Lukas 19
1 So kom han til Jeriko, og for fram igjenom byen.
And entering in, he walked through Jericho.
2 Der var det ein mann som heitte Sakkæus; han var ein høg tollmann og rik.
And behold, there was a man named Zacheus, who was the chief of the publicans, and he was rich.
3 Han hadde slik hug til å sjå Jesus, kven han var, men kunde ikkje koma til for folkemengdi; for han var liten på vokster.
And he sought to see Jesus who he was, and he could not for the crowd, because he was low of stature.
4 So sprang han i fyrevegen og kleiv upp i eit sykomortre, so han kunde få sjå honom; for der laut han koma framum.
And running before, he climbed up into a sycamore tree, that he might see him; for he was to pass that way.
5 Då Jesus kom dit, såg han upp og sagde til honom: «Sakkæus, skunda deg og kom ned! I dag lyt eg vera hjå deg.»
And when Jesus was come to the place, looking up, he saw him, and said to him: Zacheus, make haste and come down; for this day I must abide in thy house.
6 Då skunda han seg ned, og tok imot Jesus med gleda.
And he made haste and came down; and received him with joy.
7 Alle som såg det, murra og sagde seg imillom: «Han gjeng inn til ein syndig mann og tek herbyrge der.»
And when all saw it, they murmured, saying, that he was gone to be a guest with a man that was a sinner.
8 Men Sakkæus steig fram og sagde til Herren: «Herre, helvti av alt det eg eig, gjev eg dei fatige, og hev eg truga pengar frå nokon, gjev eg det att firdubbelt.»
But Zacheus standing, said to the Lord: Behold, Lord, the half of my goods I give to the poor; and if I have wronged any man of any thing, I restore him fourfold.
9 Og Jesus sagde um honom: «I dag hev det timst dette huset å få frelsa, etter di han og er Abrahams son;
Jesus said to him: This day is salvation come to this house, because he also is a son of Abraham.
10 for Menneskjesonen er komen for å leita etter det som var fortapt, og frelsa det.»
For the Son of man is come to seek and to save that which was lost.
11 Med dei lydde på det, heldt han ved og fortalde ei likning, av di han var so nær Jerusalem, og dei tenkte at Guds rike skulde koma til synes straks.
As they were hearing these things, he added and spoke a parable, because he was nigh to Jerusalem, and because they thought that the kingdom of God should immediately be manifested.
12 Han sagde: «Det var ein gong ein høgætta mann, som for langt burt til eit anna land og vilde få seg kongedøme og so venda heim att.
He said therefore: A certain nobleman went into a far country, to receive for himself a kingdom, and to return.
13 Då kalla han åt seg ti av tenarane sine og gav deim ti pund og sagde: «Driv no handel med dette med eg er burte!»
And calling his ten servants, he gave them ten pounds, and said to them: Trade till I come.
14 Men landsmennerne hans hata honom og skikka sendemenner av stad etter honom, som skulde segja: «Me vil ikkje at den mannen skal vera kongen vår!»
But his citizens hated him: and they sent an embassage after him, saying: We will not have this man to reign over us.
15 Då han no kom att og hadde fenge kongedømet, sagde han at dei tenarane han hadde gjeve pengarne til, skulde ropast inn til honom, so han kunde få vita kor mykje dei hadde tent.
And it came to pass, that he returned, having received the kingdom: and he commanded his servants to be called, to whom he had given the money, that he might know how much every man had gained by trading.
16 Då gjekk den fyrste fram og sagde: «Herre, pundet ditt hev gjeve av seg ti pund.»
And the first came, saying: Lord, thy pound hath gained ten pounds.
17 «Det var rett, du gode tenar!» svara herren; «for di du hev vore tru med det som lite var, skal du hava velde yver ti byar.»
And he said to him: Well done, thou good servant, because thou hast been faithful in a little, thou shalt have power over ten cities.
18 So kom den andre og sagde: «Pundet ditt, herre, hev lagt inn fem pund.
And the second came, saying: Lord, thy pound hath gained five pounds.
19 Til honom sagde herren: «Du skal råda yver fem byar.»
And he said to him: Be thou also over five cities.
20 So kom det ein annan og sagde: «Herre, sjå her er pundet ditt! Eg hev havt det liggjande i eit knyte;
And another came, saying: Lord, behold here is thy pound, which I have kept laid up in a napkin;
21 for eg var rædd deg, av di du er ein streng mann: du tek inn det du ikkje lagde ut, og haustar det du ikkje sådde.»
For I feared thee, because thou art an austere man: thou takest up what thou didst not lay down, and thou reapest that which thou didst not sow.
22 Då sagde herren: «Etter dine eigne ord dømer eg deg, du låke tenar! Du visste at eg er ein streng mann, som tek inn det eg ikkje lagde ut, og haustar det eg ikkje sådde?
He saith to him: Out of thy own mouth I judge thee, thou wicked servant. Thou knewest that I was an austere man, taking up what I laid not down, and reaping that which I did not sow:
23 Kvi sette du då ikkje pengarne mine i banken? so hadde eg fenge deim att med rentor når eg kom heim!
And why then didst thou not give my money into the bank, that at my coming, I might have exacted it with usury?
