Lukas 23
1 Då reiste dei seg, heile hopen, og førde honom til Pilatus,
And all the multitude of them rising up, lead Him to Pilate.
2 og bar fram klagemålet sitt mot honom. «Me hev kome etter at denne mannen forvillar folket vårt, » sagde dei; «han forbyd deim å gjeva keisaren skatt, og segjer at han er Messias, ein konge.»
And they began to accuse Him, saying, We found Him perverting the nation, and forbidding to give tribute to Caesar, saying that He is Christ, a King.
3 Då tok Pilatus til ords og spurde honom: «Er du kongen yver jødarne?» «Det er som du segjer, » svara han.
And Pilate asked Him, saying, Art thou the King of the Jews? And responding to him, He said, Thou sayest it.
4 Pilatus sagde til øvsteprestarne og folket: «Eg finn ingi skuld hjå denne mannen.»
And Pilate said to the chief priests and the multitudes, I find nothing criminal in this man.
5 Då tok dei sterkare i og sagde: «Han øser upp folket med læra si i heile Jødeland; han tok til med det i Galilæa, og no hev han kome alt hit.»
And they became stronger and stronger, saying, He stirs up the people, teaching throughout all Judea, beginning from Galilee unto this place.
6 Då Pilatus høyrde det, spurde han um mannen var frå Galilæa,
And Pilate hearing, asked if He is a Galilean man.
7 og so snart han vart vis med at han lydde under Herodes’ velde, sende han honom åt Herodes; for han var og i Jerusalem i dei dagarne.
And learning that He is from the jurisdiction of Herod, he sent Him up to Herod, being himself in Jerusalem in those days.
8 Herodes vart svært glad då han såg Jesus; han hadde lenge ynskt at han måtte få sjå honom; for han hadde høyrt mykje um honom og gjorde seg von um å få sjå eit teikn av honom.
And Herod seeing Jesus, rejoiced exceedingly: for from a long time, wishing to see Him, because He was hearing about Him; and he was hoping to see some miracle wrought by Him.
9 Han spurde honom um mangt og mykje, men Jesus svara ikkje eit ord.
And he asked Him with many words; and He responded to him nothing.
10 Øvsteprestarne og dei skriftlærde stod der og klaga på honom so sterkt dei kunde.
But the high priest and scribes stood by, accusing Him vehemently.
11 Og Herodes med hermennerne sine svivyrde og hædde honom, kasta ei brikjeleg kåpa um honom og sende honom so attende til Pilatus.
But Herod along with his soldiers having indeed treated Him with contempt, and mocked Him, putting on Him a scarlet robe, sent Him back to Pilate.
12 Den dagen vart Herodes og Pilatus vener; fyrr hadde det vore fiendskap millom deim.
And both Herod and Pilate on that day became friends with one another: for they were hitherto in enmity either to other.
13 So kalla Pilatus i hop øvsteprestarne og rådsherrarne og folket
Pilate having called together the chief priests and the rulers and the people,
14 og dei sagde til deim: «De hev ført denne mannen fram for meg og skulda honom for at han leider folket på avveg. No hev eg lydt honom ut, so de hev høyrt på det, men eg hev’kje funne honom saka i noko av det de klagar honom for.
said to them, You have brought to me this man, as revolutionizing the people: and behold, I, judging Him before you, found nothing in this man criminal of those things which you accuse against Him.
15 Og det hev ikkje Herodes heller; for eg sende dykk til honom. So kann de sjå, at han hev ikkje gjort noko, som han skulde lata livet for.
But Herod did not: for he sent Him back to us; and behold, nothing worthy of death has been done by Him.
16 Difor vil eg refsa honom og so gjeva honom fri.»
Therefore having scourged Him, I will release Him.
17 Men han laut gjeva deim ein fange fri i høgtidi.
18 Då ropa dei alle som ein; «Burt med honom! Gjev oss Barabbas fri!»
And they unanimously cried out, saying, Take Him away, and release unto us Barabbas:
19 - so heitte ein som var sett i fengsel for eitt upprør som hadde brote ut i byen, og for manndråp -.
who had been cast into prison on account of certain sedition made in the city, and murder.
