kunde.
Meanwhile, the chief priests and the scribes stood there, vehemently accusing him.
11 Og Herodes med hermennerne sine svivyrde og hædde honom, kasta ei brikjeleg kåpa um honom og sende honom so attende til Pilatus.
Herod also treated him with contempt and mocked him, as did his soldiers. Then, after dressing Jesus in fine clothing, Herod sent him back to Pilate.
12 Den dagen vart Herodes og Pilatus vener; fyrr hadde det vore fiendskap millom deim.
That very day Pilate and Herod became friends with one another; previously they had been enemies.
13 So kalla Pilatus i hop øvsteprestarne og rådsherrarne og folket
Then Pilate called together the chief priests, the rulers, and the people,
14 og dei sagde til deim: «De hev ført denne mannen fram for meg og skulda honom for at han leider folket på avveg. No hev eg lydt honom ut, so de hev høyrt på det, men eg hev’kje funne honom saka i noko av det de klagar honom for.
and said to them, “You brought me this man as one who was misleading the people. And behold, after examining him before you, I have found no fault in this man with respect to the accusations you are making against him,
15 Og det hev ikkje Herodes heller; for eg sende dykk til honom. So kann de sjå, at han hev ikkje gjort noko, som han skulde lata livet for.
and neither has Herod, for I sent you to him. Clearly he has done nothing that deserves death.
16 Difor vil eg refsa honom og so gjeva honom fri.»
Therefore I will have him flogged and then release him.”
17 Men han laut gjeva deim ein fange fri i høgtidi.
Now each year at the feast Pilate was obligated to release one prisoner for the people.
18 Då ropa dei alle som ein; «Burt med honom! Gjev oss Barabbas fri!»
So they all cried out together, “Away with this man, and release for us Barabbas!”
19 - so heitte ein som var sett i fengsel for eitt upprør som hadde brote ut i byen, og for manndråp -.
(This was a man who had been thrown into prison for an insurrection that had taken place in the city, and for murder.)
20 På nytt tala Pilatus til deim; for han vilde gjerne gjeva Jesus fri.
Wishing to release Jesus, Pilate addressed them again,
21 Men dei ropa imot: «Krossfest honom, krossfest honom!»
but they kept on shouting, “Crucify, crucify him!”
22 So tala han til deim tridje gongen og sagde: «Kva vondt hev han då gjort, denne mannen? Eg hev’kje funne honom saka i noko som han kann dømast frå livet for. Difor vil eg refsa honom og so gjeva honom fri.»
A third time he said to them, “Why? What evil has he done? I have found in him no grounds for death. So I will have him flogged and then release him.”
23 Men dei braut på, og kravde med høge rop at han skulde krossfestast, og ropi deira fekk yvertaket.
But they continued insistently with loud voices, demanding that he be crucified, and their voices prevailed, along with those of the chief priests.
24 Då dømde Pilatus so at det skulde vera som dei kravde.
So Pilate rendered his decision that their demand be granted.
25 Han løyste den som sat fengsla for upprør og manndråp, den som dei bad um, men gav Jesus yver til deim, so dei kunde gjera med honom som dei vilde.
He released the man they had been asking for, who had been thrown into prison for insurrection and murder, but he handed Jesus over to their will.
26 Då dei førde honom burt, tok dei fat på ein mann som kom frå marki; han heitte Simon, og var frå Kyrene; honom lagde dei krossen på, so han skulde bera honom etter Jesus.
As the soldiers led him away, they took hold of Simon, a Cyrenian man who was coming in from the countryside, and they laid on him the cross, forcing him to carry it behind Jesus.
27 Ein stor folkehop fylgde honom; bland deim var det mange kvinnor, som øya og gret for hans skuld.
A great multitude of people followed along behind, including women who were mourning and lamenting for Jesus.
28 Jesus snudde seg åt deim og sagde: «Jerusalems døtter, gråt ikkje yver meg! Gråt heller yver dykk sjølve og borni dykkar!
But Jesus turned to them and said, “Daughters of Jerusalem, do not weep for me, but weep for yourselves and for your children.
29 For det kjem dagar då dei skal segja: «Sæle dei som aldri bar barn under beltet! Sælt det livet som aldri hev født, og det brjostet som aldri hev fostra!»
For behold, the days are coming when people will say, ‘Blessed are the barren, the wombs that have not given birth, and the breasts that have not nursed!’
30 Då kjem dei til å segja til fjelli: «Fall yver oss!» og til haugarne: «Gøym oss!»
Then they will begin to say to the mountains, ‘Fall on us!’ and to the hills, ‘Cover us!’
31 For fer dei so med det grøne treet, korleis skal det då ganga med det turre?»
For if they do these things when the wood is green, what will happen when it is dry?”
32 Tvo andre, tvo illgjerningsmenn, vart og førde av stad saman med honom og skulde lata livet.
Now two others, who were criminals, were also being led away to be put to death with Jesus.
33 Då dei kom til den staden som kallast Skallen, krossfeste dei honom der, og like eins illgjerningsmennerne, den eine på høgre og den andre på vinstre sida.
