< Lukas 2 >
1 I dei dagarne let keisar Augustus lysa ut at det skulde takast manntal yver heile verdi.
In those days a decree went out from Caesar Augustus that all the world should be registered in a census.
2 Dette var fyrste gongen dei tok manntal med Kvirinius var landshovding i Syria.
This was the first census, and it took place when Quirinius was governor of Syria.
3 Då for alle heim, kvar til sin eigen by, og skulde skriva seg i manntalet.
So everyone went to be registered, each to his own town.
4 Josef og for frå Galilæa, frå den byen som heiter Nasaret, upp til Judæa, til Davidsbyen, den som dei kallar Betlehem - for han høyrde til Davids hus og ætt -
Joseph also went up from Galilee, from the town of Nazareth, to Judea, to the city of David, which is called Bethlehem, because he was of the house and family of David,
5 og vilde skriva seg der. Maria, festarmøyi hans, var med honom; ho gjekk då med barn,
to register himself along with Mary, his betrothed wife, who was with child.
6 og med dei var der, bar det so til at tidi hennar kom,
While they were there, the days were fulfilled for her to give birth,
7 og ho åtte den fyrste sonen sin; ho sveipte honom og lagde honom i ei krubba, for det var ikkje rom åt dei i herbyrget.
and she gave birth to her firstborn son. Then she wrapped him in swaddling cloths and laid him in the manger, because there was no room for them in the inn.
8 Det var nokre hyrdingar der i bygdi som låg ute og vakta buskapen sin um natti.
In the same region there were shepherds living out in the fields, keeping watch over their flock by night.
9 Best det var, stod ein engel frå Herren innmed deim, og Herrens herlegdom lyste kringum deim. Då vart dei fælande rædde;
And behold, an angel of the Lord stood before them, and the glory of the Lord shone around them, and they were filled with great fear.
10 men engelen sagde til deim: «Ver ikkje rædde! Eg kjem med bod til dykk um ei stor gleda som skal timast alt folket:
But the angel said to them, “Do not be afraid, for behold, I bring you good news of great joy, which will be for all the people.
11 I dag er det fødd dykk ein frelsar i Davids by; han er Kristus, Herren!
For to you is born this day in the city of David a Savior, who is Christ the Lord.
12 Og det skal de hava til merke: de skal finna eit lite barn som er sveipt og ligg i ei krubba.»
This will be the sign for you: You will find a baby wrapped in swaddling cloths and lying in a manger.”
13 Og brått var det ein stor her av himmelånder med engelen; dei lova Gud og kvad:
Suddenly there was with the angel a multitude of the heavenly host, praising God and saying,
14 «Æra vere Gud i det høgste, og fred på jordi, og hugnad med menneskje!»
“Glory to God in the highest, and peace on earth, good will among men.”
15 Då englarne hadde fare burt att og upp til himmelen, sagde hyrdingarne seg imillom: «Lat oss no ganga radt til Betlehem og sjå dette som hev hendt, og som Herren hev vitra oss um!»
When the angels had gone away from them into heaven, the shepherds said to one another, “Let us go over to Bethlehem and see this thing that has happened, which the Lord has made known to us.”
16 So skunda dei seg dit, og fann Maria og Josef, og det vesle barnet som låg i krubba.
So they went with haste and found Mary and Joseph, and the baby lying in the manger.
17 Og då dei hadde set det, fortalde dei alt som hadde vorte sagt deim um dette barnet.
After seeing him, they made widely known what they had been told about the child,
18 Alle som høyrde på hyrdingarne, undra seg yver det dei fortalde;
and all who heard it were amazed at what the shepherds told them.
19 men Maria gøymde alle desse ordi i hjarta, og gruna på deim.
But Mary treasured up all these things, pondering them in her heart.
20 Og hyrdingarne for heim att, og lova og prisa Gud for alt det dei hadde høyrt og set, og som høvde so vel med det som var sagt deim.
Then the shepherds returned, glorifying and praising God for all the things they had heard and seen, which were just as they had been told.
21 Då åtte dagar var lidne, og han skulde umskjerast, kalla dei honom Jesus; det var det namnet engelen hadde nemnt, fyrr han var komen i morsliv.
When the eight days were completed for his circumcision, he was called Jesus, the name given by the angel before he was conceived in the womb.
22 So snart reinsingstidi som er fyreskrivi i Moselovi, var til endes for deim, tok dei honom med seg upp til Jerusalem; dei vilde te honom fram for Herren
When the days of their purification were completed according to the law of Moses, Joseph and Mary brought Jesus up to Jerusalem to present him to the Lord
23 - soleis som det stend skrive i Herrens lov: «Alt mannkyn som kjem fyrst frå morsliv, skal kallast heilagt åt Herren» -
(just as it is written in the law of the Lord, “Every male who opens the womb shall be called holy to the Lord”).
24 og vilde bera fram offer, etter det som er sagt i Herrens lov: «eit par turtelduvor eller tvo duveungar.»
They also went up to offer a sacrifice according to what is said in the law of the Lord: “a pair of turtledoves or two young pigeons.”
25 I Jerusalem var det då ein mann som heitte Simeon, ein rettferdig og gudleg mann, som venta på Israels trøyst; den Heilage Ande var yver honom,
And behold, there was a man in Jerusalem named Simeon who was righteous and devout. He was waiting for the consolation of Israel, and the Holy Spirit was upon him.
26 og hadde vitra honom um at han ikkje skulde fara or verdi, fyrr han hadde set Herrens Messias.
