Lukas 23
1 Då reiste dei seg, heile hopen, og førde honom til Pilatus,
And the whole multitude of them arose, and led him unto Pilate.
2 og bar fram klagemålet sitt mot honom. «Me hev kome etter at denne mannen forvillar folket vårt, » sagde dei; «han forbyd deim å gjeva keisaren skatt, og segjer at han er Messias, ein konge.»
And they began to accuse him, saying, We found this fellow perverting the nation, and forbidding to give tribute to Cæsar, saying that he himself is Christ a King.
3 Då tok Pilatus til ords og spurde honom: «Er du kongen yver jødarne?» «Det er som du segjer, » svara han.
And Pilate asked him, saying, Art thou the King of the Jews? And he answered him and said, Thou sayest it.
4 Pilatus sagde til øvsteprestarne og folket: «Eg finn ingi skuld hjå denne mannen.»
Then said Pilate to the chief priests and to the people, I find no fault in this man.
5 Då tok dei sterkare i og sagde: «Han øser upp folket med læra si i heile Jødeland; han tok til med det i Galilæa, og no hev han kome alt hit.»
And they were the more fierce, saying, He stirreth up the people, teaching throughout all Jewry, beginning from Galilee to this place.
6 Då Pilatus høyrde det, spurde han um mannen var frå Galilæa,
When Pilate heard of Galilee, he asked whether the man were a Galilæan.
7 og so snart han vart vis med at han lydde under Herodes’ velde, sende han honom åt Herodes; for han var og i Jerusalem i dei dagarne.
And as soon as he knew that he belonged unto Herod’s jurisdiction, he sent him to Herod, who himself also was at Jerusalem at that time.
8 Herodes vart svært glad då han såg Jesus; han hadde lenge ynskt at han måtte få sjå honom; for han hadde høyrt mykje um honom og gjorde seg von um å få sjå eit teikn av honom.
And when Herod saw Jesus, he was exceeding glad: for he was desirous to see him of a long season, because he had heard many things of him; and he hoped to have seen some miracle done by him.
9 Han spurde honom um mangt og mykje, men Jesus svara ikkje eit ord.
Then he questioned with him in many words; but he answered him nothing.
10 Øvsteprestarne og dei skriftlærde stod der og klaga på honom so sterkt dei kunde.
And the chief priests and scribes stood and vehemently accused him.
11 Og Herodes med hermennerne sine svivyrde og hædde honom, kasta ei brikjeleg kåpa um honom og sende honom so attende til Pilatus.
And Herod with his men of war set him at nought, and mocked him, and arrayed him in a gorgeous robe, and sent him again to Pilate.
12 Den dagen vart Herodes og Pilatus vener; fyrr hadde det vore fiendskap millom deim.
And the same day Pilate and Herod were made friends together: for before they were at enmity between themselves.
13 So kalla Pilatus i hop øvsteprestarne og rådsherrarne og folket
And Pilate, when he had called together the chief priests and the rulers and the people,
14 og dei sagde til deim: «De hev ført denne mannen fram for meg og skulda honom for at han leider folket på avveg. No hev eg lydt honom ut, so de hev høyrt på det, men eg hev’kje funne honom saka i noko av det de klagar honom for.
Said unto them, Ye have brought this man unto me, as one that perverteth the people: and, behold, I, having examined him before you, have found no fault in this man touching those things whereof ye accuse him:
15 Og det hev ikkje Herodes heller; for eg sende dykk til honom. So kann de sjå, at han hev ikkje gjort noko, som han skulde lata livet for.
No, nor yet Herod: for I sent you to him; and, lo, nothing worthy of death is done unto him.
16 Difor vil eg refsa honom og so gjeva honom fri.»
I will therefore chastise him, and release him.
17 Men han laut gjeva deim ein fange fri i høgtidi.
( For of necessity he must release one unto them at the feast.)
18 Då ropa dei alle som ein; «Burt med honom! Gjev oss Barabbas fri!»
And they cried out all at once, saying, Away with this man, and release unto us Barabbas:
19 - so heitte ein som var sett i fengsel for eitt upprør som hadde brote ut i byen, og for manndråp -.
