Lukas 2
1 I dei dagarne let keisar Augustus lysa ut at det skulde takast manntal yver heile verdi.
Emdi shu künlerde, [Rim impératori] Qeyser Awghustustin barliq xelqtin baj élish üchün ularning royxéti tizimlansun dep perman chüshti.
2 Dette var fyrste gongen dei tok manntal med Kvirinius var landshovding i Syria.
Tunji qétimliq bu nopus tizimlash Kiriniyus Suriye ölkisini idare qilip turghan waqtida élip bérilghanidi.
3 Då for alle heim, kvar til sin eigen by, og skulde skriva seg i manntalet.
Shuning bilen hemme adem nopusqa tizimlinish üchün öz yurtlirigha qaytish kérek boldi.
4 Josef og for frå Galilæa, frå den byen som heiter Nasaret, upp til Judæa, til Davidsbyen, den som dei kallar Betlehem - for han høyrde til Davids hus og ætt -
Yüsüpmu Dawut [padishahning] jemetidin bolghachqa, shundaqla uning biwasite ewladi bolghachqa, Galiliye ölkisidiki Nasaret shehiridin ayrilip, Yehudiye ölkisidiki, Dawutning yurti Beyt-Lehem dégen sheherge ketti.
5 og vilde skriva seg der. Maria, festarmøyi hans, var med honom; ho gjekk då med barn,
Nopusqa tizimlinish üchün layiqi, bolghusi ayali Meryemmu bille bardi. Meryem hamilidar bolup, qorsiqi xélila yoghinap qalghanidi.
6 og med dei var der, bar det so til at tidi hennar kom,
We shundaq boldiki, ular Beyt-Lehemde turghan waqtida Meryemning tughutining ay-küni toshup qaldi.
7 og ho åtte den fyrste sonen sin; ho sveipte honom og lagde honom i ei krubba, for det var ikkje rom åt dei i herbyrget.
Biraq sarayda ulargha orun bolmighachqa, Meryem shu yerde tunji oghlini tughqanda uni zakilap, éghildiki oqurgha yatquzdi.
8 Det var nokre hyrdingar der i bygdi som låg ute og vakta buskapen sin um natti.
Shu yerning etrapidiki bezi padichilar dalada turatti; ular kéchiche tünep, padisigha qaraytti.
9 Best det var, stod ein engel frå Herren innmed deim, og Herrens herlegdom lyste kringum deim. Då vart dei fælande rædde;
We mana, Perwerdigarning bir perishtisi ularning aldida turatti; Perwerdigarning parlaq sheripi ularning etrapini yorutuwetti. Ular intayin bek qorqup ketti.
10 men engelen sagde til deim: «Ver ikkje rædde! Eg kjem med bod til dykk um ei stor gleda som skal timast alt folket:
Biraq perishte ulargha: — Qorqmanglar! Chünki mana, pütün xelqqe xushalliq bolidighan bir xush xewerni silerge élan qilimen.
11 I dag er det fødd dykk ein frelsar i Davids by; han er Kristus, Herren!
Chünki bügün Dawutning shehiride siler üchün bir Qutquzghuchi tughuldi. U — Reb Mesihdur!
12 Og det skal de hava til merke: de skal finna eit lite barn som er sveipt og ligg i ei krubba.»
[Uni] tépishinglar [üchün] shu alamet boliduki, bowaqni zakilan’ghan halda bir oqurda yatqan pétide tapisiler, — dédi.
13 Og brått var det ein stor her av himmelånder med engelen; dei lova Gud og kvad:
Birdinla, perishtining etrapida zor bir top samawi qoshundikiler peyda bolup, Xudani medhiyilep:
14 «Æra vere Gud i det høgste, og fred på jordi, og hugnad med menneskje!»
«Ershielada Xudagha shan-sherepler bolghay! Yer yüzide bolsa u söyünidighan bendilirige aram-xatirjemlik bolsun!» déyishti.
15 Då englarne hadde fare burt att og upp til himmelen, sagde hyrdingarne seg imillom: «Lat oss no ganga radt til Betlehem og sjå dette som hev hendt, og som Herren hev vitra oss um!»
Perishtiler ulardin ayrilip asman’gha chiqip kétiwidi, padichilar bir-birige: — Beyt-Lehemge yol élip, Perwerdigar bizge uqturghan, emelge ashurghan bu ishni körüp kéleyli, — déyishti.
16 So skunda dei seg dit, og fann Maria og Josef, og det vesle barnet som låg i krubba.
Shuning bilen ular aldirap sheherge bérip, Meryem bilen Yüsüpni we oqurda yatqan bowaqni izdep tapti.
17 Og då dei hadde set det, fortalde dei alt som hadde vorte sagt deim um dette barnet.
Padichilar [bowaqni] körgendin kéyin, özlirige uning heqqide éytilghan sözlerni keng tarqitiwetti.
18 Alle som høyrde på hyrdingarne, undra seg yver det dei fortalde;
Buni anglighanlarning hemmisi padichilarning dégenlirige intayin heyran qélishti.