20 På nytt tala Pilatus til deim; for han vilde gjerne gjeva Jesus fri.
Then Pilate again called to them, wishing to release Jesus.
21 Men dei ropa imot: «Krossfest honom, krossfest honom!»
And they continued to shout aloud, saying, Crucify Him, crucify Him.
22 So tala han til deim tridje gongen og sagde: «Kva vondt hev han då gjort, denne mannen? Eg hev’kje funne honom saka i noko som han kann dømast frå livet for. Difor vil eg refsa honom og so gjeva honom fri.»
And he spoke to them the third time, For what evil hath He done? I found nothing in Him worthy of death: therefore having scourged Him, I will release Him.
23 Men dei braut på, og kravde med høge rop at han skulde krossfestast, og ropi deira fekk yvertaket.
And they continued to lay on with great voices, demanding that He should be crucified: and the voices of them and the high priests continued to grow stronger.
24 Då dømde Pilatus so at det skulde vera som dei kravde.
And Pilate decided that their request should be granted.
25 Han løyste den som sat fengsla for upprør og manndråp, den som dei bad um, men gav Jesus yver til deim, so dei kunde gjera med honom som dei vilde.
And released him who on account of sedition and murder had been cast into prison, and delivered up Jesus according to their wish.
26 Då dei førde honom burt, tok dei fat på ein mann som kom frå marki; han heitte Simon, og var frå Kyrene; honom lagde dei krossen på, so han skulde bera honom etter Jesus.
And when they were leading Him away, taking a certain Simon, a Cyrenean, coming from the country, they placed the cross on him, to carry it after Jesus.
27 Ein stor folkehop fylgde honom; bland deim var det mange kvinnor, som øya og gret for hans skuld.
And a great multitude of people followed Him, and of women who were both weeping and bewailing Him.
28 Jesus snudde seg åt deim og sagde: «Jerusalems døtter, gråt ikkje yver meg! Gråt heller yver dykk sjølve og borni dykkar!
And Jesus turning to them said, Daughters of Jerusalem, weep not for me, but weep for yourselves, and your children.
29 For det kjem dagar då dei skal segja: «Sæle dei som aldri bar barn under beltet! Sælt det livet som aldri hev født, og det brjostet som aldri hev fostra!»
Because behold, the days are coming, in which they will say, Blessed are the barren, and the wombs that did not bring forth, and the breasts that did not nurse.
30 Då kjem dei til å segja til fjelli: «Fall yver oss!» og til haugarne: «Gøym oss!»
Then they will begin to say to the mountains, Fall on us; and to the hills, Hide us.
31 For fer dei so med det grøne treet, korleis skal det då ganga med det turre?»
Because if they do these things in the green tree, what may be done in the dry?
32 Tvo andre, tvo illgjerningsmenn, vart og førde av stad saman med honom og skulde lata livet.
And two malefactors were also led away with Him, to be executed.
33 Då dei kom til den staden som kallast Skallen, krossfeste dei honom der, og like eins illgjerningsmennerne, den eine på høgre og den andre på vinstre sida.
And when they came to the place called Calvary. There they crucified Him, and the malefactors, one on the right and one on the left.
34 Men Jesus sagde: «Fader, forlat deim, for dei veit ikkje kva dei gjer!» So skifte dei klædi hans millom seg og drog strå um deim.
And Jesus said, Father, forgive them, for they know not what they are doing. And dividing His garments, they were casting the lots.
35 Folket stod og såg på; og rådsherrarne spotta og sagde: «Han hev hjelpt andre, no kann han hjelpa seg sjølv, dersom han er Guds Messias, den utvalde!»
The people stood looking: and the rulers were even mocking with themselves, saying, He saved others; let Him save Himself, if He is the Christ, the elect of God.
36 Hermennerne gjorde narr av honom; dei gjekk fram og rette honom eddik og sagde:
And the soldiers were also mocking, coming and bringing the vinegar to Him,
37 «Er du kongen yver jødarne, so hjelp deg sjølv!»
and saying, If thou art the King of the Jews, save thyself.
