Lukas 23
1 Då reiste dei seg, heile hopen, og førde honom til Pilatus,
And the assembly broke up, and conducted Jesus to Pilate:
2 og bar fram klagemålet sitt mot honom. «Me hev kome etter at denne mannen forvillar folket vårt, » sagde dei; «han forbyd deim å gjeva keisaren skatt, og segjer at han er Messias, ein konge.»
and they accused him, saying, We found this man perverting the nation, and forbidding to give tribute to Cesar, calling himself Messiah the King.
3 Då tok Pilatus til ords og spurde honom: «Er du kongen yver jødarne?» «Det er som du segjer, » svara han.
Then Pilate, asking him, said, You are the King of the Jews? He answered, You say right.
4 Pilatus sagde til øvsteprestarne og folket: «Eg finn ingi skuld hjå denne mannen.»
Pilate said to the chief priests and the multitude, I find nothing criminal in this man.
5 Då tok dei sterkare i og sagde: «Han øser upp folket med læra si i heile Jødeland; han tok til med det i Galilæa, og no hev han kome alt hit.»
But they became more vehement, adding, He raised sedition among the people, by the doctrine which he spread through all Judea, from Galilee, where he began, to this place.
6 Då Pilatus høyrde det, spurde han um mannen var frå Galilæa,
When Pilate heard them mention Galilee, he asked, whether the man were a Galilean.
7 og so snart han vart vis med at han lydde under Herodes’ velde, sende han honom åt Herodes; for han var og i Jerusalem i dei dagarne.
And finding that he belonged to Herod's jurisdiction, he sent him to Herod, who was also then at Jerusalem.
8 Herodes vart svært glad då han såg Jesus; han hadde lenge ynskt at han måtte få sjå honom; for han hadde høyrt mykje um honom og gjorde seg von um å få sjå eit teikn av honom.
And Herod was very glad to see Jesus: it was what he had long desired; having heard much of him, and hoping to see him perform some miracle.
9 Han spurde honom um mangt og mykje, men Jesus svara ikkje eit ord.
He, therefore, asked him many questions, but Jesus returned him no answer.
10 Øvsteprestarne og dei skriftlærde stod der og klaga på honom so sterkt dei kunde.
Yet the chief priests and the scribes, who were present, accused him with eagerness.
11 Og Herodes med hermennerne sine svivyrde og hædde honom, kasta ei brikjeleg kåpa um honom og sende honom so attende til Pilatus.
But Herod and his military train despised him: and having, in derision, arrayed him in a splendid robe, remanded him to Pilate.
12 Den dagen vart Herodes og Pilatus vener; fyrr hadde det vore fiendskap millom deim.
On that day, Pilate and Herod became friends; for, before, they had been at enmity.
13 So kalla Pilatus i hop øvsteprestarne og rådsherrarne og folket
Pilate, having convened the chief priests, the magistrates and the people,
14 og dei sagde til deim: «De hev ført denne mannen fram for meg og skulda honom for at han leider folket på avveg. No hev eg lydt honom ut, so de hev høyrt på det, men eg hev’kje funne honom saka i noko av det de klagar honom for.
said to them, You have brought this man before me, as one who excites the people to revolt; yet, having examined him in your presence, I have not found him guilt of any of those crimes of which you accuse him.
15 Og det hev ikkje Herodes heller; for eg sende dykk til honom. So kann de sjå, at han hev ikkje gjort noko, som han skulde lata livet for.
Neither has Herod; for I referred you to him. Be assured, then, that he has done nothing to deserve death.
16 Difor vil eg refsa honom og so gjeva honom fri.»
I will therefore chastise him, and release him.
17 Men han laut gjeva deim ein fange fri i høgtidi.
For it was necessary that he should release one to them at the festival.
18 Då ropa dei alle som ein; «Burt med honom! Gjev oss Barabbas fri!»
Then all cried out together, Away with this man, and release to us Barabbas.
19 - so heitte ein som var sett i fengsel for eitt upprør som hadde brote ut i byen, og for manndråp -.
