Lukas 19
1 So kom han til Jeriko, og for fram igjenom byen.
And having entered, he walked through Jericho.
2 Der var det ein mann som heitte Sakkæus; han var ein høg tollmann og rik.
And behold, there was a man named Zacchaeus. And he was the leader of the tax collectors, and he was wealthy.
3 Han hadde slik hug til å sjå Jesus, kven han var, men kunde ikkje koma til for folkemengdi; for han var liten på vokster.
And he sought to see Jesus, to see who he was. But he was unable to do so, because of the crowd, for he was small in stature.
4 So sprang han i fyrevegen og kleiv upp i eit sykomortre, so han kunde få sjå honom; for der laut han koma framum.
And running ahead, he climbed up a sycamore tree, so that he might see him. For he was to pass near there.
5 Då Jesus kom dit, såg han upp og sagde til honom: «Sakkæus, skunda deg og kom ned! I dag lyt eg vera hjå deg.»
And when he had arrived at the place, Jesus looked up and saw him, and he said to him: “Zacchaeus, hurry down. For today, I should lodge in your house.”
6 Då skunda han seg ned, og tok imot Jesus med gleda.
And hurrying, he came down, and he received him joyfully.
7 Alle som såg det, murra og sagde seg imillom: «Han gjeng inn til ein syndig mann og tek herbyrge der.»
And when they all saw this, they murmured, saying that he had turned aside to a sinful man.
8 Men Sakkæus steig fram og sagde til Herren: «Herre, helvti av alt det eg eig, gjev eg dei fatige, og hev eg truga pengar frå nokon, gjev eg det att firdubbelt.»
But Zacchaeus, standing still, said to the Lord: “Behold, Lord, one half of my goods I give to the poor. And if I have cheated anyone in any matter, I will repay him fourfold.”
9 Og Jesus sagde um honom: «I dag hev det timst dette huset å få frelsa, etter di han og er Abrahams son;
Jesus said to him: “Today, salvation has come to this house; because of this, he too is a son of Abraham.
10 for Menneskjesonen er komen for å leita etter det som var fortapt, og frelsa det.»
For the Son of man has come to seek and to save what had been lost.”
11 Med dei lydde på det, heldt han ved og fortalde ei likning, av di han var so nær Jerusalem, og dei tenkte at Guds rike skulde koma til synes straks.
As they were listening to these things, continuing on, he spoke a parable, because he was nearing Jerusalem, and because they guessed that the kingdom of God might be manifested without delay.
12 Han sagde: «Det var ein gong ein høgætta mann, som for langt burt til eit anna land og vilde få seg kongedøme og so venda heim att.
Therefore, he said: “A certain man of nobility traveled to a far away region, to receive for himself a kingdom, and to return.
13 Då kalla han åt seg ti av tenarane sine og gav deim ti pund og sagde: «Driv no handel med dette med eg er burte!»
And calling his ten servants, he gave them ten pounds, and he said to them: ‘Do business until I return.’
14 Men landsmennerne hans hata honom og skikka sendemenner av stad etter honom, som skulde segja: «Me vil ikkje at den mannen skal vera kongen vår!»
But his citizens hated him. And so they sent a delegation after him, saying, ‘We do not want this one to reign over us.’
15 Då han no kom att og hadde fenge kongedømet, sagde han at dei tenarane han hadde gjeve pengarne til, skulde ropast inn til honom, so han kunde få vita kor mykje dei hadde tent.
And it happened that he returned, having received the kingdom. And he ordered the servants, to whom he had given the money, to be called so that he would know how much each one had earned by doing business.
16 Då gjekk den fyrste fram og sagde: «Herre, pundet ditt hev gjeve av seg ti pund.»
Now the first approached, saying: ‘Lord, your one pound has earned ten pounds.’
17 «Det var rett, du gode tenar!» svara herren; «for di du hev vore tru med det som lite var, skal du hava velde yver ti byar.»
And he said to him: ‘Well done, good servant. Since you have been faithful in a small matter, you will hold authority over ten cities.’
18 So kom den andre og sagde: «Pundet ditt, herre, hev lagt inn fem pund.
And the second came, saying: ‘Lord, your one pound has earned five pounds.’
19 Til honom sagde herren: «Du skal råda yver fem byar.»
And he said to him, ‘And so, you shall be over five cities.’
20 So kom det ein annan og sagde: «Herre, sjå her er pundet ditt! Eg hev havt det liggjande i eit knyte;
And another approached, saying: ‘Lord, behold your one pound, which I kept stored in a cloth.
21 for eg var rædd deg, av di du er ein streng mann: du tek inn det du ikkje lagde ut, og haustar det du ikkje sådde.»
For I feared you, because you are an austere man. You take up what you did not lay down, and you reap what you did not sow.’
22 Då sagde herren: «Etter dine eigne ord dømer eg deg, du låke tenar! Du visste at eg er ein streng mann, som tek inn det eg ikkje lagde ut, og haustar det eg ikkje sådde?
He said to him: ‘By your own mouth, do I judge you, O wicked servant. You knew that I am an austere man, taking up what I did not lay down, and reaping what I did not sow.
23 Kvi sette du då ikkje pengarne mine i banken? so hadde eg fenge deim att med rentor når eg kom heim!
And so, why did you not give my money to the bank, so that, upon my return, I might have withdrawn it with interest?’