38 Og uppyver honom var det ei innskrift: «Dette er kongen yver jødarne.»
And the superscription was also over Him: THIS IS THE KING OF THE JEWS.
39 Ein av illgjerningsmennerne som hekk der, hædde honom og sagde: «Er’kje du Messias? - hjelp deg sjølv og oss!»
And one of the malefactors having been hung up, continued to blaspheme Him, saying, If thou art the Christ, save thyself and us.
40 Då tok den andre til ords, og skjemde på honom og sagde: «Ottast ikkje du heller Gud, du som er under same domen?
But the other one responding, rebuked him saying, Do you not fear God, because you are in the same condemnation?
41 Og det er me med rette; for me fær berre lika for det me hev gjort. Men han hev ikkje gjort noko urett.
and we indeed justly; for we are receiving the deservings of the things we did: but this one has done nothing amiss.
42 Jesus, » sagde han, «kom meg i hug når du kjem i ditt rike!»
And he said to Jesus, Lord, remember me when thou mayest come in thy kingdom.
43 «Det segjer eg deg for visst, » svara Jesus: «I dag skal du vera med meg i paradis.»
And Jesus said to him, Truly I say unto thee, This day shalt thou be with me in Paradise.
44 Det var no kring den sette timen; då vart det myrkt yver heile landet, alt til den niande timen,
And it was about the sixth hour, and there was darkness over all the earth until the ninth hour.
45 og soli svartna. Forhenget i templet rivna midt i tvo.
And the sun was darkened, and the veil of the temple was rent in the middle.
46 Og Jesus ropa med høg røyst: «Fader, i dine hender gjev eg mi ånd!» Då han hadde sagt det, andast han.
And calling with a loud voice, Jesus said, Father, into thy hands I commit my spirit. And having said this, He expired.
47 Då hovudsmannen såg det som hende, lova han Gud og sagde: «Den mannen var sanneleg skuldlaus!»
And the centurion seeing that which took place, glorified God, saying, Surely this was a righteous man.
48 Og heile folkemengdi som hadde samla seg for å sjå på dette, øya seg og gjekk burt att då dei såg kva som hende.
And all the multitudes being present at that scene, seeing those things which took place, were going away beating their breasts.
49 Men alle venerne hans, og dei kvinnorne som hadde fylgt honom frå Galilæa, stod langt undan og såg på.
And all His acquaintances stood a great way off and the women who having followed along with Him from Galilee, seeing these things.
50 Det var ein mann som heitte Josef, ein god og rettvis mann; han høyrde til det Høge Rådet,
And behold, there was a man by name Joseph, being a councilor, a good and righteous man,
51 men hadde ikkje vore med på rådi og gjerningarne deira; han åtte heime i Arimatæa, ein by i Jødeland, og var ein av deim som venta på Guds rike -
(for he was not consenting unto their counsel and deed), from Arimathea, a city of the Jews, who also himself was looking for the kingdom of God.
52 den mannen gjekk til Pilatus og bad um likamen åt Jesus,
He having come to Pilate, begged the body of Jesus.
53 tok honom ned, sveipte honom i lin og lagde honom i ei grav som var hoggi i berget, og som det endå ikkje var lagd nokon i.
And having taken it down, he wrapped it in linen, and placed it in a hewn sepulcher, where no one ever was laid.
54 Det var då fyrebuingsdagen, og kviledagen var i kjømdi.
And it was Preparation day, and the Sabbath was drawing nigh.
55 Nokre av dei kvinnorne som hadde vore med han frå Galilæa, fylgde etter; dei skoda gravi og såg korleis likamen hans vart lagd.
And the women, who had come along with him out of Galilee, having followed down, saw the sepulcher, and where His body was placed.
56 So gjekk dei heim att og laga til angande kryddor og salvar. Kviledagen heldt dei seg i ro etter lovi.
And having returned, they prepared aromatics and myrrh: and they kept the Sabbath according to the commandment.
