Lukas 18
1 Då sagde han deim ei likning um at dei stødt skulde beda og ikkje trøytna.
He also showed them, by a parable, that they ought to persist in prayer, without growing weary.
2 «I ein by, » sagde han, «var det ein gong ein domar, som ikkje ottast Gud og ikkje hadde age for noko menneskje.
In a certain city, said he, there was a judge, who neither feared God nor regarded man.
3 I same byen var det ei enkja; ho kom jamleg til domaren og sagde: «Hjelp meg, so eg fær rett på motparten min!»
And there was a widow in that city, who came to him, saying, Do me justice on my adversary.
4 Lenge vilde han ikkje, men då det leid på, sagde han med seg: «Endå eg ikkje ottast Gud og ikkje hev age for noko menneskje,
For some time he refused; be afterward he argued thus with himself, Although I neither fear God, nor regard man;
5 so vil eg like vel hjelpa denne enkja til retten sin, av di ho plågar meg so; elles kjem ho vel til slutt og legg til meg midt i syni!»
yet, because this widow importunes me, I will judge her cause; let she come perpetually, and plague me.
6 Høyr kva den urettferdige domaren segjer, » sagde Herren;
Mark, said the Lord, what the unjust judge determined.
7 «skulde so’kje Gud hjelpa sine utvalde til retten sin, dei som ropar til honom dag og natt, um han so drygjer det ut for deim?
And will not God avenge his elect, who cry to him day and night? Will he linger in their cause?
8 Eg segjer dykk: Han skal hjelpa deim til retten sin, og det fort. Men når Menneskjesonen kjem, skal han då finna trui på jordi?»
I assure you, he will suddenly avenge them. Nevertheless, when the Son of Man comes, will he find this belief upon the earth?
9 Til nokre som trudde um seg sjølve at dei var rettferdige, og som vanvyrde alle andre, sagde han denne likningi:
Then addressing some who were conceited of themselves, as being righteous, and despised others, he proposed this example: --
10 «Det var ein gong tvo menner som gjekk upp i templet og vilde beda; den eine var ein farisæar, og den andre ein tollmann.
Two men went up to the temple to pray; one a Pharisee, the other a publican.
11 Farisæaren stelte seg upp for seg sjølv og bad soleis: «Eg takkar deg, Gud, for di eg ikkje er som anna folk, ein røvar, svikar, horkar, eller og som den tollmannen der!
The Pharisee standing by himself, prayed thus: --O God, I thank thee that I am not as other men, extortioners, unjust, adulterers, or even as this publican.
12 Eg fastar tvo gonger i vika, og gjev tiend av alt eg tek inn.»
I fast twice a-week. I give tithes of all that I possess.
13 Tollmannen stod langt undan; han vilde ikkje ein gong lyfta augo mot himmelen, men slo seg for bringa og sagde: Å Gud, ver meg syndaren nådig!
But the publican, standing at a distance, and not daring so much as to lift up his eyes to heaven, smote his breast, and cried, God, be merciful to me a sinner.
14 Eg segjer dykk: Han var rettferdiggjord då han gjekk heim til sitt hus, men hin ikkje; for kvar den som set seg sjølv høgt, skal gjerast låg, men den som set seg sjølv lågt, skal gjerast høg.»
I assure you, that this man returned home more approved than the other: for whoever exalts himself, shall be humbled; but whoever humbles himself, shall be exalted.
15 Dei bar og småborni sine til honom, so han skulde røra ved deim. Då læresveinarne såg det, truga dei deim;
Then they presented babes to him, that he might touch them: the disciples observing it, rebuked them.
16 men Jesus kalla deim til seg og sagde: «Lat småborni koma til meg, og hindra deim ikkje! For Guds rike høyrer slike til.
But Jesus calling them to him, said, Permit the children to come to me, and do not forbid them; for of such is the kingdom of God.
17 Det segjer eg dykk for sant: Den som ikkje tek imot Guds rike som eit lite barn, skal på ingen måte koma inn i det.»
Indeed, I say to you, whoever will not receive the kingdom of God as a child, shall never enter it.
18 Ein synagoge-forstandar spurde honom: «Gode meister, kva skal eg gjera so eg kann vinna eit ævelegt liv?» (aiōnios g166)
Then a certain ruler asked him, saying, Good Teacher, what good shall I do to obtain eternal life? (aiōnios g166)
19 «Kvi kallar du meg god?» sagde Jesus. «Ingen er god utan ein - Gud!
Jesus answered, Why do you call me good? God alone is good.