24 Tak pundet frå honom!» sagde han til deim som stod innmed, og gjev det til den som hev ti pund!»
And he said to the bystanders, ‘Take the pound away from him, and give it to him who has ten pounds.’
25 «Herre, han hev då ti pund!» sagde dei.
And they said to him, ‘Lord, he has ten pounds.’
26 «Eg segjer dykk at kvar den som hev, skal få, og den som ikkje hev, skal missa endå det som han hev.
So then, I say to you, that to all who have, it shall be given, and he will have in abundance. And from him who does not have, even what he has will be taken from him.
27 Men desse uvenerne mine, som ikkje vilde at eg skulde vera kongen deira, deim skal de føra hit og hogga deim ned for augo mine!»»
‘Yet truly, as for those enemies of mine, who did not want me to reign over them, bring them here, and put them to death before me.’”
28 Då han hadde sagt det, gjekk han fyre på ferdi upp til Jerusalem.
And having said these things, he went ahead, ascending to Jerusalem.
29 Som han no kom burtimot Betfage og Betania, til det berget dei kallar Oljeberget, sende han tvo av læresveinarne i veg og sagde:
And it happened that, when he had drawn near to Bethphage and Bethania, to the mount which is called Olivet, he sent two of his disciples,
30 «Gakk burt i den grendi som ligg midt imot oss! Når de kjem der, finn de ein fole som stend bunden, og som det aldri hev sete menneskje på; den skal de løysa og leida hit.
saying: “Go into the town which is opposite you. Upon entering it, you will find the colt of a donkey, tied, on which no man has ever sat. Untie it, and lead it here.
31 Og dersom nokon spør dykk kvi de løyser honom, skal de svara so: «Herren treng um honom.»»
And if anyone will ask you, ‘Why are you untying it?’ you shall say this to him: ‘Because the Lord has requested its service.’”
32 Dei som var sende, gjekk, og fann det so som han hadde sagt med deim.
And those who were sent went out, and they found the colt standing, just as he told them.
33 Då dei so løyste folen, sagde dei som åtte honom: «Kvi løyser de folen?»
Then, as they were untying the colt, its owners said to them, “Why are you untying the colt?”
34 «Herren treng um honom, » svara dei.
So they said, “Because the Lord has need of it.”
35 So leidde dei folen fram til Jesus, og lagde kjolarne sine på honom, og let Jesus setja seg uppå;
And they led it to Jesus. And casting their garments on the colt, they helped Jesus onto it.
36 og med han for frametter, breidde dei klædi sine under på vegen.
Then, as he was traveling, they were laying down their garments along the way.
37 Som han no var tett burtmed der det ber ned frå Oljeberget, tok læresveinarne, heile flokken, glade som dei var, til å lova Gud med høg røyst for alle dei underi dei hadde set, og kvad:
And when he was now drawing near to the descent of Mount Olivet, the entire crowd of his disciples began to praise God joyfully, with a loud voice, over all the powerful works which they had seen,
38 «Velsigna vere kongen som kjem i Herrens namn! Fred i himmelen og æra i det høgste!»
saying: “Blessed is the king who has arrived in the name of the Lord! Peace in heaven and glory on high!”
39 Nokre farisæarar som var med i folkehopen, sagde til han: «Meister, tala til læresveinarne dine!»
And certain Pharisees within the crowd said to him, “Teacher, rebuke your disciples.”
40 Då svara han: «Eg segjer dykk: Dersom desse tegjer, so skal steinarne ropa.»
And he said to them, “I tell you, that if these will keep silent, the stones themselves will cry out.”
41 Då han kom næmare og såg byen, gret han yver honom og sagde:
And when he drew near, seeing the city, he wept over it, saying:
42 «Hadde du berre visst, um ikkje fyrr enn i dag, kva som tener til di velferd! Men no er det dult for augo dine.
“If only you had known, indeed even in this your day, which things are for your peace. But now they are hidden from your eyes.
43 For det skal koma ei tid for deg då fiendarne kastar upp ein voll um deg og kringset deg og trengjer deg frå alle kantar,
For the days will overtake you. And your enemies will encircle you with a valley. And they will surround you and hem you in on every side.
44 og støyter deg ned i grunnen, og borni dine med deg, og ikkje let det liggja att stein på stein i deg, for di du ikkje skyna di gjestings tid.»
And they will knock you down to the ground, with your sons who are in you. And they will not leave stone upon stone within you, because you did not recognize the time of your visitation.”
45 Då han kom inn i templet, tok han til å driva ut deim som handla der,
And entering into the temple, he began to cast out those who sold in it, and those who bought,
46 og sagde til deim: «Det stend skrive: «Mitt hus skal vera eit bønehus, » men de hev gjort det til eit røvarbol.»
saying to them: “It is written: ‘My house is a house of prayer.’ But you have made it into a den of robbers.”
47 Sidan lærde han dagstødt i templet. Øvsteprestarne og dei skriftlærde var trådde etter å få rudt honom or vegen, og so gjorde dei fyrste mennerne i folket,
And he was teaching in the temple daily. And the leaders of the priests, and the scribes, and the leaders of the people were seeking to destroy him.
48 men dei kunde ikkje finna ut korleis dei skulde bera seg åt med det; for heile folket hekk ved honom og lydde på honom.
But they could not find what to do to him. For all the people were listening to him attentively.