It had been revealed to him by the Holy Spirit that he would not see death before he had seen the Lord's Christ.
27 No kom han til templet - det var Anden som dreiv honom - og då foreldri kom berande inn med Jesus-barnet, og vilde fara med det som visi var etter lovi,
So he came in the Spirit into the temple courts, and when the parents brought in the child Jesus to do for him what was customary under the law,
28 tok han det og på armarne, og lova Gud og sagde:
Simeon took him in his arms and blessed God, saying,
29 «Herre, no gjev du din tenar heimlov, som ordet ditt lydde, og let han fara i fred!
“Now, Master, yoʋ are releasing yoʋr servant in peace according to yoʋr word,
30 For no fekk auga mitt skoda di frelsa,
for my eyes have seen yoʋr salvation,
31 som du hev skipa til for åsyni åt alle folk,
which yoʋ have prepared in the presence of all peoples,
32 eit ljos som for heidningarn’ lyser, ein herlegdom og ei æra for Israel, folket ditt eige.»
a light for revelation to the Gentiles and for the glory of yoʋr people Israel.”
33 Far hans og mor hans undra seg yver det som vart sagt um honom.
Joseph and the child's mother were amazed at what was being said about him.
34 Og Simeon velsigna deim og sagde til Maria, mor hans: «Dette barnet er sett til fall og uppreising for mange i Israel og til eit motsegjingsteikn;
Then Simeon blessed them and said to Mary, the child's mother, “Behold, this child is appointed to bring about the falling and rising of many in Israel and to be a sign that will be spoken against,
35 men deg og skal sverdet stinga gjenom hjarta; då kjem det upp kva tankar mange gøymde i hugen.»
so that the thoughts of many hearts will be revealed. And a sword will pierce yoʋr own soul as well.”
36 Det var og ei profetkvinna der, Anna Fanuelsdotter av Assers-ætti. Ho var langt ut i åri; etter ho vart gift, hadde ho butt i hop med mannen sin i sju år,
There was also a prophetess, Anna the daughter of Phanuel, of the tribe of Asher. She was far advanced in days. Her husband had died seven years after they were married,
37 og sidan sete enkja i heile fire og åtteti år. Ho kom aldri frå templet, og tente Gud i bøn og fasta natt og dag.
and she was a widow of about eighty-four years of age. She did not depart from the temple, but served night and day with fasting and prayer.
38 I denne stundi gjekk ho fram og takka og prisa Gud, og tala um barnet til alle som venta på frelsa for Jerusalem.
She came at that very hour and began giving praise to the Lord and speaking about the child to all who were waiting for redemption in Jerusalem.
39 Då dei hadde gjort alt som er fyreskrive i Herrens lov, for dei attende til heimstaden sin, Nasaret i Galilæa.
When Joseph and Mary had finished everything that was required by the law of the Lord, they returned to Galilee, to their own town of Nazareth.
40 Og barnet voks, og vart sterkt og fullt av visdom, og Guds nåde var yver honom.
And the child grew and became strong in spirit; he was filled with wisdom, and the favor of God was upon him.
41 År um anna for foreldri hans til Jerusalem i påskehelgi.
Now Jesus' parents went to Jerusalem every year at the feast of the Passover.
42 Då han var tolv år, drog dei og dit upp, som skikk og bruk var på høgtidi;
When he was twelve years old, they went up to Jerusalem according to the custom of the feast.
43 men då dei hadde vore der høgtidsdagarne til endes, og skulde taka på heimvegen, vart Jesus-barnet att i Jerusalem, og foreldri hans gådde det ikkje.
And when they had completed their days there and started returning home, the boy Jesus stayed behind in Jerusalem. But Joseph did not know it, and neither did Jesus' mother.
44 Dei tenkte han var med i ferdafylgjet, og for ei dagsleid fram, og leita etter honom millom skyldfolk og kjenningar.
They assumed that he was in the company of travelers, so they went a day's journey before they began looking for him among their relatives and acquaintances.
45 Som dei no ikkje fann honom, for dei attende til Jerusalem, og leita etter honom der;
When they did not find him, they returned to Jerusalem, looking for him.
46 og då tri dagar var lidne, fann dei honom i templet; der sat han midt ibland lærarane og lydde på deim og spurde deim,
After three days, they found him in the temple courts, sitting among the teachers, listening to them and asking them questions.
47 og alle som høyrde på honom, var reint upp i under kor vitug han var, og for svar han gav.
And all who heard him were amazed at his understanding and his answers.
48 Då dei fekk sjå honom, vart dei mest frå seg av undring, og mor hans sagde: «Kvi for du soleis åt mot oss, barn? Far din og eg hev leita so sårt etter deg!»
When his parents saw him, they were astonished. His mother said to him, “Child, why have yoʋ treated us like this? Behold, yoʋr father and I have been looking for yoʋ in great distress.”
49 «Kvifor leita de etter meg?» svara han; «visste de ikkje at eg lyt vera i huset åt far min?»
He said to them, “Why were you looking for me? Did you not know that I must be in my Father's house?”
50 Men dei skyna ikkje kva han meinte med det ordet.
But they did not understand what he said to them.
51 So fylgde han deim heim til Nasaret, og var lydug mot deim. Men mor hans gøymde alt dette i hjarta sitt.
Then he went down with them and came to Nazareth and was obedient to them. And his mother kept all these things in her heart.
52 Og Jesus gjekk fram i visdom og vokster og velvilje hjå Gud og menneskje.
And Jesus advanced in wisdom and in stature, and in favor with God and men.