20 Du kjenner bodi: «Du skal ikkje gjera hor! Du skal ikkje drepa! Du skal ikkje stela! Du skal ikkje vitna rangt! Du skal æra far din og mor di!»»
You know the commandments: Do not commit adultery; do not commit murder; do not steal; do not give false testimony; honor your father and your mother.
21 «Alt det hev eg halde frå eg var ung, » svara han.
He replied, All these I have observed from my childhood.
22 Då Jesus høyrde det sagde han: «Eitt vantar deg endå: sel alt det du hev, og byt det ut åt dei fatige, so fær du ein skatt i himmelen! Og kom so og fylg meg!»
Hearing this, Jesus said to him, Yet in one thing you are deficient: sell all that you have, and distribute to the poor, and you shall have treasure in heaven: then come and follow me.
23 Mannen vart sturen då han høyrde dei ordi; for han var svært rik.
When he heard this, he was exceedingly sorrowful; for he was very rich.
24 Jesus såg det på honom og sagde: «Kor vandt det er for dei som hev gods og gull å koma inn i Guds rike!
Jesus, perceiving that he was very sorrowful, said, How difficult will it be for men of opulence to enter the kingdom of God.
25 Ja, ein kamel kjem lettare gjenom eit nålauga enn ein rik kjem inn i Guds rike.»
It is easier for a camel to pass through a needle's eye than for a rich man to enter the kingdom of God.
26 «Kven kann då verta frelst?» sagde dei som høyrde på det.
The hearers said, Who, then, can be saved?"
27 Han svara: «Det som er umogelegt for menneskje, er mogelegt for Gud.»
Jesus answered, Things impossible to men, are possible to God.
28 «Enn me som hev skilt oss med alt som var vårt og fylgt deg!» sagde Peter.
Then Peter said, Lo! we have forsaken all, and followed thee.
29 Då sagde han til deim: «Det segjer eg dykk for sant: Det er ingen som hev skilt seg med hus eller kona eller brør eller foreldre eller born for Gudsriket skuld,
Jesus answered, Indeed, I say to you, that there is none who shall have forsaken his house, or parents, or brothers, or wife, or children, on account of the kingdom of God;
31 So kalla han dei tolv innåt seg og sagde til deim: «No fer me upp til Jerusalem, og alt det som profetarne hev skrive um Menneskjesonen, skal ganga fram:
Then Jesus, taking the twelve aside, said to them, We are now going to Jerusalem, where that all the prophets have written, shall be accomplished on the Son of Man.
32 Han gjevast yver til heidningarne og spottast, og farast ille med og sputtast på,
For he shall be delivered to the Gentiles, and ridicules, and insulted, and spitted on.
33 og dei skal hudfletta honom og slå honom i hel, og tridje dagen skal han standa upp att.»
And after scourging, they will kill him; and he shall rise again the third day.
34 Men dei forstod ikkje noko av dette; det var dult for deim kva som låg i det ordet, og dei skyna ikkje det han sagde.
But they understood none of these things: this discourse was dark to them; they did not comprehend its meaning.
35 Då han no kom burtimot Jeriko, sat ein blind mann attmed vegen og bad seg.
When he came near to Jericho, a blind man who sat by the way-side begging,
36 Då han høyrde det for so mykje folk fram igjenom, spurde han kva var tids.
hearing the crowd pass by, inquired what was the matter.
37 Dei fortalde honom at Jesus frå Nasaret for framum.
And being told that Jesus the Nazarene was passing by,
38 Då ropa han: «Jesus, Davids son, gjer sælebot på meg!»
he immediately cried, saying, Jesus, Son of David, have pity on me.
39 Dei som gjekk fyre, skjente på honom og sagde han skulde tegja; men han ropa berre endå meir: «Davids son, gjer sælebot på meg!»
They who went before, charged him to be silent; but he cried the louder, saying, Jesus, Son of David, have pity on me.
40 Då stana Jesus og sagde at dei skulde leida den blinde hit til honom, og då han kom innåt, spurde han:
Jesus stopped, and commanded them to bring the man to him. And when he was nigh, he asked him, saying,
41 «Kva vil du eg skal gjera for deg?» - «Herre, lat meg få att syni mi!» svara han.
What do you wish me to do for you? He answered, Master, to give me my sight.
42 «No fær du att syni! Trui di hev hjelpt deg, » sagde Jesus.
And Jesus said to him, Receive your sight; your faith has cured you.
43 Og straks fekk han att syni si og fylgde honom alt med han lova Gud; og alt folket som såg det, gav Gud æra og pris.
Instantly he received his sight, and followed him, glorifying God; and all the people saw it, and praised God.