Now Barabbas had been imprisoned for raising sedition in the city, and for murder.
20 På nytt tala Pilatus til deim; for han vilde gjerne gjeva Jesus fri.
Pilate, willing to release Jesus, again, expostulated.
21 Men dei ropa imot: «Krossfest honom, krossfest honom!»
But they cried, saying, Crucify! crucify him!
22 So tala han til deim tridje gongen og sagde: «Kva vondt hev han då gjort, denne mannen? Eg hev’kje funne honom saka i noko som han kann dømast frå livet for. Difor vil eg refsa honom og so gjeva honom fri.»
A third time he repeated, Why? What evil has this man done? I do not find him guilty of any capital crime; I will therefore chastise him, and release him.
23 Men dei braut på, og kravde med høge rop at han skulde krossfestast, og ropi deira fekk yvertaket.
But they persisted, demanding, with much clamor, that he might be crucified. At last, their clamors, and those of the chief priests, prevailed:
24 Då dømde Pilatus so at det skulde vera som dei kravde.
and Pilate pronounced sentence, that it should be as they desired.
25 Han løyste den som sat fengsla for upprør og manndråp, den som dei bad um, men gav Jesus yver til deim, so dei kunde gjera med honom som dei vilde.
Accordingly, he released a man who had been imprisoned for sedition and murder; whom they required; and gave up Jesus to their will.
26 Då dei førde honom burt, tok dei fat på ein mann som kom frå marki; han heitte Simon, og var frå Kyrene; honom lagde dei krossen på, so han skulde bera honom etter Jesus.
As they led him away, they laid hold of one Simon, a Cyrenian, coming from the country, and laid the cross on him, that he might bear it after Jesus.
27 Ein stor folkehop fylgde honom; bland deim var det mange kvinnor, som øya og gret for hans skuld.
And a great multitude followed him, amongst whom were many women, who lamented and bewailed him.
28 Jesus snudde seg åt deim og sagde: «Jerusalems døtter, gråt ikkje yver meg! Gråt heller yver dykk sjølve og borni dykkar!
But Jesus, turning to them, said, Daughters of Jerusalem, weep not for me, but weep for yourselves, and for your children:
29 For det kjem dagar då dei skal segja: «Sæle dei som aldri bar barn under beltet! Sælt det livet som aldri hev født, og det brjostet som aldri hev fostra!»
for the days are coming, in which they shall say, Happy the barren, the wombs which never bare, and the breasts which never gave suck!
30 Då kjem dei til å segja til fjelli: «Fall yver oss!» og til haugarne: «Gøym oss!»
Then they shall cry to the mountains, Fall on us; and to the hills, Cover us:
31 For fer dei so med det grøne treet, korleis skal det då ganga med det turre?»
for if it fare thus with the green tree, how shall it fare with the dry?
32 Tvo andre, tvo illgjerningsmenn, vart og førde av stad saman med honom og skulde lata livet.
And two malefactors were also led with him to execution.
33 Då dei kom til den staden som kallast Skallen, krossfeste dei honom der, og like eins illgjerningsmennerne, den eine på høgre og den andre på vinstre sida.
When they came to the place called Calvary, they there nailed him to a cross, and the malefactors also; one at his right hand, the other at his left.
34 Men Jesus sagde: «Fader, forlat deim, for dei veit ikkje kva dei gjer!» So skifte dei klædi hans millom seg og drog strå um deim.
And Jesus said, Father, forgive them, for they know not what they do. And they parted his garments by lot.
35 Folket stod og såg på; og rådsherrarne spotta og sagde: «Han hev hjelpt andre, no kann han hjelpa seg sjølv, dersom han er Guds Messias, den utvalde!»
While the people stood gazing, even their rulers joined them in ridiculing him, and saying, This man saved others; let him save himself, if he be the Messiah, the elect of God.
36 Hermennerne gjorde narr av honom; dei gjekk fram og rette honom eddik og sagde:
The soldiers likewise mocked him, coming and offering him vinegar,
37 «Er du kongen yver jødarne, so hjelp deg sjølv!»
and saying, If you be the King of the Jews, save yourself.