24 Tak pundet frå honom!» sagde han til deim som stod innmed, og gjev det til den som hev ti pund!»
And he said to them that stood by: Take the pound away from him, and give it to him that hath ten pounds.
25 «Herre, han hev då ti pund!» sagde dei.
And they said to him: Lord, he hath ten pounds.
26 «Eg segjer dykk at kvar den som hev, skal få, og den som ikkje hev, skal missa endå det som han hev.
But I say to you, that to every one that hath shall be given, and he shall abound: and from him that hath not, even that which he hath, shall be taken from him.
27 Men desse uvenerne mine, som ikkje vilde at eg skulde vera kongen deira, deim skal de føra hit og hogga deim ned for augo mine!»»
But as for those my enemies, who would not have me reign over them, bring them hither, and kill them before me.
28 Då han hadde sagt det, gjekk han fyre på ferdi upp til Jerusalem.
And having said these things, he went before, going up to Jerusalem.
29 Som han no kom burtimot Betfage og Betania, til det berget dei kallar Oljeberget, sende han tvo av læresveinarne i veg og sagde:
And it came to pass, when he was come nigh to Bethphage and Bethania, unto the mount called Olivet, he sent two of his disciples,
30 «Gakk burt i den grendi som ligg midt imot oss! Når de kjem der, finn de ein fole som stend bunden, og som det aldri hev sete menneskje på; den skal de løysa og leida hit.
Saying: Go into the town which is over against you, at your entering into which you shall find the colt of an ass tied, on which no man ever hath sitten: loose him, and bring him hither.
31 Og dersom nokon spør dykk kvi de løyser honom, skal de svara so: «Herren treng um honom.»»
And if any man shall ask you: Why do you loose him? you shall say thus unto him: Because the Lord hath need of his service.
32 Dei som var sende, gjekk, og fann det so som han hadde sagt med deim.
And they that were sent, went their way, and found the colt standing, as he had said unto them.
33 Då dei so løyste folen, sagde dei som åtte honom: «Kvi løyser de folen?»
And as they were loosing the colt, the owners thereof said to them: Why loose you the colt?
34 «Herren treng um honom, » svara dei.
But they said: Because the Lord hath need of him.
35 So leidde dei folen fram til Jesus, og lagde kjolarne sine på honom, og let Jesus setja seg uppå;
And they brought him to Jesus. And casting their garments on the colt, they set Jesus thereon.
36 og med han for frametter, breidde dei klædi sine under på vegen.
And as he went, they spread their clothes underneath in the way.
37 Som han no var tett burtmed der det ber ned frå Oljeberget, tok læresveinarne, heile flokken, glade som dei var, til å lova Gud med høg røyst for alle dei underi dei hadde set, og kvad:
And when he was now coming near the descent of mount Olivet, the whole multitude of his disciples began with joy to praise God with a loud voice, for all the mighty works they had seen,
38 «Velsigna vere kongen som kjem i Herrens namn! Fred i himmelen og æra i det høgste!»
Saying: Blessed be the king who cometh in the name of the Lord, peace in heaven, and glory on high!
39 Nokre farisæarar som var med i folkehopen, sagde til han: «Meister, tala til læresveinarne dine!»
And some of the Pharisees, from amongst the multitude, said to him: Master, rebuke thy disciples.
40 Då svara han: «Eg segjer dykk: Dersom desse tegjer, so skal steinarne ropa.»
To whom he said: I say to you, that if these shall hold their peace, the stones will cry out.
41 Då han kom næmare og såg byen, gret han yver honom og sagde:
And when he drew near, seeing the city, he wept over it, saying:
42 «Hadde du berre visst, um ikkje fyrr enn i dag, kva som tener til di velferd! Men no er det dult for augo dine.
If thou also hadst known, and that in this thy day, the things that are to thy peace; but now they are hidden from thy eyes.
43 For det skal koma ei tid for deg då fiendarne kastar upp ein voll um deg og kringset deg og trengjer deg frå alle kantar,
For the days shall come upon thee, and thy enemies shall cast a trench about thee, and compass thee round, and straiten thee on every side,
44 og støyter deg ned i grunnen, og borni dine med deg, og ikkje let det liggja att stein på stein i deg, for di du ikkje skyna di gjestings tid.»
And beat thee flat to the ground, and thy children who are in thee: and they shall not leave in thee a stone upon a stone: because thou hast not known the time of thy visitation.
45 Då han kom inn i templet, tok han til å driva ut deim som handla der,
And entering into the temple, he began to cast out them that sold therein, and them that bought.
46 og sagde til deim: «Det stend skrive: «Mitt hus skal vera eit bønehus, » men de hev gjort det til eit røvarbol.»
Saying to them: It is written: My house is the house of prayer. But you have made it a den of thieves.
47 Sidan lærde han dagstødt i templet. Øvsteprestarne og dei skriftlærde var trådde etter å få rudt honom or vegen, og so gjorde dei fyrste mennerne i folket,
And he was teaching daily in the temple. And the chief priests and the scribes and the rulers of the people sought to destroy him:
48 men dei kunde ikkje finna ut korleis dei skulde bera seg åt med det; for heile folket hekk ved honom og lydde på honom.
And they found not what to do to him: for all the people were very attentive to hear him.