19 men Maria gøymde alle desse ordi i hjarta, og gruna på deim.
Meryem bolsa bu ishlarning hemmisini könglige püküp, chongqur oylinip yüretti.
20 Og hyrdingarne for heim att, og lova og prisa Gud for alt det dei hadde høyrt og set, og som høvde so vel med det som var sagt deim.
Padichilar körgen we anglighanlirining hemmisi üchün Xudani ulughlap, medhiye oqushqan péti qaytishti; barliq ishlar del ulargha xewerlendürülgendek bolup chiqqanidi.
21 Då åtte dagar var lidne, og han skulde umskjerast, kalla dei honom Jesus; det var det namnet engelen hadde nemnt, fyrr han var komen i morsliv.
Bowaqni xetne qilish waqti, yeni sekkizinchi küni toshqanda, uninggha Eysa dep isim qoyuldi. Perishte bu isimni u téxi anisining baliyatqusida apiride bolmayla qoyghanidi.
22 So snart reinsingstidi som er fyreskrivi i Moselovi, var til endes for deim, tok dei honom med seg upp til Jerusalem; dei vilde te honom fram for Herren
Emdi Musa [peyghemberge] chüshürülgen qanun boyiche Yüsüp bilen Meryemning paklinish waqti toshqanda ular balini Perwerdigargha atap tapshurush üchün Yérusalémgha élip bardi
23 - soleis som det stend skrive i Herrens lov: «Alt mannkyn som kjem fyrst frå morsliv, skal kallast heilagt åt Herren» -
(Perwerdigarning Tewrat qanunida: «Barliq tunji oghul Perwerdigargha muqeddes mensup atilishi kérek» dep yézilghinidek)
24 og vilde bera fram offer, etter det som er sagt i Herrens lov: «eit par turtelduvor eller tvo duveungar.»
we shundaqla Perwerdigarning Tewrat qanunida déyilgini boyiche, bir jüp paxtek yaki ikki kepter bachkisini qurbanliqqa sunush kérek idi.
25 I Jerusalem var det då ein mann som heitte Simeon, ein rettferdig og gudleg mann, som venta på Israels trøyst; den Heilage Ande var yver honom,
We mana shu chaghlarda, Yérusalémda Siméon isimlik bir kishi turatti. U hem heqqaniy we ixlasmen adem bolup, «Israilgha Teselli Bergüchi»ni intizarliq bilen kütkenidi. Muqeddes Roh uning wujudigha yar idi.
26 og hadde vitra honom um at han ikkje skulde fara or verdi, fyrr han hadde set Herrens Messias.
U Muqeddes Rohtin kelgen wehiydin özining Perwerdigarning Mesihini körmigüche ölüm körmeydighanliqini bilgenidi.
27 No kom han til templet - det var Anden som dreiv honom - og då foreldri kom berande inn med Jesus-barnet, og vilde fara med det som visi var etter lovi,
U Muqeddes Rohning bashlishi bilen ibadetxanining [hoylilirigha] kirdi; ata-anisi Tewratta békitilgen adetni béjirish üchün bowaq Eysani kötürüp kirgende,
28 tok han det og på armarne, og lova Gud og sagde:
Siméon bowaqni quchiqigha élip, Xudagha teshekkür-medhiye oqup mundaq dédi: —
29 «Herre, no gjev du din tenar heimlov, som ordet ditt lydde, og let han fara i fred!
«Emdi, i Igem, hazir sözüng boyiche qulungning bu alemdin xatirjemlik bilen kétishige yol qoyghaysen;
30 For no fekk auga mitt skoda di frelsa,
Chünki öz közüm Séning nijatingni kördi,
31 som du hev skipa til for åsyni åt alle folk,
Uni barliq xelqler aldida hazirlighansen;
32 eit ljos som for heidningarn’ lyser, ein herlegdom og ei æra for Israel, folket ditt eige.»
U ellerge wehiy bolidighan nur, We xelqing Israilning shan-sheripidur!»
33 Far hans og mor hans undra seg yver det som vart sagt um honom.
Balining ata-anisi bala heqqide éytilghanlirigha intayin heyran qélishti.
34 Og Simeon velsigna deim og sagde til Maria, mor hans: «Dette barnet er sett til fall og uppreising for mange i Israel og til eit motsegjingsteikn;
Siméon ulargha bext tilep, apisi Meryemge mundaq dédi: — Mana! Bu bala Israildiki nurghun kishilerning yiqilishi we nurghun kishilerning kötürülüshi üchün teyinlendi, shundaqla kishiler qarshi chiqip haqaretleydighan, [Xudaning] bésharetlik alamiti bolidu.
35 men deg og skal sverdet stinga gjenom hjarta; då kjem det upp kva tankar mange gøymde i hugen.»
Shuning bilen nurghun kishilerning könglidiki gherezliri ashkarilinidu — we bir qilichmu séning könglüngge sanjilidu!