( Who for a certain sedition made in the city, and for murder, was cast into prison.)
20 På nytt tala Pilatus til deim; for han vilde gjerne gjeva Jesus fri.
Pilate therefore, willing to release Jesus, spake again to them.
21 Men dei ropa imot: «Krossfest honom, krossfest honom!»
But they cried, saying, Crucify him, crucify him.
22 So tala han til deim tridje gongen og sagde: «Kva vondt hev han då gjort, denne mannen? Eg hev’kje funne honom saka i noko som han kann dømast frå livet for. Difor vil eg refsa honom og so gjeva honom fri.»
And he said unto them the third time, Why, what evil hath he done? I have found no cause of death in him: I will therefore chastise him, and let him go.
23 Men dei braut på, og kravde med høge rop at han skulde krossfestast, og ropi deira fekk yvertaket.
And they were instant with loud voices, requiring that he might be crucified. And the voices of them and of the chief priests prevailed.
24 Då dømde Pilatus so at det skulde vera som dei kravde.
And Pilate gave sentence that it should be as they required.
25 Han løyste den som sat fengsla for upprør og manndråp, den som dei bad um, men gav Jesus yver til deim, so dei kunde gjera med honom som dei vilde.
And he released unto them him that for sedition and murder was cast into prison, whom they had desired; but he delivered Jesus to their will.
26 Då dei førde honom burt, tok dei fat på ein mann som kom frå marki; han heitte Simon, og var frå Kyrene; honom lagde dei krossen på, so han skulde bera honom etter Jesus.
And as they led him away, they laid hold upon one Simon, a Cyrenian, coming out of the country, and on him they laid the cross, that he might bear it after Jesus.
27 Ein stor folkehop fylgde honom; bland deim var det mange kvinnor, som øya og gret for hans skuld.
And there followed him a great company of people, and of women, which also bewailed and lamented him.
28 Jesus snudde seg åt deim og sagde: «Jerusalems døtter, gråt ikkje yver meg! Gråt heller yver dykk sjølve og borni dykkar!
But Jesus turning unto them said, Daughters of Jerusalem, weep not for me, but weep for yourselves, and for your children.
29 For det kjem dagar då dei skal segja: «Sæle dei som aldri bar barn under beltet! Sælt det livet som aldri hev født, og det brjostet som aldri hev fostra!»
For, behold, the days are coming, in the which they shall say, Blessed are the barren, and the wombs that never bare, and the paps which never gave suck.
30 Då kjem dei til å segja til fjelli: «Fall yver oss!» og til haugarne: «Gøym oss!»
Then shall they begin to say to the mountains, Fall on us; and to the hills, Cover us.
31 For fer dei so med det grøne treet, korleis skal det då ganga med det turre?»
For if they do these things in a green tree, what shall be done in the dry?
32 Tvo andre, tvo illgjerningsmenn, vart og førde av stad saman med honom og skulde lata livet.
And there were also two other, malefactors, led with him to be put to death.
33 Då dei kom til den staden som kallast Skallen, krossfeste dei honom der, og like eins illgjerningsmennerne, den eine på høgre og den andre på vinstre sida.
And when they were come to the place, which is called Calvary, there they crucified him, and the malefactors, one on the right hand, and the other on the left.
34 Men Jesus sagde: «Fader, forlat deim, for dei veit ikkje kva dei gjer!» So skifte dei klædi hans millom seg og drog strå um deim.
Then said Jesus, Father, forgive them; for they know not what they do. And they parted his raiment, and cast lots.
35 Folket stod og såg på; og rådsherrarne spotta og sagde: «Han hev hjelpt andre, no kann han hjelpa seg sjølv, dersom han er Guds Messias, den utvalde!»
And the people stood beholding. And the rulers also with them derided him, saying, He saved others; let him save himself, if he be Christ, the chosen of God.
36 Hermennerne gjorde narr av honom; dei gjekk fram og rette honom eddik og sagde:
And the soldiers also mocked him, coming to him, and offering him vinegar,
37 «Er du kongen yver jødarne, so hjelp deg sjølv!»