38 Og uppyver honom var det ei innskrift: «Dette er kongen yver jødarne.»
There was also an inscription over his head in Greek, Latin, and Hebrew, THIS IS THE KING OF THE JEWS.
39 Ein av illgjerningsmennerne som hekk der, hædde honom og sagde: «Er’kje du Messias? - hjelp deg sjølv og oss!»
Now, one of the malefactors who suffered with him, reviled him, saying, If you be the Messiah, save yourself and us.
40 Då tok den andre til ords, og skjemde på honom og sagde: «Ottast ikkje du heller Gud, du som er under same domen?
The other, rebuking him, answered, Have you no fear of God, you who are undergoing the same punishment?
41 Og det er me med rette; for me fær berre lika for det me hev gjort. Men han hev ikkje gjort noko urett.
And we, indeed, justly; for we receive the due reward of our deeds: but this man has done nothing amiss.
42 Jesus, » sagde han, «kom meg i hug når du kjem i ditt rike!»
And he said to Jesus, Remember me, Lord, when thou comest to thy kingdom.
43 «Det segjer eg deg for visst, » svara Jesus: «I dag skal du vera med meg i paradis.»
Jesus answered, Indeed, I say to you, To-day you shall be with me in paradise.
44 Det var no kring den sette timen; då vart det myrkt yver heile landet, alt til den niande timen,
And, about the sixth hour, there was darkness over all the land, which lasted till the ninth.
45 og soli svartna. Forhenget i templet rivna midt i tvo.
The sun was darkened, and the vail of the temple was rent in the midst.
46 Og Jesus ropa med høg røyst: «Fader, i dine hender gjev eg mi ånd!» Då han hadde sagt det, andast han.
And Jesus said with a loud voice, Father, into thy hands I commit my spirit; and having thus said, he expired.
47 Då hovudsmannen såg det som hende, lova han Gud og sagde: «Den mannen var sanneleg skuldlaus!»
Then, the centurion, observing what had happened, gave glory to God; saying, Assuredly, this was a righteous man.
48 Og heile folkemengdi som hadde samla seg for å sjå på dette, øya seg og gjekk burt att då dei såg kva som hende.
Nay, all the people who were present at this spectacle, and saw what had passed, returned, beating their breasts.
49 Men alle venerne hans, og dei kvinnorne som hadde fylgt honom frå Galilæa, stod langt undan og såg på.
And all his acquaintance, and the women who had followed him from Galilee, standing at a distance, beheld these things.
50 Det var ein mann som heitte Josef, ein god og rettvis mann; han høyrde til det Høge Rådet,
Now, there was a senator, named Joseph, a good and just man,
51 men hadde ikkje vore med på rådi og gjerningarne deira; han åtte heime i Arimatæa, ein by i Jødeland, og var ein av deim som venta på Guds rike -
from Arimathea, a city of Judea, who had not concurred in the resolutions and proceedings of the rest; and who himself, also expected the Reign of God.
52 den mannen gjekk til Pilatus og bad um likamen åt Jesus,
This man went to Pilate, and begged the body of Jesus.
53 tok honom ned, sveipte honom i lin og lagde honom i ei grav som var hoggi i berget, og som det endå ikkje var lagd nokon i.
And having taken it down, he wrapped it in linen, and laid it in a tomb cut in stone, in which no man had ever been deposited.
54 Det var då fyrebuingsdagen, og kviledagen var i kjømdi.
Now that day was the preparation, and the Sabbath approached.
55 Nokre av dei kvinnorne som hadde vore med han frå Galilæa, fylgde etter; dei skoda gravi og såg korleis likamen hans vart lagd.
And the women, who had accompanied Jesus from Galilee, followed Joseph, and observed the tomb, and how the body was laid.
56 So gjekk dei heim att og laga til angande kryddor og salvar. Kviledagen heldt dei seg i ro etter lovi.
When they returned, they provided spices and ointments, and then rested the Sabbath, according to the commandment.