When they came to the place called the Skull, the soldiers crucified him there along with the criminals, one on his right and one on his left.
34 Men Jesus sagde: «Fader, forlat deim, for dei veit ikkje kva dei gjer!» So skifte dei klædi hans millom seg og drog strå um deim.
But Jesus said, “Father, forgive them, for they do not know what they are doing.” Then they cast lots to divide his garments.
35 Folket stod og såg på; og rådsherrarne spotta og sagde: «Han hev hjelpt andre, no kann han hjelpa seg sjølv, dersom han er Guds Messias, den utvalde!»
The people stood there looking on, and the rulers who were with them ridiculed him, saying, “He saved others; let him save himself if he is the Christ, the Chosen One of God.”
36 Hermennerne gjorde narr av honom; dei gjekk fram og rette honom eddik og sagde:
The soldiers also mocked him, coming up to him and offering him sour wine,
37 «Er du kongen yver jødarne, so hjelp deg sjølv!»
saying, “If yoʋ are the king of the Jews, save yoʋrself!”
38 Og uppyver honom var det ei innskrift: «Dette er kongen yver jødarne.»
There was also an inscription over him written in Greek, Latin, and Hebrew, which read: “This is the King of the Jews.”
39 Ein av illgjerningsmennerne som hekk der, hædde honom og sagde: «Er’kje du Messias? - hjelp deg sjølv og oss!»
One of the criminals who was hanging there reviled him, saying, “If yoʋ are the Christ, save yoʋrself and us!”
40 Då tok den andre til ords, og skjemde på honom og sagde: «Ottast ikkje du heller Gud, du som er under same domen?
But the other rebuked him, saying, “Do yoʋ not even fear God, seeing that yoʋ are under the same condemnation?
41 Og det er me med rette; for me fær berre lika for det me hev gjort. Men han hev ikkje gjort noko urett.
The two of us are justly condemned, for we are receiving the appropriate punishment for the things we have done, but this man has done nothing wrong.”
42 Jesus, » sagde han, «kom meg i hug når du kjem i ditt rike!»
Then he said to Jesus, “Remember me, Lord, when yoʋ come in yoʋr kingdom.”
43 «Det segjer eg deg for visst, » svara Jesus: «I dag skal du vera med meg i paradis.»
Jesus said to him, “Truly I say to yoʋ, today yoʋ will be with me in Paradise.”
44 Det var no kring den sette timen; då vart det myrkt yver heile landet, alt til den niande timen,
Now it was about the sixth hour, and there was darkness over the whole land until the ninth hour.
45 og soli svartna. Forhenget i templet rivna midt i tvo.
The sun was darkened, and the veil of the temple was torn down the middle.
46 Og Jesus ropa med høg røyst: «Fader, i dine hender gjev eg mi ånd!» Då han hadde sagt det, andast han.
Then Jesus cried out with a loud voice, “Father, into yoʋr hands I commit my spirit.” After saying this, he breathed his last breath.
47 Då hovudsmannen såg det som hende, lova han Gud og sagde: «Den mannen var sanneleg skuldlaus!»
Now when the centurion saw what had happened, he glorified God and said, “Surely this man was righteous.”
48 Og heile folkemengdi som hadde samla seg for å sjå på dette, øya seg og gjekk burt att då dei såg kva som hende.
And when all the crowds who had gathered together for this spectacle saw what had happened, they returned home beating their breasts.
49 Men alle venerne hans, og dei kvinnorne som hadde fylgt honom frå Galilæa, stod langt undan og såg på.
But all those who knew Jesus stood at a distance watching these things, including the women who had followed him from Galilee.
50 Det var ein mann som heitte Josef, ein god og rettvis mann; han høyrde til det Høge Rådet,
Now there was a good and righteous man named Joseph, who was a member of the council
51 men hadde ikkje vore med på rådi og gjerningarne deira; han åtte heime i Arimatæa, ein by i Jødeland, og var ein av deim som venta på Guds rike -
but had not consented to their decision and action. He was from Arimathea, a town of the Jews, and was himself also waiting for the kingdom of God.
52 den mannen gjekk til Pilatus og bad um likamen åt Jesus,
He went to Pilate and asked for Jesus' body.
53 tok honom ned, sveipte honom i lin og lagde honom i ei grav som var hoggi i berget, og som det endå ikkje var lagd nokon i.
Then he took it down, wrapped it in a linen cloth, and laid it in a tomb hewn in a rock, where no one had ever been laid.
54 Det var då fyrebuingsdagen, og kviledagen var i kjømdi.
It was the day of Preparation, and the Sabbath was approaching.
55 Nokre av dei kvinnorne som hadde vore med han frå Galilæa, fylgde etter; dei skoda gravi og såg korleis likamen hans vart lagd.
The women who had come with Jesus from Galilee followed along behind and saw the tomb and how his body was laid in it.
56 So gjekk dei heim att og laga til angande kryddor og salvar. Kviledagen heldt dei seg i ro etter lovi.
Then they returned and prepared spices and ointments. But they rested on the Sabbath according to the commandment.