And saying, If thou be the king of the Jews, save thyself.
38 Og uppyver honom var det ei innskrift: «Dette er kongen yver jødarne.»
And a superscription also was written over him in letters of Greek, and Latin, and Hebrew, THIS IS THE KING OF THE JEWS.
39 Ein av illgjerningsmennerne som hekk der, hædde honom og sagde: «Er’kje du Messias? - hjelp deg sjølv og oss!»
And one of the malefactors which were hanged railed on him, saying, If thou be Christ, save thyself and us.
40 Då tok den andre til ords, og skjemde på honom og sagde: «Ottast ikkje du heller Gud, du som er under same domen?
But the other answering rebuked him, saying, Dost not thou fear God, seeing thou art in the same condemnation?
41 Og det er me med rette; for me fær berre lika for det me hev gjort. Men han hev ikkje gjort noko urett.
And we indeed justly; for we receive the due reward of our deeds: but this man hath done nothing amiss.
42 Jesus, » sagde han, «kom meg i hug når du kjem i ditt rike!»
And he said unto Jesus, Lord, remember me when thou comest into thy kingdom.
43 «Det segjer eg deg for visst, » svara Jesus: «I dag skal du vera med meg i paradis.»
And Jesus said unto him, Verily I say unto thee, To day shalt thou be with me in paradise.
44 Det var no kring den sette timen; då vart det myrkt yver heile landet, alt til den niande timen,
And it was about the sixth hour, and there was a darkness over all the earth until the ninth hour.
45 og soli svartna. Forhenget i templet rivna midt i tvo.
And the sun was darkened, and the veil of the temple was rent in the midst.
46 Og Jesus ropa med høg røyst: «Fader, i dine hender gjev eg mi ånd!» Då han hadde sagt det, andast han.
And when Jesus had cried with a loud voice, he said, Father, into thy hands I commend my spirit: and having said thus, he gave up the ghost.
47 Då hovudsmannen såg det som hende, lova han Gud og sagde: «Den mannen var sanneleg skuldlaus!»
Now when the centurion saw what was done, he glorified God, saying, Certainly this was a righteous man.
48 Og heile folkemengdi som hadde samla seg for å sjå på dette, øya seg og gjekk burt att då dei såg kva som hende.
And all the people that came together to that sight, beholding the things which were done, smote their breasts, and returned.
49 Men alle venerne hans, og dei kvinnorne som hadde fylgt honom frå Galilæa, stod langt undan og såg på.
And all his acquaintance, and the women that followed him from Galilee, stood afar off, beholding these things.
50 Det var ein mann som heitte Josef, ein god og rettvis mann; han høyrde til det Høge Rådet,
And, behold, there was a man named Joseph, a counsellor; and he was a good man, and a just:
51 men hadde ikkje vore med på rådi og gjerningarne deira; han åtte heime i Arimatæa, ein by i Jødeland, og var ein av deim som venta på Guds rike -
( The same had not consented to the counsel and deed of them; ) he was of Arimathæa, a city of the Jews: who also himself waited for the kingdom of God.
52 den mannen gjekk til Pilatus og bad um likamen åt Jesus,
This man went unto Pilate, and begged the body of Jesus.
53 tok honom ned, sveipte honom i lin og lagde honom i ei grav som var hoggi i berget, og som det endå ikkje var lagd nokon i.
And he took it down, and wrapped it in linen, and laid it in a sepulchre that was hewn in stone, wherein never man before was laid.
54 Det var då fyrebuingsdagen, og kviledagen var i kjømdi.
And that day was the preparation, and the sabbath drew on.
55 Nokre av dei kvinnorne som hadde vore med han frå Galilæa, fylgde etter; dei skoda gravi og såg korleis likamen hans vart lagd.
And the women also, which came with him from Galilee, followed after, and beheld the sepulchre, and how his body was laid.
56 So gjekk dei heim att og laga til angande kryddor og salvar. Kviledagen heldt dei seg i ro etter lovi.
And they returned, and prepared spices and ointments; and rested the sabbath day according to the commandment.