36 Det var og ei profetkvinna der, Anna Fanuelsdotter av Assers-ætti. Ho var langt ut i åri; etter ho vart gift, hadde ho butt i hop med mannen sin i sju år,
Shu yerde Ashir qebilisidin bolghan Fanuilning qizi Anna isimlik xéli yashan’ghan bir ayal peyghembermu bar idi. U qiz waqtida erge tegkendin kéyin uning bilen yette yil bille yashap,
37 og sidan sete enkja i heile fire og åtteti år. Ho kom aldri frå templet, og tente Gud i bøn og fasta natt og dag.
andin seksen töt yil tul turghan idi. U ibadetxana hoyliliridin chiqmay, kéche-kündüz roza tutushlar we dualar bilen Xudagha ibadet qilatti.
38 I denne stundi gjekk ho fram og takka og prisa Gud, og tala um barnet til alle som venta på frelsa for Jerusalem.
U del shu peytte yétip kélip Perwerdigargha teshekkür éytti, hemde Yérusalémda nijat-hörlükni kütüwatqan barliq xalayiqqa bala toghrisida söz qildi.
39 Då dei hadde gjort alt som er fyreskrive i Herrens lov, for dei attende til heimstaden sin, Nasaret i Galilæa.
[Yüsüp] bilen [Meryem] Tewratta békitilgen barliq ishlarni ada qilghandin kéyin, Galiliyege, öz shehiri Nasaretke qaytti.
40 Og barnet voks, og vart sterkt og fullt av visdom, og Guds nåde var yver honom.
Bala bolsa ösüp, dana-aqilanilik bilen tolup, rohta küchlendürüldi, Xudaning méhir-shepqitimu uning üstide idi.
41 År um anna for foreldri hans til Jerusalem i påskehelgi.
Uning ata-anisi her yili «ötüp kétish héyti»da Yérusalémgha baratti.
42 Då han var tolv år, drog dei og dit upp, som skikk og bruk var på høgtidi;
Eysa on ikki yashqa kirgen yili, ular uni élip, héytning aditi boyiche yene chiqip bardi.
43 men då dei hadde vore der høgtidsdagarne til endes, og skulde taka på heimvegen, vart Jesus-barnet att i Jerusalem, og foreldri hans gådde det ikkje.
Héyt künlirini ötküzgendin kéyin, ular öyige qarap kétiwatqanda, bala Eysa Yérusalémda qaldi. Ata-anisining bu ishtin xewiri yoq idi,
44 Dei tenkte han var med i ferdafylgjet, og for ei dagsleid fram, og leita etter honom millom skyldfolk og kjenningar.
belki uni seperdash-hemrahliri bilen bille kéliwatidu, dep oylap, bir kün yol yürdi. Andin ular uni uruq-tughqanlari we dost-buraderliri arisidin izdeshke bashlidi;
45 Som dei no ikkje fann honom, for dei attende til Jerusalem, og leita etter honom der;
izdep tapalmay, ular keynige yénip Yérusalémgha bérip yene izdidi.
46 og då tri dagar var lidne, fann dei honom i templet; der sat han midt ibland lærarane og lydde på deim og spurde deim,
We shundaq boldiki, üchinchi küni ular uni ibadetxana hoylisida Tewrat ustazlirining arisida olturup, ularning telimlirini anglawatqan hem ulardin soal sorawatqanning üstide tapti.
47 og alle som høyrde på honom, var reint upp i under kor vitug han var, og for svar han gav.
Uning sözlirini anglighanlarning hemmisi uning chüshenchisige we bergen jawablirigha intayin heyran qélishti.
48 Då dei fekk sjå honom, vart dei mest frå seg av undring, og mor hans sagde: «Kvi for du soleis åt mot oss, barn? Far din og eg hev leita so sårt etter deg!»
Ata-anisi uni körüp nahayiti heyranuhes bolushti, uning anisi uninggha: — Way balam! Némishqa bizge shundaq muamile qilding? Atang ikkimiz parakende bolup séni izdep kelduq! — dédi.
49 «Kvifor leita de etter meg?» svara han; «visste de ikkje at eg lyt vera i huset åt far min?»
U ulargha: — Némishqa méni izdidinglar? Ejeba, méning Atamning ishlirida bolushum kéreklikimni bilmemtinglar? — dédi.
50 Men dei skyna ikkje kva han meinte med det ordet.
Lékin ular uning ulargha éytqinini chüshenmidi.
51 So fylgde han deim heim til Nasaret, og var lydug mot deim. Men mor hans gøymde alt dette i hjarta sitt.
Andin u ular bilen Nasaretke qaytti we ularning gépige izchil boysunatti. Lékin anisi bu ishlarning hemmisini könglige püküp qoydi.
52 Og Jesus gjekk fram i visdom og vokster og velvilje hjå Gud og menneskje.
Shundaq qilip, Eysa aqilanilik-danaliqta we qamette yétilip, Xuda we kishiler aldida barghanséri söyülmekte idi.
